I november 2018 ble det i gjennomsnitt produsert 1.880.000 fat olje, naturgass og kondensat. Det melder oljedirektoratet onsdag morgen.
Sammenlignet med oktober er dette en oppgang på 22.000 fat per dag.
Tilsammen ble det eksportert 10,2 milliarder standard kubikkmeter gass, og 1.500.000 fat olje i november.
Produksjonen av olje ligger omtrent 4 prosent under estimatene som Oljedirektoratet hadde fra før, og vel under 4,5 prosent under årsprognosen for 2018.
Skylder på fregatt-ulykken
Oljedirektoratet mener at Helge Ingstad-ulykken er noe av grunnen til at produksjonen er lavere enn de hadde ventet.
«Dei viktigaste årsakene til at produksjonen i november er lågare enn venta er nedstengning på Sture og Kollsnes ifm fregattulykka og tekniske problem på nokre felt», skriver oljedirektoratet.
Les også: Tankskip og fregatt kolliderte ved Stureterminalen
Produksjonen ved Edvard Grieg, Ivar Aasen, Oseberg, Grane og Troll A ble stanset som følge av at Stureterminalen og Kollsnes-anlegget ble stengt da KNM «Helge Ingstad» kolliderte med tankskipet Sola TS i Hjeltefjorden. Produksjonen ved feltene kom opp igjen seinere samme dag.
Les også: Starter opp igjen Sture, Kollsnes og oljefeltene
Equinor valgte å stenge Stureterminalen som et føre-var-tiltak. Da ble også Kollsnes-anlegget stengt.
Etter Sysla sine egne beregninger produserte de fem feltene, som ble stengt som følge av fregatt-ulykken, i snitt for 500 millioner kroner dagen på samme tid i fjor.
Litt etter klokken 22 norsk tid hadde spotprisen på nordsjøolje falt 4,4 prosent i løpet av dagen. En av årsakene var meldinger om at både USA og Russland nå produserer rekordmye olje.
Samtidig stengte børsene i USA, og her var utviklingen forholdsvis flat. Dow Jones-indeksen steg 0,4 prosent, mens S&P 500 endte på samme nivå som dagen før.
Både mandag og fredag falt de viktigste børsindeksene i USA rundt 2 prosent. Også i andre deler av verden har aksjekursene beveget seg nedover.
Bekymring for svekket økonomisk vekst, amerikanske rentehevninger, handelsstriden mellom USA og Kina og Storbritannias EU-utmelding er blant årsakene til børsnedgangen.
Den amerikanske indeksen S&P 500 ligger nå omtrent på samme nivå som i fjor høst.
I Europa falt de viktigste børsene tirsdag, og hovedindeksen på Oslo Børs sank 0,4 prosent.
Oljeprisen steg kraftig fredag etter at nyhetsbyrået Bloomberg meldte at OPEC og andre land var enige om kutt i oljeproduksjonen. Også Oslo Børs bykset opp.
Fredag ettermiddag hadde prisen på nordsjøolje steget over 5 prosent, etter at nyhetsbyrået Bloomberg meldte at OPEC, Russland og andre land var enige om kutt i oljeproduksjonen. Landene satt fredag i forhandlinger om mulige produksjonskutt i Wien. Først kl 16 fredag ble dette offisielt bekreftet.
Ulike interesser
OPEC-landene satt i møte også torsdag, men klarte da ikke å bli enige. Russland og ni andre oljeproduserende land sluttet seg fredag til samtalene i Wien.
Landene har ulike økonomiske og politiske interesser, og flere av dem har bedt om unntak fra produksjonskuttene. Saudi-Arabias sjiamuslimske rival Iran, som er OPECs tredje største oljeprodusent, har bedt om å få unntak siden landet er rammet av nye sanksjoner innført av USA.
30 prosents fall
Mange oljeanalytikere ble overrasket da oljeprisen begynte å falle bratt i høst. Nedgangen ble til sammen på over 30 prosent, og et ytterligere fall har vært ventet hvis møtet i Wien ikke ga resultater.
Ifølge Bloomber har Iran endt som en vinner i samtalene i Wien siden landet har oppnådd unntak fra produksjonskuttene.
Planen er angivelig at OPEC landene skal kutte 800.000 fat olje. Resten av kuttene tas av land utenfor oljekartellet.
Oljeprisen steg kraftig fredag etter at nyhetsbyrået Bloomberg meldte at OPEC og andre land var enige om kutt i oljeproduksjonen. Også Oslo Børs bykset opp. Fredag ettermiddag hadde prisen på nordsjøolje steget over 5 prosent. Hovedindeksen på Oslo Børs lå 2,5 prosent høyere enn sluttnoteringen dagen før. Årsaken var etter alt å dømme at nyhetsbyrået […]
Innlegget Oljeprisen stiger bratt etter ny OPEC-avtale dukket først opp på Petro.no.
