– Du vet den følelsen når du bare ikke har lyst å gå på jobb? Den følelsen kom til tider, men slik har jeg ikke lenger, sier Dag Aldal.
Han er sjef for subseabedriften Clampon, som har hovedkontor på Laksevåg i Bergen. Den vonde følelsen han viser til, dukket av og til opp for bedriftslederen da det sto på som verst for selskapet hans.
– Vi har tapt penger så det hyler, sa Aldal da Sysla besøkte bedriften for omtrent halvannet år siden.
Oljenedturen traff Norge i 2014, men det gikk noen år før Clampon for alvor begynte å blø. 2016 og 2017 ble kriseår for subsealeverandøren. Fra en toppbemanning på over 100 personer, måtte rundt 40 gå. Omsetningen ble halvert, og driftsresultatet var flere titalls millioner i minus.
Fakta
Forlenge
Lukke
Clampon
Ble startet i 1994 av Dag Aldal og Geir Instanes
Bergensbedrift med 80 ansatte
Hovedkontor på Laksevåg
Produserer ultralyd-teknologi til oljebransjen
– Folk har holdt motet oppe
Men i fjor snudde det. Konsernet hadde i 2018 det Aldal kaller et solid overskudd, på rundt 18 millioner.
– Det er deilig. Industrien har kommet i gang igjen. Det er en kombinasjon av at oljeprisen har gått opp, og at vi jobber mer fornuftig. Før var dette en bransje som plagde seg selv med overdokumentasjon. Det fenomenet er der fremdeles, men ikke i så alvorlig grad, forteller Aldal.
Les hvordan teknologieventyret Clampon startet: – Vi levde på bommen. Å være fattig kan være bra.
De er nå rundt 80 ansatte, i tillegg skal de ansette en håndfull til i løpet av de neste månedene. De fleste som er ansatt den siste tiden er hentet inn fra de som ble permittert eller sagt opp.
– Men noen har jo fått seg jobb andre steder, eller byttet bransje, påpeker Aldal.
Nå tikker oppdragene inn jevnt og trutt for bedriften.
– Vi har mer fremtidshåp, folk har sikrere arbeidsplasser. Folk har vært veldig flinke, og holdt ut og holdt motet oppe. Nå er vi på gang i igjen, sier Aldal.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Har tatt på
Clampon-sjefen var denne uken i Houston, på verdens største oljemesse, OTC. Størstedelen av omsetningen til Clampon kommer fra leveranser til utlandet. Aldal trekker fram store prosjekter blant annet i Kina, India og et for ExxonMobil offshore i Guyana. I tillegg har de mange små prosjekter.
Han sitter igjen med blandede følelser etter å ledet bedriften gjennom vanskelige år.
– Vi gikk med overskudd i 19 år. Du blir vant til å lykkes, og folk føler stolthet knyttet til arbeidsplassen sin. Så går du på trynet i ett bankende kjør i 30 måneder.
– Du ser at markedet er der ikke lenger. Telefonen ringer ikke, mailene kommer ikke. Kontaktene er borte. Du sier opp folk du har jobbet med i 10-15 år. Det tar på, medgir Aldal.
Han forteller at han har lært mye av disse årene.
– Og vi fortsetter med teknologiutvikling, og har klart oss bedre enn konkurrentene, og klart å kutte kostnadene. Vi har fått til mye, men det har vært vondt, sier bedriftslederen.
Ser mot andre markeder
Ifølge Owe Hagesæther, leder for GCE Ocean Technology, er bildet for subsealeverandører for tiden svært differensiert.
– For industrien går det mye bedre nå enn det gjorde for ett eller to år siden. Men det er et ulikt bilde for ulike selskaper. Noen går det bedre med, men mange sliter ennå – men snittet er at det går bedre, forteller han.
Han sier at mange av selskapene inngikk avtaler i de dårlige tidene som ikke var særlig gode.
– Det ble tegnet avtaler med fryktelig dårlige marginer, hvis noen, sier han, og mener de store aktørene som Equinor nå må tillate sine underleverandører å tjene penger.
