Spill av videoen over for en 50 sekunders reprise, eller klikk på lenkene under for å lese de mest populære sakene våre det siste året.
1. Her sendes offshorebåtene til hugging. Den nyeste er fra 2006.
2. 4subsea etablerer kontor i Brasil: Vant Shell-kontrakt til 25 millioner
3. Etter fire dager med strålende vær kom tåken
4. Stor protest mot at oljearbeidere må betale reisen selv
5. Den splitter nye brønnbåten forliste for åtte måneder siden. Ingen klarer å få den opp.
6. Ja, dette skipet har gått på grunn med vilje
7. Tre timer før tiden var “ny” danske- båt klar. Med et helt nytt dekk.
8. Nå begynner de på denne ruten med utenlandske ansatte
9. Spøkelsesyachten har endelig fått en eier
10. Verden har aldri sett en slik båt før
Tips til nye saker? Tips oss på redaksjonen@sysla.no.
Har du forresten hørt den nye Sysla-podcasten? Klikk her for å høre «Det vi lever av» i podcast-avspilleren din, eller klikk play under for å høre den første episoden.
Vi har også en ny Sysla Live på trappene. Er du interessert i å finne ut mer om hvem som vinner kappløpet om autonome skip, og hvordan teknologi vil påvirke måten vi bruker havrommet på i fremtiden?
Da er det bare å sette av 18. september og melde seg på Sysla Live: Ocean 2018. Les mer om arrangementet her, og sjekk ut Facebook-siden for å holde deg oppdatert om programmet.
Kråkøy Slakteri har de siste 13-15 årene slaktet laks for oppdretterne Måsøval Fiskeoppdrett og Refsnes Laks.
– Disse oppdretterne har gitt uttrykk for sin tilfredshet med Kråkøy Slakteri, både for sin kvalitet, produktivitet og fleksibilitet. Måsøval og Refsnes har nå likevel besluttet ikke å inngå ny slakteavtale med Kråkøy Slakteri etter 31. desember 2018, skriver Kråkøy Slakteri i en pressemelding fredag morgen, skriver iLaks.
Beslutningen fører til store utfordringer for Kråkøy Slakteri, som per i dag har 55 personer i arbeid.
Styret i Kråkøy Slakteri har umiddelbart satt i gang et arbeid for å finne alternative løsninger. Målet er å sikre fortsatt aktivitet på dagens nivå også etter kommende årsskifte.
I forrige uke ble det streik på norsk sokkel da fagforeningen Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund brøt meklingen i riggoppgjøret. Natt til mandag ble streiken trappet opp. Nå er 1550 arbeidere på 28 installasjoner i streik.
Fakta
Forlenge
Lukke
Offshorestreiken
Natt til 10. juli ble 669 offshorearbeidere på ni installasjoner tatt ut i streik.
De streikende er organisert i fagforbundet Safe. Motpart er Norges Rederiforbund.
Konflikten står om lønn og pensjon. Safe mener Rederiforbundet vil svekke en gavepensjonsordning riggarbeiderne har i dag, og at de har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre oljearbeidere.
Natt til mandag la ytterligere 881 ned arbeidet da streiken ble trappet opp.
Dermed er totalt 1550 offshorearbeidere på 28 installasjoner i streik.
Etter bruddet natt til 10. juli har det ikke vært dialog mellom partene, og situasjonen synes helt fastlåst.
Helt uenige
Nå har konflikten tatt en ny vending, ettersom Safe har varslet at det vil ta ut sine ni medlemmer på brønnfartøyet Island Constructor i streik.
Det spesielle er at fartøyet jobber på britisk sokkel. Som følge av det må varselet sendes 14 dager på forhånd, mot fire dager som er regelen når konflikten trappes opp med installasjoner på norsk sokkel.
Varselet ble sendt tirsdag, og dermed kan fartøyet først tas inn i konflikten 31. juli.
– De aktuelle medlemmene går på norske avtaler, men arbeider for tiden i britisk sektor. Vi mener hovedavtalen gir oss rett til å ta ut disse i streik, sier nestleder Roy Aleksandersen i Safe til Sysla.