– Vi er ute etter et kutt som er tilstrekkelig til å balansere markedet, jevnt fordelt mellom landene, sa Saudi-Arabias oljeminister Khalid al-Falih i forkant av torsdagens møte i Wien.
Han sa også at han trodde et kutt på 1 million fat olje per dag vil være nok.
Senere torsdag kunngjorde OPEC at landene som deltok på møtet ikke lyktes å bli enige om produksjonskutt. Isteden skal det gjøres et nytt forsøk fredag når oljeministrene fra ti flere land, deriblant Russland, deltar i diskusjonene.
Al-Falih sier han er usikker på om det blir enighet da heller.
– Nei, jeg er overhodet ikke sikker på det. Vi diskuterer fortsatt hvordan eventuelle kutt skal fordeles, sa han.
Trump vil ha fri flyt
Målet med å innføre produksjonskutt er å forsøke å drive de fallende oljeprisene opp igjen.
De saudiarabiske signalene i forkant av torsdagens møte var ikke tilstrekkelige til å bremse ytterligere oljeprisfall i løpet av dagen. Prisen på nordsjøolje falt under 59 dollar fatet etter al-Falihs uttalelse, før den senere på dagen løftet seg opp til 59,33 dollar fatet.
USAs president Donald Trump vil på sin side at prisen skal holdes lav, og har gjentatte ganger oppfordret OPEC til ikke å kutte oljeproduksjonen.
– Forhåpentlig vil OPEC beholde strømmen av olje slik den er, og ikke begrense den. Verden vil ikke se, og trenger ikke, høyere oljepriser, skrev han på Twitter onsdag.
Oljeprisen ned 22 prosent i november
Saudi-Arabia har opplevd større politisk press både fra USA og andre land i kjølvannet av drapet på den saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi. Al-Falih insisterer imidlertid på at oljekartellet ikke vil la seg presse.
– Vi trenger ikke tillatelse fra noen for å kutte, understrekte han.
Oljeprisene begynte å falle i oktober, og nedgangen vedvarte gjennom november. I løpet av denne måneden falt prisene hele 22 prosent.
Blant årsakene er overproduksjon og frykt for fall i etterspørselen på grunn av svekket global vekst. I tillegg fikk USAs nye sanksjoner mot Iran mindre effekt enn ventet siden flere land fikk unntak fra straffetiltakene.
Wall Street faller kraftig
Det er spesielt to store begivenheter under utvikling i verden som skremmer investorene på Wall Street. Det ene er de pågående OPEC-samtalene om hvorvidt medlemslandene skal gjennomføre flere produksjonskutt. Samtalene har ført til fall i oljeprisene. Det andre er de pågående handelssamtalene mellom USA og Kina.
Hovedindeksen på Oslo Børs har sett sin verste dag siden februar 2016.
Oljeprisene begynte å falle i oktober, og nedgangen vedvarte gjennom november. Årsaken er overproduksjon og frykt for svikt i etterspørselen på grunn av svekket global vekst.
Prisene falt med omkring 22 prosent i november.
– Vi har ikke diskutert tallene, sa Omans oljeminister Mohammed Hamad al-Rumhy onsdag, med henvisning til muligheten for et produksjonskutt.
Samtidig presser USA på for å holde oljeutvinningen oppe.
– Forhåpentlig vil OPEC beholde strømmen av olje slik den er, og ikke begrense den. Verden vil ikke se, og trenger ikke, høyere oljepriser, skrev USAs president Donald Trump på Twitter onsdag.
Ett fat nordsjøolje ble omsatt for 62,50 dollar fatet, opp 1,30 prosent. Et fat amerikansk lettolje ble omsatt for 53,41 dollar fatet, opp 0,81 prosent.
Økningen skyldes i stor grad en forventning om at Opec skal videreføre avtalen om kutt i oljeproduksjonen når kartellet møtes på torsdag.
Både den utsatte handelskrigen mellom USA og Kina og at Russland og Saudi-Arabia er enige om kutt driver også oljeprisen opp.
Handelskrigen er utsatt. Nå peker alle piler opp.
Aldri skjedd før
Men også Canada påvirker prisutviklingen. Der er det bestemt at man skal redusere oljeproduksjonen med 325.000 fat per dag. Det tilsvarer ca 20 prosent av Norges daglige oljeproduksjon.
Fakta
Norge produserte 1,302 millioner fat olje hver dag i september 2018.
De fleste månedene tidligere i år var tallet 1,5 millioner fat per dag.
– Det er svært interessant at Canada for aller første gang foretar produksjonskutt og dermed bidrar til høyere oljepris, sier energianalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets til Aftenbladet. – Det er tydelig at Canada støtter opp om Opec sin linje med oljekutt, noe som aldri tidligere har skjedd.
