På formiddagen 17. mai ble olje av Brent-kvalitet omsatt for 80,18 dollar fatet.
Tre grunner til at oljeprisen kan tippe 80 dollar fatet
Oljeprisen begynte sommeren 2014 en kraftig nedtur, noe som skapte store utfordringer for oljenæringen i Norge og en rekke andre land.
Fra pristoppen på 115 dollar fatet falt prisen til under 30 dollar fatet tidlig i 2016.
Senere har prisen tatt seg opp igjen, og den siste tiden har den blitt presset oppover av USAs beslutning om å trekke seg fra atomavtalen med Iran.
Les også: Tror på oljepris nær 100 dollar i 2018
Venstres finanspolitiske talsmann, Abid Raja, lover ingen kraftige markeringer i forbindelse med partiets første statsbudsjett. Raja understreker også overfor Dagens Næringsliv at konflikt i Midtøsten og økt oljepris ikke vil påvirke det norske statsbudsjettet. – Situasjonen i Iran og høyere oljepris vil ikke si at festen skal begynne. Revidert budsjett skal bare være en justering. Nå er det...
Source
Prisen på nordsjøolje har steget jevnt og trutt siden starten av 2016 – da den traff bunnen ved rekordlave 29 dollar fatet. I slutten av april i år tangerte den 75 dollar, og mandag var den oppe i 75,85 dollar – det høyeste nivået siden oljekrisen startet.
Det finnes en rekke variabler som styrer retningen på prisen av olje. Under kan du lese om noen av de viktigste driverne akkurat nå. Kort fortalt er det endringer i tilbud og etterspørsel etter råolje som er de grunnleggende årsakene til endringer i prisen, men hva ligger bak og driver disse?
Etterspørselen øker
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen / Sysla
Ifølge Financial Times har etterspørselen etter råolje vokst samlet sett fem prosent de siste tre årene. Økt aktivitet i den globale økonomien er en viktig årsak til den økte etterspørselen.
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen / Sysla
Det Internasjonale Pengefondet har beregnet den globale veksten i brutto nasjonalprodukt til i gjennomsnitt 3,52 prosent siden 2014, og prognosene viser en fortsatt global vekst på mellom 3,9 og 3,7 prosent per år frem til 2023. Vekst og økt økonomisk aktivitet bidrar normalt sett til å øke etterspørselen etter olje.
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen / Sysla
Etterspørselen etter olje er predikert til å synke i OECD-området over de neste tiårene, men vil øke så mye i utviklingsland at den totale etterspørselen vil gå opp, ifølge tall hentet fra Opec.
Les også: – Det hjelper ikke å åpne nye felt hvis ingen vil kjøpe oljen vår
Selv om etterspørselen etter olje er voksende, er enkelte analytikere bekymret for at man ikke tar på alvor hvordan den raskt den kan snu. Tidligere oljeanalytiker Thina Saltvedt tror etterspørselen etter olje vil nå toppen før 2030, blant annet fordi fornybare kilder som sol og vind blir stadig billigere å produsere.
Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR Bank og Thina Saltvedt, Seniorrådgiver i avdeling for Sustainable Finance i Nordea. Foto: Sigrid Haaland
– Det snakkes om å åpne nye områder og om hvor mye vi kan klare å produsere. Hvorvidt det vil finnes kjøpere, får mindre oppmerksomhet, sa Saltvedt til Sysla i februar i år.
Tilbudet synker
Ifølge Financial Times har oljelagrene, som fylte seg opp under oljeprisfallet, blitt stadig mindre. Dette minsker det umiddelbare tilbudet, og resulterer følgelig i økt pris – gitt at etterspørselen ikke synker tilsvarende.
Podcast link
Deler av årsaken til tilbudsfallet ligger i produksjonskuttene fra Opec. I seksten måneder har kartellet kuttet i produksjonen med det mål for øye å heve prisene. Selv en oljepris på 70 dollar fatet lot ikke stoppe Saudi Arabia, som nylig uttalte at “oppdraget enda ikke var utført”. Når vil Saudi Arabia være fornøyd?
