Digitalisering gjør at prosjekter som tidligere ikke var lønnsomme, nå kan bygges ut.
Bruk av nye teknologier som droner og roboter, vil føre til at Statoil nå kan få olje og gass ut fra områder som ligger langt fra eksisterende infrastruktur. Det vil gjøre det mulig å bygge ut funn som til nå har vært for små, skriver Aftenbladet.
Konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring, Margareth Øvrum, sier at Statoils mål er å bli ledende på digital teknologi. Det vil de gjøre gradvis.
Statoil har derfor laget et såkalt veikart for digitalisering.
– Grunnen til at vi har laget dette veikartet er for å kunne ta marginale felter. Det kan du ikke med de store betongplattformene. Vi må gjøre det på en ny måte. Da må vi forenkle og vi må tenke på en helt ny måte.
Les også: Norsk Industri: Forventer store oppdrag til leverandørene
Les også: Statoil-sjefen: – Vi leverer bedre enn våre ambisiøse mål
For noen år siden var Øvrums mål å få bygget en fabrikk på bunnen av havet. Resultatet var Åsgard undervannskompresjon i Norskehavet.
– Åsgard produserer veldig bra og har høy regularitet. Vi har kjempemye utstyr der. Og så har vi tenkt at dette går bra, så kanskje vi kan bruke noe av dette utstyret på et plattformdekk på en ubemannet plattform i stedet.
– Den trenger ikke vedlikehold åp havbunnen, så da gjør den nok ikke det over vannet heller, sier Øvrum.
Nå er dette feltet det første steget i en trinnvis teknologiutvikling i årene framover. Nytt mål er en ubemannet installasjon på dypt vann i Brasil.
Les hele saken hos Aftenbladet.
Knut Melvær
Senior interaksjonsdesigner, Netlife Research Bergen, og ph.d-student, UiB
I høst stilte jeg som kursleder for Bergen Offentlige Bibliotek og Kodeklubbens webutvilingskurs for voksne. Den nedre aldersgrensen ble satt til 16 år, og jeg forventet å se mange unge ansikter på kurset. Det er jo kidsa som skal lære koding! Jeg må innrømme at jeg ble overrasket da det raskt fullsatte kurset bestod av rundt 20 mennesker mellom 26 og 86 år, hvor de fleste var blant de godt voksne. En veldig variert gruppe med menn og kvinner med ulike bakgrunner og fordeling av digitale forhåndskunnskaper: Fra de som ikke eide egen datamaskin til de som hadde programmering som en del av jobben. Fellesnevneren var at alle var nysgjerrige på hvordan man egentlig laget nettsider og jobbet med webben.
Det er mye mas om «teknologi, digitalisering og innovasjon» i det offentlige ordskiftet. Hver dag leser vi om noen som hevder de skal løse problemene våre med enten blokkkjeder, kunstig intelligens, chatbots eller nye måter å vise reklame til nøysomt utvalgte grupper på. Det var derfor nærmest terapautisk for en teknologi-konsulent å ta et skritt tilbake og introdusere gruppa til webutvikling gjennom å vise dem kildekoden til verdens første nettside: The World Web Project som Tim Berners-Lee publiserte på en av datamaskinene på CERN i 1992.
Sammen ble vi bedre kjent med det som gjør verdensveven til en av verdenshistoriens beste oppfinnelser: Med et lite høyreklikk kan du se under panseret til hvilken som helst nettside og grave i koden som kjøres i nettleseren din. Det frie, åpne og demokratiske nettet lar deg lenke til hvilken som helst annen nettside uten å måtte spørre om lov først. Dette tar vi for gitt, men det hadde ikke trengt å være sånn. Prøv for eksempel å gjøre det samme med Facebook-appen på telefonen din.
Mine fordommer ble raskt gjort til skamme: det var ikke spesielt vanskelig å lære teknologi til pensjonister, selv om de ikke er vokst opp med hverken datamaskin eller internett. Med en dose nysgjerrighet og pågangsmot kommer man langt: Etter fem kvelder mestret gruppa det grunnleggende som gjør at man kan lage nettsider. Både den semantiske oppmerkingen av innholdet, og koden som gjør det mulig å formatere tekst og bilder, og lage sidemaler.
