Oljeminister Tord Lien (Frp) bekrefter at han feilinformerte statsminister Erna Solberg (H) da han åpnet Lofoten og Mørekysten for oljeselskapene i forbindelse med 24. konsesjonsrunde, skriver VG.
– Det som har skjedd den siste tiden skyldes feil vurdering og ikke dårlige intensjoner. Det beklager jeg. Jeg har vært opptatt av at vi raskt skulle rette opp slik at det ikke skal hefte noen tvil ved regjeringens politikk, skriver Lien i en epost til avisen.
Statsministeren trodde ikke områdene ville bli åpnet, fordi hun fikk en annen tekst enn den regjeringen sendte til oljeselskapene, ifølge oljeministeren.
Regjeringens støttepartier KrF og Venstre har reagert kraftig på det KrF-leder Knut Arild Hareide omtaler som et bevisst brudd på samarbeidsavtalen.
I det første kartet som ble lagt fram, lot Lien ikke oljeselskapene bare nominere de omstridte Lofoten- og Møre-blokkene, men også vernede områder utenfor Jæren, Finnmark og Bjørnøya som er unntatt fra oljevirksomhet i forvaltningsplanene.
– Det har aldri vært aktuelt å utlyse blokker i områder som er begrenset av forvaltningsplaner eller samarbeidsavtalen. At områder blir åpnet for nominasjoner fra selskapene endrer ikke dette, skriver Lien, og legger til at det var en feil vurdering å la selskapene få nominere områdene i første runde
Regjeringen burde ha visst hvilke områder som var inkludert da de lot oljeselskapene peke ut nye områder i den 24. konsesjonsrunden, sier statsminister Erna Solberg (H).
– Ja, det burde vi selvfølgelig ha visst. Vi forutsetter alltid at når vi åpner, så er det de områdene som er åpnet, og at vi gjennomfører ting som er i tråd med politikken, sier Solberg til NRK.
– Her har det kanskje skjedd et arbeidsuhell, og nå ryddes det opp i dette, legger hun til.
I det første kartet som olje- og energiminister Tord Lien (Frp) la fram, lot han ikke oljeselskapene bare nominere de omstridte Lofoten- og Møre-blokkene, men også vernede områder utenfor Jæren, Finnmark og Bjørnøya som er unntatt fra oljevirksomhet i forvaltningsplanene.
Gjort en feil
– Vi hadde ikke sett kartene. Men det jeg også har sagt, er at det er gjort en feil. Det er nå ryddet opp. Så det er i tråd med alle de planene som ligger på forhånd, og da er jeg ferdig med den saken. Nå skal det utlyses basert på de vedtakene som regjeringen har gjort, og på de områdene som er åpnet, sier Solberg.
– Jeg synes Tord Lien har vist at når man har gjort en feil, så rydder man opp i det med en gang, understreker Solberg. Hun går ikke med på at dette var bevisst, villet politikk fra Liens side.
– Det var en annen måte å tolke samarbeidsavtalen på enn det som var regjeringen sin, og derfor blir det endret med en gang, sier statsministeren.
Kunne håndtert bedre
Tord Lien sier det aldri var hans hensikt å utlyse arealer som har vært omfattet av forvaltningsplanen og heller ikke samarbeidsavtalen.
– Jeg har sagt tidligere at dette er en prosess vi kunne håndtert bedre enn det vi gjorde. Derfor har vi også sendt ut en presisering for å skape ro, både mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene, men også i industrien, sier Lien.
Norge trenger mest av alt å heve realfaglig kunnskapsnivå for lønnsom og grønn utnyttelse av havet. Vi trenger ikke så mange samfunnsvitere, mener statsminister og samfunnsviter Erna Solberg (H).
Solberg holdt første innlegg på regjeringens konferanse om grønn omstilling til havs, om hvordan havets ressurser kan – og ikke kan – utnyttes i framtiden. Hun pekte ut kompetanseheving og forskning som særlig viktig for Norge:
– Vi har et veldig stort potensial ved å være ledende på grønn teknologi, sier statsministeren til NTB.