– Vi er forberedt på at streiken kan bli langvarig
Dette avvises av Rederiforbundet.
– Enheter som opererer på britisk sokkel, altså utenfor virkeområdet for den aktuelle overenskomsten, anser vi ikke som omfattet av denne konflikten, sier forhandlingsleder Jakob Korsgaard.
Dermed er det grunn til å tro at denne opptrappingen vil eskalere den allerede tilspissede konflikten.
Taper 1,5 millioner daglig
Siden Rederiforbundet ikke anser seg som part når fartøyet jobber på britisk sokkel, henviser forhandlingsleder Korsgaard til selskapet Island Offshore for ytterligere kommentarer.
– Jeg bestrider at Safe har rett til å ta ut dette fartøyet når det jobber på britisk sokkel. Det kan de ikke gjøre, sier administrerende direktør Håvard Ulstein i Island Offshore, som har hovedkontor i Ulsteinvik i Møre og Romsdal.
Om lag 1500 blir permittert som følge av offshorestreiken
Ifølge Ulstein jobber Island Constructor omtrent halvparten av tiden på norsk sokkel, og resten på britisk.
– Vi kommer til å miste denne jobben hvis fartøyet blir tatt ut i streik. Det betyr inntekter på 1,5 millioner kroner daglig, sier Ulstein.
– Skammelig
Han mener selskapet blir svært hardt rammet av den pågående konflikten. Island Offshore driver tre enheter innen det aktuelle tariffområdet. De to andre er allerede inkludert i streiken.
– Dermed rammes alt vi har her. At vi skal påvirkes så mye, er bare trist, sier Ulstein.
– Denne konflikten er det siste riggnæringen trenger
Han er svært kritisk til den pågående konflikten.
– At en liten gruppe holder resten som gisler på denne måten, er skammelig og tarvelig, mener han.
– Hva betyr det for konfliktklimaet at britisk sektor inkluderes?
– Det er allerede så dårlig at det knapt kan bli verre, mener Ulstein.
– Følger spillereglene
– Hvis han mener det, kan han påvirke Rederiforbundet til å komme tilbake til forhandlingsbordet. Arbeidslivet har noen spilleregler, og det er de vi følger, svarer Roy Aleksandersen på Ulsteins utsagn.
– Det som er skammelig, er at Rederiforbundet vil svekke rettigheter vi har opparbeidet oss. Det kan vi ikke akseptere, legger han til.
– Vi er forberedt på at streiken kan bli langvarig
Aleksandersen avviser også at de representerer en liten gruppe. Han viser til at om lag halvparten av de som er organisert i det aktuelle tariffområdet, er medlemmer av Safe.
– Vil dere ta ut flere enheter på britisk sokkel i streik?
– Det har jeg ingen kommentar til.
Aleksandersen erkjenner at de steile frontene gjør at streiken kan pågå lenge.
– Dette kan bli en lang konflikt, sier han.
Etter noen nervøse formiddagstimer, bekreftes det fra ulike medier i Chile at rettingen av «Seikongen» har vært vellykket, skriver iLaks.
De neste dagene fortsetter arbeidet med å få «Seikongen» flytende, før den slepes til havnen i Talcahuano – en havneby midt i landet. Byen ligger rundt 500 kilometer sør for hovedstaden Santiago.
Overvåkes av marinen
Det er åtte måneder siden «Seikongen» gikk ned ved landsbyen Chonchi, like sør for Castro på Isla Chiloé i sørlige Chile, etter at den kun hadde vært i drift i en måned.
Brønnbåten var på oppdrag for oppdrettselskapet Salmones Camanchaca, som er notert på Oslo Børs, da hendelsen fant sted.
Den splitter nye brønnbåten hadde 37.000 laks og 70.000 liter drivstoff om bord da den gikk ned.
Opp mot 100 personer har vært involvert i operasjonen torsdag, inkludert 60 personer fra den chilenske marinen som overvåker prosessen.
