Mot slutten av mars kom skipet «Black Marlin» seilende med to gigantiske moduler til Martin Linge-plattformen og la til kai ved Rosenberg verft i Stavanger. Noen dager senere kom ytterligere to moduler til Sandnes.
Nå er plattformen klar for Nordsjøen.
– «Black Marlin» reiser fredag, og resten i løpet av helgen, sier pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor.
Mye gjenstår
Equinor er fornøyd med arbeidet som er gjort mens plattformen har ligget til kai.
– Det ser bra ut. Vi har gjort den jobben vi ønsket, og fått på plass så mye som mulig mens plattformen lå til land, sier Eriksen.
Her er en rådyr oljekjempe fra Asia
Det er imidlertid fortsatt mye som gjenstår.
– Nå skal vi løfte dem på plass på plattformunderstellet, og så starter en stor og komplisert jobb med å kople sammen plattformmodulene offshore.
Totalt består plattformen av fire hovedmoduler. Etter planen skal reisen ut til feltet ta et par dager.
Megasprekk
Oljeselskapet Total E&P ledet Martin Linge-prosjektet fram til midten av mars, da Equinor overtok operatørskapet. Plattformmodulene har vært flere år forsinket og blitt over 12 milliarder kroner dyrere enn planlagt.
Det er ikke full oversikt over tilstanden modulene har etter byggingen ved Samsung-verftet i Sør-Korea.
121 ansatte følger med når Statoil overtar Martin Linge
Et tilsyn i fjor vår avdekket en rekke feil og mye utestående arbeid på plattformmodulene. Spesielt gjaldt dette det elektriske anlegget, men også for barrierer og på det som skal være eksplosjonssikkert utstyr ble det oppdaget mangler. Petroleumstilsynet skrev i sin rapport:
«På tidspunktet for tilsynsaktiviteten pågikk det omfattende arbeid med elektro- og instrumentinstallasjoner i tillegg til korrigering av en stor mengde identifiserte feil og mangler. Det var vanskelig å få status på om installasjoner og utstyr var ferdigstilt. Det gjenstod omfattende arbeid med å ferdigstille kabelinstallasjon og feltutstyr.»
– Hvor sikre er dere på at alt er i orden?
– Vi jobber fortsatt med å få en totaloversikt over prosjektet, men vi er trygge på at arbeidet som kunne bli gjort på land, er gjennomført. Planen var å gjøre så mye som mulig mens plattformen lå til kai, og nå er tiden kommet for å installere modulene offshore.
Uviss oppstart
Som følge av usikkerheten knyttet til tiltanden vil selskapet fortsatt ikke si noe om når produksjonen kan starte på feltet.
– Produksjonsoppstart kan vi si mer om når vi har fått totaloversikt over prosjektet. Vi ønsker fortsatt å bruke tid på å få på plass en god plan for trygg oppstart av Martin Linge.
– Hvorfor er det vanskeligere å anslå oppstart enn for andre prosjekter?
– Vi overtok operatørskapet for prosjektet for bare fire måneder siden, og det er krevende å overta et prosjekt som allerede er i fart. Derfor ønsker vi å gjøre en grundig gjennomgang av prosjektet for å få oversikt, og deretter legge en egen plan for sikker oppstart av prosjektet.
– Betyr det at det er usikkerhet rundt hvor trygt det vil være å starte opp?
– Nei, men vi ønsker å bruke tid for å legge en god plan for oppstart. Når planen er klar, vil vi selvsagt komme med informasjon om tidspunkt for produksjonsstart.
– Arbeidet med Martin Linge går veldig bra. Det er en utfordrende jobb, men vi holder planene og blir ferdige med det som er avtalt innen den seiler fra Rosenberg, sier direktør Jan T. Narvestad ved Rosenberg WorleyParsons til Aftenbladet.
På forhånd estimerte Rosenberg rundt 40.000 arbeidstimer ved land, nå ser det ut til å bli over 50.000 timer.
Mer arbeid for Rosenberg betyr også mer penger i kassen for Martin Linge-jobben. Aftenbladet har tidligere anslått at merinntektene med Linge-jobben gjør at den totale verdien på kontrakten med Equinor passerer milliarden for Rosenberg. Dette er imidlertid noe Narvestad ikke kan bekrefte.
