Kategoriarkiv: Barentshavet

Lundin-boring gir økt tro på utbygging i Barentshavet

Lundin har boret en avgrensningsbrønn på Alta-funnet i Barentshavet og utført en produksjonstest fra brønnen. I en pressemelding beskriver selskapet resultatene som svært gode. -Dette lover godt for en utbygging av feltet, sier administrerende direktør Kristin Færøvik. Vil lete mer Alta-funnet ble gjort i 2014 og ligger på Lopphøgda 160 kilometer nord for Hammerfest. Brønnen er boret med den flytende boreriggen Leiv Eiriksson. Oljebransjen fornøyd med utysninger i Barentshavet De siste årene har flere selskaper avstått fra leting i Barentshavet, men Lundin har hele tiden beholdt troen og boret videre på de nordligste delene av norsk sokkel. – Vi planlegger omfattende leteaktivitet her for de kommende årene og har tro på at det er mulig å gjøre flere økonomisk drivverdige funn, sier Færøvik.

Statoil får lov til å bore Norges nordligste brønn

Petroleumstilsynet har gitt Statoil tillatelse til å bore i prospektet Korpfjell i Barentshavet, skriver Aftenbladet. Brønnen som skal bores ligger i det nordlige området av Barentshavet Sørøst, 37 kilometer fra den russiske grensen og 415 kilometer fra det norske fastlandet. Nå starter Statoil jakten på olje i Barentshavet Det blir den nordligste letebrønnen som er boret på norsk sokkel. Boringen skal etter planen starte i slutten av juni, og vil vare i rundt 30 dager. Det er riggen Songa Enabler som skal bore brønnen. Korpfjell er en av to omstridte brønner Statoil skal bore i Barentshavet i sommer. Den andre heter Gemini Nord, og selskapet fikk tillatelse til å bore denne brønnen tidligere denne måneden. Søksmål Sammen med Natur og ungdom har Greenpeace saksøkt den norske stat for det de mener er lovstridig oljeboring i nye områder i Barentshavet. Saken skal opp for retten i november Mener Barentshavet er mer spennende enn noen gang De mener at staten, gjennom disse tildelingene, har brutt med Grunnlovens paragraf 112. Denne slår fast at staten har ansvaret for å verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner. Bakgrunnen for søksmålet er utdelingene av nye letearealer i Barentshavet gjennom den 23. konsesjonsrunden. Greenpeace eier fire aksjer i Statoil. Derfor fremmet de i mai på generalforsamlingen et forslag om å utsette boringen av de to brønnene Korpfjell og Gemini til gyldigheten av boringene er avklart i retten. Oljebransjen snudde motgangen og endret Hammerfest for alltid Generalforsamlingen fulgte Statoil-styrets anbefaling og stemte mot forslaget fra Greenpeace. Les hele saken på aftenbladet.no (abo.)

Bitter strid om Statoil-jobber i nord

Oljenæringen i Nord-Norge er i vekst. Det neste store prosjektet er Statoils Johan Castberg-felt, som trolig blir endelig vedtatt senere i år. Fakta Forlenge Lukke Johan Castberg Oljefelt i Barentshavet Ligger 240 km nord for Hammerfest Ressursene er beregnet til mellom 400 og 650 millioner fat olje Det er ventet at utbyggingen vil vedtas senere i år Allerede før sommeren skal Statoil avgjøre hvor feltets driftskontor skal ligge. Saken har utviklet seg til en hard kamp mellom Hammerfest og Harstad. Elefanten i rommet – Det er blitt en følelsesladd sak, som jeg synes har vært vanskelig. Til tider har temaet blokkert for samarbeid mellom de to byene, sier Harstad-ordfører Marianne Bremnes. Da hun møtte kollegene fra Hammerfest på Arbeiderpartiets landsmøte i vår, holdt de seg unna temaet for ikke å forsure stemningen. – Det var den store elefanten i rommet, sier Bremnes. – Det var et helt bevisst valg fra begge sider. Vi snakket ikke om Castberg, sier varaordfører Marianne Sivertsen Næss i Hammerfest. Nå starter Statoil jakten på olje i Barentshavet Harstads viktigste argument er at Statoil allerede har bygget opp en betydelig driftsorganisasjon i byen. Derfra driftes feltene Norne og Aasta Hansteen, som ennå ikke er i produksjon. I tillegg sitter teknologer knyttet til Snøhvit-feltet der. – Dette miljøet må styrkes. Det vil være til det beste for hele landsdelen, ikke bare for Harstad. Vi vil at Statoil skal være sterkt til stede i nord, og det sikres best ved at vi får driftskontoret, mener Bremnes. Hva betyr nærhet? I Hammerfest vises det imidlertid til at det også der finnes et driftsmiljø. Eni drifter Goliat-feltet fra byen, og resten av Snøhvits driftsorganisasjon holder til der. Samtidig ligger byen mye nærmere Castberg-feltet. Marianne Sivertsen Næss. – Dersom Statoil bestemmer at Castberg kan drives fra Harstad, sier selskapet at nærhet ikke betyr så mye. Det kan få betydning i flere tiår framover, sier Sivertsen Næss, som frykter at en slik beslutning vil skape presedens og føre til at senere utbygginger i Barentshavet blir driftet fra byer også enda lenger sør, som Stavanger og Oslo. Varaordføreren trekker opp historiske linjer. – Vi har erfaring med at man kommer hit og henter råvarer, men at verdiskapningen kommer andre steder, sier hun og peker på fiskeri og gruvedrift. Oljebransjen snudde motgangen og endret Hammerfest for alltid Hun krever at mer blir igjen der ressursene høstes, men understreker at oljenæringen allerede har gitt store ringvirkninger for Hammerfest. Ifølge Statoil vil driftsfunksjonen gi mellom 30 og 40 årsverk. Sivertsen Næss mener det handler om mer enn arbeidsplassene i seg selv. – Det dreier seg om typen jobber som kommer. Vi trenger kompetansearbeidsplasser, og at beslutningstakere har tilhold i byen. Det har betydning for utviklingen framover, og er en viktig symbolsak for Finnmark, sier hun og mener argumentet har paralleller til Stavangers krav om å beholde Statoils hovedkontor. Velger uansett Nord-Norge Selskapet skal ta beslutningen før konsekvensutredningen for Castberg-prosjektet sendes ut på høring i sommer. – Det som er bestemt, er at driftsfunksjonen skal legges til Nord-Norge. Vi har stor forståelse for synspunktene fra begge byene, sier prosjektdirektør Knut Gjertsen. Statoil legger vekt på flere forhold når beslutningen tas. – Det handler blant annet om lokale ringvirkninger, sikkerhet og hva som er økonomisk og industrielt fornuftig. Mener Barentshavet er mer spennende enn noen gang Direktør Kjell Giæver i leverandørnettverket Petro Arctic vil ikke velge side. – Vi mener det er viktig å forsterke miljøene vi allerede har, og peker da egentlig på begge byene. Så legger vi oss ikke opp i kampen mellom dem. Vi jobber for hele landsdelen, sier han.