Ifølge to høytstående bransjekilder Reuters snakket med i midten av april ønsket oljekjempen en oljepris på “… 80 eller til og meg 100 dollar fatet”. Historien har vist oss at Opec er i full stand til å påvirke WTI-prisen på olje hvis den ønsker det.
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen / Sysla
Også størrelsen på investeringer i fremtidig olje- og gassproduksjon kan bli avgjørende for prisutviklingen. Opec, Det internasjonale energibyrået og store oljeselskap har advart om et tilbudsunderskudd fra 2020 om ikke investeringsnivået tas opp. Konsekvensene kan bli en høyere oljepris.
Podcast link
Les også: Dette har ikke skjedd på 48 år
Et element som har bidratt til å øke tilbudet er amerikansk skiferolje. Etter flere år med nedadgående produksjonstall fra amerikansk oljeproduksjon, viser tallene den siste tiden en kraftig oppgang i produksjon og produktivitet. Ikke siden 1970 har amerikansk oljeproduksjon vært så høy.
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen
Oljeprisanslaget fra det mer ekstreme hjørnet ligger på 300 dollar fatet. Hedgefunddirektør Pierre Andurand twitret i slutten av april at oljeselskapenes tilbakeholdenhet med å investere i ny produksjon kunne føre til en oljepris på 300 dollar fatet innen et par år. Bloomberg fikk ingen kommentar fra selskapet, og twitter-meldingene ble etter kort tid slettet.
Geopolitisk kriser gir usikkerhet
Hva USA har tenkt å gjøre med atomavtalen mellom Iran og det internasjonale samfunnet vil sannsynligvis ha noe å si for oljeprisen. Landet, som er det tredje største i Opec etter Saudi Arabia og Irak, produserer ifølge FRED 2,3 millioner fat per dag til eksport.
President Donald Trump. Foto: AP Photo/Evan Vucci
Lørdag 12. mai går fristen ut for President Donald Trump, som da må bestemme om avtalen skal fortsette som før, eller om det ikke finnes noen avtale. Hvis avtalen ikke gjelder, og USA gjeninnfører sanksjonene, kan det få konsekvenser for oljeproduksjonen i landet, det skriver CNBC.
– Vi tror at oljeprisen kan stige over 80 dollar fatet for Brent og 75 dollar fatet for WTI, sa Ehsan Khoman fra den japanske banken MUFG til nyhetskanalen nylig.
Politisk og økonomisk krise i oljelandet Venezuela har også vært med på å heve prisen den siste tiden. Ifølge Nick Butler, energikommentator i Financial Times, er det krisen i Venezuela som har bidratt mest til prisstigningen de siste månedene. Landet produserer normalt rundt 2,2 millioner fat olje hver dag, men produksjonen har falt betydelig de siste månedene og endte på 1,52 millioner fat per dag i april i år, ifølge Reuters.
Forrige ukes sterke oljepris holder seg også inn i denne uken. Det var riktignok en svak prisnedgang i Asia mandag, men bare på 0,8 prosent. Ifølge Investing.com skyldes nedgangen nyheten om at USA har satt inn flere borerigger i USA. I forrige uke kom fem nye rigger i produksjon, noe som bringer totalen i USA opp til 820, det høyeste antallet siden mars 2015.
Fortsatt sterk
Men hverken Donald Trumps Twitter-advarsler til Opec eller det at USAs oljeproduksjon går ytterligere opp har altså noen særlig negativ effekt på den sterke oljeprisen.
Den er nå på sitt høyeste siden november 2014, og økningen er på 12 prosent bare i år.
Det er tydelig at markedet tror på en ytterligere prisøkning. Mye avhenger av Saudi-Arabia, og kongedømmet har nylig signalisert at de vil fortsette begrenset oljeproduksjon for å holde oljeprisen oppe.