– Flere må ønske å bli nysgjerrige og å jobbe med dette. De områdene vi skal bli verdensledende på, må ha et helt ekstraordinært miljø, det bør være styrende framover.
Konferansen tar for seg uutnyttede muligheter innen sjømat, fornybar energi til havs og grønn omstilling for teknologien som i dag brukes på norsk sokkel i petroleumsindustrien. Solberg er opptatt av at vi skal ha en strategi for bærekraftig bruk av havets ressurser, framfor å ha en strategi for vern.
Generelt dårlig
Den blå tilnærmingen til en grønn framtid er også at tallene ikke skal være røde:
– Tanken må være at det vi skal fram til, ikke kan være basert på varige subsidier eller særordninger, det må være bedrifter som kan bidra inn i statsbudsjettet.
Solberg kom inn på behovet for å gjøre og lage ting på nye måter. Hun mener myndighetenes hovedbidrag må være å tilrettelegge for kunnskaps- og kompetanseheving. Hun beskrev dagens situasjon slik:
– Vi har flere svært gode enkeltmiljøer i Norge, men når vi blir rangert på samlede fagmiljøer, enten det er medisin, biologi eller annet, så kommer vi dårlig ut, det er bare på samfunnsvitenskap vi har et universitet som rangerer blant de 30 beste i Europa, sa samfunnsviteren Solberg.
– Det trengs ikke så mange av oss samfunnsvitere. Vi er best på å lage strategier, men for å gjennomføre dem trenger vi annen kompetanse.
Solberg nevnte en rekke områder der hun mener Norge må satse på å bli verdensledende:
– Vi har en mellomposisjon på geologi og biologi, vi er svake på medisin, matematikk, IKT, ingeniør- og naturvitenskap.
Høste fra havet
Havet som matfat er viet mye tid på konferansen i Stavanger, i tillegg til mulighetene for utvikling av ren energi, fra for eksempel flytende vindmøller til havs. Samtidig er det lagt opp til diskusjon om hvor grensene går, slik at det ikke drives rovdrift på ressursene.
– Vi har et fortrinn på maritim teknologi som er utviklet gjennom olje- og gassindustrien. Så vi har muligheter, vi må bare være flinke til å bruke dem. Vi ser nye muligheter i gruvedrift på havbunn, offshore vind, offshore oppdrettsanlegg og jeg tror vi vil se veldig mye mer, ikke minst innen medisinsk teknologi, sier Solberg.
Regjeringen har sagt at den neste år skal legge fram en havstrategi. Denne skal blant annet presentere hvordan regjeringen ser for seg at Norge skal realisere potensialet havet står for.
I dag gikk startskuddet for den 21. Offshore Northern Seas (ONS).
Kronprins Haakon stod for den offisielle åpningen.
Innlegget ONS 2016 offisielt åpnet dukket først opp på Petro.no.
I forkant av oljemessen ONS har en jury kommet fram til at statsrådene og partilederne Erna Solberg (H) og Siv Jensen (Frp) er de mektigste i Olje-Norge.
De to mektige regjeringskvinnene topper listen foran Statoil-sjef Eldar Sætre, som inntar den siste pallplassen i vurderingen, som er gjort for Stavanger Aftenblad. Statsminister Erna Solberg sier slike målinger sier mer om dem som lager listen enn dem som står på den, men hun synes det er rett og rimelig at hun og regjeringskollega Jensen havner øverst.
– Det er alltid riktig i et demokrati at de folkevalgte har mest makt, sier Solberg. Samtidig understreker hun at selv om regjeringen og Stortinget står for rammebetingelsene, har hun ikke noe ønske om å detaljstyre oljebransjen.
Forrige gang Offshore Northern Seas (ONS) ble arrangert, for to år siden, havnet daværende Statoil-sjef Helge Lund på topp. Hans etterfølger Eldar Sætre må altså se de to statsrådene gå forbi ham.
Bak Sætre følger Petroleumstilsynets direktør Anne Myhrvold, og Statoil-sjefens kollega og underordnede, Arne Sigve Nylund, som er sjef for norsk sokkel i det delstatlige selskapet. Lenger ned på listen er både fagforeninger og NHO representert.