Få med deg denne episoden av podkasten Det vi lever av:
?
Han peker samtidig at på mange av subseaselskapene nå har funnet nye, relaterte markeder.
– Mange leverer inn mot den fornybare bransjen, særlig offshore vind. En del leverer også til neste generasjons havbruk, sier Hagesæther.
Dette er en særdeles positiv utvikling, mener han.
– Det er med på å redusere risikoen sammenlignet med å kun levere til olje og gass, som er en syklisk næring, sier han.
– Økonomien i vindenergi er en sannhet som beveger seg med stor hastighet, sier faglig leder ved havvindsenteret i Bergen, Finn Gunnar Nielsen.
Han viser til olje- og energiminister Kjell-Børge Freibergs uttalelser i midten av april. Da sa Freiberg at det ikke var et marked for havvind hjemme i Norge. Han pekte de høye kostnadene ved denne typen vindkraft.
I skrivende stund venter Equinor på om de får Enova-støtte til Hywind Tampen, verdens hittil største flytende havvindprosjekt i Nordsjøen.
Equinor har søkt om 2,5 milliarder i støtte for å kunne gjennomføre utbyggingen, noe som utgjør om lag 50 prosent av totalkostnaden på prosjektet.
Men Nielsen mener det ikke er riktig av Freiberg å trekke fram de høye kostnadene som grunn til å ikke satse. Han sier også at ingen ny fornybar energi kan konkurrere med kostnadene fra nedbetalt vannkraft.
– Det er rett at det er dyrt nå, men at vi ikke skal satse på det av den grunn er en misforståelse, sier havvindforskeren.
I Norge er det flytende havvind som er mest aktuelt, fordi vi har så dype havområder. Denne typen havvind er per idag langt dyrere enn bunnfast havvind, som flere steder i Europa nå er lønnsom uten subsidier.
– Mye av grunnen til at flytende havvind er så dyrt, er at det ikke er bygget ut noe ennå. Men vi får ikke kostnadene ned før det bygges stort volum, sier Nielsen.
Havvindforskeren har tidligere uttalt at et område på 6400 kvadratkilometer på sokkelen er det som trengs for at havvind skal bli like stort som vannkraft her til lands. Det kan du lese om her.
Kostnadene går ned
Han påpeker at vi har en spesiell mulighet til å markere oss i dette markedet.
– Norge med sine ressurser og kompetanse kunne tatt en lederposisjon og fått ned kostnadene, sier Nielsen.
Kostnadene for havvind i Europa har sunket kraftig de siste årene. Tall fra bransjeorganisasjonen Wind Europe viser at kostnadene for havvind falt 45 prosent fra 2013 til 2018.
– Jeg så nylig tall fra Bloomberg for utbygging av havvind i EU fra 2017-2018. Kostnadene har sunket med 24 prosent, så tallene faller jo fort, påpeker han.
Ung industri
Nielsen forteller at havvind ennå er en veldig ung industri, men at ting skjer raskt.
– Man har lært, økt volum, bygget større turbiner tilpasset havet i stedet for å bruke landutstyr til havs. Hele industrien har begynt å lære seg den marine industrien. Dette er mulig å ta med seg videre mot flytende havvind, men det kommer ikke av seg selv. Vi har en verdensledende maritim industri som kan ta den jobben.
Havvindforskeren sier det snart kan være for sent for Norge å ta en posisjon i markedet for flytende havvind.
– Det dummeste vi kan gjøre nå, er å vente og la andre ta lederposisjonen, sier han.
Er Norge allerede i ferd med å havne bakpå innen havvind? Det har vi snakket om i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
– Må gjøres grundige avveininger
Ifølge statssekretær ved Olje- og energidepartementet, Liv Lønnum (Frp), er regjeringens mål at den videre utbyggingen av fornybar energi skal være markedsbasert.