Men hvor kom fordommene mine i fra i utgangspunktet? Som en av kidsa som lærte seg koding, så har jeg gjennom hele oppveksten hørt voksne mennesker si at «de ikke forstår seg på data». Til og med på universitetet, hvor informasjonsteknologien har vært helt avgjørende, og hvor man skulle tro at man hadde alle forutsetninger til å lære seg hvordan noe fungerer, var det mange voksne mennesker som nesten med stolthet proklamerte sin uduglighet når det kom til datamaskinen. Jeg, med min priviligerte tekniske innsikt sleit med å forstå dette, så de ikke hvilke fantastiske muligheter som lå rett foran dem, bak noen tastetrykk?
Etter to år i Netlife har jeg sett nok brukertester av digitale løsninger til å ha en viss empati med hvorfor noen resignerer til maktløshet i møtet med informasjonsteknologien. Det finnes mange løsninger som enten er unødvendig vanskelige eller som rett og slett ikke fungerer. Men da er det dumt at voksne mennesker går rett i resignasjon og tvil om egne evner, i stedet for å stille høyere krav til hvordan slike tjenester er designet. Det er problematisk at vi som et felleskap tydeligvis synes det er helt ok å uttalt «ikke ha peiling på data».
Det er antagelivis ikke sånn at de som deltok på dette kurset hadde store planer om å endre karrieresti eller fylle pensjonisttilværelsen med webutvikling. Det var selvfølgelig en del mysing mot skjermen min, greier som folk ikke helt forstod, og ting som ikke fungerte. Men det viktigste jeg prøvde å lære gjengen var ikke om HTML-tags eller CSS-attributter. Det var at det å bygge digital teknologi handlet om å prøve og feile, om å søke etter løsninger, og ikke minst, prøve å hjelpe hverandre. Det er lett å glemme at det å utvikle teknologi handler mer om å dra lasset sammen og dele i hverandres mestring, enn ensomme enhjørninger som knoter alene på tastaturet. Enhver teknologi-startup står på veldig mange skuldre som tilhører hardtarbeidende akademikere, utviklere i store selskaper, frivillige entusiaster og gamle luringer.
Inntrykket mitt etter å ha holdt kodekurs og forklart digital teknologi for etterhver veldig mange, er at frykten for at teknologi er vanskelig er et større hinder enn hva det innebærer å lære seg noe om den. Vi håper i dag på at oppkommende generasjoner skal teknologisere oss ut av krisene, og mange jobber for å heve nivået i skolen. Det er veldig bra, men det frikjøper ikke oss voksne fra ansvaret vi har i å forstå den digitale infrastrukturen som har viklet seg så dypt inn i livene våre. Send gjerne kidsa på kodekurs, men still også for eksempel som frivillig i kodeklubben. Spør arbeidsgiveren din etter tid eller midler til å bli bedre med digitale verktøy. Om sjefen følger med på noe som helst av det som det skrives om næringslivet, vil spørsmålet antagelivis følges av et letteselssukk (om ikke, har du kanskje feil sjef). Og aldri før har det vært enklere å komme i gang med programmering, det finnes tonnevis av videoer, læringsplattformer og folk på nettet som svarer på spørsmål og hjelper deg i gang.
For vi voksne skal være voksne en god stund til, og om vi ikke skal komme i veien for kidsa, må vi skjønne hva de driver med.
I slutten av mai 2014 fulgte de gründerdrømmen og opprettet sitt eget selskap, TorqLite Europe AS. To uker seinere startet oljeprisfallet som førte hele industrien ut i store og langvarige problemer. – Vi kunne vel vært heldigere med timingen, sier daglig leder Tom Kåre Gjerde. – Men vi fikk faktisk med oss noen gode måneder. […]
Innlegget Startet opp to uker før oljeprisfallet – nå får de endelig smake oppturen dukket først opp på Petro.no.
Sysla Podsnap
Har du bare fem minutter? Prøv vårt nye podkast-konsept: Podsnap.
En rett-på-sak podkast som gir deg akkurat det du trenger å vite. Ikke noe tull.
Lytt i boksen under, i Acast eller i iTunes.
