Aqualine Subsea System er et nedsenkbart oppdrettsanlegg for produksjon av laks med bruk av åpen merdteknologi som skal være senket til 10 meter og kunne heves og senkes ved behov.
Fiskeridirektoratets begrunnelse for å avslå søknaden er at teknologien ikke oppfyller vilkåret om «betydelig innovasjon».
«Fiskeridirektoratet finner at merdteknologien med vinsjsystem for heving og senking av notposen slik dette er beskrevet i søknaden er «en naturlig videreføring av det som er benyttet tidligere» i Aqualine Midgard System», heter det i avslaget.
Direktoratet mener heller ikke at konseptet har tilstrekkelig nyhetsverdi sammenlignet med eksisterende produkter i markedet fra andre leverandører.
Ordningen med utviklingstillatelser ble lansert i fjor, og så langt har det kommet inn 60 søkere. Fem har fått innvilget konsesjoner, 16 har fått avslag.
Yatek AS, stasjonert i Leirvik i Sogn, ble stiftet av tidligere driftsleder Øyvind Høie og driftsoperatører på Marine Harvest sine anlegg i Sognefjorden. Rederiet ble etablert i 2015, og driver med høyeffektiv notspyling med Yanmar-spyler, og servicetjenester til oppdrettsnæringen.
Ifjor omsatte det ferske selskapet for 5,3 millioner kroner, og halte i land et driftsresultat på 1,1 millioner kroner.
Søker vekst
Men, i likhet med mange andre servicerederier langs kysten, søker Yatek vekst.
Sogningene har frem til mai i år disponert arbeidsbåten «Sanna», som er en Azimut-ferge ombygget til arbeidsbåt med trommel og kraftig kran. I slutten av mai ankom «Ayla», et nybygg fra Norse Celik på 15 meter.
Med to båter kan arbeidsmengden dobles.
Foto: Yatek
Flere kunder
– Vi jobber mest for Eide Fjordbruk, det er hos de mesteparten av spylingen vår er. Ellers gjør vi litt jobb for Sulefisk, Osland Havbruk, Engesund og Marine Harvest.
Det sier Fredrik Høye, driftsoperatør i Yatek, til iLaks.
Han er krystallklar på hvorfor de valgte å etablere eget rederi:
– Vi valgte å starte for oss selv fordi vi ville skape noe. Og fordi vi så et behov i markedet.
Fredrik Høie. Foto: Yatek
Mer fleksible
– Investering av ny båt gir oss muligheten til å være enda mer fleksible og vi kan gjøre jobber samtidig. Muligheten for å bo ombord i båten er også et pluss, utdyper Høie.
– Hvordan vurderer dere markedet for arbeidsbåter i tiden fremover?
– Markedet og behovet er der, men det er hard konkurranse. Men vi ser lyst på framtiden på grunn av gode relasjoner vi har bygget opp, og at vi har markedsført oss selv med å gjøre en god jobb for fornøyde kunder, legger han til.
– Marknaden spør etter miljøvenleg og berekraftig produksjon av fisk, seier Martin Ramsdal, ein av dei to partnarane i oppdrettsselskapet Nekst til Bergens Tidende.
Selskapet, med kontor i Florø, meiner dei har funne løysinga på fleire av dagens utfordringar med lus og rømming i norske oppdrettsanlegg.
– Dette er framtidas havbruksnæring. Ved å halde fisken lenger i landbaserte anlegg, får fisken ei kortare driftstid i sjøen – under seks månadar, seier Ramsdal.
Gigantanlegg på land
Løysinga går ut på at laksesmolten skal vekse til heile 2,7 kilo i landanlegga, før dei blir sette ut i sjøen.
– Ved å ha laksen på land så lenge, unngår ein og lus og problem med laks som rømmer. Størrelsen på fisken gjer den òg meir robust for å tole offshoremerdane. Det planlagde landanlegget skal òg resirkulere vatn og lage biodiesel av avfallet frå fisken, forklarer Nekst-partnar Kjell Audun Aasen.
Landanlegget i Florø.
Gigantanlegget, som skal byggjast aust for baseområdet i Florø, har allereie fått tildelt konsesjon. Oppdrettsanlegget har ein planlagd produksjon på 20 millionar «storsmolt» som svarar til ein totalkapasitet på 20.000 tonn. Den estimerte investeringa er to milliardar kroner.
– Anlegget skal byggjast trinnvis etter som fisken veks. Den innkorta produksjonstida betyr mindre avlusing, mindre sjukdom, betre inntening og auka økologisk berekraft, seier Aasen.