– Kostnadsforskjellen mellom vindkraft på land og til havs er fortsatt betydelig. Vindkraft til havs vil derfor ikke være et alternativ i den norske kraftforsyningen de nærmeste årene, skriver Lønnum i en e-post til Sysla.
Hun påpeker at havvind derimot gir store store muligheter for industriutvikling, hvor norske selskapers kompetanse fra olje- og gassnæringen, skipsfart, verftsindustri og fornybar energi vil kunne brukes.
– Markedet er her globalt. Norske selskaper er i front av utviklingen innen flytende vindkraft. Det eksporteres allerede for betydelige verdier til utbygging av vindkraft til havs i andre land.
Videre skriver hun at regjeringen jobber for å legge til rette for videre utvikling av vindkraft til havs. Hun viser til den raske teknologiutviklingen og de fallende kostnadene.
– Derfor forbereder Olje- og energidepartementet en åpning av ett eller to havområder for havvind. Her er det viktig å gjøre et godt forarbeid for å sikre at arealene som åpnes er de mest hensiktsmessige. Slik debatten nå pågår kan det virke som det er konfliktfritt å åpne arealer til havs, men blant annet mot fiskeri må det gjøres grundige avveininger, understreker hun.
Leverer til havvind i utlandet
Flere norske bedrifter leverer til havvindparkene i utlandet. Equinor er tungt inne flere steder, og rederiet Fred Olsen hadde i 2017 et rekordår med leveranser til det internasjonale havvindmarkedet.
Tidligere har flere aktører har etterlyst en klarere havvindsatsing for et marked her hjemme. Deriblant uttalte leder i Rederiforbundet, Harald Solberg, nylig til E24 at havvindstrategien som ble lagt fram i 2018 mangler tydelige mål.
– Norge har ikke engang noe som kan sies å ligne på en havvindstrategi, sa han.
– De sier at de har en strategi, men de har ikke satt noen tydelige mål, sa Solberg.
Samtidig viste han til en rapport fra forbundet som viser at medlemmene er interessert i dette markedet.
– I vår medlemsundersøkelse sier 3 av 10 rederier at de har aktivitet i havvind i dag. Nesten like mange sier at havvind blir viktig for deres virksomhet de neste 5 årene, påpekte Solberg.
Vindparken i den tyske delen av Østersjøen drives av Equinor og det tyske kraftselskapet E.ON. Ifølge E24 er prosjektet blitt rundt 1 milliard kroner billigere enn ventet.
I sin åpningstale påpekte Merkel at prosjektet er viktig for Tysklands overgang til fornybare energikilder.
– Prosjektet viser det tyske bidraget, men også bidraget fra høyt utviklede industrinasjoner til utviklingen av fornybar energi, sa Merkel og takket både Frankrike og Norge for deres bidrag.
400.000 husholdninger
Parken kan levere kraft til 400.000 tyske husholdninger. Den består av 60 vindturbiner med en kapasitet på rundt seks megawatt hver.
Turbinene er utplassert i Østersjøen, mellom den tyske øya Ruegen og den svenske kysten i nord. Turbinene er installert på bunnfaste fundamenter på 23–37 meters dyp.
Engie kjøper elektrisitet
Den franske energileverandøren Engie har inngått en kontrakt om kjøp av elektrisitet fra vindparken i fire år. Denne vil bli dirigert gjennom en franskbygget understasjon, der 150 kilometer med kabler er koblet til vindgeneratorene.
I dag utgjør fornybar energi 38 prosent av Tysklands energiforbruk, og er forventet å nå 65 prosent innen 2030.
-Ikke marked for havvind i Norge
I Norge har olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg varslet at regjeringen vil legge til rette for at et eller to områder til havs kan bygges ut. Regjeringen kommer til å peke ut områder som egner seg for havvind om kort tid.
Freiberg understreker samtidig at havvind aldri kan konkurrere med mye billigere fornybar energi på land i Norge, som vind- og vannkraft. Og ifølge Freiberg vil en eventuell utbygging skje uten subsidier.