Under Sysla Live i begynnelsen av oktober gikk styreleder Jan Erik Kjerpeseth og resten av Finance Innovation høyt på banen, og delte ambisjonene om formell klyngestatus. Kort tid senere kom nyheten om at de er tildelt såkalt Arena-status av Innovasjon Norge.
Finance Innovation-miljøet i Bergen blir dermed landest første formelle klyngeprosjekt med finansteknologi som satsingsområde. Helt sentralt i finansteknologiens inntog de kommende årene, står det nye EU-direktivet PSD2. I denne artikkelen forklarer vi hva direktivet går ut på.
Fakta
Forlenge
Lukke
PSD2
Revised Service Payment Directive. Eu-direktiv som trer i kraft i Norge i løpet av 2018.
Regulerer betalingstjenester i det Europeiske markedet.
Erstattet PSD, som har eksistert siden 2007.
Kjernen av direktivet er at det åpnes for at bankkunder kan benytte andre aktører enn de tradisjonelle bankene for å utføre finansielle operasjoner.
Podcast link
Hva er det?
PSD2 er Revised Service Payment Directive. To-tallet henviser på at dette er den reviderte, revised, utgaven. PSD2 er etterfølgeren til PSD, ser mer info om dette under “Hvorfor nå”, under. Direktivet regulerer betalingsformidlingen i det europeiske markedet, og ble i Norge vedtatt 16. november 2015 og trådte i kraft 13. januar 2018.
Hva vil det bety?
Meningene om dette er delte. I en omfattende rapport om PSD2 som Evry har laget, omtales direktivet som et som vil “endre bankvirksomheten slik vi kjenner den”. Det er rimelig bombastisk, men de skriver altså det i denne gjennomgangen. Kort forklart vil PSD2 gjøre bankenes infrastruktur enda mer tilgjengelig for selskaper som vil tilby betalingsrelaterte tjenester og produkter. Disse selskapene får tilgang til data de ikke før har hatt tilgang til.
Da vi i Sysla arrangerte Sysla Live om finansteknologi i begynnelsen av oktober, diskuterte paneldeltakerne våre ulike måter PSD2 vil endre måten banksystemet vårt fungerer på.
I paneldebatten snakket flere om et begrep som man ofte bruker i Silicon Valley, som bygger på hvordan mange av selskapene som lykkes der, endrer eksisterende bransjer: “Death by a thousand cuts”. Altså at endringene skjer gradvis. Henrik Lie-Nielsen, en av deltakerne under Sysla Live, brukte begrepet, og fortsatte med å si dette under Sysla Live:
– Jeg tror man skal være varsom med å tro at PSD2 vil snu bankenes virksomhet opp-ned over natten. Det kommer til å bli mange drakamper om sikkerhetsstandarder, og om bankene skal få betalt for å gi opp dataene sine, eller ikke. Det vil bli en kamp mot tyngdekraften som vil vare en stund, men til slutt vinner tyngdekraften. Da tror jeg det vil dukke mange nye, flotte løsninger som ikke finnes i dag.
Se hele Sysla Live om Fintech her:
Betyr det noe for meg?
Det kan i stor grad velge selv. For det at det vil oppstå mange nye tjenester laget av aktører som ikke finnes i dag, betyr jo ikke nødvendigvis at du må begynne å bruke disse. Men potensielt kan det bety store endringer i hvordan du forholder deg til banken din.
Kanskje noen av de finansielle operasjonene du i dag ikke kan se for deg å gjøre uten banken din, i fremtiden vil være unødig å blande banken inn i.
Mange peker også på at to nye type aktører vil oppstå i kjølvannet av dette direktivet. For å holde tråden med de forvirrende firetegns-forkortelsene, kalles disse PISP og AISP.
PISP står for “Payment Initiation Service Provider”. Dette er en beskrivelse av en aktør, altså for eksempel et selskap, som kan gjennomføre en betaling fra din bankkonto, uten at selskapet har en avtale med banken.
Du kan altså gi en tredjepart muligheten til å betale en regning for deg, uten at tredjeparten har noen som helst avtale med banken din. Det kan for eksempel tenkes at du om kort tid får tilsendt en mail med en faktura, hvor en “PISP” har laget tjenesten for fakturaen.