Ifølge Salvtedt kan Canadas beslutning være med på å legge et visst press også på Norge.
– Norske myndigheter sier jo at de vil forholde seg nøytrale og ikke bevisst forsøke å påvirke oljeprisen ved å øke eller redusere oljeproduksjonen. Men det har skjedd tidligere. Og at Canada nå går den veien, åpner for at også Norge kan vurdere lavere produksjon.
Produksjonsforholdene for olje er svært forskjellige i Canada og Norge.
Hvorfor så billig?
Canada produserer nemlig tungolje, men raffineringen foregår i USA. Den kanadiske tungoljen fraktes gjennom oljerør til USA, men mye transporteres også på tog. Fraktkostnadene og høye produksjonskostnader gjør at oljeprodusentene i Canada, det meste produseres i oljesanden i provinsen Alberta, må akseptere svært lave priser på sin olje. På sitt laveste var prisen i høst like over 11 dollar fatet.
Lav kapasitet
Det er også et stort problem for oljeprodusentene at det er for liten kapasitet i oljerørene fordi også USA frakter sin egen olje gjennom dem.
Det er planer om å bygge nye oljerør, men politisk uenighet gjør at dette trekker ut.
Det er også kapasitetsproblemer ved raffineriene i USA. Til tross for dette er det blitt produsert mer olje utover i 2018, og oljelagrene fylles opp mens prisen synker.
Under handelen i Asia mandag steg prisen på nordsjøolje med over 5 prosent til drøyt 62 dollar fatet.
Verdens to største oljeprodusenter, Russland og Saudi-Arabia, har ikke sagt hvor stort oljeproduksjonskuttet skal være og hvor lenge det skal vare.
President Vladimir Putins kunngjøring etter helgens G20-toppmøte om at avtalen forlenges, førte like fullt til jubel hos oljeinvestorene.
En annen årsak til den siste tidens oljeprisfall, har vært handelskrigen mellom USA og Kina, som har innført høye tollsatser på hverandres varer.
Lørdag varslet imidlertid Donald Trump og Xi Jinping at de er enige om en avtale.
Den innebærer at USA ikke hever tollsatsene 1. januar, mot at Kina lover å kjøpe mer varer fra USA. Samtidig starter partene forhandlinger for om å få en slutt på striden, og «våpenhvilen» skal vare i 90 dager.
Av 36 analytikere og tradere Bloomberg har sjekket med, svarer 31 at de forventer at Opec-landene og Russland (kalt Opec+) vil gå for kutt i oljeproduksjonen når de møtes i Wien i slutten av neste uke.
Prisen for ett fat nordsjøolje ligger rundt 61 dollar onsdag morgen, etter å ha vært rundt 85 dollar i begynnelsen av oktober.
Oljeprisen har dermed falt med 30 prosent de siste to månedene, forklart med økt produksjon av skiferolje i USA, mer olje enn forventet fra Russland og Saudi Arabia og synkende etterspørsel. Til sammen gjør dette markedet bekymret for overproduksjon til neste år.
Hvis de 15 medlemslandene i Opec og Russland går for produksjonskutt for å presse oljeprisen opp, vil det være på tvers av ønskene til USAs president Donald Trump. Han har gitt Saudi Arabia beskjed om å jobbe for lavere oljepris, men ekspertene tror altså ikke at landet vil følge opp. Da er de mer i tvil om Russland vil være med på nye produksjonskutt. 12 av de 31 som tror på kutt, tror ikke at Russland vil bidra, skriver Bloomberg.
Les også: Spesielt én faktor kan stabilisere oljeprisen
Oljeprisen økte med mer enn 1 dollar per fat tidlig onsdag morgen, etter å ha vært på årets laveste nivå tirsdag kveld, skriver Aftenbladet.
I dag tidlig kunne man handle ett fat nordsjøolje for 63,60 dollar.
Løftet kom blant annet etter et overraskende lagerfall i den amerikanske skiferoljen.
I løpet av tirsdag falt oljeprisen med mer enn seks prosent, og var nede på 61,69 på sitt laveste.
Oljeprisen har falt jevnt og trutt siden den nådde 86 prosent i starten av oktober.
Ifølge Reuters sitter investorene fortsatt på gjerdet og er avventende etter at det Internasjonale energibyrået (IEA) meldte om uforutsigbare tider i oljemarkedet på grunn av et vanskelig økonomisk klima og politisk risiko.
Ett fat amerikansk lettolje koster 54,22 dollar, opp med 1,55 prosent fra dagen før.
De asiatiske børsene fortsatte å falle onsdag morgen, etter kraftige fall på Wall Street tirsdag kveld. På topp opplevde Dow Jones-indeksen en oppgang på 8 prosent for 2018, men med tirsdagens børsfall er indeksene for året nå i minus, melder CNBC.
