Selskapet som holder til ved Engesund i Fitjarøyane, Fitjar i Sunnhordland, gikk fra minus 7,2 millioner kroner i 2015 til pluss 20,3 millioner kroner i 2016.
– Vi hadde betydelige utfordringer med tilvekst og regelmessige avlusninger med Thermolicer, men selv med det fikk vi et greit resultat. Men vi er langt fra fornøyd med resultatet. Marginene skal være større med så høye priser, sier Gilje til iLaks.
Selskapet ble i 2015 truet med tvangsmulkt på grunn av høyt lakselusnivå.
Ber om hjelp fra myndighetene
Han påpeker likevel at bedriften er i en oppbyggingsfase hvor de bygger opp både biomasse og lokalitetstruktur. Men han sier det er problematisk å få utnyttet maksimalt tillatt biomasse (MTB), siden selskapet opererer i to ulike produksjonsområder.
– Nå ser vi at det blir en ny ting å gruble på hvordan man skal legge kabalen, når vi ikke kan drive de ordinære tillatelsene mellom to forskjellige produksjonsområder. Her må myndighetene gi oss en liten hånd slik at vi kan utnytte tillatelsene våre. Det er en kjempeutfordring. Det er tøft når man ikke får de ordinære tillatelsene på tvers av produksjonsområdene, spesielt for en liten oppdretter. Men vi ser lyst på framtida, vi må finne en løsning på det.
Rekordbesøk på visningsanlegg
Han melder om en betydelig omsetningsøkning så langt i 2017, men kan ikke si noe nærmere om tallene.
– Vi må få opp volumet. Vi er en av få oppdrettere med én konsesjon med en MTB på 780 tonn. Vi er i ferd med å utnytte den, det vil være en viktig bidragsyter for å få ned kostnadene, sier han.
Engesund Fiskeoppdrett var ett av selskapene som fikk såkalte mørkegrønne konsesjoner i forrige tildelingsrunde. Selskapet har i tillegg søkt om utviklingstillatelse til et flytende, lukket anlegg i betong.
I 2011 fikk selskapet tildelt en visningskonsesjon. Visningsanlegget ligger ved oppdrettsanlegget, og har vært godt besøkt i år.
– Ja, vi setter nye rekord med antall besøkende på visningssenteret. Jeg har ikke tallene foran meg her, men det er i stadig utvikling.
Styret har bevilget et utbytte på 1,4 millioner kroner.
Leppefiske er ettertraktet av oppdrettsnæringen og mandag åpnet fisket nord for Stad. Regiondirektør i Norges Råfisklag, Jan Erik Støm, sier til NRK at det er bra regjeringen legger til rette for et bærekraftig leppefiske.
– Myndighetene legger nå til rette for å finne et nivå som er bærekraftig over tid. Da er det også viktig at reguleringa tar hensyn til at vi har en bærekraftig bestand framover, sier Strøm.
Servicefartøy er av typen Follawork 35 , og er designet av Marin Design.
– Vi er stolte av at Refsnes Laks velger oss som leverandør, og vi ser frem til et tett samarbeid med dem utover høsten. Det kommer til å bli noen tekniske endringer i forhold til de andre fartøyene vi har bygget av denne modellen, noe som gjør at vi ser enda mer frem til å se sluttproduktet. I tillegg er det gledelig at etterspørselen fortsatt er stor etter denne fartøystypen, sier Runar Brennvolleng, daglig leder i Folla Maritime Service i en melding.
Folla Maritime Service har i tillegg et tilsvarende fartøy under bygging.
Folla Maritime Service AS bygger fartøy i aluminium, og utfører service, reparasjoner, ombygging og oppgraderinger.
– Laksesykdommen PD har over lengre tid vært en utfordring for oppdrettere i Trøndelag og Nordland. Håndtering av sykdommen har medført betydelige kostnader for virksomhetene som er berørt. Nå ser vi at utslakting ikke nødvendigvis må være eneste metode for å begrense PD, og jeg har gitt Mattilsynet fullmakt til å ta i bruk nye tilnærminger mens vi jobber med et nytt nasjonalt regelverk, sier fiskeriminister Per Sandberg i en pressemelding.