Det kan eksempelvis da bli slik at du bare trykker “betal” inne i tredjepartsløsningen, så betales regningen. Du trenger ikke lenger å gå veien innom nettbanken din.
AISP, derimot, står for “Account Information Service Provider”. En AISP er en aktør som du som kunde kan gi full tilgang til all din kontoinformasjon, hvis du vil. AISP-en har ingen avtale med banken din, men gjennom at du godkjenner det, kan den få tilgang til all din kontoinformasjon, uavhengig av hvor mange banker du har.
Denne informasjonen kan man se for seg at AISP-selskapet kan bruke til mye forskjellig. Er du en relativt bemidlet person, og i dag har midlene dine plassert i flere forskjellige banker, kan en slik aktør for eksempel tenkes å tilby deg en løsning som samler alle dine midler i en enkelt tjeneste. Dette gir naturlig nok oversikt, som du trolig ikke kan få andre steder i dag.
Et annet eksempel kan være at man gjennom avanserte analyser av ditt forbruk, basert på teknologiske løsninger, kan foreslå endringer i måten du disponerer midlene dine på, som du i tur kan spare penger på.
Hvorfor nå?
Hovedsaklig fordi direktivet er klart nå. Arbeidet med PSD2 startet allerede i 2013. Direktivet utvider rammene for det eksisterende PSD (Service Payment Directive), som ble implementert i Norge 2009.
Formålet med det opprinnelige PSD var å legge til rette for et felles system for betalingstjenester i det europeiske markedet. Gjennom PSD2 skal altså dette styrkes ytterligere. Alt dette handler egentlig om styrkingen av EUs indre marked, som er mye av det EU som sådan er tuftet på.
Hva er haken?
Det kan virke som de største utfordringene ved direktivet handler om de konsekvensene dette vil føre til for de eksisterende bankinstitusjonene. Kort forklart vil de trolig få en helt ny verden av konkurrenter på tjenester som frem til nå de i stor grad har hatt monopol på å kunne tilby.
Dette kan umiddelbart høres ut som noe som er positivt for deg og meg, som bankkunde.
Samtidig har mange pekt på de potensielle sikkerhets- og personvernutfordringene direktivet kanskje vil føre til. Bankene, som i dag er de eneste som i dag har tilgang på mye av den informasjonen som PSD2 vil at flere skal kunne tilgang til, må forholde seg til en rekke strenge regulatoriske krav som skal ivareta dine data.
Noen mener at det kan tenkes at dette vil settes under press, når et hav av nye aktører kan få tilgang til den samme, til dels sensitive informasjonen om deg. Så er det selvsagt slik at du alltid selv må godkjenne bruken av dine data, men vi vet alle hvor lett det kan være å la være å lese personvernerklæringen som følger med nye teknologiske tjenester, spesielt hvis tjenesten i utgangspunktet er god og gjør en del av livet ditt enklere.
Det kan tenkes at det vil dukke opp en del nye sikkerhets- og svindelutfordringer i kjølvannet av dirketivet, og flere ledende eksperter har tatt til orde for at det vil bety at tradisjonelle banker kommer til å måtte prioritere sikkerhetsproblematikk enda sterkere enn før, i tiden fremover.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Forsikringsselskapet Tryg er på jakt etter idéer som kan kommersialiseres snarlig, melder selskapet i en pressemelding.
Selskapet vil ha tak i gründere og oppstartere innenfor finansteknologi, og utlyser en konkurranse der vinnerne får være med i et intensivt tre månders treningsprogram.
– Vi vil ha tak i de gode ideene som kan gjøre kundeopplevelsen vår enda bedre, sier Jannicke Schumann-Olsen, direktør for Trygs nordiske innovasjonsprogram.
Skal trenes i Bergen
Treningsprogrammet, kalt Tryg Xplore, er beregnet på oppstartsbedrifter som har utviklet tanker og ideer til noe som snart kan lanseres.
Fakta
Forlenge
Lukke
Finance Innovation
Finansklyngeinitiativ med hovedsete Bergen. Formelt etablert like før sommeren 2017.
DNB, Sparebanken Vest, Tryg, Nordea, Fana Sparebank, Bergen Næringsråd, Evry, NHH og UiB er noen av medlemmene i klyngen. Totalt er om lag 30 medlemmer innen bank, forsikring og IT representert.
