– Vi har meddelt Petroleumstilsynet at vi anser pålegget som lukket, og vi er i en avsluttende fase av det arbeidet som har pågått, sier direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt Andreas Wulff i Eni til Stavanger Aftenblad.
Eni Norge ble pålagt å kartlegge potensielle tennkilder knyttet til elektriske motorer og gjennomføre nødvendige tiltak for å redusere faren for antennelse før produksjonen startes igjen.
Bakgrunn: Ett år med produksjon for skandaleplattformen Goliat
Petroleumstilsynet (Ptil) mente det var fare for en storulykke, og at tilstanden på plattformen ikke var forenlig med produksjon.
Fakta
Forlenge
Lukke
Goliat
Goliat kom i produksjon i mars i fjor. Det første året ble turbulent med produksjonsstans, en alvorlig ulykke, bekymringsmeldinger og mange uønskede hendelser.
Plattformen er bygget i Sør-Korea. Den ble 50 prosent dyrere enn planlagt. Opprinnelig budsjett var 30,7 milliarder. Ved oppstart var kostnadene bokført til 47 milliarder, altså 16 milliarder mer enn budsjettet Stortinget godkjente.
Goliat-plattformen ligger i havet utenfor Hammerfest i Finnmark. Stavanger-båten «Stril Barents» ligger standby. FOTO: ENI NORGE
Spår snarlig oppstart
Det er vanskelig å si eksakt når Goliat-plattformen igjen kan produsere olje fra Barenthavet.
– Vi håper selvfølgelig å komme i gang før jul, men det er vanskelig å sette en dato, sier Wulff.
Plattformen, som var den første til å produsere olje fra Barentshavet, har vært ute av produksjon siden 7. september. Først en knapp måned for vedlikehold og reperasjoner. Deretter som følge av et pålegg fra Petroleumstilsynet.
Petroleumstilsynet (Ptil) stengte plattformen av sikkerhetshensyn 5. oktober.
Ptil: – Vi har sjekket Goliat
Torsdag og fredag for vel en uke siden var Petroleumstilsynet (Ptil) tilbake på plattformen for å gjennomføre det de kaller en verifikasjon.
– Det stemmer at Ptil er varslet av Eni om at de mener de har lukket pålegget, og at vi har vært ute på plattformen, sier pressekontakt Eileen Brundtland i Petroleumstilsynet.
– Hva gjenstår før Goliat igjen kan produsere olje fra Barentshavet?
– Det skal holdes et møte mellom Eni, Statoil og oss før produksjonen på Goliat kan gjenopptas. I dette møtet vil vi gi en tilbakemelding på våre observasjoner i verifikasjonen, Eni skal presentere sine planer for gjenopptagelse av produksjon og Statoil skal presentere hvilke tiltak Statoil som rettighetshaver har gjort for å ivareta påseansvar, særskilt rettet mot gjenopptagelse av produksjon på Goliat.
Tilliten Ptil har til Eni har fått en knekk etter at feil og mangler på Goliat-plattformen, som Eni har hevdet er retteopp, er funnet på nytt.
Mer om skandale-plattformen: Ingen kan straffes for den alvorlige Goliat-ulykken
Plattformsjef sa opp på dagen
Petroliumstilsynet er bekymret for arbeidsbelastningen i alle deler av organisasjonen
I oktober 2015 satte Statoil verdens første våtgasskompressorer i drift på havbunnen på Gullfaks-feltet.
Kompressorene skal bidra til å opprettholde produksjonen på feltet når trykket i reservoarene faller med alderen.
Selskapet tror den prestisjefylte teknologien kan få stor betydning også på andre felt i framtiden.
Men 2. november oppdaget Statoil at noe var galt.
Fakta
Våtgasskompressorene
Skal kompensere for redusert trykk i reservoarene
Ett av flere tiltak som skal øke utvinningsgraden fra 63 til 73 prosent på Gullfaks-feltet
Statoil har jobbet med å utvikle teknologien siden 2007
Gullfaks-feltet
Produksjonen startet i 1986
Består av tre plattformer
Ligger i Nordsjøen, nordvest for Bergen
Statoil er operatør (51 %), Petoro (30 %) og OMV (19 %) er partnere
Kompressorene ble stanset, og fem dager senere ble Petroleumstilsynet (Ptil) varslet. 11. november kunne Statoil slå fast at det hadde skjedd en lekkasje i barrierevæsken som smører kompressorsystemet.
Væsken inneholder giftige kjemikalier.