Havliljer utan lus
Prosjektet står og fell på om fiskeridirektoratet godkjenner Nekst sine havmerdar. Nekst har søkt om heile 16 konsesjonar, eller løyve, som skal resultere i fleire undersjøiske havmerdar lokalisert utanfor Solund.
– Vi har kalla dei «Havliljer». Merdane har dobbel not og skal senkast 15–20 meter under vatn, slik at verken storm eller bølgjer påverkar rømming. Dette er også under lusebeltet, der mørket gjer at lusa ikkje trivst, forklarar Ramsdal.
På denne måten meiner selskapet at dei kan unngå all bruk for kjemikaliar.
Tungvektarar med på laget
Fram til i vår har prosjektet vore eigenfinansiert med hjelp frå Innovasjon Norge. Men i april kom nyheita om at selskapet hadde sikra seg to europeiske tungvektarar som investorar.
Merdane, eller liljene, har dobbel not og skal senkast 15–20 meter under havoverflata.
– Vi har underteikna ein intensjonsavtale med to europeiske selskap som ønskjer å vere med på både landanlegg og merdar. Det eine selskapet er ein matvareprodusent og den andre ei ledande europeisk konsumentkjede, seier Aasen.
Han vil ikkje røpe kven dei to investorane er, då eitt av dei to selskapa er børsnotert.
Etter det Bergens Tidende kjenner til, er eitt av selskapa det polske fiskeforedlingsselskapet Graal. Det andre er ei portugisisk daglegvarekjede som finst i heile Europa.
Legg vekt på teknologi
Per i dag ligg det 41 ubehandla søknadar om utviklingskonsesjonar hos Fiskeridirektoratet. 15 har allereie fått avslag, tre har fått grønt lys.
– Dette er eit prøveprosjekt over to år. Søknadane vurderast etter laksetildelingsforskrifta. Målet er å kome opp med teknologiske løysingar som også kan gi vinst i relasjon til blant anna dagens lus- og arealproblem, seier seksjonssjef i Fiskeridirektoratet, Anne Osland.
Utviklingsløyva kan på sikt blir til vanlege laksekonsesjonar, til den nette sum av 10 millionar, dersom prosjekta når målkriteria.
Design- og byggekontrakten gjelder en arbeids- og servicebåt av type HFMV W15 Sørfonn. Katamaranen designes og bygges komplett på Fitjar og skal overleveres senest november 2017.
Dette blir det sjette nybygget av HFMV-design som leveres til Stava selskaper. Forrige båt, FMV216 «Safir» ble levert i februar 2017 og er på chart for Marine Harvest Vest.
– Vi synes det er kjekt å tegne og bygge båter til framoverlente rederi som satser og gjør en viktig jobb i havbruksnæringen, sier prosjektleder Åsmund Sørfonn i Fitjar Mek. i en pressemelding.
Stava Sjø ble etablert i 2006 og eies av Trond Stava og Herborg Lothe Stava. Hovedbasen er på Liereide i Sveio kommune, sør i Hordaland.
HFMV er en benevnelse på skipsdesign utviklet og eid av Heimli og FMV i fellesskap. Designserien omfatter arbeidsbåter, spesialfartøy, brønnbåter, prosessbåter, fiskebåter og expedition cruise fartøy.
Veterinærinstituttet lanserte torsdag smittepresskartet som gir en grafisk framstilling av lusesituasjonen nå og to uker fram i tid. Kartet forteller hvordan tilstanden er i de 13 ulike produksjonsområdene for oppdrett langs kysten.
Teller hver uke
– Verktøyet er ikke veldig finstemt, men vi mener det er veldig mye kraft i så mye lusedata som rapporteres. Oppdretterne teller lus hver uke. Hver torsdag morgen får vi inn dataene fra oppdretterne, og utpå dagen kommer det nye beregninger for denne uken og to uker framover, sier forsker Peder Jansen ved Veterinærinstituttet til NTB.
Beregningene fram i tid er basert på kunnskap om hvordan og hvor lang tid utviklingen tar fra egg til neste generasjons påslag av nye lus. Modellen er utviklet i samarbeid med Norsk Regnesentral og benyttes i dag av Veterinærinstituttet til å vurdere effekten av tiltak mot lakselus.
– Vi regner med at smittepresskartet ikke bare er interessant for oppdrettere og forvaltning. Det er mange i allmuen som er interessert i hvordan det relative smittepresset for lakselus er langs kysten, sier Jansen.
Kalkulator
I tillegg til det generelle smittepresskartet med lakselusvarsel tilbyr også Veterinærinstituttet et mer finstemt dataverktøy for den enkelte oppdretter. Ved å legge inn egne data i lusekalkulatorenkan oppdretterne få en prognose for hvordan luseinfeksjonen vil utvikle seg de kommende tre ukene.
