Norsk petroleumsnæring har helt siden starten for mer enn 50 år siden utviklet og implementert ny teknologi for å utvikle næringen. Den omstillingen næringen nå står overfor, handler om mer enn teknologi. Det er tilgangen til store mengder data, og muligheten til å utnytte disse effektivt på tvers av funksjonelle siloer og tekniske disipliner, som gir de store mulighetene.
Dette oppnås ved å ta i bruk kraften som ligger i skytjenester og den muligheten det gir til å skalere opp en IT-arkitektur som knytter sammen hele organisasjonen og gir full tilgang til data og effektive løsninger for smart anvendelse av slike data. Gevinsten av denne integrasjonen vil være lavere kostnader gjennom økt effektivitet og automatisering, bedre HMS og en mer forutsigbar og driftssikker produksjon. Det betyr mindre risiko for ulykker og utslipp, i tillegg til økt verdiskaping.
I dag er oljebransjen i en brytningstid med fortsatt høyt press på effektivitet og kostnader. Energisystemene endres, med økte krav til reduksjon av karbonavtrykket fra produksjonen og overgang til fornybare energikilder. Samtidig er det fortsatt mange eldre systemer og arbeidsprosesser som setter begrensninger for både fleksibilitet og effektivitet. Gevinstpotentialet fra transformasjon drevet av digitale teknologier er derfor høyaktuell og tidskritisk.
Dessverre forsinkes muligheten for å ta ut gevinsten av manglende evne til å skalere opp fra tekniske pilotløsninger til en fullintegrert digital virksomhet. Olje-, gass- og energiproduksjon er store, komplekse og sikkerhetskritiske prosesser som består av ulike komponenter bygget opp over flere tiår. Volumet og kompleksiteten i seg selv blir en barriere for å transformere disse prosessene inn i en digitalisert arkitektur som knytter sammen hele produksjonen.
De forsinkelsene som oppstår i gjennomføringen er likevel naturlige. Sikkerhetsfokuset er, og må være, høyt. Og endring vil alltid være forbundet med en viss usikkerhet. I tillegg er nødvendige endringer i kultur og adferd en forutsetning for å gjennomføre transformasjonen effektivt. Å bygge en ny kultur og nye arbeidsmåter i store organisasjoner tar lenger tid enn å utvikle teknologien. Men derfor kan også petroleumsnæringen bli hengende etter.
En gjennomgripende digitalisering av komplekse prosesser som olje-, gass- og energiproduksjon krever derfor en radikal endring av hvordan næringen jobber, og hvordan den deler kunnskap og data. Digitaliseringen av næringen vil nødvendigvis måtte gjøres gradvis. En evolusjon mer enn en revolusjon. Mange arbeidsoppgaver som i dag utføres av mennesker, kan automatiseres med teknologi. Det gjør ikke mennesker overflødige, men det krever tettere samspill mellom menneske og teknologi. Ny teknologi forsterker og utvider menneskets evner, gir potensiale for økt verdiskapning og for nye typer jobber. Det krever kompetanseheving, prosessinnovasjon, en interaktiv og eksperimentell tilnærming, samt en sterk ledelse for å sette retning for sikker, etisk og effektiv bruk av teknologien.
Det vil likevel ikke være tilstrekkelig og effektivt å gjennomføre tiltakene kun i hvert enkelt selskap. For å lykkes med en gjennomgående digitalisering av petroleumssektoren, må det også implementeres nye samarbeidsformer og nye forretningsmodeller på tvers av næringen. Det er nødvendig å dele data på tvers av organisatoriske enheter i større grad enn det som gjøres i dag.
Dette må løftes opp på strategisk nivå. Aktørene på norsk sokkel må samarbeide for å utnytte dagens allerede etablerte samarbeidsformer og fora, samt skape nye for å utnytte potensialet for å bidra til økt konkurransekraft, fortsatt verdiskapning og samtidig et minimalt karbonavtrykk fra produksjonen.
Det var gjennom samarbeid og kunnskapsdeling det norske oljeeventyret ble realisert, og tillit til sektoren ble etablert. Den digitale transformasjonen av oljebransjen krever også samarbeid og kunnskapsdeling, basert på tillit.