Den chilenske marinen overvåker hevingen av Seikongen. Foto: Armada de Chile
Arbeidet ledes av det nederlandske bergingsselskapet Ardent og Marítimos Limitadas på oppdrag fra eieren av brønnbåten, CPT Empresas Maritimas.
I tillegg har en rekke båter og et helikopter vært involvert, samt representanter fra blant andre Fiskeridirektoratet, helsemyndigheter og politi, skriver Soy Chile.
– Hadde feil da den forlot verftet
Arbeidet ble avsluttet rundt klokken 14.00 lokal tid torsdag, som er 20.00 norsk tid.
Hevingen, som har en prislapp på 40 millioner kroner, har vært planlagt tre ganger uten at noe har skjedd. Først 23. juni, deretter 26. juni og 1. juli.
Miljøorganisasjonen Greenpeace har tidligere hevdet å ha funnet dokumentasjon på en rekke mangler ved «Seikongen», som kan ha bidratt til at brønnbåten sank.
Båten som ble bygget i Hong Kong, ble sjekket av inspektører fra kinesiske maritime myndigheter på vei tilbake til Chile, ifølge Greenpeace.
Inspeksjonen avdekket mangler i tre kategorier: brannutganger, elektriske problemer og navigasjonsaspekter.
I natt ble Safe og Rederiforeningen enige om å være uenige. Forhandlingene om lønn og pensjon havarerte, og rundt midnatt var streiken et faktum.
Fagforbundet og bransjeorganisasjonen hadde forhandlet mandagen gjennom. Når tirsdagen kom manglet det 669 offshorearbeidere på til sammen ni installasjoner.
Selskapet som er hardest rammet til nå er Norske Shell. De måtte stenge det aktive Knarr-feltet, som produserte rundt 23.000 fat olje per dag i april.
På det flytende produksjonsskipet (FPSO) «Petrojarl Knarr» er 106 arbeidere tatt ut i streik, ifølge Hegnar som siterer Bloomberg News.
(Artikkelen fortsetter under)
Equinor har foreløpig hvilepuls
Equinor tar imidlertid streiken med knusende ro. Men selv om de ikke er part i konflikten og ikke har ansatte i streik, er fire av de berørte installasjonene på jobb for selskapet – tre rigger og fartøyet Island Wellserver.
Pressekontakt Eskil Eriksen sier at streiken får betydning for de brønnene det jobbes med akkurat nå, men foreløpig får den ingen konsekvenser for framdriften på prosjektene.
Han har ingen formening om hvor lenge konflikten må vare for å stoppe fremdriften.
Safe-leder Hilde-Marit Rysst hadde i løpet av forhandlingene gitt uttrykk for at pensjonskravet var det viktigste.
Safe mener Rederiforbundet vil svekke en gavepensjonsordning riggarbeiderne har i dag.
I tillegg mener Safe at riggarbeiderne har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre oljearbeidere.
Kan ta ut 901 til streik
Jakob Korsgaard, administrerende direktør i Maersk Drilling Norge, har vært forhandlingsleder for Rederiforbundet.
– Vi kunne ikke imøtekomme Safes krav til meklingen. Kravene, som til sammenligning med reguleringer for andre yrkesgrupper i næringen og samfunnet for øvrig, er fullstendig urimelige. Safe-ledelsens håndtering av forhandlingen fremstår direkte uansvarlig, uttaler Korsgaard i en pressemelding.
Safe har allerede varslet at ytterligere 901 blir tatt ut i streik dersom det ikke er enighet innen midnatt søndag.
Dersom streiken utivdes, blir disse 20 installasjonene rammet:
Få også med deg:
Verftsgiganten Westcon er i minus for første gang på 15 år, men konsernsjef Arne Birkeland mener selskapet har klart seg bedre gjennom oljekrisen enn mange andre.
Aker Solutions og Aker BP inngår storallianse. Dette er kanskje den første og største i sitt slag på norsk sokkel, mener prosjektdirektør.
Bergen Group sluttførte i dag kjøpet av Backe Bergens virksomhet Sjøsterk AS. Den nye virksomheten har nå sikret seg en 12 til 14 millioners kontrakt med Osland Havbruk.