12. mai blir det avgjort om USA fortsetter sanksjonene mot Iran, Opecs tredje største produsent. Det vil også bidra til høyere pris.
Investorer tilbake
Bloomberg skriver om oljepris på snart 85 dollar, og melder at økningen i oljeprisen gjør at investorer nå strømmer tilbake til råvarefond som opererer i oljesektoren. Slike investeringer er høyere enn på mer enn et år.
Et eksempel er Westbeck sitt energifond som gikk ned 17 prosent i 2017. Hittil i år har fondet en verdiøkning på 11 prosent til tross for sterk nedgang så seint som i februar.
Ifølge Bloomberg tror hedgefondet Commodities World Capital på en oljepris på ca 85 dollar i andre halvår i år.
Oljeprisen begynte på 66.55 dollar og endte på 69.72 i mars. Prisen var nede i 62.5 og oppe på 70.95 dollar fatet. Gjennom måneden lå snittprisen på 67.09 dollar.
Samtidig lå dollaren på mellom 7.66 og 8.14 kroner. Det betyr at oljeprisen i norske kroner lå mellom 495.02 og 558.67 kroner. Det er 88.39 kroner over statsbudsjettets estimerte 438 kroner fatet.
Oljeprisen hittil i år
Dollarkursen hittil i år.
Oljeprisen i norske kroner hittil i år. Den røde linjen viser hva som ligger til grunn for statsbudsjettets forventning om gjennomsnittlig oljepris i 2018.
Artikkelen er skrevet av en automatisert robot. Feil kan forekomme.
Mandag formiddag er oljeprisen igjen over 70 dollar fatet. Etter en liten dupp mandag morgen, steg prisen for et fat nordsjøolje og nådde 70,35 dollar like før klokken 12.00 mandag, skriver Aftenbladet.
Før helgen nådde oljeprisen over 70 dollar fatet for første gang siden slutten av januar. Oljeprisen passerte dermed 70 dollar fatet for første gang siden desember 2014.
Det var i juni 2014 oljeprisen begynte å falle dramatisk etter å ha vært godt over 100 dollar i en lenger periode.
I vår Podsnap får du forklart hva som bestemmer oljeprisen på fire minutter:
Podcast link
Produksjonskutt og handelskrig
Oppgangen som skjedde i oljeprisen før helgen, er, ifølge Reuters, forårsaket blant annet av uro i Midtøsten og en mulig handelskrig mellom USA og Kina. Donald Trumps hint om å trekke seg ut av atomavtalen med Iran spiller også inn.
Samtidig kom meldingen fra Opec før helgen om at Opec, altså organisasjonen av oljeeksporterende land, vil forlenge produksjonskuttene godt ut i 2019 for å stabilisere markedet.
Den amerikanske banken Morgan Stanley uttalte til Reuters at når lagerbeholdningen for olje utover våren tømmes, vil etterspørselen etter råolje akselerere, samtidig vil oljeprisene være mer følsomme for geopolitiske risikofaktorer.
Det kan dermed tyde på at oljeprisen kan komme til å holde seg stabilt over 70 dollar fatet en periode framover.
Snittpris på 66 dollar fatet
Ifølge en rapport som Nordea Markets la fram i slutten av januar for oljepris-utsiktene i 2018, vil prisen snitte på 66 dollar fatet i 2018. I 2019 vil prisene øke litt, til 68 dollar fatet, trodde Nordea analytikere.
Til sammenligning var den gjennomsnittlige oljeprisen i 2017 på 55 dollar fatet. Etterspørselen etter olje tror Nordea vil øke med 1,3 millioner per fat i 2018 og 1,1 millioner fat i 2019. Det er imidlertid en nedgang sammenlignet med tidligere anslag.
Asia, med Kina og India i spissen, vil de kommende årene stå for den største veksten i etterspørselen etter olje.