– Jeg er trygg på at Equinor er fornøyde med oss så langt. Vi forventet en del ekstraarbeid, og det som er kommet ligger innenfor det vi hadde regnet med, sier Rosenberg-sjefen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Martin Linge
Olje- og gassfelt nær grensen til britisk side i Nordsjøen, 42 kilometer vest for Oseberg.
Funnår: 1975. Planlagt oppstart i andre kvartal 2018.
Kompleksiteten har gjort at det har tatt over 40 år før feltet kommer i produksjon.
Anslås å inneholde 255 millioner fat oljeekvivalenter utvinnbar olje og gass.
Equinor er operatør, som overtok etter Total 19. mars 2018.
Overskridelser: 25,6 milliarder 2011-kroner da utbyggingsplanen ble godkjent i 2012. Dette tilsvarte 29, 1 milliarder kroner (2017-kroner). Siste oppdatering i fjor høst viste en økning til 41,3 milliarder kroner (2017-kroner). En økning på 42 prosent.
Uklart om oppstart
Oljeselskapet Equinor vil på nåværende tidspunkt ikke redegjøre for tilstanden på det økonomiske skandaleprosjektet fra Sør-Korea. Fortsatt er oversikten ikke tilstrekkelig til at Equinor drister seg til å komme med noe nytt tidspunkt for oppstart.
Les også: Skandaleprosjektene på norsk sokkel skal under lupen
Den tidligere operatøren Total E&P Norge forholdt seg til første halvdel av 2019. Dette kan ikke Equinor garantere.
– Vi jobber nå med å få på plass en plan for sikre en trygg oppstart for Martin Linge. Vi overtok operatørskapet for snaut tre måneder siden og jobber nå med partnere, leverandører og myndigheter om å få på plass en god plan, sier pressetalsmann Eskil Eriksen i Equinor.
Eriksen sier at Equinor først ved innrapportering til statsbudsjettet i høst vil offentliggjøre produksjonsoppstart for Martin Linge.
– Jobber med å få totaloversikt
– Hva vet dere om tilstanden på modulene?
– Tilstanden på modulene ser bra ut, men vi jobber videre med å få totaloversikten i prosjektet. Vi må bruke mer tid på å legge på plass de siste brikkene i planen for oppstart.
– Hvilke områder på plattformen er det som skiller seg ut når det gjelder feil?
– Vi ønsker ikke å fremheve noen spesielle områder på nåværende tidspunkt. Den overordnede tilstanden ser bra ut, og så jobber vi videre med å få totaloversikten.
Les hele saken hos Stavanger aftenblad.
Aps Torstein Tvedt Solberg tok «sommerjobb» på Worley Parsons Rosenberg ei uke for å lære om virkeligheten for arbeiderne i den norske verftsindustrien, skriver Aftenbladet. Med seg har han fått klare og tydelige innspill om at det trengs tøffere virkemidler for at norske verft skal få tilgang til store utbyggingsprosjekter framover.
Kort sagt:
Mer politisk styring, mindre markedsliberalisme i fri utfoldelse.
Tvedt Solberg rusler rundt på verftet sammen med Rosenbergs klubbleder Roy Inge Nilsen. Når den kalde juni-vinden borer seg gjennom kjeledressene, knepper Tvedt Solberg godt igjen, mens mer rutinerte Nilsen valser rundt med åpen jakke. Det kan Nilsen saktens gjøre, for han er i ferd med å snakke seg varm over det verftene i Norge trenger.
Svake regnestykker
Skandale på skandale er levert fra Asia. Jobbene som er tildelt Asia har ført til norske verft i krise og arbeidsfolk på NAV, bedre blir det heller ikke når sluttregningene med milliardoverskridelser fra Asia er blitt langt dyrere enn det norske verft kunne levert prosjektene for.
Les også: Asia-prosjekter 70 milliarder dyrere enn norske
– Forstår de egentlig ikke hva som foregår? Mens Sør-Korea har fått store jobber, har vi sendt folk på NAV, det er helt hull i hodet. Det kan godt være at de har mattelinjen på St. Svithun eller økonomiutdannelse på BI de folkene i oljeselskapene som har gått god for regnestykkene, men ikke kom her og fortell meg at dette er god samfunnsøkonomi for Norge, sier Nilsen.
Torstein Tvedt Solberg (Ap), til venstre, fikk med seg klare råd fra klubbleder Roy Inge Nilsen på Rosenberg. Foto: JARLE AASLAND
Og i ørene våre hører vi verfts slagord som levert på tid, pris og kvalitet.