Mattilsynet har foreslått at Nærøy, Vikna, Leka, Bindal, Brønnøy og Sømna kommuner i Nord-Trøndelag og Nordland danner et eget kontrollområde.
Lokaliteter der PD er påvist i Nord-Trøndelag og Nordland har blitt slaktet ut og tømt. Dette har ikke hindret nye tilfeller av PD. Videre viser erfaringer fra Sør-Trøndelag nord for Trondheimsfjorden at det kan være mulig å begrense PD uten bruk av utslakting som hovedvirkemiddel.
Basert på disse erfaringene mener Mattilsynet at det kan være uforholdsmessig å benytte utslakting som et førstetiltak ved enhver ny påvisning i kontrollområdet.
– Det er fortsatt et langsiktig mål å unngå at PD-smitten spres nordover, men vi ser at det kan være flere måter å unngå dette på. Mattilsynet får nå muligheten til å velge den tilnærmingen de mener er best fram til vi får nye regler på plass, sier fiskeriminister Per Sandberg.
– Vi holder på å bygge, sier daglig leder Gustav Folkestad til iLaks.
Han trekker pusten kort, før han fortsetter:
– Du har en periode der du øker produksjonskostnadene – kostnadene øker i forkant av at vi kan ta i bruk det nye anlegget. Vi har tatt investeringer, som er en utgift, og inntektene øker ikke før vi øker produksjonen. Det er en naturlig del av at vi holder på å bygge ut – kostnader i forbindelse med det, forklarer han.
Planen er å doble produksjonskapasiteten fra 10 til 20 millioner smolt. Byggeplanene ble lansert i 2014.
Forsinkelser
Omsetningen i Sævareid Fiskeanlegg har pendlet mellom 94 og 97 millioner kroner siden 2012, mens driftskostnadene har steget fra 73 til fjorårets 88 millioner kroner i perioden. Det største kostnadsspranget kom fra 2015 til 2016.
– Anlegget kom ikke i drift så tidlig som vi håpet. Det er alltid sånn med innkjøring. Det tar en viss tid å kjøre inn et nytt system. Forsinkelser medfører ekstra arbeid.
Ifølge kontanstrømanalysen i årsrapporten investerte selskapet 137,1 millioner kroner i nye driftsmidler i 2016. I årsberetningen fremgår det at «ny produksjonshall med resirkulering vil bli ferdigstilt første halvår 2017. Deler av hallen er allerede tatt i bruk.»
– Nå skal anlegget overleveres en gang i løpet av ettersommeren. Jeg skal ikke forskuttere, men det å ta i bruk nytt utstyr krever en del tilpassing. Anlegget vi har bygget er beregnet på siste delen av produksjonen, smoltproduksjonen.
Stor smolt
– Planen er at nullåringene skal bli større. Minst 200 gram, kanskje enda mer. Kundene ønsker større fisk. Tidligere har vi produsert cirka 1.000 tonn fisk, nå skal vi opp i 2.000 tonn etter dette byggetrinnet – mens antall fisk øker fra åtte til ti millioner cirka, utdyper Folkestad.
Sævareid Fiskeanlegg, som holder til i det som en gang var en papirfabrikk, hadde ved årsskiftet en bokført egenkapital på 130 millioner kroner. Selskapet er oppdrettereid og største aksjonærer er Holmefjord-familien og Bolaks via Sævareid Holding, som kontrollerer vel 58 prosent av aksjene.
Den samlede norske sjømateksporten til USA økte med 36 prosent i første halvår og ga 3 milliarder kroner i inntekter. For lakseeksporten var veksten på hele 54 prosent, skriver Dagens Næringsliv.
– USA er et kjøpesterkt marked, og den sterke valutaen har gjort at prisøkningen på laks har hatt mindre effekt der enn andre steder, forteller analytiker Paul Aandahl i Norges sjømatråd. Han trekker også fram mindre konkurranse fra Canada og Chile som har problemer med lakseproduksjonen.
Trump varsler endring
USA er blant verdens største importører og eksportører av sjømat, men president Donald Trump har lenge varslet en mer proteksjonistisk handelspolitikk. Det kan få konsekvenser for norsk fisk.