En teknisk rapport slo senere fast at den første lekkasjen skjedde allerede 12. oktober, få dager etter at systemet ble satt i gang.
Manglet kunnskap
Statoil konkluderte raskt med at det ikke var noe galt med selve kompressorteknologien. Det ble imidlertid oppdaget fire lekkasjepunkter i det 16 kilometer lange kabelsystemet som binder sammen kompressorene og Gullfaks C-plattformen.
Nylig avsluttet Statoil sin interne gransking og sendte rapport til Petroleumstilsynet.
Rapporten slår fast at lekkasjen skyldtes korrosjon, og at bakgrunnen var begrenset kunnskap om elektrisk spenning og korrosjon i den aktuelle rørtypen. Spenningen ble heller ikke kvantifisert i tilstrekkelig grad før rørene ble satt i drift.
– Dette var en hendelse vi gjerne skulle vært foruten. Manglende erfaring med en slik problemstilling var årsaken til at vi ikke hadde tilstrekkelig kunnskap. Derfor er det viktig å ta med læring videre til lignende arbeid i framtiden, sier pressekontakt Morten Eek i Statoil.
Morten Eek. Foto: Fredrik Refvem.
540 millioner kroner
Etter at lekkasjene ble avdekket, besluttet Statoil at hele kabelsystemet skulle legges på nytt, der det elektriske systemet ble lagt i en egen kabel for å unngå gjentagelse av feilen. Dette arbeidet er nå avsluttet.
I granskingsrapporten estimeres de samlede kostnadene ved å legge kablene på nytt til 540 millioner kroner.
Ifølge Statoil er tallet nå redusert, men Eek ønsker ikke å si hvor mye lavere kostnadene har blitt.
– Vi har fått levert et nytt system før tidsplanen og under kostnaden som først lå på bordet, sier Eek.
I rapporten er det økonomiske tapet klassifisert med høyeste alvorlighetsgrad på Statoils egen skala. Miljøskadene blir kategorisert som lite alvorlige.
Uenige om skyld
Det var rør- og kabelgiganten Nexans som leverte kabelsystemet til Gullfaks-prosjektet. Statoil vil ikke kommentere hvem som har ansvaret at det gikk galt.
– Vi ønsker ikke å fordele skyld, sier Morten Eek, som heller ikke vil uttale seg om hvem som skal betale.
Kommunikasjonsdirektør Trude Larstad i Nexans vedgår imidlertid at de to selskapene er uenige om hvem som har skylden for at det gikk galt.
– Det er uenighet om ansvarsforholdene i saken. Vi er i dialog med Statoil, men jeg ønsker ikke å kommentere hva uenighetene dreier seg om.
– I avtalen vi i sin tid inngikk er vi – og Statoil – også bundet av konfidensialitetsbestemmelser, sier Larstad.
Trude Larstad. Foto: Nexans
– Kommer saken til å ende i rettssystemet?
– Det ønsker jeg ikke å spekulere i, sier Larstad.
Hun vil ikke kommentere detaljer fra granskingsrapporten før selskapet har lest gjennom den.
– Vi har etterspurt rapporten, men foreløpig ikke mottatt den fra Statoil. Jeg kan ikke svare på hvorfor vi ikke har fått den ennå.
Ifølge Morten Eek har Statoil delt enkelte opplysninger fra rapporten.
– Vi har delt detaljer om funn og årsak som en del av dialogen som fortsatt pågår, sier Eek, som heller ikke vil spekulere i om det kan bli rettssak.
Testet for lite
Petroleumstilsynet (Ptil) ble varslet om lekkasjen 7. november 2015 og gjennomførte tilsyn både hos Statoil og Nexans høsten 2016.
– Granskingsrapporten er grundig og god. Den inneholder mye læring både for Statoil og andre selskaper, sier sjefingeniør Trond Sundby i Ptil.
Han peker på at teknologien og feilene er svært kompliserte temaer, men er enig med Statoils granskingsrapport som slår fast at det burde vært gjennomført flere tester før rørene ble tatt i bruk.
– Selskapene valgte en løsning basert på tidligere erfaringer og regnet med at det ville gå bra, selv om forholdene her var noe annerledes. I ettertid kan vi si at det ikke så raskt burde blitt konkludert med at dette kom til å fungere, sier Sundby.
Ikke uvanlig
Han forteller at denne typen kontrollkabler har hatt lavere prioritet enn andre storulykkerelaterte saker hos Ptil.
