ABB i Norge og Skagerak Nett skal sammen bidra til ytterligere digitalisering av distribusjonsnettet. Sammen med Norges nest største nettselskap vil ABB bidra til et styrket kraftnett og en mer pålitelig og stabil kraftforsyning, melder selskapene.
Målet til pilotprosjektet er å demonstrere at det autonome, eller selvkjørende, kraftnettet kan redusere konsekvensene av strømbrudd med såkalt FLISR-teknologi, det vil si rask feillokalisering og skadeavgrensning, samt funksjonalitet som gjenoppretter strømforsyningen så fort som mulig.
Mindre nedetid
Ved å raskere lokalisere og identifisere feilen vil nettselskapet kunne utføre nødvendig reparasjon tidligere enn før. Dette betyr i praksis mindre nedetid for sluttkundene og lavere kostnader for nettselskapene.
Dette neste skrittet i digitaliseringen av distribusjonsnettet er et mer fleksibelt og kostnadseffektivt smart nett. I prinsippet handler det om hvordan sensorer, datakraft, kommunikasjon og programvare gjør kraftnettet selvkjørende og i stand til å ta vare på seg selv.
Tenk deg at det oppstår en feil i kraftnettet nær huset ditt, for eksempel på grunn av lynnedslag på sommeren eller trær som blåser over kraftlinja i en storm på vinteren. I så fall vil effektbryteren i hovedtransformatorstasjonen åpne seg og kutte strømmen i hele distribusjonsnettet den forsyner. Det skjer ikke bare i den delen hvor feilen oppstod, men også i den friske delen av kratfnettet. Dette skjer fordi man vil hindre skade på utstyr, bygninger eller til og med mennesker.
Skal redusere sjansen for strømbrudd
Det nye systemet vil automatisk analysere situasjonen, lokalisere feilen og kople ut lastbryteren på hver side av feilen. Dette gjør at systemet kan legge effektbryteren inn igjen i hovedtransformatorstasjonen og gi strømmen tilbake til de delene av nettet som fortsatt kan brukes, eller til og med forsyne nettet med strøm fra en annen retning.
Systemet vil ikke bare redusere sjansen for strømbrudd, men vil også gjøre skadevirkningene av dem mindre. I det autonome nettet får industrikundene raskere tilbake den strømmen de trenger for å produsere varene sine, og private hjem får gjenopprettet strømmen de trenger for å varme opp huset på kalde dager.
ABB i Norge vil levere fire nettstasjoner, inkludert 24 kV SafePlus ringkabelanlegg, transformator og lavspenningsutstyr. Hver av de fire smarte nettstasjonene vil være utrustet med motorstyrte brytere, de mest moderne instrumentene på markedet, samt kontrollere og kommunikasjonsenheter fra ABB, som RIO600 FPI input/output-enheter og ARC600 trådløse kontrollere. En av nettstasjonene vil i tillegg ha en effektbryter på utgangen sin, for ytterligere beskyttelse ved bruk av ABBs REC615 vern.
ABB i Norge og Skagerak Nett skal sammen bidra til ytterligere digitalisering av distribusjonsnettet. Sammen med Norges nest største nettselskap vil ABB bidra til et styrket kraftnett og en mer pålitelig og stabil kraftforsyning, melder selskapene.
Målet til pilotprosjektet er å demonstrere at det autonome, eller selvkjørende, kraftnettet kan redusere konsekvensene av strømbrudd med såkalt FLISR-teknologi, det vil si rask feillokalisering og skadeavgrensning, samt funksjonalitet som gjenoppretter strømforsyningen så fort som mulig.
Mindre nedetid
Ved å raskere lokalisere og identifisere feilen vil nettselskapet kunne utføre nødvendig reparasjon tidligere enn før. Dette betyr i praksis mindre nedetid for sluttkundene og lavere kostnader for nettselskapene.
Dette neste skrittet i digitaliseringen av distribusjonsnettet er et mer fleksibelt og kostnadseffektivt smart nett. I prinsippet handler det om hvordan sensorer, datakraft, kommunikasjon og programvare gjør kraftnettet selvkjørende og i stand til å ta vare på seg selv.