Hovedmålet er å gjøre Norge ledende på eksport av produkter innenfor finansteknologi.
Tar sikte på å utvikle selskaper og tjenester som kan eksportere finansteknologiske løsninger til resten av verden.
Medlemmene betaler en kontigent på mellom 10 000 og 200 000 kroner for å være medlem.
Innholdet i programmet er tilpasset oppstartsbedrifter innenfor finans- og forsikringsteknologi som trenger bistand til å komme ytterligere ett skritt nærmere kommersialisering.
Podcast link
– Nå går vi bredt ut, og regner med at vi skal finne mellom fem og ti oppstartsbedrifter som vil være med oss videre, sier Schumann-Olsen.
Selve programmet består av ni workshops med ulikt innhold, og alt skal skje ved Trygs norske hovedkontor.
Finansklynge med på laget
– Dette er inspirert både av Trygs suksess i Danmark med The Camp, som er en samlokalisering mellom Tryg og gründerbedrifter, og selvsagt av Finance Innovation-klyngen, som Tryg er en aktiv del av. Klyngen er landets første finansteknologi-klynge. Vi håper at akseleratorprogrammet som Finance Innovation skal sette i gang, kan hente med seg noen av deltakerne i Tryg Xplore, sier Schumann-Olsen.
Tryg Xplore ble lansert ved Trygs nordiske hovedkvarter i Danmark fredag, i lokalene til The Camp.
Les også: Dette er PSD2
Samtidig ble det undertegnet en samarbeidsavtale mellom The Camp og Finance Innovation.
– Vi ønsker å være en aktiv medspiller i Tryg Xplore, og ser frem til å arbeide enda tettere sammen med innovasjonsmiljøene i Tryg, sier Atle Sivertsen i Finance Innovation, som nylig tiltrådte i jobben.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
25. mai må alle norske selskaper som behandler persondata ha orden i sysakene. Da trer nemlig EUs nye personvernforordning, General Data Protection Regulation (GPDR) i kraft. Det merkes godt for teknologiadvokat, Jan Sandtrø i DLA Piper.
Fakta
Forlenge
Lukke
GDPR
Forkortelsen er den vanligste betegnelsen på General Data Protection Regulation, EUs personvernforordning.
Trer i kraft i alle EU og EØS-tilknyttede land 25. mai i år.
Innebærer nye og strengere krav til alle som behandler persondata. Ifølge eksperter omfattes stort sett alle norske bedrifter av forordningen.
Datatilsynet har i Norge ansvar for at forordningen etterleves, og kan ilegge bøter til bedrifter som ikke er i henhold til lovverket.
Kilde: Datatilsynet, DLA Piper
– I hele november og desember holdt jeg mellom tre og fem foredrag hver uke om GDPR. Veldig mye av hverdagen min går til dette nå. Jeg har begynt å si at etter oljen er slutt, så skal vi leve av GDPR, sier en lattermild Sandtrø.
Fordel for de som har kontroll
EUs nye personvernforordning betyr i mange land en betydelig styrking av kravene som stilles til den som behandler alle typer personopplysninger. I Norge har bedrifter imidlertid i mange år hatt relativt strenge krav, som fremgår i den gjeldende personopplysningsloven.
Jan Sandtrø får mange forespørsler om GPDR for tiden. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Reglene i GPDR er ganske like de som vi har hatt siden 1995, da personverndirektivet trådte i kraft. Det er dette som vi baserer dagens personopplysningslov på, forteller Sandtrø.
Dette kan vise seg å være en fordel for norske bedrifter.
– Det vil si – de norske bedriftene som per i dag allerede driver innenfor lovverkets rammer. De som har tatt snarveier, vil imidlertid potensielt måtte gjøre en betydelig jobb, forklarer han.
– På tide å komme i gang
GDPR får betydning for alle norske bedrifter som behandler personopplysninger. Dette innebærer alt fra kundeopplysninger til opplysninger om ansatte.
I siste utgave av podkasten Sysla Teknologi forklarer Jan Sandtrø hva du bør gjøre om din bedrift er usikker på GDPR-arbeidet som gjenstår.
PODKAST INN HER
– I praksis får dette betydning for så godt som alle norske bedrifter. Om man ikke har begynt å se på dette ennå, er det på tide å komme i gang, sier Sandtrø.