– Prognosen baserer seg på hvor mye lus det er på hver fisk, hvor stor den er, om oppdretteren har sett fastsittende lus og om det brukes rensefisk eller andre tiltak mot lus. I tillegg til disse dataene bruker lusekalkulatoren smittepresstallene som er i det aktuelle området, sier Jansen.
Lakselus representerer i tillegg til rømming fra anleggene den største utfordringen for oppdrettsnæringa. Lusa spiser hud, slim og blod på fisken og holder seg ikke bare på oppdrettslaksen som står i merd. Den tar også knekken på smolt og villaks.
Selskapet hadde en omsetning på 180,3 millioner kroner og et driftsresultat på 87,2 millioner.
– Det er klart, det er et fantastisk resultat, sier daglig leder Hans Ørjan Wenberg til iLaks.
– Bakgrunnen er jo selvfølgelig flere ting, men for vår del er det at vi har hatt god smolt med gode lokaliteter, og flinke folk som har gitt en god produksjon, utdyper Wenberg.
Spesielle naturgitte forhold
Men det er også et naturgitt forhold som gjør at Wenberg Fiskeoppdrett ikke er i samme båt som mange andre oppdrettere.
– Forholdene i fjorden er rent fysisk slik at lusa ikke klarer å formere seg, og at den ikke trives noe særlig godt her, sier Wenberg.
Han ramser opp lavt saltinnhold, nedbørsmengder og strømningene i fjorden blant forutsetningene som gir denne enorme konkurransefordelen.
Faktisk har de ikke måttet foreta en eneste avlusning siden selskapet ble startet på 70-tallet.
Wenberg Fiskeoppdrett har samdrift med Edelfarm og Salten Stamfisk i Skjerstadfjorden i Salten i Nordland. Totalt har de tre selskapene seks konsesjoner – to hver.
– Forholdene i fjorden vår er sannsynligvis unik i verdensmålestokk, og det har jo gjort sitt til at vi nå har det resultatet vi har.
Gode resultater over tid
Gode resultater er samtidig ingen ny opplevelse for Salten-oppdretteren. I 2015 hadde de en omsetning på 101,2 millioner kroner og et driftsresultat på 32,2 millioner. Samme tall for 2014 var henholdsvis 93,3 millioner og 28,6 millioner.
– Forklaringen er mye av det samme som jeg nevnte tidligere. Flinke folk og god produksjon, og ingen lus, sier Wenberg.
– Vil skape noe
Og med gode tider følger god inntekt. Etter jubelåret tas det ut 30 millioner kroner i utbytte av selskapets aksjonærer, opp fra 15 millioner begge de foregående årene.
– Det er selvfølgelig hyggelig for oss. Men først og fremst skal disse pengene investeres i mitt og broren mins investeringsselskap. Gjennom dette har vi en del forskjellige prosjekter som vi holder i, også utenfor oppdretten.
Suksessoppdretteren vil ennå ikke utdype så mye om hvilke prosjekter de investerer i.
– Vi har flere ting på gang som er i startfasen. Hovedpoenget er at det skal brukes til å skape noe nytt, det er det vi prøver å gjøre, avslutter Wenberg.
Med en omsetning på 1,99 milliarder og et driftsresultat på 433,4 millioner kroner kan SinkabergHansen-toppene juble hele veien til banken, skriver iLaks.
– Vi er veldig godt fornøyde med det året her, det er ingen tvil om det, sier daglig leder i SinkabergHansen Finn Wilhelm Sinkaberg.
Han setter naturlig nok de gode tallene i sammenheng med prisene.
– Det er jo først og fremst de gode lakseprisene som drar. Samtidig har vi hatt ganske brukbar drift over flere år, som jo også hjelper på.
– Blir vanskeligere
Samtidig er rekordresultatet også et varsku om noe som vil komme – 2017 blir nok ikke like innbringende.
– Året i år blir nok inntektsmessig vanskeligere. Dette har sammenheng med at vi i fjor tok ut mye av fisken som egentlig skulle tas ut i år grunnet sykdom.
Sinkaberg medgir at PD-utfordringene på den måten nok også har bidratt til det gode 2016-året.
SinkabergHansen-sjefen har ikke tallene foran seg når iLaks ringer, men anslår at de har sløyd noen og 30 tusen tonn. Samtidig presiserer han at ikke alt dette er deres egen fisk.
Utbyttefest
Aksjonærene kan i hvert fall glede seg – det blir nok rekordutbytte etter knallåret.
