Leverandører, operatører og myndigheter. «Alle» skal digitalisere. Og investeringene vokser med ambisjonene. Bare Statoil alene har tallfestet sin digitalsatsing til 2 milliarder kroner. Enkelt og billig Men EPIM, som siden 2007 har jobbet for å digitalisere industrien på vegne av oljeselskapene selv, mener at de fleste oppgavene kan løses både enklere og billigere om man […]
Innlegget EPIM vil fri industrien fra dokumentkaoset dukket først opp på Petro.no.
Paal Kibsgaard, styreleder og konsernsjef i Schlumberger kommer til ONS for å snakke om innovasjon. Lederen av verdens største oljeserviceselskap er blant talerne som innleder ONS-konferansen. I tråd med årets ONS-tema Innovate, vil Kibsgaard rette fokus mot innovasjon i oljeservice drevet av nye forretningsmuligheter og partnerskap, skriver ONS i en pressemelding. – Det er gledelig at […]
Innlegget Paal Kibsgaard kommer til ONS dukket først opp på Petro.no.
Slangeroboten til Eelume kan svømme inn i strukturer og konstruksjoner på sjøbunn, utføre inspeksjoner, ta seg inn i rør og gjøre enkelt vedlikeholdsarbeid.
Nå får spin-off-selskapet fra NTNU 410 000 kroner i innovasjonsmidler for å bukte seg inn i havbruksnæringen også. Eelume har allerede signert tunge avtaler med Kongsberg Gruppen og Statoil om å utvikle robotslanger til bruk i offshoreoperasjone, men vil også teste det i andre sektorer.
Selskapet skal nå benytte designkompetansen til EGGS Design for å utforske hvilke muligheter som ligger i å bruke autonome undervannsfarkoster til inspeksjoner, vedlikehold og reparasjoner i havbruket.
Dette er niende gang det deles ut midler gjennom DIP. I år mottar 15 norske innovasjonsprosjekter totalt 7,5 millioner kroner, deriblant TechnipFMC, som vil bruke mer hologramteknologi offshore.
– Det er viktig å huske at olje er med stor margin den største energikilden, og står for en tredjedel av verdens energiforbruk. Det er ikke så lett å forstå når man ser seg rundt i Norge, siden det er så mye vannkraft her. Men sannheten er at olje har hatt svært få utfordrere, sier Maria Moræus Hanssen.
Rett etter nyttår blir hun toppsjef i DEA Deutsche Erdoel, etter å ha ledet franske Engies olje- og gassvirksomhet i flere år.
Under Zerokonferansen i Oslo forrige uke, var talen klar: Olje og gass har fremdeles en svært solid plass som energikilde i årene som kommer.
Vanskeligst å finne nok
– For meg er energiovergangen mer enn veksten i fornybar energi. I mange år vil verden fremdeles være avhengig av olje og gass, mange næringer er helt avhengig av det. Og olje og gass sin største utfordring i årene som kommer, vil fremdeles være å finne nok nye reserver til å dekke etterspørselen, sier Hanssen.
Hun understreker at det likevel er svært vanskelig å spå hvor markedet og utviklingen går, og viser til at man heller ikke visste det for 40 år siden. Likevel mener hun at man kan gjøre oss opp en formening om hva som kan skje.
– Vi ser en nesten eksplosiv teknologiutvikling, en investeringsøkning i fornybar energi, og vi kan si med ganske høy sikkerhet at energimarkedet i fremtiden vil bli karakterisert av elektrisitet. Det er svært vanskelig å spå noen prosentmessig vekst, men minst like vanskelig å si noe om tidsperspektivet for skiftet, mener den påtroppende toppsjefen.
Innen transport tror hun imidlertid det vil komme enorme endringer, slik at olje går fra å ha et naturlig monopol til flere konkurrenter, deriblant hydrogen.
Et selskapsskifte
Hoveddriveren i utviklingen, tror imidlertid Hanssen vil være at olje- og gassindustrien blir nødt til å konkurrere prismessig med andre energikilder.