– Årsaken er at feil først og fremst går ut over selskapenes økonomi, ikke sikkerhet og miljø, sier Sundby, som viser til at Statoil selv klassifiserer miljøkonsekvensene som ubetydelige etter hendelsen.
-Hva mener tilsynet om at feilene skjedde etter så kort tid i drift?
– Er det en iboende feil i systemet, er det ikke unormalt at utslaget kommer raskt. Det er heller ikke uvanlig at det tar tid å oppdage en liten lekkasje, som her. Med nye systemer tar det litt tid før man får etablert hva som er normale nivåer, for eksempel når det gjelder barrierevæske, sier Sundby.
Gullfaks-kompressorene ble først plassert på havbunnen våren 2015. Foto: Statoil
Ikke for tidlig i drift
Som følge av problemene ble de nye kompressorene satt på land igjen i halvannet år, men de er nå tilbake på havbunnen. Saken har ikke fått følger for produksjonen på Gullfaks-feltet.
– At teknologien nå er tilbake i drift, betyr at vi kan skaffe oss unik erfaring med en kompressorteknologi som så langt bare finnes i drift på ett sted i verden, nemlig på Gullfaks. Det gjør at vi kan bruke kunnskapen vi får her til å vurdere den på andre felt hvor det kan være aktuelt, sier Morten Eek.
– Kom anlegget for tidlig i produksjon?
– Det er ingenting som tyder på at tidspunktet har medvirket, det var tekniske utfordringer som ledet til korrosjon og lekkasje, sier Eek.
Fredag kom beskjeden om at Petroleumstilsynet stengte Goliat-plattformen som ligger i Barentshavet utenfor Hammerfest. Plattformen var da i ferd med å starte opp produksjonen igjen etter vedlikehold, som har pågått siden i sommer. Mens dette arbeidet har pågått, har produksjonen på oljeplattformen ligget nede.
Nå har en plattformsjef sagt opp stillingen sin, med bakgrunn i uenighet rundt sikkerhetssituasjonen på plattformen ved oppstart, skriver Stavanger Aftenblad.
Skandaleplattform
Goliat-plattformen ble først forsinket på grunn av pålegg fra Petroleumstilsynet, og oppstarten ble utsatt en rekke ganger. Det første driftsåret ble turbulent med produksjonsstans, en alvorlig ulykke, bekymringsmeldinger og mange uønskede hendelser.
Særlig har det vært problemer med sikkerheten til det elektriske anlegget. I oktober 2015 sendt El&IT-forbundet en bekymringsmelding til Petroleumstilsynet, der en elektriker ga uttrykk for at ikke alt var som det skulle på oljeplattformen.
Sa opp
Da tilsynet nå stengte produksjonen på plattformen, var det igjen knyttet til bekymring rundt feil ved det elektriske anlegget, og at dette var potensielle tennkilder – også i produksjonssoner – som Eni ikke har kontroll med. En gjennomgang oljeselskapet selv har gjort, har halvveis avdekket at det er feil med 38 prosent av det elektriske utstyret – hvor 3,5 prosent er klassifisert som alvorlige.
Etter det Aftenbladet erfarer, har en av plattformsjefene på Goliat-plattformen nylig sagt opp sin stilling fordi vedkommende er uenig i de sikkerhetsvurderingene som Eni har gjort og den vanskelige driftssituasjonen om bord.
Eksosproblem
Det skal også ha vært gjentatte problemer med at eksos fra Floatel Endurance – det flytende hotellet som hvor arbeiderne som vedlikeholder plattformen bor – slår inn over Goliat-plattformen. Senest sist uke ble flotellet koplet fra plattformen.
Totalsituasjon skal ha gjort at plattformsjefen sa opp. Vedkommende vil ikke kommentere saken til Aftenbladet. Operatør Eni vil på sin side ikke bekrefte eller avkrefte at en plattformsjef har sluttet som følge av situasjonen på Goliat.
Det kommer fram i en tvistesak mellom AMU (Arbeidsmiljøutvalget) på Kristin-plattformen og Statoil, som har vært behandlet i Petroleumstilsynet (Ptil), skriver Stavanger Aftenblad.
Ifølge Statoil-ledelsen kan lang saksbehandlingstid i tvistesaken true framdriften i blant annet Johan Sverdrup-prosjektet. Dette fordi Statoil skal oppbemanne Johan Sverdrup blant annet med folk fra eksisterende felt, som skal nedbemannes.