Les også: Dette området kan produsere like mye strøm som norsk vannkraft
Havnasjonen Norge har egentlig alle forutsetninger for å bli gode på havvind. Men er vi for sent ute i dette markedet? Det er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
Regjeringen la fram en strategi for havvind i 2018, men Rederiforbundet mener den er utydelig og mangelfull.
– Norge har ikke engang noe som kan sies å ligne på en havvindstrategi, sier leder Harald Solberg i Norges Rederiforbund til E24.
Han mener strategien mangler tydelige mål.
– Du må også etablere virkemidler – verktøy – hvis du skal kunne kalle det en strategi. Målene må bli tydeligere, og vi trenger politisk engasjement hvis vi skal få til noe innen havvind, sier han.
Havvind-nestor Finn Gunnar Nielsen har tidligere sagt til Sysla at et område på 6400 kvadratkilometer på sokkelen er det som trengs for at havvind skal bli like stort som vannkraft her til lands:
Slik ser et område på 80×80 kilometer ut på sokkelen. Foto: Google /My Maps
Hvorvidt Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind, har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
En rekke aktører har den siste tiden bedt om en satsing på havvind i Norge, deriblant Aker Solutions og El- og IT-forbundet.
Solberg mener det er store muligheter innen havvind og påpeker at mange norske selskaper er allerede aktive på dette området.
Les også: Norske rederier dro inn over fire milliarder fra havvind i fjor
I Rederiforbundets konjunkturrapport for 2019 sa 27 prosent av rederiene at de mener havvindmarkedet er interessant for deres virksomhet de neste fem årene.
– Nesten like mange sier at havvind blir viktig for deres virksomhet de neste 5 årene, sier Solberg.
Les også:
Norge har færre jobber i sol og vind enn for ti år siden
Vil opprette selskapet «Norsk Havvind» for å få i gang utbygging
Like etter årtusenskiftet var Nielsen en del av teamet som lagde en modell av en vindturbin for Norsk Hydro, et konsept som ble kalt Hywind.
– Dette var verdens første flytende vindturbin i virkelig skala, forteller Nielsen.
Demonstrasjonsenheten ble satt ut utenfor Karmøy i 2009, og konseptet er i dag i bruk i verdens første flytende vindpark, Hywind Scotland.
Siden Nielsen var med på å utvikle denne første modellen har det skjedd mye innen havvind – blant annet har vindturbinene vokst enormt, og rager nå omlag 250 meter over havoverflaten.
– Hvert blad vil kunne legges på langsiden av en fotballbane. Det er enorme konstruksjoner, forteller professoren.
Store muligheter for Norge
I dag er han faglig leder ved havvindsenteret i Bergen, Bergen Offshore Wind Centre. Senteret åpnet offisielt i september i fjor.
– Jeg har personlig tro på at vindenergi vil være et veldig viktig bidrag når Europa skal gå mot et karbonnøytralt samfunn i 2050, sier professoren.
Han trekker fram flere områder der mulighetene for Norge som havvindaktør er store.
Sokkelen som grønn leverandør
Nielsen mener norsk sokkel kan bli en stor ressurs som leverandør av fornybar energi til hele Europa.
– Når det blåser på Nordvestlandet, blåser det gjerne ikke i sydlige nordsjø og motsatt. Disse områdene kan utfylle hverandre veldig godt, sier Nielsen.
Få med deg denne episoden av podkasten Det vi lever av. Et Norge i ferd med å havne bakpå i dette markedet?
Han påpeker også at havvind er mindre kontroversielt enn vindkraft på land, det er bedre produksjonsforhold for vind enn på land, og det er mer plass å ta av.
Les også: Ber norsk industri satse på vindkraft til havs
For å demonstrere hvor mye plass som trengs for å bygge ut vindkraften til havs, viser Nielsen til at man trenger et område på 80 ganger 80 kilometer til havs for å produsere like mye energi som all vannkraft i Norge i løpet av et år (se bilde øverst i saken).
– I forhold til norsk sokkel er det bittesmå arealer, sier påpeker professoren.