Engie selger oljevirksomheten
– Vi som industri er veldig klar over at vi uansett må øke effektiviteten, være konkurransedyktige på pris og samtidig gjøre jobben våre med mindre klima- og miljøpåvirkning uavhengig av hvilken vei vi går, sier hun, og ser samtidig for seg en endring som fører til at man får tre typer selskaper i fremtidens energimarked.
De store energiselskapene som slutter å være olje- og gasselskaper fordi de faser ut produksjonen av fossil energi, og fokuserer på fornybar energi.
De som beveger seg i en retning hvor man satser på flere energiformer, for eksempel Statoil, som også satser på vind- og solenergi.
De som velger å forbli rene olje- og gasselskaper i fremtiden. Disse selskapene spår hun at vil holde seg til fossil energi, men bli bedre og utvikle ny teknologi.
– Ikke umoralsk
Hanssen tror også at industrien vil møte en rekke utfordrende situasjoner når det kommer til sitt rykte fremover. Hun opplever at mange anser industrien kun som en klimatrussel med store utslipp.
– Men jeg føler at når jeg står her på Zerokonferansen, så må jeg få understreke at det ikke er umoralsk å lete og utvinne olje og gass. Det er vanskelig og utfordrende, men for en lang periode fremover fortsatt nødvendig for å drive samfunnet fremover. Vi som industri har mye av skylden for at ryktet er som det er. Tiden fremover vil handle mye om hvordan olje- og gassindustrien samhandler med samfunnet.
Faktaene er ikke til misforstå. Ifølge en rekke ulike rapporter øker antall digitale angrep rettet mot virksomheter jevnt og trutt, år for år. Likevel velger stadig færre norske virksomheter å anmelde kriminalitet.
Antall anmeldelser foretatt av selskaper har sunket med 16 prosent i løpet av de fire siste år, ifølge siste utgave av den såkalte Krisini-rapporten.
Hvorfor er det slik? Det spørsmålet inviterte vi Chris Dale fra Netsecurity og Frode Karlsen i Vest politidistrikt til Sysla Live i oktober, for å diskutere.
Se hele intervjuet i videoen under!
– Selv om jeg alltid råder mine kunder til å gå til politiet, har jeg stor forståelse for at mange velger å ikke gjøre det, sier Dale.
– Gode grunner til å ikke anmelde
Som penetrasjonstester i Netsecurity lever Dale av å avdekke smutthull inn i bedrifters datasystemer, for så å lære dem hvordan hullene tettes. Han mener politiet ofte har en annen agenda enn den ofrene har.
– Det bunner i at man ofte har et helt annet mål med anmeldelsen enn det politiet vil ha. Politiets oppgave er å oppklare saker. For en virksomhet er ofte det viktigste at man raskest mulig kommer tilbake i den situasjonen man hadde før det aktuelle angrepet fant sted, forteller han.
Den erfarne sikkerhetseksperten mener disse hensynene ofte krasjer når virksomheter involverer politiet.
– For politiet kan det eksempelvis være nødvendig å sikre bevis som kan bidra til å avdekke hvem som har utført angrepet, og hvordan det ble gjennomført. Det kan innebære at virksomheten ikke kan benytte utstyr som er viktig for driften, så lenge bevissikringen pågår. Det vet jeg av erfaring at mange selskaper er skeptiske til, og dermed velge å ikke anmelde, sier han.
Forståelse for tvil
Karlsen utrykte forståelse for perspektivet som Dale påpekte, men la til at politiet forsøker å redusere ulempen etterforskningen medfører for selskapene, så mye som mulig.
Kilde: Krisini-rapporten
– Som et eksempel speiler (metode for å kopiere data, journ. anm.) vi det vi trenger som bevismateriale på stedet. Dette fører til at vi sjelden må “oppholde” servere eller datamaskiner særlig lenge før offeret kan benytte seg av utstyret sitt igjen, sier politilederen.
Dale mener også at noe av problemet ligger hos bedriftene.
– Hvis en bedrift forteller meg at de aldri har blitt hacket, så tror ikke på dem. Svaret er egentlig at det sannsynligvis har blitt hacket, men at de ikke vet om det ennå. De eneste som tjener på at vi ikke er åpne om dette, er de kriminelle, sier Dale.
– Legg stoltheten til side
– Hvilke råd har dere til de næringslivslederne som leser dette og akkurat nå vurderer å anmelde noe de har blitt utsatt for?