«Alvorlig for Statoil»
«Det vil være alvorlig for Statoil ved at en da kan komme opp i den situasjonen at selskapet må gjennom nyansettelser med mulig oppsigelse av det samme personellet, når klagen er endelig avgjort,» skriver direktør for sikkerhet og bærekraft Øystein Arvid Håland i Statoil i et brev til Ptil
– Vi har behov for nye medarbeidere på Johan Sverdrup. Hele prosessen bygger opp under at vi lyser ut stillinger på Sverdrup som folk kan søke på. Hvis en person forlater en plattform så må vi erstatningsrekruttere, sier Håland til Aftenbladet.
Hvis stillinger i etterkant blir faset ut, ville Statoil risikert å måtte si vedkommende opp igjen. Det ville blitt en håpløs situasjon, mener Håland.
– Derfor sier vi at dersom dette gir oppsettende virkning kan det gi en konsekvens for andre installasjoner. Her har vi fått medhold hos tilsynsmyndighetene, og det betyr at prosessen går videre som planlagt. Vi skal oppbemanne Sverdrup blant annet med folk fra eksisterende felt.
Påla Statoil å stoppe kutt
AMU på Kristin-plattformen påla i mai Statoil å stoppe bemanningskuttene. De mener at å fjerne en dekksarbeider og plan- og vedlikeholdslederen vil øke faren for en storulykke.
Statoil anket vedtaket inn for Petroleumstilsynet, og fikk medhold. AMU på Kristin-plattformen har etter dette klaget på Ptil som de mener «har sviktet sin primæroppgave». Så nå går tvisten videre til Arbeids- og sosialdepartementet.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.
– Jeg kan bekrefte at vi har besluttet å sette i gang en undersøkelse av Petroleumstilsynets oppfølging av helse, miljø og sikkerhet i norsk petroleumsvirksomhet, og at den etter planen vil bli levert Stortinget og offentliggjort høsten neste år, bekrefter Stein Morch i Riksrevisjonen overfor Stavanger Aftenblad.
Petroleumsdirektør Anne Myhrvold sier hun er positiv til Riksrevisjonens initiativ, og at det trolig vil være ting som kan forbedres.
– Det skal foretas en forvaltningsrevisjon, ikke det vi kaller en granskning, noe vi er positive til fordi dette vil bidra til læring og forbedring, sier hun til NTB.
Alvorlige saker
Både fagforeningen Industri Energi og Bellona har krevd en gransking, men det er Riksrevisjonen som på eget initiativ har bestemt at en undersøkelse av Petroleumstilsynet er nødvendig.
Etter det Aftenbladet kjenner til, er det en rekke graverende saker som har ført til at Petroleumstilsynet granskes. Tilsynet fikk blant annet kraftig kritikk for behandlingen av granskingen etter dødsulykken på boreriggen COSL Innovator 30. desember 2015. En person omkom den gang da en bølge skylte inn gjennom lugarvinduet hvor han oppholdt seg.
– Sakene er godt håndtert
Anne Myhrvold sier tilsynet ennå ikke har fått beskjed om hvilke saker som skal undersøkes, og at hun derfor ikke vil kommentere enkeltsaker. Hun understreker likevel at hun mener sakene som omtales i Aftenbladet, er blitt håndtert på en god måte.
– Det er gjennomført en rekke tilsyn, og det er gitt pålegg i mange saker. Likevel er det læringspunkter og ting som kan forbedres. Vi har jo gjennomgått alt dette internt, men det er også fint å få en ekstern instans til å se på det, sier hun.
Riksrevisjonen har allerede hatt møter med Petroleumstilsynet, og de har fått tilsendt dokumenter i forbindelse med forundersøkelsene som er gjort.
– Når det er klart hvilke områder eller saker som skal gjennomgås, vil vi selvsagt stille med personell som svarer på spørsmål og levere de dokumenter som er ønskelig, sier Myhrvold.
Kritisk Bellona
Frederic Hauge i Bellona mener beslutningen om å granske Petroleumstilsynet er dramatisk for norsk oljeforvaltning. Han sier til NTB at Riksrevisjonen må ha funnet alvorlige ting når den går til det skrittet å granske Petroleumstilsynet og direktør Anne Myhrvold.
Han mener Petroleumstilsynet som tilsynsorgan er helt ute av kontroll, hvor oljebransjen selv har fått altfor stort spillerom overfor et svakt tilsyn.
Kun tilfeldighet og flaks at ansatte ikke er blitt alvorlig skadd.
Flere ansatte i Lundin Norway som er operatør på Edvard Grieg-feltet i Nordsjøen, har vært utsatt for strømulykker, det viser en ny tilsynsrapport fra Petroleumstilsynet (Ptil).