Tenk deg at det oppstår en feil i kraftnettet nær huset ditt, for eksempel på grunn av lynnedslag på sommeren eller trær som blåser over kraftlinja i en storm på vinteren. I så fall vil effektbryteren i hovedtransformatorstasjonen åpne seg og kutte strømmen i hele distribusjonsnettet den forsyner. Det skjer ikke bare i den delen hvor feilen oppstod, men også i den friske delen av kratfnettet. Dette skjer fordi man vil hindre skade på utstyr, bygninger eller til og med mennesker.
Skal redusere sjansen for strømbrudd
Det nye systemet vil automatisk analysere situasjonen, lokalisere feilen og kople ut lastbryteren på hver side av feilen. Dette gjør at systemet kan legge effektbryteren inn igjen i hovedtransformatorstasjonen og gi strømmen tilbake til de delene av nettet som fortsatt kan brukes, eller til og med forsyne nettet med strøm fra en annen retning.
Systemet vil ikke bare redusere sjansen for strømbrudd, men vil også gjøre skadevirkningene av dem mindre. I det autonome nettet får industrikundene raskere tilbake den strømmen de trenger for å produsere varene sine, og private hjem får gjenopprettet strømmen de trenger for å varme opp huset på kalde dager.
ABB i Norge vil levere fire nettstasjoner, inkludert 24 kV SafePlus ringkabelanlegg, transformator og lavspenningsutstyr. Hver av de fire smarte nettstasjonene vil være utrustet med motorstyrte brytere, de mest moderne instrumentene på markedet, samt kontrollere og kommunikasjonsenheter fra ABB, som RIO600 FPI input/output-enheter og ARC600 trådløse kontrollere. En av nettstasjonene vil i tillegg ha en effektbryter på utgangen sin, for ytterligere beskyttelse ved bruk av ABBs REC615 vern.
Strategirådgiver Hanne Wetland går fra Innovasjon Norge til Netlife Research i Bergen. Med seg tar hun erfaring fra arbeid med grundere og omstilling i etablert næringsliv, melder selskapet i en pressemelding.
I Netlife Research blir Wetland en ressurs innenfor strategi, forretningsutvikling og omstilling for næringslivet på Vestlandet.
Bakgrunn fra NTNU
– Etter lang erfaringsinnhøsting fra Innovasjon Norge blir det interessant å jobbe direkte med å skape muligheter for enkeltbedrifter. Netlife har en fin og likefrem stil som tiltaler meg nå som det spisser seg til med hast og endring i næringslivet, sier Wetland, som er sivilingeniør fra NTNU med spesialisering i industridesign.
Wetland har bred erfaring i å holde kurs og workshops for bedrifter i alle bransjer, særlig innen tema som forretningsmodeller, innovasjonsmetodikk, og merkevarebygging. Hun starter hos sin nye arbeidsgiver i august, ifølge pressemeldingen.
Se for deg at du kan teste hvordan alle systemer om bord på et skip håndterer en hver situasjon, før skipet i det hele tatt er bygget. Det er ambisjonen til DNV GL, Rolls Royce, Sintef Ocean og NTNU, som nå går sammen for å lage en ny digital plattform.
Løsningen, som foreløpig ikke er navngitt, skal ha åpen kildekode, noe som trolig innebærer at hvem som helst skal kunne benytte seg av verktøyet når det er ferdig.
Målet med prosjektet er å kunne simulere komplette skip, med alt det som hører til av avansert utstyr og systemer, inkludert interaksjonen mellom dem, skriver samarbeidspartnerne i en pressemelding.
Digital tvilling
Det foregår akkurat nå en storstilt digitalisering av shipping-industrien. Flere aktører, mange av dem norske, forsøker å innte ledende posisjoner innenfor digital innovasjon i næringen.
Plattformen som nå utvikles muliggjør utviklingen av såkalte «digitale tvillinger». En slik “tvilling” er en digital kopi av et reelt skip, inkludert alle systemer, som samkjører all tilgjenglig informasjon om skipet i en virtuell verden.
Ny epoke
Flere eksperter har også uttalt at digitaliseringen av industrien vil gjøre shipping-selskaper til et mer sannsynlig offer for digital kriminalitet. I forrige uke ble danske Maersk nærmest lammet av det såkalte Petya-viruset.