– Jeg tror bedrifter må legge stoltheten til side, når man vurderer dette. Jeg ville sagt: Vær transperent, og gå ut og fortell hva ditt selskap har gjort for å motvirke angrep, men at dere likevel ble hacket. Vis kunder og allmennheten at dere er åpne. Det vil gi stor preventiv effekt om noen går foran og tør å snakke om dette, sier Chris Dale.
Karlsen råder de som er i tvil til å løfte opp telefonen.
– Etter 15 år i politiet har jeg ennå til gode å anmelde en sak hvor fornærmede ikke ønsker å anmelde. Derfor er mitt råd: ring meg på 02800, og så tar vi det derfra.
Sysla Live Atea Community Digital kriminalitet Frode Karlsen leder for økonomiavsnittet i Vest politidistrikt. Foto: Adrian Søgnen
Avtalen skal gjøre IBMs teknologi for kunstig intelligens og analyse tilgjengelig på UiBs (Universitetet i Bergen) læringsplattformer og åpner for at UiB-studenter skal kunne delta i innovasjonsprosjekter med IBM og IBMs kunder. Samarbeidet legger til rette for felles forsknings- og innovasjonsprosjekter, og inkluderer også tilgang til kognitiv teknologi basert på Watson, som er IBMs satsing på kunstig intelligens. Det melder UiB i en pressemelding.
Fakta
Forlenge
Lukke
Watson
Datagiganten IBMs navn på kognitive teknologier.
Basert på maskinlæringsalgoritmer, kunstig intelligens og maskinlæring.
Består av over 60 ulike teknologier som skal kunne brukes innenfor en rekke ulike områder som spenner fra akademisk forskning til næringsliv.
Avtalen mellom IBM og UiB gjør at Watson-teknologien blir tilgjengelig på UiBs læringsplattformer og at studenter skal kunne delta i IBMs innovasjonsprosjekter.
Kilde: IBM/UiB
– UiB er allerede ledende i sektoren når det gjelder digitalisering og vi ønsker å tilby våre studenter et bredt spekter av verktøy gjennom samarbeid og partnerskap. Denne avtalen bygger opp under vår strategi om å være et digitalt inviterende universitet, sier IT-direktør ved UiB, Tore Burheim.
– Bidrar til teknologiutvikling
I tillegg til samarbeid om forsknings- og innovasjonsprosjekter, vil UiBs 16 900 studenter og 3 700 ansatte nå kunne ta i bruk IBMs teknologiplattformer. UiB vil dermed raskt og enkelt kunne utvikle og teste ny teknologi og bidra med viktige tilbakemeldinger til IBM i utformingen av nye, digitale løsninger.
Representanter fra UiB og IBM under signering av avtalen. Foto: UiB
Gjennom deltakelse i innovasjonsprosjekter, bachelor- og masteroppgaver vil studentene få utnyttet sin kunnskap og bidra til teknologiutvikling.
– Vi tror også at samarbeidet kan gi konkrete resultater i form av spennende teknologiutvikling og bedre tjenester som kommer hele samfunnet til nytte, sier Burheim.
For fremtidens ledere
Sterk IKT-kompetanse i kombinasjon med atferds- og forretningsforståelse er ifølge IBM nødvendig for å skape ny bærekraftig innovasjon. Her spiller et tettere samarbeid mellom næringslivet, universiteter og høgskoler en nøkkelrolle.
– IBM er svært glad for å kunne bidra til å utdanne fremtidens ledere og kunnskapsarbeidere. Samarbeidsavtalen med UiB sikrer at studentene får verdifull digital basiskunnskap for å forstå og hente ut mulighetene teknologien gir, sier adm. direktør i IBM Norge, Arne Norheim.
Ifølge den nylig publiserte Krisini-rapporten, ble 13 prosent av norske selskaper utsatt for direktørsvindel i fjor. Svindelen går ut på at kriminelle lurer ansatte til å overføre store beløp ved å fremstå som en overordnet, via e-post. Flere ledende eksperter mener det er grunn til å tro at det også er store mørketall.
Under Sysla Live i oktober, deltok leder for økonomiavsnittet i Vest politidistrikt, Frode Karlsen og sikkerhetsekspert Chris Dale.