På kaien på Rosenberg ligger et nytt vitne på en milliardsmell og skandaleprosjekt fra Asia: Equinors Martin Linge-prosjekt. Men som Roy Inge Nilsen sier, en ting er det å rydde opp etter Asia-rotet, men det gir ikke kompetanseutvikling for norske fagfolk å rette opp feilene fra Asia.
Les også: Her er de styggeste budsjettsprekkene på norsk sokkel
– Vi har ikke vært flinke nok
Nilsen vil ha tydeligere politisk styring med olje- og industripolitikken for at det skal komme norske verft til gode.
Dette er tanker fra gamle Ap, og det er som å høre ekkoet fra olje- og industripolitikere som Jens Chr. Hauge og Finn Lied som bidro til å utforme den norske oljepolitikken på 1970-tallet; styrt utvikling av oljeindustrien som skal komme norske verft til gode.
Les også: Norske verft er verdensledende på kvalitet. Nå viser de muskler.
– Jeg tror at vi i Arbeiderpartiet må erkjenne at vi ikke har vært flinke nok på dette området. Jeg ville til Rosenberg nettopp for å få en føling med industrien. Mange av de jeg møter stemmer Ap, men de er skuffet og ønsker en annen politisk retning enn det vi står for nå, sier han.
Les hele saken hos Stavanger aftenblad.
– Jeg tenker at det blir et viktig arbeid for å lære av feltutbygginger som har vært på norsk sokkel de siste årene, sier direktør Anne Myhvold i Petroleumstilsynet (Ptil).
Regjeringen la frem ny stortingsmelding om HMS i petroleumsvirksomheten 6. april i år. Torsdag inviterte Ptil-sjef Anne Myhvold til Sikkerhetsforums årskonferanse på Clarion Energy Hotel i Stavanger Forum. Der fortalte hun at tilsynet planlegger en større gjennomgang av offshoreutbyggingene de siste årene. Og det er ikke bare oljeselskapet Eni og skandaleprosjektet Goliat i Barentshavet som skal under lupen.
– Arbeidet er ikke startet og tidsrammen er ikke satt, men mandatet er snart klar, sier direktør Anne Myhvold om gjennomgangen som Petroleumstilsynet skal ha av feltutbygginger på norsk sokkel. Foto: Jon Ingemundsen
– Vi har fått et oppdrag i stortingsmeldingen. Vi skal se inn i og lære av store feltutbygginger. Dette gjelder ikke bare Goliat men også andre felt, men Goliat vil være blant de vi skal se på, sier direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet.
– Martin Linge må være med på listen. Kan du nevne andre?
– Vi skal gjøre en “screening” (masseundersøkelse, red. anm.) for å se hvilke feltutbygginger som kan være gode å lære av. Vi har begynt å jobbe med mandatet. Det står i stortingsmeldingen at vi skal gå inn på feltutbyggingene for å lære. Så det gjør vi og vi starte et arbeidet nå, forteller Myhvold.
Når det gjelder Goliat-prosjektet som Aftenbladet har hatt en grunding gjennomgang siden nyttår, så mener Myhrvold at Eni må jobbe systematisk for å forbedre seg.
– Det er identifisert mange ting i selskapet som de må jobbe med og som de har ansvar for. Vi skal gjøre vår jobb, som er å føre tilsyn.
Svein Terje Imsland fra Finnøy mistet jobben i Aker Solutions i 2014. Etter det har han søkt på rundt 1500 jobber, før han i januar endelig fikk jobb på Rosenberg, skriver Aftenbladet.
Situasjonen han beskriver skjedde i desember 2017. Fire år etter han mistet jobben i oljen og 1500 jobbsøknader senere, ringte endelig telefonen. Han hadde fått ny jobb. På WorleyParsons Rosenberg. Oppstarten var i januar.
Gleder seg til hver dag
Plattformmodulen til Martin Linge, som Imsland jobber med, ruver på kaien utenfor kontorbygget.
– Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag, sier Imsland, som hver morgen kjører den 45 minutter lange turen fra Finnøy til Buøy i Stavanger.
Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
Han mistet jobben i Aker Solutions i 2014 etter å ha vært der i tre år. Før det hadde han jobbet ved Rosenberg siden han startet som lærling i 1998, med noen få avbrudd grunnet svingninger i markedet.
Etter å ha vært innom Aker Solutions sitt eget rekrutteringsbyrå, og jobbet som prosjektleder i Sveiseservice AS i fem måneder, registrerte han seg som 100 prosent arbeidsledig sommeren 2015.