Remi Eriksen DNV GL
– Vi går inn i en ny epoke med økende bruk av IT-teknologi innen shipping. Ved å gjenskape skip og skipsteknologi virtuelt, kan nye ideer og ny teknologi realiseres raskere enn før. En simuleringsplattform som denne kan danne grunnlag for fremtidige klassetjenester, sier Remi Eriksen, Group President og CEO i DNV GL.
Reduserte kostnader
Også forskningsmiljøene er med i prosessen. Professor Hildre ved NTNU har tro på at kostnadene kan reduseres ved bruk av datateknologi.
– Med en simuleringsbasert arbeidsform kan flere konsepter testes ut før endelig løsning velges. Samtidig vil kostnadene reduseres ved å gjenbruke de digitale modellene i hele verdikjeden, sier Hans Petter Hildre, Professor og instituttleder, NTNU.
– Dette er et veldig konkret eksempel på hvordan digitaliseringen kan bidra til å effektivisere de viktigste havbaserte næringene våre. Vi mener vi har kunnskap og data som kan bidra til å forbedre denne industrielle utviklingen og gleder oss til å delta, sier Henning Borgen, Adm. Dir., SINTEF Ocean.
På scenen sitter lederne i de største undervannsselskapene i verden. Noen representerer operatørene, de andre leverer produktene som skal brukes på havbunnen. De ser fremover, for en næring som har vært gjennom noen tøffe år.
– Denne næringen har eksistert i over 40 år, likevel er den ennå ikke industrialisert, sier mannen som blir beskrevet som en legende i subsea-næringen; Tore Halvorsen fra TechnipFMC.
De andre sier seg ikke uenige. Spørsmålet de diskuterer er hvordan de skal få gjort noe med det.
– Fullstendig endring
Underwater Technology Conference åpnet med store overskrifter. Bare minutter ut i sitt innlegg på åpningsdagen, utlyste olje- og energiminister Terje Søviknes 24. konsesjonsrunde. Like etter fortalte Statoil at selskapet har bestemt seg for konseptvalg i Troll-feltets tredje fase.
Derfra og ut, handlet det mye om fremtiden for undervannsnæringen. Et av svarene på spørsmålet som blir diskutert på scenen er, ikke overraskende, digitalisering.
– Noe av det som skjer i årene fremover vil endre næringen vår fullstendig. Det er et naturlig skifte, sier administrerende direktør i Oceaneering, Roderick Larson.
Grafikken under viser hvilke nye teknologier som vil være drivere for olje- og gassnæringen frem mot 2020. Tallene er basert på en spørreundersøkelse blant 250 aktører i næringen, gjennomført av Lloyd’s Register Group.
Saken fortsetter under grafikken!
Kilde: Statista
Han har vært i ledelsen i subsea-giganten siden 2012. Nå mener han tiden er mer enn moden for å endringer. Allerede bruker Oceaneering mye ressurser på å digitale hjelpemidler i virksomheten sin. Men Larson tror at det som skjer fremover nå, vil endre hele næringen.
– Vi har sett på beregninger som viser at man kan redusere kostnadene opp til 17 ganger ved å automatisere arbeidsoppgaver som i dag må gjøres manuelt, ved å sende folk offshore. Det går kostnader til transport, mat, losji, lønn, og mye annet. Fjernstyring og automatisering kommer til å presse seg fram, sier Larson.
Ingen konkurrenter
Sysla treffer Oceaneering-sjefen i Grieghallen, like etter paneldebatten. Han forteller at selskapet har en ambisjon om å lede an den digitale utviklingen, fremfor å følge etter. Et knippe digitale løsninger er allerede lansert. Maskinlæring, kunstig intelligens, overføring av video fra undervannsroboter og verktøy som kan systematisere og analysere disse videoenee. Flere er på vei.
– For oss handler det primært om å lage verktøy som gjør vår operasjon mer effektiv. Men vi ser helt klart at det åpner seg nye forretningsmuligheter også. Vi kan tjene penger på verktøyene vi utvikler.
– Hvem er deres største konkurrenter i dette området?
– Det interessante med undervannsnæringen er at det er så mange spesialiserte behov, at vi ikke har noen som vi anser som direkte konkurrenter. Jeg tror ikke vi får en situasjon hvor alle kan bruke ett verktøy med det første.
Forsiktig optimisme
I paneldebatten er det tilsynelatende bred enighet om at digitale verktøy vil endre selskapene fremover.