Finn Gunnar Nielsen. Foto: Sigrid Haaland
Industriell mulighet
Nielsen sier også at vi har et globalt potensiale i dette markedet.
– Vi har blitt mye møtt med at Norge ikke trenger havvind fordi vi har så mye vannkraft. På kort sikt kan man si at det er rett. Men vi har en enorm maritim industri, som etter hvert må omstille seg til nye ting, forteller han.
Han sier at omstillingen allerede har begynt å skje, men at den må skje raskere.
– Da er det en kjempeindustriell mulighet til å bidra i et primært europeisk, men etterhvert også globalt havvindmarked, sier Nielsen.
Vil forsyne felt med havvind
I tillegg har vi muligheten til å redusere utslippene fra norsk olje- og gassproduksjon ved bruk av energi fra havvind.
– Det er jo det Equinor nå planlegger, sier Nielsen.
I august meldte Equinor og partnerne på Snorre- og Gullfaks-feltet at de har besluttet å utrede mulighetene for å forsyne feltene med strøm fra flytende havvind. Det kan du lese mer om her.
– Vi er nødt til å få ned utslippene fra olje og gass hvis vi skal nå klimamålene, peker han på.
Les også: Equinor ser store havvind-muligheter i USA
Ditlev Engel, direktør i DNV GL Energy og spesialutsending for klima og energisaker, er klokkeklar på hva han mener den maritime industrien langs norskekysten bør satse på.
– Mitt forslag er å fokusere på vindkraft offshore. Kostnadene er gått dramatisk ned og mulighetene er store. Forholdene ligger godt til rette og jeg mener dette er en veldig god mulighet for norske verft langs kysten, sa Engel på Haramskonferansen på Sunnmøre tidligere denne måneden.
– Kanskje kan dette være den nye type rigger som industrien på Vestlandet kan bygge. Så spørs det om vi har fantasien til å finne løsningene, la han til overfor NETT NO etterpå.
Prisen er avgjørende
– Det viktigste er at prisen per produsert kilowattime fra fornybar energi er blitt så lav at det ikke lengre er et spørsmål om pris. Spørsmålet er om vi får laget system som passer inn til de nye økonomiske realitetene, la Engel til.
DNV GL-direktøren mener elektrifiseringen av samfunnet vil dobles. Det vil i første omgang føre til langt flere elbiler og elferjer globalt. Hans spådom var at halvparten av alle nye biler allerede i 2023 vil ha en form for elektrisk framdrift. Engel mente det også ville bli et stort marked i USA, til tross for retorikken til president Trump.
– Ikke bekymre dere for om verden vil elektrifiseres: Den vil det, slo han fast.
Fikk du med deg Syslas artikkelserie om batterirevolusjonen til sjøs? Les mer her.
Vindkraft uten statsstøtte
Hvordan ulike energiformer skattlegges vil være blant de avgjørende spørsmålene. Han viste til erfaringer fra Nederland, hvor det i løpet av fjoråret ble klart at det blir bygget ut store vindprosjekt – uten statsstøtte.
Kappløpet om teknologi vil sørge for at kostnadene falle tilstrekkelig til at det blir lønnsomt. Tempoet i den teknologiske utviklingen øker – og vil fortsette å øke.
– Det som har skjedd til nå med vind- og solenergi, er bare starten. Den virkelige fordelen vi vil se med omlegging har vi ikke sett ennå, sa Engel.
Om den fornybare energien vil komme fra batterier eller hydrogenløsninger, er ikke det avgjørende, mener han.
– Hydrogen vil også være en del av løsningen, men ikke den eneste. Det viktigste er at energiprisen synker, så blir det et annet spørsmål hvordan den skal produseres.
Er det hydrogen som skal løse klimakrisen? Hør denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av:
Engel har også tro på gass som energikilde på kort sikt.
– Må være kreative
Dansken lot seg imponere av skaperkraften han opplevde i næringslivet på Nordvestlandet. Den tror han vil være avgjørende for å lykkes med å skape et bærekraftig samfunn.