Få også med deg:
Dette blir den første bemannede plattformen som styres fra land
Nå selger pumpegiganten oppetid
Her sparer oljeselskapene millioner av kroner
Accenture vil ansette 100 nye i Stavanger
– Oljekrisen har satt fart på digitalisering i bransjen
I et brev fra Olje- og energidepartementet til Chevron 28. september, står det at Chevron har overført sin andel på 20 prosent i Korpfjell-prosjektet i Barentshavet til DNO, skriver Aftenbladet.
«Chevron Norway avslutter sin aktivitet i Norge og forlater norsk sokkel for godt», skriver departementet i brevet som Reuters har fått innsyn i.
Korpfjell-operatør Equinor gjorde ikke storfunn på det omstridte feltet i 2017.
Det var på forhånd knyttet store forventninger til Korpfjell, og Oljedirektoratet-direktør Bente Nyland omtalte på forhånd den første Korpfjell-brønnen som årets viktigste i 2017.
Store internasjonale selskaper som ExxonMobil, BP, Shell og Chevron har alle bygget ned virksomheten sin på norsk sokkel over flere år.
Ifølge Reuters forsøker Chevron også å selge seg ut av britisk sokkel for å fokusere på amerikansk landproduksjon og Tengiz-feltet i Kasakhstan.
Chevron er én av de tidligere syv store internasjonale oljeselskapene som dominerte verdens oljeproduksjon i 1960-årene.
De andre syv selskapene i den eksklusive klubben «De syv søstre» var Shell, Exxon (nå ExxonMobil), Mobil (nå ExxonMobil), BP, Amoco (nå BP) og Texaco (nå Chevron).
Chevrons tilstedeværelse på norsk sokkel går helt tilbake til 1960-årene, da de var en av flere utenlandske giganter som lette etter olje på Svalbard.
Amerikanske Caltex, et samarbeid mellom Standard Oil of California (senere Chevron) og Texaco, fikk eneretten til oljeleting og produksjon på Svalbard i 1960.
Boringen ble avsluttet i 1966 uten hell. Chevron Norge ble stiftet i 1978.
Equinor har fått samtykke til videre bruk av innretningene Snorre A og Snorre B ut 2040.
Det opplyser Oljedirektoratet onsdag, som skriver at det er grunnlag for videreføring av driften på innretningene for å utvinne gjenværende ressurser i feltet.
Opprinnelig hadde Equinor tillatelse for bruk av Snorre A til mai 2022 og Snorre B til mai 2021.
De opprinnelige oljereservene var 307 millioner standard kubikkmeter olje (1929 millioner fat). De gjenværende oljereservene er beregnet til 94 millioner kubikkmeter (590 millioner fat).
Snorre ligger i Tampen-området i den nordlige delen av Nordsjøen. Havdybden i området er 300-350 meter.
Snorre ble påvist i 1979, og plan for utbygging og drift ble godkjent i 1988.
Olje- og energidepartementet godkjente i juli plan for utbygging og drift for videreutviklingen av Snorre-feltet, kalt Snorre Expansion Project (SEP).
SEP er en stor undervannsutbygging, og det største prosjektet for økt utvinning på norsk sokkel i dag.
Prosjektet bidrar til 25 nye år med produksjon på Snorre.
– Arbeidsgivere på utkikk etter nye talenter må forberede seg på hard konkurranse, sier Maalfrid Brath, administrerende direktør i ManpowerGroup Norge.
Hun sikter til ManpowerGroups arbeidsbarometer 2018, hvor det kommer fram at flere norske arbeidsgivere planlegger å bemanne opp, enn å bemanne ned arbeidsstyrken det kommende kvartal.
Olje og gass utmerker seg
9 prosent av arbeidsgiverne i undersøkelsen oppgir at de vil ansette flere før nyttår.
84 prosent planlegger å beholde arbeidsstyrken som den er, mens bare 6 prosent planlegger å redusere bemanningen.
– Det blir utfordrende å rekruttere til olje og gass framover
Ansettelsesplanene til norske arbeidsgivere har steget jevnt de siste to årene, men avdempes til neste kvartal. Utsiktene er 3 prosentpoeng svakere enn forrige kvartal, og uendret fra samme kvartal i fjor.
I undersøkelsen har arbeidsgivere i sju av ni næringer oppgitt at de planlegger å øke bemanningsnivået.