For selv om de fleste talerne på det som har blitt en av verdens største undervannskonferanser har vært gjennom tøffe tider, ser mange nå fremover med forsiktig optimistisme.
– Jeg ser lysere på fremtiden nå. Vi forventer et fortsatt tøft år, men i det minste er det lys i tunnelen nå. Det har vi ikke hatt på en stund, sier Larson.
AGRs programvare-portefølje blir nå brukt i Aker BPs drille- og boreaktiviter på norsk sokkel, melder AGR i en pressemelding. Aker BP har lenge brukt AGR-programvare, som for eksempel P1, i sine operasjoner. Nå utvides samarbeidet.
Ifølge AGR Softwares visepresident Peter Mathisen, er programvaren knyttet til kostnads- og operasjonell effektivisering gjennom digitalisering.
Les også: UTC-generalen tror på digital revolusjon
– Vi er stolte over å bli ansett som en foretrukket partner av Aker BP for sin virksomhet på norsk sokkel. Vi har arbeidet med selskapet siden 2010 og ser frem til å tilby videre støtte gjennom den både den digitale transformasjonen og automatiseringsprosessen som nå foregår, sier Mathisen i pressemeldingen.
P1-programvaren som Aker BP bruker, er blant annet laget for å forberdre tids- og kostnadsmodelleringer ved bruk av digitale hjelpemidler.
Oljebransjens omdømme er på et bunnivå
50.000 oljejobber har forsvunnet de siste årene. Oljebransjens omdømme er på et bunnivå. Morgendagens helter søker seg ikke lenger til petroleumsfag.
Digitalisering rykker opp på agendaen i oljeselskapene
Samtidig står bransjen midt i en teknologirevolusjon. Oljebransjen har tidligere vært kjent for å være konservativ når det gjelder digitalisering. Dette er i ferd med å snu, og nettopp dette bør morgendagens helter legge merke til når de vurderer ulike studieretninger.
DNV GL har gjort en global undersøkelse der de blant annet ser på digitaliseringen i olje- og gassbransjen. «Short-term agility – long-term resilience» er DNV GLs syvende årlige rapport om utsiktene for olje- og gassindustrien. Den gir et bilde av bransjens prioriteringer for året som kommer, basert på en spørreundersøkelse av 723 erfarne aktører globalt og 139 norske respondenter.
Undersøkelsen viser at digitalisering har rykket raskere oppover på agendaen i olje- og gassbransjen i Norge enn i resten av verden. Fem av ti (52 prosent) norske respondenter forventer at digitaliseringen vil øke i egen organisasjon i 2017, mot 39 prosent globalt. Om lag halvparten (47 prosent) oppgir at de allerede har et større fokus på digitalisering, mot 39 prosent globalt.
Digitalisering topper listen for 65 prosent av norske respondenter mot 55 prosent globalt.
– Det er positivt å se at den norske olje- og gassbransjen satser på digitalisering i større grad enn internasjonale aktører. Økt satsing på digitalisering, samarbeid og standardisering vil hjelpe industrien å møte kravene til en ny virkelighet og bli mer robust og lønnsom også i krevende markeder, sier Kjell Eriksson, regionssjef i DNV GL – Olje & Gass Norge, i en pressemelding.
Statoil skal bruke to milliarder kroner på digitalisering
Statoil annonserte nylig at de skal øke taktskiftet når det gjelder deres satsning på digitalisering.
– I perioden frem til 2020 skal vi bruke opp mot to milliarder kroner på digitalisering, fortalte Eldar Sætre, konsernsjef i Statoil. Investeringen kommer på toppen av de investeringene selskapene allerede gjør innen tradisjonell IT.
Ifølge konsernsjefen dreier nysatsingen seg om to hovedpunkter:
Repetitive og gjentagende arbeidsoppgaver som i dag gjennomføres manuelt skal i størst mulig grad automatiseres eller digitaliseres for at ansatte kan bruke tiden sin på andre oppgaver. Her skal også robotisering og fjernstyring tas i bruk
Selskapet skal satse systematisk på avansert dataanalyse («big data»)
Ønsket å utfordre det etablerte tankesettet
Sammen med seks andre teknologer startet Øyvind Tveit selskapet 4Subsea i 2008.
– Det har vært en spennende reise, forteller Øyvind Tveit til enerWE. Vi hadde alle lang erfaring fra oljebransjen, og ønsket å utfordre det etablerte tankesettet.