Prisen på strøm er 30,7 prosent høyere enn i juni 2017, ifølge SSB. Byrået omtaler prisnivået som historisk høyt.
Repsol stengte ned Gyda-plattformen etter «graverende funn» av Petroleumstilsynet.
Mandag ble det bekreftet at 680.000 fisk har rømt fra Marine Harvest-anlegg Chile. Nå går Gabriel Ascencio Mansilla, leder av den statlige fiskeri- og havbrukskomiteen, hardt ut mot Marine Harvest. (iLaks)
Oslo Børs steg mandag. TSG var blant selskapene som steg markant på børsen etter en positiv kvartalsoppdatering. (DN)
Det Oceanteam trodde var et overskudd på 12 millioner dollar, viste seg å være et underskudd på 12 millioner dollar. (Finansavisen)
SeaBird Exploration har inngått samarbeidsavtale med MultiClient Geophysical om gjennomføring av seismikkprosjekt på norsk sokkel. (Finansavisen)
Fredag presenteres nyvinningen for president Emmanuel Macron.
Den franske presidenten har invitert både statsminister Erna Solberg (H) og oljefondets sjef Yngve Slyngstad til Élyséepalasset fredag kveld.
Der skal de delta på et rundebordsmøte sammen med lederne for de statlige pensjonsfondene i Abu Dhabi, Kuwait, New Zealand, Saudi-Arabia og Qatar.
Det var Macron som tok initiativ til å samle dem. Han ville nemlig ha hjelp til å bruke investeringer aktivt i kampen for å nå målene i klimaavtalen fra Paris.
Nytt rammeverk
Arbeidet startet på klimakonferansen som Macron arrangerte i desember i fjor for å markere Parisavtalens toårsdag.
Tanken har vært at de seks fondene skal utarbeide nye internasjonale standarder for klimavennlige investeringer.
Nå skal Slyngstad presentere resultatet. Det tar form av et rammeverk med en rekke prinsipper for hvordan klima kan integreres i forvaltningen av store fond.
Solberg har tro på prosjektet.
– Jeg tror investorer kan påvirke selskapers klimapolitikk. Disse fondene er store. De betyr noe. Derfor kan de være med på å sette standarder, sier hun.
Miljøbevegelsen har tidligere gitt regjeringen stryk på klima.
Frivillig innsats
I det nye rammeverket går fondene riktignok forsiktig fram.
Etterlevelse av prinsippene er basert på frivillighet, påpekes det.
Ifølge rammeverket bør fond «vurdere å akselerere investeringene» i selskaper som utvikler og tar i bruk mer klimavennlig teknologi.
Investorer bør dessuten «vurdere mulighetene for å redusere sin eksponering for klimarelatert risiko», heter det videre.
Samtidig er tanken at fondene skal begynne å stille strengere krav til hvordan selskapene de investerer i, rapporterer om sitt eget fotavtrykk på klimaet.
Lang tidshorisont
Det nye rammeverket antas å få begrensede følger for driften av oljefondet i Norge. Det skyldes at fondet i stor grad allerede følger de prinsippene som legges fram.
Det positive er at de nå får med seg flere, mener Solberg.
Hun framhever dessuten at store statlige pensjonsfond gjerne har et langsiktig perspektiv når de gjør investeringer. Det gjør at det blir viktigere for dem å legge vekt på farene ved framtidige klimaendringer.
– For investorer med en lang horisont medfører klimaendringene en finansiell risiko. Det betyr at de er tjent med å integrere denne risikoen i investeringsstrategien, sier Solberg til NTB.
Hun mener det langsiktige perspektivet også kan føre til at klimavennlig teknologi verdsettes høyere.
– Ny klimateknologi vil være et finansielt pluss. Det er den positive siden ved dette.
Flere nordmenn sier de er villige til å begrense oljevirksomheten for å verne miljøet.
Bilateralt møte
Under besøket i Élyséepalasset skal Solberg også ha et kort bilateralt møte med Macron.
Der står helt andre spørsmål på agendaen, som EUs nye plan for innvandrings- og asylpolitikken, den voksende handelskonflikten mellom Europa og USA, Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd og neste ukes NATO-toppmøte i Brussel.