Hotell, beverting, olje og gass, samt bank og finans er bransjer som utmerker seg.
Sterkest i Midt-Norge
– Vi ser at optimismen fortsetter blant arbeidsgivere i de fleste sektorer. Kravene til ferdigheter og kompetanse endrer seg raskt, og arbeidsgivere må tenke annerledes for å sikre de kandidatene de behøver, sier Brath.
Etter noen år med oljenedtur, har det snudd for mange bedrifter. Nå begynner kampen om hodene:
Det er derimot store regionale forskjeller i etterspørselen etter arbeidstakere.
Fire av fem regioner forventer en økning i bemanningsnivået i fjerde kvartal 2018.
De sterkeste prognosene er rapportert i Midt-Norge.
Arbeidsgiverne i Sør- og Vestlandet har de svakeste – og de første negative – utsiktene på mer enn sju år. Utsiktene her viser en nedgang på hele 17 prosentpoeng fra forrige kvartal og 4 prosentpoeng ned fra samme periode i fjor.
Optimismen tilbake i oljenæringen
I august publiserte forskningsinstituttet IRIS en studie som viste at det frem mot 2022 vil det bli behov for opptil 28.000 nye ansettelser i oljenæringen.
Ifølge studien, som er utført på vegne av bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass, vil noen av jobbene erstatte arbeidsplassene som forsvant da oljekrisen var som verst. Samtidig vil 18.000 av nyansettelsene gjelde erstatning av dem som går av naturlig, som ved alderspensjon.
Ifølge Statistisk sentralbyrås oversikt over de forskjellige selskapenes investeringsplaner er bunnen nådd, og i år og neste år skal det investeres 321 milliarder kroner i næringen.
– Hvis vi ikke skal kutte i velferden i framtida, må flere begynne å jobbe. Det er regjeringens viktigste jobb. Til sammenligning må normalarbeidstiden øke fra 37,5 timer til 43 timer i uka hvis sysselsettingsandelen holdes på dagen nivå, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun innledet under Arendalsuka tirsdag.
Framtidsscenarioet er velkjent: En kraftig økning i antall eldre og pensjonister, lavere bidrag fra olje- og gassnæringen og svakere vekst i oljefondet vil sette velferdssamfunnet på betydelige prøvelser. Det borger derfor for kutt i velferden og offentlige tilbud, hvis vi ikke klarer å øke bidragene til økonomien fra arbeidslivet.
Nei til sekstimersdagen
Solberg understreket at det ikke er regjeringens politikk å utvide normalarbeidsuka, men advarte samtidig mot å gjøre det motsatte. SV, MDG og Rødt har alle gått inn for sekstimersdagen. LO har også vedtatt krav om innføring av ulike former for arbeidstidsforkortelser, blant annet sekstimersdagen.
Leder Arild Grande av Arbeiderpartiets arbeidslivsutvalg åpnet nylig for at partiet kunne vurdere et begrenset omfang av sekstimersdagen, selv om den neppe er aktuell som ny nasjonal, statlig norm.
Sekstimersdagen er oppskriften på nedbygging av velferden, mener Solberg.
Fleksible ordninger
Hun foreskriver heller en rekke tiltak for å inkludere flere grupper – mer heltid blant kvinner, flere innvandrere i jobb og ordninger for å ta i bruk folks restarbeidsevne – i arbeidslivet. For dem som tilhører den siste gruppen, ønsker Solberg ordninger der det offentlige hjelper bedrifter med å gi folk som ikke kan arbeide på 100 prosent kapasitet jobb.
– Vi har snakket om restarbeidsevne i 20 år. Næringslivet kan ikke gjøre dette alene. Vi må ha fleksible løsninger, hvor det offentlige bidrar. Det kan for eksempel være med lønnstilskuddsordninger, sa Solberg.
I 2016 hadde den lille offshore-leverandøren Vestpak AS i Sandnes et årsresultat på nær 23 millioner i minus, og egenkapitalen lå på minus 15,5 millioner.
Med 48 millioner i gjeld oppå det hele, var det liten jubel å spore blant de den gang 52 ansatte i bedriften, som ligger under Housten-selskapet Freudenberg Oil & Gas Technologies.