De første årene var det krevende å overbevise beslutningstakere i oljeselskapene om å investere i digitalisering.
– Nå virker det som at bransjen har tatt inn over seg det faktum at fornuftige investeringer i digitalisering handler om å styrke selskapets konkurransekraft, sier han.
4Subsea leverer produkter og tjenester til blant annet Statoil og Shell Norge. Ved hjelp av sensorteknologi og avansert software hjelper de oljeselskapene å holde produksjonen i gang på en sikker måte.
– Det kan på mange måter sammenliknes med å være i forkant med service og vedlikehold for å holde bilen i gang, i stedet for å få unødvendige og kostbare reparasjoner i etterkant, forteller Tveit. Vi strømmer data fra blant annet fleksible rør og brønnhoder opp på den digitale plattformen vi har utviklet. Her analyseres data i sanntid for å bidra til beslutningsstøtte for ingeniørene.
Det finnes mange luftslott
Digitalisering har det siste året blitt et buzzword, men det skremmer ikke Tveit fra å bruke ordet.
– For oss handler digitalisering om å kombinere domenekompetanse med kunnskap om digitalisering, forteller Øyvind Tveit. Vi har eksperter innen instrumentering, subsea, fleksible rør og brønnhoder. Denne ekspertisen kombinerer vi med vår ekspertise innen digitalisering. Det resulterer mer effektive arbeidsprosesser og bedre beslutninger. Som Statoils konsernsjef så godt sier det, så vil digitalisering bidra til å redusere repetitive og gjentagende arbeidsoppgaver som i dag gjennomføres. De frigjør tid slik at ansatte kan bruke tiden sin på andre, mer spennende oppgaver.
Maskinlæring krever høy kvalitet på data
Tveit understreker at maskinlæring er null verdt dersom man ikke har kvalitet på data.
– Vi bruker mye tid på å sikre kvaliteten på data. Det kan være både måledata fra sensorer nede på havbunnen, og metadata hentet fra dokumentasjon og spesifikasjoner. Med godt datagrunnlag utvikler 4Subsea nå modeller for maskinlæring som gir mulighet for enda bedre prediktiv analyse for operatørene.
Tveit er enig i at morgendagens helter bør legge merke til det som nå skjer i oljebransjen.
Ja, dersom du er interessert i teknologi, så går vi nå inn i en tid der du virkelig kan få spennende utfordringer. Du kan være med på å skape digitale løsninger som bidrar til stor verdiskapning for olje- og energibransjen og for landet vårt, avslutter Tveit.
Sommeren 2013 pågrep belgisk politi 15 personer i en samkjørt politiaksjon i både Belgia og Nederland. Ifølge politiet hadde personene gjennomført sofistikerte dataangrep mot havnen i Antwerpen i en toårsperiode.
Angrepene gjorde det mulig for de kriminelle å overvåke og manipulere havnens datasystemer, og få informasjon om når visse containerlaster ankom den belgiske havnebyen.
Dermed visste de kriminelle når og hvor de måtte være for å få tilgang til de enorme mengdene kokain og heroin som de i disse containerne hadde smuglet inn i landet fra Sør-Amerika.
Dette er foreløpig en av få kjente historier om hvordan hackere, de digitale piratene, har utnyttet svakheter i den digitale strukturen som shipping-næringen benytter seg av.
Advarer bransjen
Sjansen er stor for at det vil bli langt flere lignende historier å fortelle i fremtiden, mener John Titmus. Han er teknisk direktør for CrowdStrike, et datasikkerhetsselskap som nylig ble verdsatt til over en milliard dollar, ifølge TechCrunch.
John Titmus fra CrowdStrike Foto: Chris Ronald Hermansen
Selv om selskapets navn kanskje ikke er kjent for de fleste, har nok de fleste hørt om noe av det arbeidet selskapet har gjort. Det var nemlig CrowdStrike som utarbeidet flere av rapportene som pekte på russisk innblanding i den amerikanske valgkampen.
På NorShipping advarte Titmus bransjen mot den pågående digitaliseringen.
Vil ikke snakke om hacking
– De endringene som nå skjer i shipping-næringen er ikke til å komme utenom. Alle sektorer må fornyes, og jeg sier på ingen måte at digitaliseringen ikke er bra. Poenget er bare at man samtidig må være bevisst på farene dette åpner for, sier Titmus til Sysla.