Barnehageassistent og resepsjonist
I starten var ikke Imsland så urolig over å være arbeidsledig, og håpte ny jobb snart ville dukke opp. Men det ble verre og verre. Flere og flere søkte de samme jobbene, og avslagene kom på løpende bånd.
– Jeg har jobbet i resepsjon, som kontorassistent hos L. Rødne & Sønner, vikarlærer og til slutt et år i en deltidsstilling som barnehageassistent i en barnehage på Finnøy, sier Imsland, som har fagbrev som industrirørlegger.
Ville ikke bli i sofaen
Da Imsland mistet jobben, gikk han inn med en innstilling som innebar at han ikke skulle sitte arbeidsledig for lenge. Han skulle ikke gro fast i sofaen.
– Det er lett for å synke litt sammen når du mister jobben. Og det var tungt å oppleve avslag på avslag. Det var en tung periode, sier han.
Martin Linge gir unge håp
– Hvilke jobber søkte du på?
– Alt. Jeg søkte innen bilbransjen, bygningsbransjen, hotellbransjen, resepsjon og sekretærjobber. Alle jobber jeg kunne tenkt meg å jobbe i. Jeg har aldri følt meg bunden til oljejobbene. For meg er det like viktig å ha oppgaver som jeg er fortrolig med, forteller Imsland.
– Avslagene tærte på
– Du søkte på 1500 jobber. Var du forberedt på alle avslagene?
– Jeg hadde forståelse for at det ville komme en del avslag. Siden jeg gikk ut med et bredt søk var jeg forberedt på at det også ville bli en del avslag. Folk er skeptiske til å ansette personer som kommer fra olja. De ser at så fort markedet snur igjen, søker de seg over til oljebransjen igjen. Så alle avslagene var ikke like brutale, men det tærer naturligvis på i lengden, forteller han.
– Skulle ikke la meg knekke
– Tror du innstillingen du har hatt i din arbeidsledighetsperiode har gjort at du sitter her i dag, og nå har fått jobb igjen?
– Det vet jeg ikke. Min holdning er nok lik med andre som søker. Men holdningen min til at jeg ikke skulle la dette knekke meg. At jeg skulle søke og søke og ikke gi meg, har kanskje vært med på og hjelpe.
– Jeg føler jeg har spilt stigespillet og ramlet ned den lange stigen tilbake til start. Nå er jeg i gang igjen, smiler Imsland.
I mars ble det kjent at det franske oljeselskapet Total skal kutte mellom 50 og 70 stillinger i Stavanger. Årsaken er fusjonen med Maersk Oil Norway og salget av Martin Linge-feltet til Statoil. Martin Linge-salget har allerede ført til at 121 medarbeidere er overført til Statoil.
– Tåken letter
De ansatte fryktet at det skulle komme til oppsigelser i forbindelse med nedbemanningen, men nå er det klart at selskapet når målet gjennom frivillige løsninger.
– Det er vi veldig glade for. Jeg tror tåken letter her nå, sier Roy Hoel, som er tillitsvalgt for Tekna i Total.
Monica Paulsen Reisænen, tillitsvalgt for Industri Energi, er også svært fornøyd.
– Det er dette vi har håpet på hele tiden. Jeg tror de som forlater selskapet, er fornøyde og er trygg på at Total framover blir en god arbeidsplass for oss som blir igjen.
Mange må skifte selskap når Statoil overtar Martin Linge
– Vi har gått gjennom lange tider med nedbemanninger, og det har utvilsomt preget de ansatte å ha dette hengende over oss i flere år. Jeg håper og tror at vi nå er ferdige og ser fram til en mer normal hverdag, sier hun.
De siste årene har Total gjennomført flere nedbemanninger i Norge. Senest i fjor vår fikk de ansatte beskjed om at opptil 140 måtte gå. Også den runden løste seg til slutt med frivillighet.
Deretter kom i høst meldingene om oppkjøpet av Maersk Oil og salget av Martin Linge-feltet. En ny nedbemanning ble varslet.
Stor reduksjon
Før fjorårets kutt var det drøyt 400 ansatte i selskapets norske avdeling. Etter årets runde vil antallet være 108. Det inkluderer medarbeiderne som overføres fra Maersk Oil, som også vært en del av nedbemanningen.