– Den norske eksporten går til 140 markeder, og ingen av dem er dominerende. Dermed er konsekvensen av å miste ett marked begrenset, men det kan ha dramatisk effekt for enkelte aktører som satser hardt på USA, sier Aandahl.
I en kasse hos Nibio i Ullensvang serveres matavfall til melbillelarver, som vokser seg store og feite. Deretter er det altså larvene selv som står på menyen når de blir brukt som fôr til oppdrettsfisk, melder NRK.
– Dette er en vinn-vinn situasjon – der larver kan være med på å gjøre matavfall til en verdifull ressurs. Vi kommer til å få store problemer med å håndtere avfall i tiden som kommer. I tillegg blir det utfordrende å produsere nok fiskefôr forklarer Gunnhild Jåstad i Nibio. Larveprosjektet er et samarbeid mellom Nibio og NIFES, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning.
Kan erstatte Soya
– Etter hvert kan vi kanskje utvikle larver for mat til kylling, sauer og kyr.
Dersom larvene kan erstatte importert soya fra Sør-Amerika, som i dag benyttes i mye dyrefôr, kan jordbruksarealer frigjøres til å produsere menneskemat, påpeker Jåstad.
På lengre sikt ser hun for seg at larvene også kan ble en proteinkilde for mennesker etter hvert som jordens befolkning øker.
–Men i første omgang er det bare snakk om larver til fisk, forsikrer hun.
Mylingen, fra Moen Marine, er det tredje servicefartøyet som skal operere for Cermaq i nord, skriver selskapet i en pressemelding.
Les også: Milliardminus i skipsbygging
Oppdrettsgiganten Cermaq Norways siste nyerværvelse, Mylingen, måler 13,5 ganger 7,5 meter og er utstyrt med to NogvaScania-motorer.
Fartøyet oppnår framdrift med en samlet motoreffekten på 760 hestekrefter. Den har også Nogva gir, vribart propellanlegg, samt Sleipner baugpropell.
Servicefartøyet ble levert i forrige uke.
Morselskapet til Aanderaa, IMT, produserte tidligere eksplosjonssikre signallys til den globale offshorenæringen. Nå er denne produksjonen flyttet til Bergen i stedet.
Det er administrerende direktør Thorleif Gustavsen i Aanderaa stolt over.
– Det er ganske spesielt at produksjonen hentes hjem til Norge i stedet for å flyttes ut. Årsaken er at vi har en effektiv og fleksibel produksjon, og at vi leverer kvalitet, sier Gustavsen.
Fakta
Aanderaa
Har rundt 90 ansatte
Ble stiftet av Ivar Anderaa i 1966. Høyteknologiske måleinstrumenter til Universitetet i Bergen var blant de første produktene.
Leverer avanserte måleinstrumenter for vann til bruk innen offshore, havbruk, maritim næring og forskning.
Etter sammenslåing med en annen bergensbedrift, Data Instruments, i 2005 leverer selskapet også utstyr for vegmåling og sikker kranhåndtering.
I 2009 ble selskapet kjøpt opp av et amerikansk selskap, og har fra 2011 vært datterselskap av Xylem Inc, som er notert på New York-børsen. Xylem har 12.600 ansatte i 45 land.
Underskudd
Selskapet leverer avanserte måleinstrumenter for vann. Rundt 20 prosent av omsetningen har kommet fra offshorenæringen, en andel direktøren nå venter vil øke til 35 prosent.
– Med den nye produksjonen, vil omsetningen øke med 40-50 millioner kroner i året, sier han.
Det kommer godt med. I fjor sank omsetningen fra 140 millioner kroner til 112 millioner for Aanderaa Data Instruments AS i Norge, og selskapet gikk fra et resultat på 6 millioner i 2015 til et underskudd på minus 17,6 millioner kroner.
– Fjoråret var brutalt. Vi opplevde at de store kontraktene vi hadde ebbet ut, og det kom ikke inn så mye nye store kontrakter som vi ventet, sier Gustavsen.
Lange arbeidsdager
Selskapet nedbemannet med syv personer, og har vært gjennom en strategisk omstrukturering. I år er det ansatt syv personer til den nye produksjonslinjen.