– Jeg husker ikke det eksakte tallet, men det blir i hvert fall betydelig mer enn hva som ble tatt ut de foregående årene.
De tre foregående årene ble det i snitt tatt ut litt over 30 millioner kroner i utbytte.
Både Lerøy, Marine Harvest, Norway Royal Salmon og SalMar meldte om rekordresultater i ulike varianter for første kvartal.
Her kan du høre sjømatanalytikerne Alexander Aukner og Carl-Emil Kjølås Johannessen om resultatene til de børsnoterte oppdrettsselskapene:
Podcast link
Farstad Shipping har sikret seg en kontrakt med oppdrettsgiganten Salmar, melder Sysla Maritime.
Innlegget Farstad med fiskekontrakt dukket først opp på Petro.no.
Saken ble først publisert på havbruk.media – vår søsteravis for fiskeri – og havbruk.
Slik hjelper Norsafe Academy oppdrettsaktører i overgangen fra paragraf til praksis.
Denne måneden samlet små og store oppdrettsaktører seg i Rosendal for å delta på en fullbooket fagdag for oppdrettsnæringen, et arrangement i regi av Norsafe Academy. Michael Røssland er VP i selskapet, og forteller enerWE at arrangementet kom på plass for å dekke behovet for en tydeliggjøring av det nye maritime regelverket «Forskrift om bygging og tilsyn av mindre lasteskip», samt bidra til økt sikkerhetsfokus i bransjen.
– Dette behovet ble ikke dekket av andre aktører, samtidig som vi oppfattet mye forvirring rundt det nye regelverket fra næringens side. Vi i Norsafe besluttet derfor å arrangere vår egen fagdag, hvor vi inviterte sjefsingeniør Jack-Arild Andersen fra Sjøfartsdirektoratet for å en solid avklaring på forskriftene. I tillegg var Jan Erik Jensen fra Petroleumstilsynet og ulike utstyrsleverandører på plass for å holde bransjerelevante foredrag om sikkerhetskrav til utstyr.
Røssland forteller at han ser mulighetene for at arrangementet kan bli et årlig event.
– Responsen fra bransjen har vært svært god. Arrangementet var fullsatt, og vårt inntrykk er at variasjonen av foredragsholdere ble satt stor pris på. Fremover vil vi i Norsafe fortsette å spisse våre arrangementer inn mot sikkerhet og håper å gjenta suksessen til neste år.
Beredskapstrening i virkelighetsnære omgivelser
Norsafe Academy åpnet i 2015 et nytt treningssenter i Rosendal hvor de tilbyr trening av offshoremannskap og beredskapspersonell, og inneholder blant annet Nordsjøens høyeste stupetårn for fritt-fall livbåter. Røssland påpeker at dette er stedet hvor Norsafe samler kompetansen som genereres på verdensbasis, og distribuerer denne til videre til maritime bedrifter som ønsker å være i front av gjeldende beredskapsforskrifter.
– Norsafe har lang erfaring som kursavholder, og vier mye tid på å implementere hverdagserfaringer fra bransjen inn i våre systemer. Vi er en bedrift som er aktivt ute i felten, og tett på det maritime livet døgnet rundt. I tillegg utvikler vi stadig nytt utstyr og ligger derfor i fremste rekke innen teknologi og innovasjon. Kombinert sett gir dette oss grunnlaget vi trenger for å sette høyeste standard for sikkerhet i bransjen.
Kurser oppdrettsnæringen til en sikrere hverdag
Norsafe Academy har nå startet kursvirksomhet for oppdrettsnæringen. På treningssenteret i Rosendal kan kursdeltakerne få trening med det aller nyeste utstyret, i situasjoner som er identiske til krisesituasjoner som de kan møte på arbeidsplassen. Røssland påpeker at senteret kan bli en god hjelp for oppdrettsaktører som ønsker å imøtekomme krav som følge av det nye regelverket.
– Havbruksnæringen har en stor variasjon i sitt risikobilde. Opplæringen må derfor tilpasses risikosituasjonen hver enkelt aktør har identifisert, og det kan vi bistå med.
Tilbyr rekordkjapp omstilling til nytt regelverk
Norsafe Academy har tillatelse fra Sjøfartsdirektoratet til å holde grunnleggende og videregående sikkerhetskurs, og vil slik kunne tilpasse opplæringen etter behov. Røssland forteller at Norsafe kan bli en god fortolkningshjelp når bransjen nå jobber mot å treffe riktig i forhold til de forventningene Sjøfartsdirektoratet etablerer i sitt nye regelverk.