Daglig leder Leif Jarle Grødeland sier at de har gått fra å være en bedrift på 52 til 19 ansatte, og har nå vært gjennom den tyngste perioden i deres historie.
I løpet av året har de lagt ned avdelingskontorene i både Bergen og Porsgrunn.
– Jubelen sto i taket
Etter kraftig nedbemanning og én stor gladnyhet, har den tunge tiden blitt noe lettere for dem som er igjen.
Nå har selskapet signert en flerårig kontrakt med Equinor, som sammen med opsjoner skal ha en samlet verdi på rundt 100 millioner kroner.
– Jubelen sto i taket. Etter tøffe tak i olje- og gassbransjen betyr dette mye for de 19 ansatte i Sandnes, uttaler daglig leder Leif Jarle Grødeland i en melding.
I en e-post til Sysla skriver han at Vestpak har diskutert med Equinor hvorvidt de kan offentliggjøre over hvor lang tid avtalen og opsjonene strekker seg, men Equinor har sagt nei.
Lover kake
Selskapet leverer pakninger og tetninger primært til olje- og gassapplikasjoner. Estimatet på 100 millioner kommer fra solide historiske data, skriver Grødeland, siden Vestpak har levert til Equinor i en årrekke.
Den daglige lederen roser de ansatte i bedriften.
– På tross av det høye presset har de ansatte prestert langt over hva man kan forvente. Det er ikke vanskelig å lede slike mennesker, sier Grødeland, og lover kake i løpet av dagen.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Det er gode tider i oljebransjen igjen nå som oljeprisen har tatt seg kraftig opp. Det gir også utslag for skatteinntektene som den norske stat drar inn. I mai fikk Norge inn 11,2 milliarder kroner i ordinær skatt på utvinning av petroleum, og 19,6 milliarder gjennom særskatten på petroleumsutvinning. Totalt utgjorde det 30,8 milliarder skattekroner, og det er hele 12,9 milliarder mer enn i samme...
Source
I april eksporterte vi varer for 81,9 milliarder kroner, det er en økning på 20,5 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Til sammen ble det importer varer for 62,5 milliarder kroner, en oppgang på 42 prosent. Dette gjør at handelsoverskuddet ble på 19,4 milliarder kroner i april, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). En av de viktigste årsakene til den høye veksten i utenrikshandelen...
Source
Statoil forteller på sin hjemmeside at arbeidet med å legge det 280 kilometer lange oljerøret til Johan Sverdrup-feltet ble påbegynt i slutten av forrige uke. Når den 36 tommer tykke rørledningen er ferdig og Johan Sverdup-feltet produserer for fullt, vil hele 660.000 fat olje strømme inn til Mongstad hver eneste dag.
– Castorone setter nå i gang rørleggingen ut Fensfjorden fra Mongstad. Fartøyet skal legge til sammen 36.000 rørlengder – over 400 km med rør – til olje og gassrørledningene på Johan Sverdrup. Dersom alt går som planlagt vil oljerørledningen nå ut til Johan Sverdrup feltet i juli, sier Geir Bjaanes, ansvarlig for subsea, strøm og rørledninger i Johan Sverdrup-prosjektet.
Oljerøret legges gjennom Fjensfjorden, og det har bidratt med 1,2 milliarder kroner i besparelser. Totalt har kostnadene med Johan Sverdrup-feltet blitt redusert med hele 35 milliarder kroner siden utbyggingsplanene ble godkjent av norske myndigheter.
– Vi har planlagt rørleggingsoperasjonen i flere år sammen med Saipem. Allikevel er vi alle bevisst på størrelsen på oppgaven vi har foran oss, med flere måneder ute i havet med betydelige installasjonsoperasjoner før vi når fram til Johan Sverdrup-feltet. Så nå består jobben i å følge de grundige planene vi har lagt og opprettholde høyt fokus på HMS underveis, sier Lars Trodal, prosjektleder for eksportrør i Johan Sverdrup-prosjektet.
Når røret er ferdig blir det Norges største rørledning. Total lengde blir på 440 kilometer, hvorav 283 kilometer oljerør og 153 kilometer gassrør. Tilsammen veier det 230.000 tonn, og det tilsvarer vekten av 33 Eiffeltårn.