Men litt snakk om fotball-VM blir det nok også. Møtet finner nemlig sted rett etter kvartfinalen mellom Frankrike og Uruguay.
Særlig har subsea-leverandørene blitt sjokkert i møte med oljegiganten. På Sysla live i juni sa både TechnipFMC og Aker Solutions at de nye kravene var som å få en bøtte kaldt vann i hodet.
Les også: Bruker milliarder på Norges største olje- og gassfelt
– Disse nye kravene som indikerte at vi skulle kutte veldig drastisk på hva et juletre, manifold og template skulle koste, var tøffe. Veldig tøffe, fortalte Senior visepresident, Liv-Runi Syvertsen.
Les også: Equinor deler ut kontrakter for 750 millioner kroner
Direktør for prosjektutvikling i Equinor, Torger Rød, sier at disse kravene er en av hovedårsakene til at Troll-utbyggingen nå er blitt 2,2 milliarder billigere enn da planen ble lansert i 2016.
Leverandører og ansatte i Equinor var tilstede da oljekjempen presenterte planene for Troll fase 3. Foto: Ørjan Deiz
– Kinderegg-effekt
– Å forenkle designet og redusere dimensjonene på subsea-installasjonene har vært veldig viktig. Kort fortalt har vi kuttet 20.000 kilo med stål, noe som står for store deler av kostnadsreduksjonen, sier han.
– Dette skaper en kinderegg-effekt hvor man kan bruke lettere båter for frakte installasjonene, og dermed går prisen enda lengre ned, legger Rød til.
Etter noen runder bestemte Equinor seg for å utvide troll ved å bygge to nye subsea-templates, og åtte brønner med tilbakeføring til Troll-feltet. Dette er også med på å forklare hvorfor utbyggingen ble “billig”.
Den viktigste grunnen
Ifølge Equinor er prosjektet trolig det mest lønnsomme i selskapets historie. Feltet får en balansepris (break even) på under 10 dollar fatet.
– Norne-feltet som startet opp i 1997 hadde en balansepris på 6 dollar per fat, men da var oljeprisen 16 dollar fatet, og volumet kun en fjerdedel av Troll-feltet, sier Rød.
Den aller viktigste grunnen til rekordlønnsomheten er imidlertid ikke kostnadskutt.
– Jeg må jo innrømme at den aller viktigste grunnen er det enorme reservoaret på Troll-feltet. Det har vært det mest produktive feltet på norsk sokkel de siste fem årene og fremdeles er under halvparten av ressursene tatt ut, sier Rød.
Nå trenger Equinor flere folk
Mandag formiddag leverte Equinor utbyggingsplanen (PUD) for prosjektet ved kontoret i Bergen. Her jobber om lag 3000 mennesker for oljegiganten, som siden 2014 har hatt flere nedbemanningsperioder.
Nå har situasjonen snudd, og med Troll-prosjektet er de ansatte sikrere enn på lenge.
Det slår Gunnar Nakken fast, som har tittelen Områdedirektør for Drift Vest i Equinor.
– Vi er i en periode hvor vi trenger både mer kapasitet og kompetanse. Troll-utbyggingen vil gi jobbsikkerhet for våre ansatte i Bergen i overskuelig fremtid, sier han.
Utbyggingen skal bidra til å forlenge levetiden på Troll-feltet til utover 2050, og Equinor går nå inn i en periode hvor de trenger både mer kompetanse og flere ansatte, ifølge områdedirektøren.
– I tillegg til økt aktivitet vil vi de neste ti årene måtte etterfylle en rekke stillinger, siden mange vil komme til å pensjonere seg i denne perioden, sier Nakken.
[mc4wp_form id=”3015167″]
Få også med deg:
Equinor bruker milliarder på Norges største olje- og gassfelt. Utviklingen realiserer 2,2 milliarder fat oljeekvivalenter.
Equinor signerer i dag kontrakter innenfor marine installasjoner og undervannsutstyr for totalt rundt 750 millioner kroner.