– Oppdrettsbransjen har en jobb å gjøre når det gjelder å tilpasse seg de nye forskriftene, og dette kan vi i Norsafe Academy hjelpe dem med. Vi er en del av den maritime næringen, og vet hvordan man best kan gjøre forskriftene om til praksis. Vårt bransjenettverk av konsulenter, teknikere og fagfolk sørger hver dag for at våre kunder kan få på plass de sertifiseringer og kurs som trengs på kortest mulig tid.
Vil du vite mer om Norsafe?
Les mer her: www.norsafe.com og www.norsafeacademy.com
Saken ble først publisert på havbruk.media – vår søsteravis for fiskeri – og havbruk.
Marine Safety’s MOB1-enhet geotracker deg om du faller overbord.
Ved en fullsatt fagdag for oppdrettsnæringen ved Rosendal Fjordhotell var sikkerheten ved norske oppdrettsanlegg på agendaen, og Marine Safety var selvsagt på plass for å demonstrere sine redningssystemer til bransjen.
Fokuset var på selskapets nyeste anskaffelse; den vesle, men kraftfulle MOB1-enheten som geotracker deg om du faller overbord. Nå håper selskapet at den knøttlille livredderen skal bli oppdrettsbransjens mest populære arbeidskamerat.
Din beste kompis på sjøen veier 92 gram
Marine Safety er en av landets ledende leverandører av personlig sikkerhetsutstyr til maritime bransjer innen oppdrett, olje og offshore. Ved Rosendal Fjordhotell benyttet de fagdagen til å vise hvordan liv kan reddes om man fester 92 gram ekstra på redningsvesten før man drar på jobb ved oppdrettsmerdene ute i fjorden.
MOB1 er verdens minste AIS-enhet (Automatic Identification System)med integrert SART-system (Search and Rescue Radar Transponder). Kristine Moe, salgsansvarlig i Marine Safety’s datterselskap Trygg Ombord, forteller til enerWE at enheten tilettelegger for rekordkjapp redning i en mann overbord-situasjon.
– Selv i de mest rolige værforhold er det alarmerende hvor raskt en som faller overbord kan forsvinne ut av sikt. Ofte er det sterke strømmer i sjøen som kan forvandle en mann overbord-situasjon fra ufarlig til kritisk på svært kort tid. I slike tilfeller vil redningsmannskapet spare viktige minutter om de vet hvor i sjøen du befinner deg, og dette er informasjon som umiddelbart gjøres tilgjengelig om du har husket å feste vår MOB1-enhet på redningsvesten.
Geotracker deg om du havner på sjøen
MOB1 kan integreres på alle typer av oppblåsbare redningsvester, hvor den er klar til melde din posisjon til alle mulige redningsfartøy i nærheten om du skulle være uheldig og falle i vannet. Slik har du en garanti for at dine kolleger informeres om uhellet med engang at du har falt overbord, forklarer Moe.
– MOB1-enheten er svært enkel å bruke. Den festes ved redningsvestens pusterør, og aktiveres automatisk når vesten blåses opp ved kontakt med vann. Ved aktivering sender MOB1-enheten sin første nødmelding med presis GPS-posisjon innen 15 sekunder til alle AIS-mottagere innenfor en rekkevidde på 5 nautiske mil, inkludert ditt eget fartøy. GPS-posisjonen vil oppdateres kontinuerlig med farten og kursen til den som har falt overbord. I tillegg vil enhetens innebygde strobelys sikre maksimal synlighet selv i svakt lys. Slik kan du være trygg på at hjelpen er på vei, uansett hvor du befinner deg.
Ekstremvær ingen hindring
MOB1-enheten er vanntett ned til ti meters dybde og vil fortsette å avgi posisjonen din med noen få meters presisjon i opptil 24 timer. Moe meddeler enerWE at den vesle enheten vil skape økt trygghet for oppdrettsfolk på sjøen i ekstreme situasjoner.
– En rekke oppdrettsanlegg befinner seg langt ute på sjøen hvor man ofte møter krevende forhold, særlig i januar og februar som gjerne er de mest ekstreme værmånedene. Om man da faller overbord på steder med sterk strøm og mye bølger, kan man i en mann overbord-situasjon drive avgård i en hastighet på opptil 3 knop. Det er i slike situasjoner man er ekstra glad for de 92 ekstra grammene som MOB1 utgjør på redningsvesten.
Så en 92 grams duppeditt vil være nok til å skape en tryggere hverdag i oppdrettsnæringen?
– Ja, med MOB1 på redningsvesten vil det uten tvil bli tryggere å ferdes på sjøen for arbeidsfolk i oppdrettsnæringen, og det er noe vi i Marine Safety er svært glad for.