– Nå er det en helt annen takt. Det virker som om investeringslysten i markedet har kommet tilbake. Vedlikehold som har vært utsatt i et helt år settes i gang igjen.
Et halvt års tid tok det å flytte produksjonen fra Nederland til Bergen.
– Det har vært en krevende periode, med lange arbeidsdager. Jeg er dypt imponert over alle i bedriften, samtlige har bidratt til å få dette til. Vi har hatt nøkkelpersonell fra Nederland om har overført sin kunnskap, og det har vært et veldig godt samarbeidsklima, sier Gustavsen.
Øker innen havbruk
Aanderaa holder nå på å utvide på Midttun der de holder til. Fra høsten skal de produsere maritimt navigasjonsutstyr og større systemer. I fjor startet selskapet en satsing mot havbruk, med leveranser av måleutstyr til oppdrettsnæringen.
– Vi har økt omsetningen med 50 prosent innen dette området fra der vi var i fjor, og omsetter nå for 15 millioner kroner kun på sensorsiden, sier Gustavsen.
Han opplever økt profesjonalisering i oppdrettsnæringen, og at de har blitt mer opptatt av å få ut gode tall for drift og fiskehelse.
– Personlig tror jeg det er veldig viktig for å opprettholde ryktet vårt, det er snakk om den nest største næringen i Norge utenom olje og gass.
Den 55 år gamle oppdretteren på Onarheim i Tysnes kommune publiserte tirsdag kveld konsernets årsresultat for 2016 på Alsaker Fjordbruks hjemmeside.
Historisk resultat
Det viser den beste inntjeningen i oppdretterens historie, med et overskudd på hele 710 millioner kroner, skriver Bergens Tidende.
Alsaker har fått betalt opp mot 100 kroner pr. kilo for laksen som er produsert. Av en slik sum har han selv stått tilbake med 40 kroner – en driftsmargin på 40 prosent.
Overskuddet i 2016 er større enn noen gang, men konsernet har i en årrekke drevet med store overskudd. Bare de tre siste årene har det samlede resultatet før skatt vært rundt 1,1 milliarder kroner.
Blant de rikeste
Gerhard Meidell Alsaker startet Alsaker Fjordbruk i 1986 sammen med faren Leiv Alsaker. Den gang hadde de en konsesjon på Onarheim.
Nå er Gerhard Meidell Alsaker en av Norges rikeste oppdrettere, og har for lengst passert én milliard i personlig formue.
Konsernet driver slakteri, 22 matfiskkonsesjoner og fem smoltanlegg i Hordaland og Rogaland.
Produksjonen er fordelt på 13 kommuner: Bømlo, Etne, Fusa, Kvam, Kvinnherad, Meland, Sveio og Tysnes i Hordaland, samt Haugesund (Røvær), Rennesøy, Suldal, Tysvær og Vindafjord i Rogaland.
I 2016 produserte konsernet 32.500 tonn laks, mot 31.500 tonn året før.
Produksjonsmessig svakt
Til tross for rekordresultat, skriver Alsaker i pressemeldingen at 2016 «produksjonsmessig har vært et heller svakt år for konsernet. Produksjonen gikk opp, men slaktevolumet var stabilt.»
– Det er fremdeles mye tilveksttap i forbindelse med avlusing av laks, skriver Alsaker.
Tross stor fortjeneste har han også tidligere beklaget at produksjonen har vært hemmet av avlusing av fisken og fiskesykdom som PD (Pancreas Disease). Utbrudd av PD medfører at fisken slutter å ta til seg næring og å vokse.
Fikk mer for laksen
Men stor etterspørsel og høye priser på laks gjorde 2016 til et jubelår for de fleste oppdretterne.
– Det internasjonale markedet for laks har vært preget av sterk etterspørsel, kombinert med at det globale tilbudet av atlantisk laks er blitt redusert med fire prosent. Det igjen har resultert i at gjennomsnittlig pris på laks fra Norge økte med 36 prosent i 2016 sammenlignet med året før, skriver Alsaker i pressemeldingen.
Det har ikke lykkes å få kommentar fra Gerhard Meidell Alsaker. Konsernet har 232 ansatte.