Toppsjef i nytt oljeselskap varsler at det blir flere oppkjøp. – Jeg tror vi allerede fra starten vil være på utkikk etter gode avtaler og muligheter for vekst, sier Kristin F. Kragseth.
Vard melder i dag om enda en kontrakt på et cruiseskip for Hapaq-Lloyd. Dette er den tredje bestillingen fra det tyske cruiserederiet siden 2016.
Bakkafrosts slaktevolum var betydelig lavere i andre kvartal 2018 enn i andre kvartal 2017. (iLaks)
Odfjell SE har cashet inn 232 millioner dollar på salg av tre tankterminaler. Analytikere mener en del av summen må sendes videre til eierne. (Finansavisen)
Tørrlastrederiet Wilson i Bergen har rykket opp i klassen for børsvinnere. En kursoppgang 38,6 prosent den siste uken og 13 prosent mandag kan tyde på at noen ønsker å kjøpe seg opp for å ta en posisjon i rederiet. (Finansavisen)
Tore Torvund mener situasjonen for REC Silicon er kritisk og sier selskapet gjør alt de kan for å kutte kostnader. – Ingenting er utelukket, sier konsernsjefen. (Finansavisen)
Seismikkselskapet Polarcus leverte tirsdag en oversikt over flåteutnyttelsen til selskapet.
Resultatene viser bedring for selskapet med en utnyttelsesgrad i andre kvartal på 85 prosent. Dette er en oppgang fra 75 prosent fra samme tid i fjor.
I 2017 var utnyttelsesgraden 71 prosent for hele året, og omsetningen var nær halvert sammenlignet med andre kvartal i 2016.
Selskapet opplyser ingen av skipene var på verftsopphold, 14 prosent av skipene var i overfart, mens en prosent av skipene var i standby.
Polarcus Nadia som har vært i kaldt opplag siden april 2015 regnes ikke med i flåteutnyttelsen.
Equinor overleverer i dag plan for utbygging og drift (PUD) for Troll fase 3 til olje- og energiminster Terje Søviknes, på Sandsli i Bergen.
PUD-en inneholder opplysninger om hvordan feltet skal bygges ut og drives, og må godkjennes av myndighetene før et funn kan bygges ut.
Tredje fase
Det ble i fjor kjent at Equinor skulle i gang med en tredje utbyggingsfase av Troll til minst ti milliarder kroner.
Oljegigantens prosjektdirektør, Torger Rød, røpte at Equinor sammen med partnerne i Troll har valgt undervannsutbygging som knyttes opp til Troll A-plattformen som konsept for Troll fase 3.
Det har siden knyttet seg stor spenning til hvilket av de aktuelle alternativene selskapet ville falle ned på.
Equinor har fått mye oppmerksomhet for sitt arbeid med å presse balanseprisen langt ned både på Johan Castberg i Barentshavet og Oseberg Vestflanken 2.
Balanseprisen på sistnevnte har kommet ned på under 20 dollar per fat etter at konstruksjonen er strippet ned til det minimale.
Gigant-feltet lever videre
Grovt sett kan man dele inn Troll-reservoaret i to deler. Den østlige delen har bestått av store mengder gass, mens den vestlige har bestått av både olje og gass.
Klikk på faktaboksen for å lese mer om Troll-feltet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Troll-feltet
Det største petroleumsfeltet på norsk sokkel.
Produksjonen startet i 1995.
Ligger om lag 65 kilometer vest for Øygarden utenfor Bergen.
Gassen føres til Kolsnes-anlegget i rør, hvor den behandles og sendes videre til kunder.
Man regner med at nettoinntektene fra dette feltet har vært på 1080 milliarder kroner. Investeringene har til sammenligning vært på 175 milliarder, samt 45 milliarder i driftskostnader.
Kilde: Euqinor/Bergens Tidende
Første fase i utbyttingen av Troll-feltet gjaldt gass fra de østlige områdene. Den andre fasen gjaldt oljen i vest, som produseres via plattformene Troll B og Troll C.
Den tredje fasen, som Statoil nå har gjort konseptvalg for, handler om å hente ut gass fra den vestlige delen av feltet.