I presentasjonen sin hevdet Titmus at det skjer to datainnbrudd, på tvers av sektorer verden rundt, hver eneste time.
Se noe av teknologien som ble vist fram på Nor Shipping i videoen under.
Det estimeres, ifølge Reuters, at dataangrep vil koste olje- og gasselskapene 1,9 milliarder pund, eller 20,6 milliarder kroner i 2018.
Se utfyllende statistikk nederst i saken!
Grunnen til at det foreløpig er få kjente eksempler på dataangrep innenfor den maritime sektoren, er ifølge flere sikkerhetseksperter som nyhetsbyrået har snakket med, at selskapene selv ikke ønsker å offentliggjøre informasjon om angrep.
Kan ta styringen
Titmus mener potensialet for digitale angrep er særlig stort innenfor shipping. Grunnen til dette er at shipping-industrien kan utsettes for både en fysisk og en digital trussel.
På den ene siden kan skipenes data brukes til “piratenes” fordel på mange ulike måter. Men i tillegg kan også skipet selv utsettes for fare.
– Fremveksten av “påkoblede skip” og det som ofte omtales som “Internet of Things” gjør at skip ofte på en eller annen måte er koblet til internett i en eller annen form. Dette har mange fordeler, man kan også innebære at inntrengere får tilgang til deler av virksomheten som før var umulig å påvirke.
Stadig mer av shippingindustrien digitaliseres. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Kan du gi et eksempel?
– Ta skipets navigasjonssystemer, for eksempel. Før var dette ofte noe som kun de på broen hadde tilgang til, men slik er det ikke lenger. Om en hacker skulle klare å trenge seg inn i disse systemene, kan man for eksempel føre skipet ut av kurs. I et verst tenkelig scenario kan et skip føres til usikre farvann, før hackerne slår ut skipets navigasjonssystem totalt. Deretter kan inntrengere fysisk ta seg ombord i skipene, sier Titmus.
– Hackerne følger med
Selv om han ikke kan vise til konkrete eksempler hvor lignende hendelser har skjedd, mener Titmus at industrien blir nødt til å ta høyde for at potensialet for slike angrep eksisterer. Og til en viss grad, har han inntrykk av at selskapene gjør dét, i dag.
– Jeg er ingen ekspert på shipping-industrien, men jeg ser at stadig flere snakker om dette. Samtidig kan man alltid bli bedre. Angrepene blir stadig mer sofistikerte, og man må holde tritt med utviklingen for å ikke bli et enkelt mål.
Ifølge Titmus er det slett ikke usannsynlig at de med uhederlige hensikter følger nøye med på den digitaliseringsprosessen som pågår i shipping-sektoren akkurat nå.
Digitale pirater
– Enhver industri som representerer så store verdier som shipping gjør, vil være utsatt. Digitaliseringsprosessen som pågår er i stor grad åpen informasjon. Den som vil, kan enkelt lese seg opp på hva selskapene tar i bruk av digitale løsninger. Dette betyr at inntrengere enkelt kan tilegne seg kunnskap om hvordan de skal utnytte de smutthullene som finnes, sier han.
Et eksempel er omtalt i flere medier, i kjølvannet av en rapport signert det amerikanske Verizon Risk Team publiserte i 2016, omhandler den samme fremgangsmetoden.
Et ikke-navngitt shipping-selskap ble angrepet av fysiske pirater ved flere anledninger. Etter å ha utført en rekke undersøkelser i selskapets digitale systemer, fant man ut at digitale pirater på forhånd hadde tatt seg inn i selskapets databaser.
Her kunne de hente ut informasjon om lasten ombord og fremtidige fraktavtaler, ifølge Mashable.com.
Fra topp til bunn
Så det mest fornuftige er kanskje ikke å kaste seg på digitaliserings-bølgen som næringen er inne i nå?
Nei, mener Titmus.
– Hva kan man som shipping-selskap gjøre, foruten å ringe ditt selskap og betale store penger for hjelp til å løse problemet, etter at det har oppstått?