– Dette entreprenørskapet er det bruk for i stor grad. Når man ser på hvor raskt utviklingen går, så kan man ikke bare studere regneark for å se på hva som gir god økonomi. Vi må sette oss ned og være kreative og se muligheter, sier han.
Den eneste muligheten han utelukket, var å ikke ta utfordringene alvorlig.
– Løsningen er i speilet og det avgjørende vil være hvordan vi klarer å bruke fantasien, sa han.
– Sør-Korea har stort potensial og tilbyr attraktive muligheter innen havvind, sier Stephen Bull, direktør for vindkraft og karbonfangst i Equinor.
Les også: Gulen kan bli havvind-mekka
Selskapet skrev nylig under en intensjonsavtale med det koreanske oljeselskapet Korean National Oil Corporation for å undersøke mulighetene for havvind langs kysten av Sør-Korea.
Nå går selskapene igang med risikoreduksjonsstudier og forundersøkelser.
Les også: I dag åpner verdens første flytende vindpark
– Inngåelsen av en intensjonsavtale med Equinor blir en avgjørende mulighet som vil styrke stegene videre i arbeidet med flytende havvind i Korea, sier Jae-heon Shim direktør i KNOC i en melding.
Ønsker å redusere kraft fra kull og kjernekraft
Sør-Korea har en stor del av energien sin fra kjernekraft og kull, men skal ifølge Equinor legge om energimiksen til større andel fornybar-kraft. Innen 2030 er planen å øke andelen fornybar energi til 20 prosent av den totale energiproduksjonen.
Les også: Equinor ser store havvind-muligheter i USA
Totalt ønsker landet å øke kapasiteten på fornybar kraft til 49 GW. Solceller vil dekke omlag 63 prosent av dette, mens vindkraft skal stå for resten.
Det koreanske oljeselskapet er et 100 prosent statlig eid selskap, og har ifølge meldingen mandatet til å sikre Sør-Koreas energisikkerhet. Selskapet har allerede planer om å bygge et flytende havvindprosjekt på 200 MW ved Donghae-plattformen, som ligger 58 kilometer utenfor byen Ulsan.
Equinor har i lengre tid sett etter muligheter for å finne gode og lønnsomme fornybar-prosjekter i USA. I 2016 vant selskapet budrunden om havvindlisens utenfor New York og Long Island. Før jul fikk Equinor tildelt en ny lisens utenfor Massachusetts.
Mens tomteprisen for 80.000 acres var 42,5 millioner dollar for førstnevnte, koster utbyggingsområdet på 130.000 acres 135 millioner dollar for sistnevnte. Som DN skriver onsdag, betaler selskapet dermed dobbelt så høy tomtepris i USA som for to år siden. Nordøst-kysten er svært ettertraktet.
– Vi ser at det er store muligheter for både bunnfast og flytende havvind utenfor kysten av USA, sier pressekontakt Elin Isaksen til Aftenbladet.
Har New Jersey-bud inne
Equinor har totalt brukt over 20 milliarder kroner på sine havvind-prosjekter. I desember leverte selskapet inn bud for å levere vindkraft til New Jersey gjennom et prosjekt de kaller «Broadwalk Wind». Prosjektet er tiltenkt utviklet i samme området som Equinors vindprosjekt «Empire Wind», 20–50 kilometer utenfor Long Island. Lisensen ligger på 20–40 meters dyp, noe som tilsier en bunnfast installasjon.
– Når det gjelder Empire Wind så fortsetter arbeidet med å modne prosjektet. Vi har ikke tatt investeringsbeslutning for prosjektet ennå, sier Isaksen.
Potensielt har Equinor mulighet til å levere fornybar strøm til mer enn to millioner amerikanske hjem.
Ikke satt av egne fornybar-midler
Tidligere har Equinor åpnet for flytende havvind i både California og Hawaii. Begge statene har ambisiøse mål om å ta i bruk fornybar energi, og i 2017 sa Irene Rummelhoff, daværende konserndirektør for Nye energiløsninger, at begge statene har vist mye interesse for Equinors Hywind-prosjekt.