Troll-feltet er det største petroleumsfeltet på norsk sokkel. Så langt har det blitt produsert 1,6 milliarder fat olje fra feltet. Alene, dekker feltet syv prosent av Europas daglige gassbehov.
Troll A-plattformen, med sine 472 meter, er den høyeste menneskeskapte konstruksjonen som noen gang er flyttet. Transporten fra Stavanger endte på feltet, 63 kilometer vest for Bergen, den 17. mai 1995.
De siste årene har oljeselskapenes regnskaper vært preget av lavere inntekter, etter at oljeprisen begynte et kraftig fall sommeren 2014.
Shell-inntektene falt syv milliarder i 2017
Slik har det også vært for Shells norske virksomhet. Fra 2014 til 2016 falt inntektene fra 36 til 21,7 milliarder kroner.
Høyere priser
Men i fjor snudde trenden og inntektene endte på 25,9 milliarder kroner. Resultatet før skatt økte med 75 prosent – fra 7,1 til 12,4 milliarder kroner.
“Viktige årsaker bak resultatforbedringen er høyere olje- og gasspriser og økt produksjon,” skriver selskapet i årsrapporten.
Bedre enn fryktet for Shell Norge i 2015
Ifølge rapporten fikk selskapet i snitt 16 prosent bedre betalt for oljen, mens gassprisene steg med om lag 14 prosent sammenlignet med 2016.
Den viktigste årsaken til at produksjonen økte, var ifølge pressekontakt Kitty Eide feltene Knarr og Gaupe, som selskapet ble operatør på etter fusjonen med BG Group i 2016.
Fusjonen mellom Shell og BG Group er fullført
– Feltene kom inn i regnskapet 1. september 2016 og bidro dermed i hele fjor, forklarer Eide.
Nedbemanning
I tillegg til høyere priser og produksjon har selskapet kuttet kostnadene kraftig de siste årene. Det bidrar også til bedre resultater.
– Uten å gi konkrete tall har vi hatt svært god effekt av tiltakene som er satt i gang, Innsparingene er litt ulikt fordelt innen ulike sektorer av selskapet, sier Eide.
Det er imidlertid ingen hemmelighet at store deler av besparelsene har kommet gjennom nedbemanninger. Fra 2015 til 2017 forlot til sammen 360 ansatte selskapet gjennom ulike kuttrunder. I tillegg kommer innleide arbeidere som mistet jobben.
I dag har Shell om lag 600 medarbeidere i Norge.
Vil vokse
I forrige uke ble det kjent at Shell selger sine andeler i feltene Draugen og Gjøa til Okea, som dermed blir operatør for Draugen-feltet. Dermed vil ytterligere 120 ansatte forlate Shell og gå over til Okea. De fleste jobber offshore og i Kristiansund.
Kitty Eide benekter at salget er starten på en større nedbygging av selskapets virksomhet på norsk sokkel.
Shell stenger Gaupe-feltet i Nordsjøen for godt
– Vi har en langsiktig strategi i Norge, med intensjon om å styrke vår posisjon. Det betyr å søke vekst, men også å fornye porteføljen, som nyheten i forrige uke reflekterer, sier Eide.
– Vil dere vokse gjennom oppkjøp eller leting?
– Vi kommenterer ikke på mulige kommersielle prosesser, men kan bekrefte at vi har to letebrønner på norsk sokkel i år. En pågående på «Tyttebær» nær Knarr, og senere en nordvest for Ormen Lange, på et prospekt vi kaller «Coeus», sier Eide.
var _mqRT = _mqRT || [];
_mqRT.push(['initRT_Info', 'rtInfo_8884', '100128479S1',{graph:true,finance:true,shareholders:false,roles:true}]);
(function () {
var rtScript = document.createElement('script'); rtScript.type = 'text/javascript'; rtScript.async = true;
rtScript.src = 'https://www.regnskapstall.no/widget/js?v=1.0';
var s = document.getElementsByTagName('script')[0]; s.parentNode.insertBefore(rtScript, s);
})();