Offshorekonferansen starter i Stavanger mandag og pågår fram til torsdag.
De fire borgerlige partilederne var samlet hjemme hos statsministeren torsdag kveld for å diskutere hvordan CO2-utslipp skal bli dyrere og hvilke avgifter som skal ned neste år.
– Det er første gang vi partilederne møtes for å diskutere det vi ble enige om for et år siden. Om en uke skal regjeringen ha sin avsluttende budsjettkonferanse, så jeg er glad for at Erna Solberg (H) har tatt initiativ til dette møtet, sa KrF-leder Knut Arild Hareide på vei inn til statsministerboligen torsdag kveld.
Finansminister Siv Jensen (Frp) hadde i forkant av møtet slått fast at forhandlingene må ende med netto skatte- og avgiftslettelser. Venstre-leder Trine Skei Grande hadde på sin side lansert sju konkrete forslag til lettelser som skal smøre det grønne skiftet.
Spår lang høst
Budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene fra i fjor høst slår fast at avgifter på utslipp av CO2 skal økes, i bytte med sektorvis reduksjon av andre skatter og avgifter. Omleggingen skal «forsterke klimaforliket og gi betydelige reduksjoner i klimautslippene».
Et utvalg med sentrale politikere fra de fire partiene møttes første gang i februar. Framdriften har til tider vært kilde til frustrasjon hos samarbeidspartiene.
Hareide så heller ikke for seg noe gjennombrudd torsdag kveld:
– Det blir en lang høst. Dette er kanskje starten på arbeidet fram mot et grønt skatteskifte i neste års statsbudsjett, sa KrF-lederen.
Behov for å lære
Venstre-leder Trine Skei Grande sier at det vil bli mye gi og ta før de fire blir enige om hvilke avgifter som skal opp og hvilke som skal ned.
– Det blir mye dealing. De avgiftene vi tar inn, skal gis tilbake igjen. Men det må bli litt dyrere å forurense og billigere å ikke gjøre det, sa hun på vei inn til statsministerboligen.
I sommer var Grande på tur til Canada med Jensen for å studere ulike modeller for en slik skatteveksling.
– Der så vi hvordan man klarer å gi skattelettelser tilbake til folk flest. Jeg tror Siv hadde behov for å lære det, for jeg tror at hun trodde at Venstre bare snakker om økte avgifter, uten å gi noe tilbake igjen, lød Grandes oppsummering.
Minst 23 olje- og gassnasjoner sender toppledere og statsråder til Stavanger før oljemessa ONS. De skal diskutere energisektorens rolle i en urolig verden.
Fra Norge stiller blant andre statsminister Erna Solberg (H), utenriksminister Børge Brende (H), olje- og energiminister Tord Lien (Frp), oljedirektør Bente Nyland og konsernsjef i Statoil Eldar Sætre.
– De møtes for å drøfte energisikkerhet og energimarkedet fra geopolitisk og markedets ståsteder, sier ONS-general Leif Johan Sevland til NTB.
Både møtet søndag og rundebordssesjonen mandag morgen foregår bak lukkede dører. Et tema er hvordan sikre energiforsyning til deler av verden når krig og uroligheter påvirker tilgang. Andre tema er Opecs rolle i regulering av oljeprisen og konsekvenser det kan få i Europa om USA eksporterer gass dit.
– Det blir et toppledermøte på svært høyt nivå, sier Sevland.
ONS, kort for Offshore Northern Seas, er en av verdens største oljemesser og arrangeres annethvert år i Stavanger. I 2014 trakk den nesten 92.000 besøkende fra rundt 100 land.
Statsminister Erna Solberg (H) vil ikke gjennomgå de gunstige fradrags- og refusjonsordningene for petroleumssektoren.
– Vi er negative til å sette i gang store prosesser som skaper uro rundt rammebetingelsene for oljebransjen. Det ville være veldig feil timing, sa Solberg i Stortinget onsdag.