Få nyhetsbrevet fra Sysla Teknologi rett i innboksen din!
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
13. januar 2018 skjedde det noe som de tradisjonelle bankinstitusjonene i Europa har sett frem til med en blanding av skrekk og spenning. EUs nye bankdirektiv, PSD2, trådte i kraft (se faktaboks).
Direktivet får også betydning for norske banker. Dette var en av mange bekymringer som ble diskutert i under finansklyngen Finance Innovations frokostmøte i Bergen denne uken.
Fakta
Forlenge
Lukke
PSD2
Revised Service Payment Directive. Eu-direktiv som trer i kraft i Norge i løpet av 2018.
Regulerer betalingstjenester i det Europeiske markedet.
Erstattet PSD, som har eksistert siden 2007.
Kjernen av direktivet er at det åpnes for at bankkunder kan benytte andre aktører enn de tradisjonelle bankene for å utføre finansielle operasjoner.
– Hvis jeg skulle oppsummere hva PSD2 betyr for oss veldig kort, ville jeg si: Vesentlig tøffere konkurranse, sa Vipps-sjef Rune Garborg i sitt innlegg under møtet.
Litt usikker på hva PSD2 egentlig er? Sjekk ut vår nye podkastkanal: Sysla Podsnap!
Podcast link
Går internasjonalt i år
Garborgs forståelse av bankdirektivets konsekvenser er ikke unike. Faktisk er problemstillingen så aktuell at den er tema for en fersk masteroppgave på Norges Handelshøyskole. Men kan Vipps stå imot den kommende konkurranse fra de amerikanske teknoloig-gigantene?
Tallene er overbevisende. På litt over to og et halvt år har Vipps fått 2,75 millioner brukere. Hver dag foretas det 400 000 transaksjoner gjennom Vipps. “Å vippse” har blitt et verb i dagligtalen.
Under frokostmøte var Garborg tydelig på planene som har blitt spekulert i av flere i lang tid.
– Vi har brukt 2017 på å trekke ut teknologien vår, slik at den står på egne ben uten DNB. Det innebærer at vi kan presentere den andre steder, og vi kommer til å gå internasjonalt i løpet av 2018, sier Garborg.
Betal netthandel med Vipps?
I denne første fasen har Vipps blitt brukt desidert mest til såkalt P2P-transaksjoner (person to person), men fremover vil Vipps søke å tilby det de kaller 360-graders betaling.
Du skal altså ikke bare kunne betale vennene dine, men regninger, sjekke saldo, varer på nett og mye mer.
– Regninger og netthandel er allerede eksisterende funksjonalitet, og vi lanserer saldo og mye mer om kort tid. I kjernen har vi alltid bevissthet rundt at tjenesten vår skal være enkel. Om det ikke er enkelt, skal ikke vi lansere det, sier Vipps-sjefen.
Rune Garborg, sjef i Vipps. Foto: Chris Ronald Hermansen
Se Sysla Live: Fintech + Bergen = sant i videovinduet under:
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Hydrogen. Co2-håndtering. Plan for utbygging og drift. PSD2.
Ord, begreper, tema, forkortelser og lignende som du leser om ofte i Syslas saker, men som kanskje ikke alle vet hva betyr. Nå tar vi grep.
Podsnap er et konsept der du får ren informasjon. Kall det gjerne oversikt over et spørsmål, et tema, en problemstilling eller en trend, som vi antar du kan være interessert i.
En podsnap er en kjapp, konsis og rett-på-sak podcast – som gir deg akkurat det du trenger å vite. Ikke noen fortellergrep, ikke bakgrunnsmusikk – ikke noe tull.
Du kan abonnere på Sysla Podsnap i iTunes, Acast eller den avspilleren du foretrekker. for å unngå å gå glipp av nye episoder.
Noe du vil lære?
I dag presenterer vi seks utgaver av Sysla Podsnap, som du kan lytte til i iTunes, eller i spillerne under.
Flere er på vei. Er det noe du ønsker å lære mer om? Send oss en mail, en tweet eller kontakt oss på Facebook.
Podcast link
Podcast link
Podcast link
Podcast link
Podcast link
Podcast link