Under kan du se “Sysla Live: Cyberkriminalitet: Er politi eller røver lengst fremme?” i sin helhet.
Enorme summer
Innledningsvis fortalte Dale om et eksempel fra sin egen karriere hvor et selskap hadde betalt ut noen hundre millioner kroner som følge av direktørsvindel.
Da Karlsen, entret scenen, fortalte han om langt høyere beløp.
Publikum lytter til Karlsens erfaringer under Sysla Live i høst. Foto: Adrian Søgnen
– Vi kjenner blant annet til en sak hvor et norsk selskap har utbetalt flerfoldige hundre millioner, oppunder en milliard kroner, som følge av denne type svindel, fortalte Karlsen, som ikke kunne gå nærmere inn på detaljer rundt saken.
Forbedret egne karakterer
Han fortsatte ved å gi flere eksempler på tidligere og pågående etterforskninger om digital kriminalitet rettet mot næringslivet.
Hør for eksempel hvordan 19-åringen hacket seg inn på skolens systemer for å gi seg selv bedre karakterer. Hør hvordan et forsøk på direktør-svindel tilfeldigvis ble avverget fordi de to som angrepet var rettet mot tilfeldigvis satt i samme rom. Og om det norske selskapet som ikke var like heldige.
I mai ble det offentlig kjent at John Markus Lervik og hans Cognite er de Kjell Inge Røkke satser pengene sine på. Da Aker spyttet 50 millioner kroner inn i Lerviks selskap, fikk han samtidig i oppdrag å digitalisere sokkelen for Røkke-kontrollerte Aker BP.
Lervik, som etter eget utsagn knapt kunne noe om oljebransjen før prosessen med Aker skjøt fart, mener Norges viktigste næring trengte et spark bak.
– Utvilsomt. Oljekrisen har satt fart på endringer som uansett måtte komme, sa han fra scenen under Sysla Live: Digital revolusjon i oljesektoren, i oktober.
Se hele intervjuet i videovinduet under!
Imponert over styringssystemer
De fleste kjenner Lervik som mannen bak IT-selskaper som Cxense og Fast Search and Transfer. I 2008 ble sistnevnte, en søketjeneste, solgt til Microsoft for 6,6 milliarder kroner.
På scenen ble Lervik spurt om hva han tenkte da han, som IT-gründer i en årrekke, kom inn som fersking i oljebransjen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Åshild Hanne Larsen fra Statoil og John Markus Lervik fra Cognite gjester.
– Først og fremst må jeg si at jeg ble ekstremt imponert av den teknologien som denne næringen har utviklet når det kommer til for eksempel mekanikk og styringssystemer. Det synes jeg kort og godt er helt fantastisk, sier han.
– Ekstremt dårlig på software
– Men du så antakeligvis forbedringspotensiale, også?
– For å være litt direkte, så synes jeg samtidig også det stod ekstremt dårlig til på andre områder, spesielt innenfor IT-teknologi og programvare. Jeg opplever at det er veldig få røde tråder innenfor dette feltet, og mange småkonger og -dronninger som tar avgjørelser uten å se sammenhengene. Jeg ble faktisk utrolig overrasket over hvor dårlig det stod til, sier han.
Lanserte veikart
På scenen under Sysla Live, satt også Statoils IT-sjef Åshild Hanne Larsen. Hun ble, på bakgrunn av Lerviks kalddusj, spurt om hun mente han hadde noen poenger i sine betraktninger.
Åshild Hanne Larsen i Statoil. Foto: Adrian Søgnen
– Jeg synes du er litt streng med oss, John, lo Larsen, før hun fortsatte:
– Jeg tror det er en god observasjon at bransjen har jobbet for fragmentert. Det har kanskje i for stor grad blitt fokusert på enkelte ledd i verdikjeden, snarere enn helheten. Samtidig er dette noe av bakgrunnen for at vi i Statoil nå har lansert et digitalt veikart, for å prøve å gjøre noe med dette, sier Larsen.
For “lite” krise
Cognite-sjefen mener de gode tidene i oljebransjen har ført til et for slapt forhold til kostnader knyttet til IT-prosjekter.