– Vi investerer i prosjekter som gir positiv verdiskapning til Equinor. Dette vurderes på like vilkår som med andre investeringsmuligheter, og det er ikke satt av egne midler for fornybar, sier Isaksen.
I 2016 gikk bare fem prosent av Equinors investeringer til fornybar energi. Mye har skjedd siden den gang.
– Mot 2030 forventer Equinor å bruke rundt 15 til 20 prosent av kapitalinvesteringene på fornybar energi, sier pressekontakt Isaksen.
Les også:
Unitech satser stort på havvind på Stord
Vil opprette selskapet “Norsk Havvind” for å få fart på utbyggingen
Satsing på flytende vindmøller til havs er musikk i ørene til en lang rekke leverandører i oljesektoren som nå ser for seg et nytt bein å stå på.
Et av selskapene som allerede har satset sterkt på offshore vindkraft, er Dr. techn. Olav Olsen.
– Dette er et forretningsområde som vi tror har en stor framtid, sier administrerende direktør Olav Weider til Aftenbladet.
15 prosent av omsetningen
– Allerede i dag er inntil 15 prosent av omsetningen vår vindmøller til havs, både flytende og bunnfaste konstruksjoner.
– Det er et gjennombrudd når vi nå klarer å lage flytende vindmøller. Da utvider vi selvsagt markedet betydelig ettersom 70 meters dybde er det maksimale for vindmøller som er festet til sjøbunnen, sier Weider.
Foruten fornybar energi, har ingeniørselskapet oppdrag innen alle typer bygg, samferdsel, industri og havner, dammer, marine og offshore konstruksjoner og havbruk.
Enorme betongkonstruksjoner ble bygget av Norwegian Contractors i Jåttåvågen. Her Gullfaks C i 1987. Foto: Øyvind Ellingsen
Betong tilbake
For Dr. techn. Olav Olsen, som i dag har ca 100 ansatte på Lysaker og i Trondheim, er det spesielt interessant at betong kan brukes til hav-vindmøller.
– Selskapet vårt ble etablert på teoriene til stavangermannen Olav Olsen og hans doktorgrad om skallkonstruksjoner i betong. Selskapet ble grunnlagt i 1964, og vi var svært sentrale under konstruksjonen av Condeep-plattformene.
Les også: Vil bygge vindpark på Snorre og Gullfaks til 5 milliarder
Vindmøller til havs består gjerne av betong i fundamentet, enten den er flytende eller festet til bunnen. Selve masten er stål.
– Det er mye bedre økonomi å bruke betong ganske enkelt fordi betong er holdbart i kanskje 100 år, mens stål «bare» holder i 25 år, sier Weider.
Stort ute
Selv om havvind aldri vil bli en viktig leverandør i den norske kraftforsyningen som jo baserer seg på rent vannkraft, så vil hav-vindmøller ha en stor framtid internasjonalt.
– De fleste byer i verden ligger jo ved havet. Dermed kan havvind være et høyaktuell kraftprodusent. Et aktuelt område er Karibia, der en lang rekke øyer får mye av elektrisiteten sin fra forurensende dieselaggregat eller kullkraftverk.
Her kan du se hvordan en flytende vindmølle med betongfundament ser ut.
Her er Statfjord A-plattformen under slep fra Leirvik på Stord. Året er 1977. Foto: Egil Eriksson
Viktig for industrien
Ifølge en rapport som ble lagt fram av Rederiforbundet, Norsk Industri og Norwea i fjor, så eksporterte norske industriselskaper teknologi og tjenester til havvindbransjen for fem milliarder kroner i 2016.
Les også: Miljøbevegelsen applauderer planer om flytende havvindpark
Målet er at norske fornybarleverandører skal eksportere for 50 milliarder i året innen 2030, i et marked som anslås til 500 milliarder kroner årlig, ifølge en rapport som BVG Associates har laget for organisasjonen Norwegian Energy Partners.