– Realistisk med oppstart av Johan Castberg høsten 2022

– Tittelen på foredraget er gjenstående utfordringer. Jeg tror nok det er flere av dem enn jeg rekker å snakke om her i dag. Slik innledet prosjektleder for Johan Castberg, Kristian Aas i Statoil, sitt foredrag under Norwegian Energy Partners’ konferanse i Oslo torsdag. Spenningen knyttet til selskapets arbeid med Barentshavet var stor blant tilhørerne. Tidligere i år uttalte konserndirektør Hans Jakob Hegge til Aftenbladet at han tror på et ja til en investeringsbeslutning i løpet av 2017. Aas bekreftet torsdag at de som jobber med prosjektet i likhet med Hegge tror fullt og fast på dét – under visse forutsetninger. – Hvis vi ikke lykkes kostnadsmessig, vil vi få tommelen ned og må utsette prosjektet. Men vi har fått en klar klapp på skulderen og beskjed om at hvis vi klarer å holde kostnadene nede, så går dette veien, sier prosjektlederen til Sysla. Kristian Aas i Statoil. Foto: Audun Hageskal Under 50 milliarder Investeringskostnadene har vært en av de store spørsmålene knyttet til Statoils framtid i Barentshavet, og Johan Castrups mer enn 500 millioner forventede oljefat. Ved oppstart lå kostnaden for prosjektet på 80 dollar per fat. Et svært omfattende arbeid med å presse denne ned, har resultert i at man har klart å komme under 35 dollar. Det har gitt en total investeringskostnad på under 50 milliarder kroner. Nå starter bikkjeslagsmålet om Castberg-milliardene Ny fart i Johan Castberg Statoil sparer opptil 50 milliarder – grønt lys for Johan Castberg Men Aas understreker at jobben fremdeles kan føre til ytterligere kostnadsreduksjon, uten å ville spå hvor langt ned det er mulig å komme. – Vi føler vi har gode arbeidsmetoder for å komme videre. Vi har fått inn enormt mange ideer, og jobber systematisk med de som er realistiske og potensielt gir oss kostnadsreduksjon. Ambisjonene er å gå ytterligere ned, forteller han. Lønnsomme ringvirkninger Prosjektfasen for Johan Castberg er estimert til å gi omkring 23.000 arbeidsplasser, og så vil driftsfasen vare i rundt 30 år. Aas forteller at arbeidet som nå gjøres, også gir ringvirkninger til andre Statoil-prosjekter. – Arbeidsmetodikken er overførbar, og det er også der vi har spart penger, ved å snu steiner om igjen. Det samme har vi gjort i andre ledd, for eksempel ved å gå ned fra tre til to hovedgeneratorer. Optimalisere antall brønner og brønnrutingen, sier prosjektlederen. Han understreker likevel at det er ett mål som må oppfylles for Statoil i fremtiden, uavhengig av hvilke prosjekter selskapet skal jobbe med. – Vi må være konkurransedyktige i Norge. Det er helt avgjørende, slår Aas fast.