– Vi er lei av nedbemanningsprosesser, det har vært tungt. Nå er vi motivert for å konsentrere oss om jobb igjen og går til oppgavene med ny giv, sier Hoel.
Medarbeidere som slutter, kan få med seg opptil tre års lønn i sluttpakke, avhengig av alder. Personer som fyller 57 år eller mer i 2018, kan få seniorpakker på inntil fem årslønner og 1,5 millioner kroner som kompensasjon for tap av afp-rettigheter (avtalefestet pensjon).
Skapte reaksjoner
Det var Dagens Næringsliv som i mars først omtalte nivået på sluttpakkene. Størrelsen skapte reaksjoner, ettersom 78 prosent indirekte betales av norske myndigheter. Det skyldes skattesystemet, der staten tar brorparten av inntektene, men dermed også tilsvarende andel av kostnadene. Overfor DN sa professor Klaus Mohn at motivasjonen for å spare en krone er høyere hvis man sitter igjen med en større del av gevinsten selv.
Roy Hoel sier følgende om sluttordningene:
– Vi er veldig fornøyd med de pakkene vi har klart å forhandle fram. Ordningene må også være gode dersom man skal lykkes i å komme i mål gjennom frivillighet.
Monica Paulsen Reisænen er enig.
– Pakkene er gode, men det måtte også til for at dette skulle løse seg som det har gjort, sier hun.
Etter det Sysla forstår, skal det være en håndfull medarbeidere som har takket ja til de beste seniorpakkene.
For Rosenberg WorleyParsons betyr prosjekter av Martin Linge-format at bedriften også kan ha et stabilt tilsig av lærlinger, skriver Aftenbladet.
For tiden er det inne rundt 50 lærlinger ved det tradisjonsrike verftet på Buøy, mange av dem håper at aktivitetsoppsvinget skal gi dem fast jobb.
Opp til 1000 ansatte
I løpet av året skal Rosenberg fortsette oppbemanningen og sikter seg inn på en arbeidsstokk på rundt 1000 ansatte.
– Rosenberg ville vært drømmen, helt klart. Jeg trives veldig godt, og arbeidsmiljøet er kjempebra. Vi har varierte arbeidsoppgaver, og jeg gleder meg til å starte arbeidsuken hver mandag, sier logistikkoperatør Lena Aanestad til Aftenbladet.
Hun har bare et halvt årigjen av lærlingtiden ved Rosenberg, mens kollega Anna Iversen startet sin vei til fagbrev for et halvt år siden.
Også Iversen trekker fram det gode arbeidsmiljøet blant kolleger som spenner seg i aldersgruppen fra tidlig i 20-årene til slutten av 60-årene. Hun tror også at Martin Linge-jobben vil være viktig med tanke på å skaffe Rosenberg flere store oppdrag i tiden framover.
God stemning blant de ansatte
Stemningen er bra blant de Rosenberg-ansatte før de setter i gang med Martin Linge. Klubbleder Roy Inge Nilsen ved Rosenberg påpeker at slike symboltunge prosjekt gjør noe med humøret blant de ansatte.
– Blir det kakefeiring når dere nå setter igang med jobben?
– Vi har jo kuttet så mye for å få disse jobbene at vi ikke har råd til kaker lenger, sier leder Roy Inge Nilsen i Rosenberg-klubben og smiler godt, før han legger til:
– Folk gleder seg til å ta fatt på Martin Linge-jobben. Vi vet at dette er noe vi er gode til, og vi skal sørge for at det blir en stor suksess, slik at vi får den ut på feltet og at den kan settes i sikker produksjon, sier Nilsen.
Les hele saken hos Stavanger aftenblad.
Statoil vil ikke tidfeste produksjonsoppstart.
– Det er krevende å overta som operatør i sluttfasen av et prosjekt. Nå er det viktig at vi bruker tiden sammen med Rosenberg for å få oversikt over utestående arbeid og at vi har gode planer for det vi skal gjennomføre mens plattformen er ved land, slik at vi sørger for en god og sikker oppstart, sier Arne Sigve Nylund, Statoils konserndirektør for norsk sokkel, til Aftenbladet.
Den tidligere operatøren Total forholdt seg til et oppstartstidspunkt i andre kvartal 2019. Dette er noe Statoil ikke kan garantere.