Kun tilfeldig at alvorlige skader ikke har forekommet
Ifølge rapporten er det kun tilfeldigheter som har ført til at ansatte ikke er blitt alvorlig skadd. Ptil opplyser til NTB at det dreier seg om strøm gjennom lavspenningsanlegg med cirka 230 volt eller mer, og at Lundin Norway ikke har vurdert å varsle eller melde ifra om hendelsene til tilsynet.
– Manglende forståelse
– De er varslingspliktige i henhold til regelverket, og dette gjelder jo flere personer som har blitt utsatt for strømulykke på Edvard Grieg. Vi mener dette viser manglende forståelse fra operatøren om varslingsplikt og mulig manglende forståelse av oppfølgingsbehovet overfor mennesker som blir utsatt for strømulykker, sier direktør Inger Anda for kommunikasjon og samfunnskontakt i Ptil til NTB.
Ifølge administrerende direktør Kristin Færøvik i Lundin Norway dreier det seg om tre tilfeller i 2015, der ansatte har fått støt.
– Hendelsene resulterte ikke i personskade, men i alle tilfellene ble personene umiddelbart sendt til medisinsk undersøkelse i henhold til prosedyrene. På tidspunktet da hendelsene inntraff, tolket vi regelverket til at disse ikke var rapporteringspliktig, forklarer hun til NTB.
Tolket annerledes
Ifølge Færøvik kom Ptil i februar i år med en fortolkning av regelverket som tilsier at alle slike hendelser skal rapporteres.
– Vi har skjerpet våre interne prosedyrer i henhold til dette. Dersom dette hadde skjedd i dag ville hendelsene blitt rapportert, understreker hun.
Tilsynsrapporten viser Ptils gjennomgang av Lundins elektriske anlegg og ansvarshavende for anleggene på Edvard Grieg-feltet. Under tilsynet som ble utført i perioden 23. mai til 1. juni i år, ble det avdekket i alt fem punkter med alvorlige feil – eller regelbrudd.
Ptil har bedt Lundin om å redegjøre for hvordan avvikene vil bli håndtert, og om en vurdering av forbedringspunktene innen 16. august.
Les hele tilsynsrapporten her: Tilsyn med Lundin Norway
Tall om varsling er ingen lystig lesning. Tall fra 2016 viser at én av fire varslere opplevde at det de gjorde, fikk konsekvenser, skriver Aftenbladet.
Tidligere hovedvernombud Runar Kjørsvik ved Shells gassanlegg på Nyhamna i Møre og Romsdal er ikke i tvil om at konsekvensen for ham som varsler, var at han mistet jobben.
Under Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynets felles seminar om varsling onsdag, tok Kjørsvik ordet i salen.
– Dere sier at gjengjeldelse mot varslere må løses i linja i selskapene. Det er ganske utopisk å tro at det skal skje. Så er alternativet å gå til retten, fordi gjengjeldelse er ulovlig. Det er en kjempebelastning for den det gjelder. Men hverken Arbeidstilsynet eller Petroleumstilsynet tar ansvar for varsleren, sier Kjørsvik.
Shell har tidligere avvist at oppsigelsen av Kjørsvik – en tvist som endte med et forlik – har noe med hans rolle som hovedvernombud å gjøre.
Refset og irrettesatt
For begge tilsynene er det klart at varslingsreglene i lovverket skal styrke ansattes ytringsfrihet og styrke vernet av varslerne. Men samtidig har ikke de myndighet når det gjelder forbudet om gjengjeldelse mot varslere.
Tall som forsker Anne Mette Ødegård fra FAFO viste på Petroleumtilsynets varsler-seminar onsdag, viser at utviklingen går feil vei hvis man ønsker et sterkt varslervern i Norge:
Færre oppnår endringer.
Færre ville varslet igjen.
Flere mottar represalier.
Flere begrunner manglende varsling med frykt for represalier.
– Vi vet ikke hvorfor utviklingen går feil vei. Men omstilling og midlertidige ansettelser er noe av forklaringen, sier Ødegård.
Tallene har hun fra en TNS Gallup-undesøkelse fra 2016. De viser at én av fire varslere forteller at de opplevde sanksjoner i etterkant. Flest svarer at de ble refset og irettesatt (29 prosent) og at de ble fratatt arbeidsoppgaver (23 prosent). Fire prosent svarer at de ble sagt opp som følge av at de varslet.