Petoro, som skal ivareta statens direkte-eide andeler i norsk olje- og gassvirksomhet, presenterte i dag resultatene for 2017. Driftsresultatet for 2017 ble 99 mrd. kroner, en økning på 73 prosent fra året før og en økning på 11 prosent fra 2015.
Staten kunne hente ut 87 mrd. kroner fra olje- og gasselskapene, noe som tilsvarer omtrent 6 prosent av statsbudsjettet, mot 66 mrd. kroner i 2016.
Hvis vi ser bort fra kriseåret 2016 hvor de samlede eksportinntektene fra olje- og gassproduksjonen var på 352 mrd. kroner, så var inntektene i 2017 de laveste siden 2004. Samtidig er økningen fra 2016 på rundt 17 prosent.
Kilde: SSB. Illustrasjon: Adrian Søgnen / Sysla
De økte inntektene for Petoro skyldes i hovedsak økt oljepris, rekordhøy gassproduksjon og effektivisering.
– Vi er inne i en oppgangstid, nå gjelder det å sikre fortsatt effektiv drift og legge grunnlaget for fremtidig produksjon med å finne mer olje og gass, sier Grethe Moen, administrerende direktørt i Petoro til Aftenbladet.
Europeisk gassetterspørsel fortsetter å øke, dels på grunn av høyere kullpriser og at kullkraftverk blir faset ut. Norge dekker nå 25 prosent av EUs gassetterspørsel.
For lav leteaktivitet
– Leteaktiviteten er for lav og må bli intensivert. Etter at store prosjekter som Sverdrup, Castberg og Snorre trenger vi nye prosjekter, skrev Petoro i forkant av presentasjonen ifølge Reuters.
Prognosene viser at Norge skal produserer fire millioner fat oljeekvivalenter per dag i 2018, ifølge oljedirektoratet. Videre viser tallene at produksjonen skal øke frem mot 2022, opp mot 2005-nivå med 4,41 millioner fat oljeekvivalenter per dag.
Kilde: Oljedirektoratet. Illustrasjon: Adrian Søgnen / Sysla
Petoro skriver at det er nødvendig å lete etter flere profitable ressurser om oljeproduksjonen skal holde seg på dagens nivå etter 2025.
– Letingen i Barentshavet sommeren 2017 var en skuffelse, men vi er bare så vidt i gang med kartleggingen av dette spennende leteområdet. Størrelsen på nye funn er også fallende, da er det gledelig at det i 2018 er planlagt flere letebrønner enn på mange år. Petoro er med i rundt 20 av disse, sier Moen til Aftenbladet.
Få også med deg:
Total E&P Norge AS satser på å redusere staben med mellom 50 og 70 stillinger når de blir til ett selskap sammen med Maersk Oil Norway.
Selskapet skal i gang med en borekampanje på Mandalhøgda sør i Nordsjøen. Potensialet er på 434 millioner fat. (Petro.no)
Bakgrunnen er en melding fra Finanstilsynet som kom tirsdag kveld hvor det kom frem at Oceanteam ASA har gitt mangelfull informasjon som kan være villedende for investorer i en melding 24. februar, hvor selskapet rapporterte om sitt resultat for 2017. (E24)
Solstad Farstad vil endre vilkårene i et obligasjonslån knyttet til Deep Sea Supply-flåten slik at et eventuelt mislighold ikke skal ramme andre deler av rederiet. (Finansavisen)
Ansatte som er villig til å slutte i oljeselskapet Total i Norge, kan få inntil fem årslønner pluss halvannen million fra arbeidsgiveren som takk. Staten tar det meste av regningen. (DN)
Skulle selge, vil helst beholdeMidt i den verste krisen i olje og offshore på flere tiår har Boa Offshore-reder Ole T. Bjørnevik forsøkt å slanke balansen gjennom å selge gruppens to ankerhåndteringsbåter. Men ingen har vært villig til å betale nok til å dekke gjelden. Og etter hva Finansavisen erfarer vil Bjørnevik egentlig beholde skipene. (Finansavisen)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