-Vi går ikke ut med en dato, for per nå vet vi det ikke. Vi har et hovedbilde, men sier ikke en bestemt dato eller kvartal. Det gjør vi først når vi har fått oversikt. Når vi går ut med kvartal eller periode, så skal vi levere på det. Da skal vi starte opp slik at vi er sikre på at ingen skader seg, det er hoveddriverne våre, understreker Nylund.
Her er en rådyr oljekjempe fra Asia
Ptil-sjef Anne Myhrvold varsler flere tilsyn.
Fakta
Forlenge
Lukke
MARTIN LINGE
Funnår: 1975.
Hvor: Olje- og gassfelt nær grensen til britisk side i Nordsjøen, 42 kilometer vest for Oseberg.
Oppstart: Andre kvartal 2018.
Vanskelig: Kompleksiteten har gjort at det har tatt over 40 år før feltet kommer i produksjon
Størrelse: Anslås å inneholde 255 millioner fat oljeekvivalenter utvinnbar olje og gass.
Operatør: Statoil, overtok etter Total 19. mars 2018.
Overskridelser: 25,6 milliarder 2011-kroner da utbyggingsplanen ble godkjent i 2012. Dette tilsvarte 29, 1 milliarder kroner (2017-kroner) Siste oppdatering i fjor høst viste en økning til 41,3 milliarder kroner (2017-kroner). En økning på 42 prosent.
-Vi har vært tett på Martin Linge mens prosjektet var under Total. Fortsatt skal vi være tett på og gjøre tilsyn mens modulene ligger her, sier Petroleumstilsynets direktør Anne Myhrvold til Aftenbladet.
Hun påpeker at tilsynsmyndigheten vil bruke lisensmøter og de treffpunktene som er for å følge prosjektet videre i forbindelse med oppstart.
-Det vi er mest opptatt av nå er at Statoil får en oversikt over gjenstående arbeid og lager seg realistiske planer og forstår risikobildet sånn at det reduserer risiko for hendelser og ulykker, sier Myhrvold.
Ruver i bybildet
Før en tur om bord på plattformmodulene, som ligger på frakteskipet «Black Marlin» og er godt synlige i Stavangers bybilde, smilte de på rekke og rad på podiet som var satt opp på Rosenberg-kaien; Rosenberg-direktør Jan T. Narvestad, arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø og tre Statoil-direktører med Arne Sigve Nylund i spissen.
Martin Linge er bygd i Sør-Korea. Oppkoblingsjobben Rosenberg skal gjennomføre for Statoil er komplisert og omfattende. Etter flere utsettelser og kostnadsoverskridelser av Martin Linge-prosjektet har Petroleumstilsynet fulgt tidligere operatør Total tett opp.
Skjærtorsdag ettermiddag kom skipet «Black Marlin», som frakter de gigantiske plattform-modulene til Martin Linge-plattformen, inn til Stavanger.
I 17-tida skjærtorsdag var fire taubåter fortsatt i sving med å manøvrere frakteskipet «Black Marlin» på plass foran Worley Parsons Rosenberg på Buøy i Stavanger. Der blir den liggende ei god stund, skriver Stavanger Aftenblad.
Siden tirsdag har skipet med plattformen om bord vært synlig utenfor Jærkysten. På grunn av økende vind fortsatte skipet videre nordover mot Bergen og snudde der for å komme inn til Stavanger etter at vinden hadde løyet. Torsdag kunne fartøyet seile inn Byfjorden til Rosenberg.
Ekspertgruppe fra Statoil
Oljeselskapet Total E&P ledet Martin Linge-prosjektet fram til forrige uke da Statoil overtok operatørskapet. Plattformmodulene, som nå ligger like utenfor Stavanger, har vært flere år forsinket og har store overskridelser.
Fakta
Forlenge
Lukke
MARTIN LINGE
Funnår: 1975.
Hvor: Olje- og gassfelt nær grensen til britisk side i Nordsjøen, 42 kilometer vest for Oseberg.
Oppstart: Andre kvartal 2018.
Vanskelig: Kompleksiteten har gjort at det har tatt over 40 år før feltet kommer i produksjon
Størrelse: Anslås å inneholde 255 millioner fat oljeekvivalenter utvinnbar olje og gass.
Operatør: Statoil, overtok etter Total 19. mars 2018.
Overskridelser: 25,6 milliarder 2011-kroner da utbyggingsplanen ble godkjent i 2012. Dette tilsvarte 29, 1 milliarder kroner (2017-kroner) Siste oppdatering i fjor høst viste en økning til 41,3 milliarder kroner (2017-kroner). En økning på 42 prosent.