– Det viktigste i den fasen næringen er inne i nå, er bevisstgjøring. Selskapene må, etter min mening, aktivt drive opplæring av alle ledd. I våre dager kan man stjele informasjon på et utall forskjellige måter. Hvis flere som arbeider i denne sektoren blir bevisst på de potensielle farene som finnes, kan man forhåpentligvis bekjempe den på en bedre måte i fremtiden, mener Titmus.
Statistikken under viser årlige kostnader (i dollar) knyttet til datakriminalitet mot selskaper, fordelt på sektor.
Find more statistics at Statista
Vel, kanskje ikke bare én ting. Men at tiden er moden for den nødvendige digitaliseringen av subsea-næringen, er lederen for programkomiteen for årets utgave av Underwater Technology Conference (UTC) helt tydelig på.
Tirsdag tar Nils Arne Sølvik, som til vanlig er administrerende direktør i OneSubsea, imot 700 undervanns-interesserte deltakere i Grieghallen, der konferansen går av stabelen.
– Ekstremt viktig
Som innenfor de fleste samfunnsområder, er digitalisering også det store samtaletemaet innenfor undervannsnæringen. Det er også synlig i UTC-programmet, som Sølvik har vært sjef for å utarbeide i to år.
– Denne debatten er ekstremt viktig. Det er ingen vei utenom, og vi blir stadig flere som predikerer at tiden er overmoden nå, sir han.
Fakta
Underwater Technology Conference
Arrangeres i Grieghallen 20.-22. juni
700 deltakere og 40 utstillere skal vise fram det siste innen undervannsteknologi.
Nils Arne Sølvik, president i OneSubsea, leder programkomitéen.
Blir arrangert for 23. gang.
Kilde: UTC.no
Teknologiutvikling er forsåvidt ikke nytt. Vi snakker tross alt om en næring som driver operasjoner på bunnen av havet. Men med et økt kostnadsfokus fra hele næringen, mener Sølvik at digitale hjelpemidler blir helt sentralt i fortsettelsen.
– Jeg tror ikke at digitaliseringen bare vil føre til at vi lettere kan gjøre de arbeidsoppgavene vi gjør i dag, men at det også vil tvinge frem nye forretningsmodeller, sier han.
Fra innkjøp til “performance”
I dagens marked er såkalte innkjøpskontrakter normen. Det innebærer at kunden kjøper utstyr direkte fra undervannsselskapet. Derfra og ut, er det opp til kunden og håndtere utstyret selv.
Sølvik er en av stadig flere som tror at såkalte performance-kontrakter vil bli stadig mer vanlig fremover.
– Det vil si at man istedenfor å selge konkret utstyr til en pris, kanskje selger oppe-timer for utstyret. Dette fører til at mer av ansvaret blir skjøvet over på oss som leverandører. Digitalisering kan være med å redusere risikoen for selskapene, sier han.
Dette vil for eksempel skje ved å gjennomføre grundige modelleringer på forhånd, for å teste en “digital versjon” av utstyret. Dette vil være langt enklere enn å bygge en fysisk prototype, og teste den ut i den virkelige verden.
Petrobras på programmet
Programmet inneholder flere titalls talere. Programsjefen blir utfordret til å velge ut ett høydepunkt.
– Programkomitéen er særlig fornøyd med bredden i år, så å velge én aktør er vanskelig. Men jeg er sikker på at mange i bransjen er svært spent på hva subsea-direktøren i Petrobras, Cristina Pinho, vil si om fremtiden i sitt foredrag, sier Sølvik til Sysla.
Den brasilianske oljegiganten bremset kraftig opp sin aktivitet i kjølvannet av flere omfattende korrupsjonsskandaler som har ridd landet de siste årene. Blant annet ble den tidligere utenlandssjefen i Petrobras ble i februar i fjor dømt til tolv års fengsel. At korrupsjonsskandalen var sammenfallende med det dramatiske oljeprisfallet, gjorde selvsagt ikke saken bedre for undervanns-næringen.
Brasil i gang igjen?
Sølvik håper og tror at Pinho vil lette på sløret vedrørende fremtiden for oljegiganten.
– Jeg har snakket med henne på forhånd, og fortalt at vi gjerne vil høre hva selskapet tror må til for at butikken skal gå i gang for fullt igjen, sier Sølvik.
– Fikk du noen hint på forhånd?
– Hehe, nei, dessverre, ler OneSubsea-lederen.
Sysla er en av flere sponsorpartnere av Underwater Technology Conference.