Tirsdag la Equinor og partnerne på Snorre- og Gullfaks-feltene frem planene om å forsyne feltene med strøm fra flytende havvind.
Snorre og Gullfaks kan dermed bli de første olje- og gassplattformene som forsynes med kraft fra flytende havvindturbiner.
Reaksjonene har ikke latt vente på seg etter nyheten om vindparken til fem milliarder kroner.
Marius Holm, leder i Miljøstiftelsen ZERO, beskriver planene som årets havvind-nyhet, og trekker frem at man med dette kan oppnå store klimakutt.
– Med dette prosjektet kan Norge bidra til å gjøre flytende offshore-vind til en global klimaløsning, og med offshorekompetansen er Norge godt posisjonert til å ta en stor bit av kaken, sier han.
– Havvind vokser raskt
Holm forteller at globalt vokser havvind raskt som følge av kostnadsreduksjoner, og mener det er positivt at Equinor tar initiativ til å industrialisere fornybar teknologi.
Ifølge Equinor kan prosjektet gi mer enn 200.000 tonn i reduserte C02-utslipp per år, noe som tilsvarer utslippene fra 100.000 personbiler.
Bellona mener norske politikere må sette elektrifisering som et krav, men de er også positive til teknologiutviklingen.
– Å styrke norsk fornybarindustri på denne måten er noe Bellona har jobbet for i mange år, sier fagsjef Runa Haug Khoury i Bellona til NTB.
Kostnadene må ned
Løsningen som skal vurderes nærmere, er en vindpark bestående av elleve vindturbiner som vil få en samlet kapasitet på 88 MW.
Disse vil kunne dekke om lag 35 prosent av det årlige kraftbehovet til de fem plattformene Snorre A og B og Gullfaks A, B og C.
Prosjektet har en foreløpig investerings- og utviklingskostnad på i størrelsesorden 5 milliarder norske kroner. Equinor opplyser imidlertid at det ikke vil bli bygget før kostnadene blir redusert.
Næringslivets NOx-fond har besluttet å bevilge opptil 566 millioner norske kroner i investeringsstøtte til prosjektet, og partene har også søkt om støtte fra Enova.
En endelig investeringsbeslutning kan bli tatt i 2019, ifølge oljeselskapet.
Snorre- og Gullfaks-feltene i Tampen-området egner seg best for en flytende havvindpark. Illustrasjon: Equinor
Åpner for havvind-parker i høst
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) sier til Aftenbladet at han snart vil foreslå hvilke to havområder som skal reserveres for utvikling av flytende vindmøller.
– Dette vil kunne skje nå i høst, men jeg kan ikke nå antyde hvor på sokkelen det blir. Det vil åpenbart bli en sted som egner seg for hav-vindmøller. Vi får innspill fra NVE, og når forslaget er bearbeidet i departementet, vil avgjørelsen komme, sier Søviknes.
Søviknes sier videre at regjeringen ikke har planer om ytterligere subsidier for å utvikle havvind, og at det ikke er interessant som kraftforsyning i Norge, selv om det utvikles prosjekter for felt i Nordsjøen.
– Områdene til havs skal først og fremst bidra til at norsk industri og norske kompetansemiljøer kan gripe de industrielle mulighetene som er knyttet til utvikling av vindkraft til havs, sier statsråden.
Få også med deg:
Oljedirektør Bente Nyland er tildelt ONS sin ærespris for sin innsats for å utvikle norsk olje- og gassindustri. (Oljedirektoratet)
S.D. Standard Drilling melder om et resultat før og etter skatt på minus 2,70 millioner dollar i andre kvartal, mot minus 0,71 millioner dollar i samme periode året før. (Hegnar.no)
Faroe er i gang med boring av letebrønn på britisk sokkel
Aibel vinner Sverdrup-kontrakt til 500 millioner
Ocean Installer vinner første kontrakt i Kina
Kabelgatemontøren Anne Bergli (54) fra Stord får se milepælene på Sverdrup på nært hold