Da det ble klart i fjor høst at Statoil skulle overta prosjektet, sendte Statoil selv ned en ekspertgruppe for å gjennomgå og verifisere plattformen i Sør-Korea. Men fortsatt har ikke selskapet den fulle oversikten over eventuelle utbedringer som må gjøres.
– Vi har vært gjennom plattformen og tatt stikkprøver, men totaloversikten får vi først når vi har gått gjennom den til kai ved Rosenberg i Stavanger. Arbeidsomfanget vi nå skal i gang med, er foreløpig usikkert. Arbeidet vi gjør fra land er for at vi skal kunne jobbe mer effektivt enn det vi kan når plattformen er på plass ute i havet, sier pressekontakt Morten Eek i Statoil til Stavanger Aftenblad.
200 personer i sving
Oppkoblingsjobben Rosenberg skal gjennomføre for Statoil er komplisert og omfattende. Prosess- og utstyrsmodulen skal til Rosenberg, mens fakkelmodulen skal inn til Sandnes havn etter et opphold i Åmøyfjorden. Den er ventet inn i løpet av helgen.
I tillegg kommer boligkvarteret fra Emtunga i Sverige i midten av april. Dette skal også til kai i Sandnes. Med plattformmodulene på plass ved Rosenberg, vil Statoil selv ha anslagsvis 200 personer inkludert innleide i sving i prosjektet.
Utsettelser og overskridelser
Etter flere utsettelser og kostnadsoverskridelser av Martin Linge-prosjektet har Petroleumstilsynet fulgt tidligere operatør Total tett opp. I en arbeidsulykke 1. mai i fjor omkom seks verftsarbeidere og 22 ble skadet da en kran knakk og falt over verftsarbeidere på den ene plattformmodulen.
Les hele saken hos Stavanger Aftenblad (abo)
Les også:
Her er de styggeste budsjettsprekkene på norsk sokkel
Asia-prosjekter 70 milliarder dyrere enn norske
121 ansatte følger med når Statoil overtar Martin Linge
Plattformen kommer fra Sør-Korea og er nå på vei inn til Stavanger, nord for Kvitsøy. I morgentimene skjærtorsdag var den synlig fra stuevinduene i Skudeneshavn, skriver Stavanger Aftenblad. Kolossen vil seile inn Byfjorden, langs Rennesøy og forbi Randaberg til Worley Parsons Rosenberg verft i Stavanger.
Fakta
MARTIN LINGE
Funnår: 1975.
Hvor: Olje- og gassfelt nær grensen til britisk side i Nordsjøen, 42 kilometer vest for Oseberg.
Oppstart: Andre kvartal 2018.
Vanskelig: Kompleksiteten har gjort at det har tatt over 40 år før feltet kommer i produksjon
Størrelse: Anslås å inneholde 255 millioner fat oljeekvivalenter utvinnbar olje og gass.
Operatør: Statoil, overtok etter Total 19. mars 2018.
Overskridelser: 25,6 milliarder 2011-kroner da utbyggingsplanen ble godkjent i 2012. Dette tilsvarte 29, 1 milliarder kroner (2017-kroner) Siste oppdatering i fjor høst viste en økning til 41,3 milliarder kroner (2017-kroner). En økning på 42 prosent.
Observante sjeler langs Jæren kan ha sett installasjonen allerede tirsdag. Linge-plattformen blir fraktet om bord på skipet «Black Marlin» som har seilt med plattformmodulene fra Asia til Stavanger.
Ventet på bedre vind
Tirsdag kveld kom den til Solakysten , men på grunn av økende vind fortsatte skipet videre nordover mot Bergen og snudde der for å komme inn til Stavanger etter at vinden hadde løyet.
Skjærtorsdag er fartøyet i ferd med å seile inn Byfjorden til Rosenberg.
Total E&P ledet Martin Linge-prosjektet fram til forrige uke da Statoil overtok operatørskapet. Installasjonen, som nå ligger like utenfor Stavanger med to gigantmoduler, har vært flere år forsinket og har store overskridelser.
Seks ganger stortingsskandalen
Det er ikke full oversikt over tilstanden modulene har etter byggingen ved Samsung-verftet i Sør-Korea. Kostnadssprekken ser ut til å passere 12 milliarder kroner. Det er seks ganger mer enn kostnaden på skandaleombyggingen av Stortingets garasje- og postmottak.