Venstre etterlyser en slik gjennomgang i etterkant av Parisavtalen og målet om at den globale oppvarmingen skal være på maksimalt 1,5 grader.
– Det er nok mange andre bransjer som kunne tenke seg en ordning der staten dekker 78 prosent av kostnadene uavhengig av om en tjener penger, og en ordning med kontantutbetaling når man avslutter driften med underskudd, sier Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik.
Han mener det er en gåte hvorfor regjeringen ikke vil bruke skattesystemet til å hjelpe industrien til omstillingen som Parisavtalen må føre til.
Dagens Næringsliv skrev tirsdag om selskapet Talisman, som fikk 3,4 milliarder kroner da det la ned driften etter et mislykket prosjekt i Nordsjøen. Til sammen har staten tatt en regning på 11 milliarder kroner fordi selskapet, i tråd med norske regler, kan trekke fra letekostnader fra inntektene. Ideen bak ordningen er at staten dekker 78 prosent av underskudd, den samme prosentsatsen som staten tar i skatteinntekter fra overskudd.
Solberg mener ordningen sikrer mangfold på norsk sokkel og sier norsk gass er viktig for et skifte fra bruk av kull i Europa.
Regjeringen vil neste vår presentere strategien for hvordan nye arbeidsplasser skal skapes i havbaserte næringer.
– Målet er å være i førersetet i den globale utviklingen. Norge har en sterk posisjon i alle de store havnæringene, enten vi snakker om olje og gass, sjøfart eller fiskeri, sier statsminister Erna Solberg (H).
Fra før av har regjeringen utarbeidet en maritim strategi og en masterplan for marin forskning. Solberg peker på at marin- og maritim næring sammen med olje- og gass har vært de økonomiske tyngdepunktene for Norge. Felles for dem alle er at de er havbaserte.
Handlingsprogram
– Vi skal derfor lage en felles havstrategi som skal binde sammen alle disse områdene framover. Strategiene skal legges fram neste vår og være et handlingsprogram for oss i årene framover, sa statsministeren da hun sammen med næringsminister Monica Mæland (H) og fiskeriminister Per Sandberg (Frp) lanserte strategien, rett før åpningen av regjeringens havkonferanse i Bergen mandag
Strategien skal ifølge Solberg meisle ut hvor nysatsinger skal komme og hvilke flaskehalser som må overvinnes for å kunne utnytte ressursene fra havet.
Petroleumsvirksomheten er klart størst i dag i det regjeringen nå definerer som de norske havnæringene. De sysselsetter i dag mer enn 250.000 personer og skaper årlige verdier for 850 milliarder kroner. OECD anslår at havøkonomiene kan doble seg innen 2030.
Betaler skatt
Statsministeren ville ikke gi konkrete tall på hvor mange nye arbeidsplasser regjeringen setter seg som mål i den samlede havstrategien.
– Vi trenger ganske mange titusen arbeidsplasser i årene som kommer innen næringer som kan betale skatt og finansiere velferdssystemet. Dette er områder hvor vi har unik kunnskap i Norge, og ett av områdene hvor vi kan få størst synergieffekter, og hvor vi raskest kan få nye arbeidsplasser, sier Solberg.
Fiskeriminister Per Sandberg understreker at fisk og sjømat blir en viktig del av løsningen. Fiskerinæringen ser til oljesektoren for å lære hvordan den kan bruke offshoreteknologi.
– Potensialet som ligger i havet vårt er helt enormt. For hver tiende arbeidsplass du etablerer innenfor fiskeri og havbruk, etablerer du sju andre utenfor. Bare det teknologiløftet og de ambisjonene vi har, fører til at leverandørindustrien får nye spennende oppdrag, så det blir sysselsetting av dette, sier Sandberg.
Statsministeren møter pressen i forkant av Havkonferansen i Bergen.
Næringsminister Monica Mæland, fiskeriminister Per Sandberg og statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde i Olje-og energidepartementet er også tilstede.
Møtet vil finne sted på nedsiden av Hotell Radisson Blu Bryggen klokken 11:40
Temaet for konferansen er de fremtidige mulighetene havet gir for økt verdiskapning.