– Hvis jeg tjener mye penger uansett, bryr jeg meg ikke så mye om at man som leverandør skriver mange timer og tar seg godt betalt. Når man i tillegg har en fragmentert beslutningsmyndighet, blir det ikke optimalt. Det har ikke vært “nok” krise, sier han.
Lervik mener imidlertid det er positivt at flere selskaper nå virker å ha et annet forhold til dette enn før.
– Det fremstår for meg som om Statoil og andre operatører nå har et helt annet strategisk perspektiv på dette. Så blir spørsmålet om man klarer å levere på det, sier han.
Åshild Hanne Larsen og John Markus Lervik under Sysla Live. Foto: Adrian Søgnen
Pumpegiganten Framo har i flere tiår tjent sine penger i olje, gass og maritim sektor. Fremover skal selskapet satse på oppdrett og fornybar.
Dette fortalte leder for de nyetablerte avdelingen Framo Innovation, Oddbjørn Jacobsen, i et intervju med Sysla i forrige uke. Samtidig lyste selskapet ut ti nye stillinger, som går rett inn i den nye avdelingen. Søkertallene slår alle rekorder.
– Vi har aldri vært i nærheten av slike søkertall tidligere, det har direkte rast inn hver dag. Det er helt utrolig, sier kommunikasjonssjef i Framo, Geir Helgesen, til Sysla.
Ikke bare fra oljebransjen
Så langt har selskapet fått inn omtrent 400 søknader. Og ennå er det to dager til søknadsfristen går ut.
Fakta
Forlenge
Lukke
Framo As
Frank Mohn AS ble startet i Bergen i 1938 som en familiebedrift.
Ledende leverandør av pumper til offshore- og maritim næring. Denne posisjonen inntok selskapet på 60-tallet, da de introduserte høytrykks-hydraulisk pumpe rettet mot maritim sektor.
Ble i 2014 del av det svenske Alfa Laval-konsernet.
Etablerer ved nyttår Framo Innovation, den første nye avdelingen i selskapet siden Framo Engineering ble etablert i 1983.
Kilde: Framo.digitroll.com
– Jeg tror dette skjer fordi folk har lyst til å jobbe med innovasjon. En del av forklaringen er nok at det er dårlige tider i oljebransjen, men mange av søkerne våre kommer fra industriselskaper som går godt i dag, både fra inn- og utland, sier han.
I mai fortalte Framos nye konsernsjef, Sameer Kalra, om sine planer for å gjøre selskapet bedre rustet for fremtiden enn det var da han tiltrådte.
Investerer betydelige beløp
Noe av Framo Innovations oppgave fremover, blir å finne nye forretningsmuligheter for selskapets pumpeteknologi, som i dag brukes over hele verden. Da Sysla i forrige uke intervjuet avdelingens påtroppende leder, Oddbjørn Jakobsen, var han tydelig på at det skal investeres betydelig i avdelingen.
Framo Innovations påtroppende leder, Oddbjørn Jacobsen Foto: Chris Ronald Hermansen
– De midlene som trengs blir gjort nødvendig. Vi ansetter ikke ti personer for å gå inn i dette halvveis, sa Jacobsen.
Luksusproblem?
Ifølge Helgesen vil de første intervjuene gjøres kort tid etter at søknadsfristen er ute. Etter planen skal avdelingen være operativ 1. januar 2018, og de som blir ansatt skal være på plass i løpet av utgangen av november.
– Dere har et luksusproblem?
– Nja, luksus og luksus. Det blir i hvert fall en utfordring. Det blir ekstremt viktig for oss å finne et team som kan fungere godt sammen, og som har kompetanse som utfyller hverandre. Men vi er selvfølgelig glade for at så mange er interessert i jobbe i Framo, avslutter han.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["cUv5p"]={},window.datawrapper["cUv5p"].embedDeltas={"100":525,"200":500,"300":500,"400":500,"500":500,"600":500,"700":500,"800":500,"900":500,"1000":500},window.datawrapper["cUv5p"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-cUv5p"),window.datawrapper["cUv5p"].iframe.style.height=window.datawrapper["cUv5p"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["cUv5p"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("cUv5p"==b)window.datawrapper["cUv5p"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