– Ikke vårt ansvar
Direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet viser til at selv om FAFO-tallene ikke er hentet fra oljebransjen, tror hun ikke det er noen grunn til å tro at utviklingen er annerledes her.
– Hva er din reaksjon på kritikken mot tilsynet fra Kjørsvik?
– Det er lett å forstå belastningen med å varsle, og at dette er vanskelig. Jeg ser at det er et gap mellom hva vi har mulighet til å gjøre, og forventningene varslere har. Vi kan ikke gå utover vår rolle og våre hjemler og gå inn i konfliktsaker og dømme hva som er riktig og galt, sier Myhrvold.
Antall bekymringsmeldinger til Petroleumstilsynet har økt de siste årene, fra 12 i 2014, til 20 i 2015, 30 i 2016 og ni så langt i år.
– Strengere lov
For nestleder Roy Erling Furre i fagforbundet Safe er det liten tvil om at Kjørsviks historie er et tydelig eksempel på at varslere har veldig dårlig vern i Norge i dag- og at varsling er en risikosport.
– Noe må skje. Etter oljekrisen ser vi at bedriftene er blitt mye mer aggressive, og konfliktene har økt kraftig. Ingen tar hånd om varsleren, så her må Stortinget vedta mye strengere lover, sier Furre.
Ptil har gjennomført gransking av gasslekkasjen på Mongstad-anlegget 25. oktober 2016. Granskingen identifiserte alvorlige brudd på regelverket, og vi har gitt operatørselskapet Statoil varsel om pålegg. Dette melder Ptil på sine nettsider Den 25. oktober 2016 oppsto det en lekkasje av hydrogenrik gass i forbindelse med arbeid på et bensinanlegg på Mongstad-anlegget. Gasslekkasjen oppsto da en operatør, […]
Innlegget Ptil varsler Statoil om pålegg for gasslekkasje på Mongstad dukket først opp på Petro.no.
Statoil ville spare nær 170 millioner kroner på nattarbeid på Gina Krog-plattformen, men Petroleumstilsynet (Ptil) sa nei. Statoil mener riskoen er «neglisjerbar», og får medhold i departementet.
Nattarbeidet er nødvendig i forbindelse med oppkopling av Gina Krog-plattformen på feltet, mener Statoil. Å gjøre arbeidet på dagtid koster Statoil nærheten av 170 millioner kroner ekstra, har pressetalsmann Morten Eek i Statoil uttalt til Teknisk Ukeblad.
Ptil overstyrt av departementet
4. januar sa Petroleumstilsynet likevel nei til å gi Statoil unntak for reglene om nattarbeid. Begrunnelsen er økt risiko, skriver Aftenbladet.
«Safe og Lederne vil berømme Ptil for å fastholde regelverket og støtter tilsynets beslutning. Vi oppfordrer Gina Krog til å respektere avslaget og for fremtiden forholde seg til de rammer regelverket gir,» uttalte fagforeningene Safe og Lederne i etterkant.
Men gleden ble kortvarig. Statoil klaget Petroleumtilsynets avgjørelse inn for arbeids- og sosialdepartementet. Svaret kom rett før helgen.
«Når det gjelder risikoen knyttet til den aktuelle boringen begrenset til formasjoner over reservoaret, har Statoil vurdert at risikoen for å få hydrokarboner til overflaten er «neglisjerbar». Denne konklusjonen er basert på en studie selskapet har gjennomført. Petroleumstilsynet deler ikke Statoils oppfatning fullt ut på dette punktet, men er enig i at risikoen er liten,» skriver departementet i sin begrunnelse.
– Svekker Ptils autoritet
Nå har Ledernes forbundsleder Audun Ingvartsen henvendt seg til både arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie og olje- og energiminister Terje Søviknes med sin bekymring om det han mener er undergraving av Ptils autoritet.
– Avslaget kom dagen etter Ptils store konferanse der Ptil-direktør Anne Myhrvold krevde at petroleumsnæringen måtte få sikkerhetsutviklingen tilbake på rett spor og sa at ord måtte bli til handling. Slik svekker departementet effektivt autoriteten og respekten til Ptil i det viktige arbeidet de gjør, sier Ingvartsen på fagforeningens egne nettsider.
Les hele saken på aftenbladet.no (abo.).
Statoil har fått Petroleumstilsynets samtykke til å gjøre modifikasjoner på Sleipner A og T for tilkobling av Utgard-feltet.
Innlegget Har fått samtykke til modifikasjoner på Sleipner dukket først opp på Petro.no.
