Scroll ned for video!
Han har oppnådd suksess med de fleste selskaper han har vært involvert i, helt siden han etablerte teknologiselskapet Reaktor i 1995. Nå er han en sentral initiativtaker bak finansklyngen Finance Innovation i Bergen.
Parallelt med denne rollen, har Henrik Lie-Nielsen en rekke roller og verv i det bergenske næringslivet.
Frykter for arbeidsplasser
Under Sysla Live i forrige uke utdypet Henrik Lie-Nielsen hvorfor han prioriterer å satse på finansklyngeinitiativet.
Du kan se hele Sysla Live i opptak i videovinduet under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Finance Innovation
Finansklyngeinitiativ i Bergen. Formelt etablert før sommeren 2017.
DNB, Sparebanken Vest, Tryg, Nordea, Fana Sparebank, Bergen Næringsråd, Evry, NHH og UiB er noen av medlemmene i klyngen. Totalt er om lag 30 medlemmer innen bank, forsikring og IT representert.
Hovedmålet er å gjøre Norge ledende på eksport av produkter innenfor finansteknologi.
Tar sikte på å utvikle selskaper og tjenester som kan eksportere finansteknologiske løsninger til resten av verden.
Medlemmene betaler en kontigent på mellom 10 000 og 200 000 kroner for å være medlem.
– Jeg har nå barn som er ti og 14 år. Når jeg ser på hva som skal skje i verden i løpet av de neste 10-20 årene og hvilke rollen vi i lille Bergen skal spille, blir jeg oppriktig redd for om det finnes noe for de å gjøre her om 10-20 år, sa en åpenhjertig Lie-Nielsen til den fullsatte salen i Media City Bergen.
– Må se mot verden
Sysla Live er Syslas plattform for journalistikk på scenen. I atriet i Media City Bergen i forrige uke deltok nærmere 120 publikummere på arrangementet, som denne gangen hadde finansteknologi som tema. Lie-Nielsen var en av paneldeltakerne, og han la ikke skjul på at frykten hans er helt reell.
– Denne utviklingen som vi er inne i har bare så vidt begynt, og det kommer til å gå vanvittig fort fremover. Hvis vi skal sitte her i en by på 265 000 innbyggere og tenke at vi konkurrerer mot naboen vår, så bommer vi kraftig, sa han til salen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Fintech
Kombinasjon av ordene finans og teknologi.
Samlebetegnelse på finansielle verktøy og tjenester som har et digitalt grensesnitt.
Anslagene varierer noe, men på verdensbasis investeres det stort i finansteknologiselskaper. Ifølge en fersk EY-rapport ble det investert over 104 mrd. kroner i finansteknologi på verdensbasis i fjor.
Eksempler på finansteknologi kan være Vipps, mobilbank og analyseverktøy som brukes i investeringsøyemed.
Seriegründeren mener mer samarbeid må til, noe som er nettopp et av hovedmålene med finansklyngen Finance Innnovation.
Maria Borch Helsengreen i EY og Henrik Lie-Nielsen. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Vi må sette oss noen store, og kanskje hårete mål. Vi kan ikke lenger definere lokalmarkedet som vår primære marked, sa han.
Fintech – den ny oljen?
NHH-rektor Øystein Thøgersen og toppsjef i Sparebanken Vest, Jan Erik Kjerpeseth er også sentrale figurerer i finansklyngeinitiativet. Fra scenen fortalte Thøgersen at timingen for et initiativ som dette er god. Økonomiprofessoren mener nemlig klyngen får hjelp av makrobildet.
– Hvis man ser på Henriks merknad om hva barna våre skal leve av, så mener jeg det er et spørsmål som er eksakt riktig stilt på denne tiden. Alle vet at oljeproduksjonen går ned, og ressurser vil bli ledig. Omstillingen er uunngåelig. Det blir ikke lett, men vårt lille bidrag med dette initiativet er at vi kan legge til rette for at noe av omstillingen går inn i en bransje med høy lønnsomhet. Det tenker jeg er en god nyhet, sa Thøgersen til salen.
Enkelt å skape engasjement
Administrerende direktør i Sparebanken Vest, Jan Erik Kjerpeseth er også styreleder i Finance Innovation. Under Sysla Liva vektla han betydningen av at lokale “konkurrenter” nå går sammen om et felles mål.
– Jeg har hatt en del roller i denne byen i løpet av de siste årene, og jeg kan ikke huske å ha deltatt i noe prosjekt hvor det har vært så raskt engasjement på toppledernivå i så mange bedrifter, sa Kjerpeseth.
Naivt?
– Men er det ikke litt naivt å tro at dette skal gå i et lite land som Norge, spurte Syslas programleder Chris Ronald Hermansen.
– Det kan hende, men jeg mener helt sikkert at det potensial her. Det er egentlig helt utrolig at vi ikke i større grad diskuterer hvordan i kan skape flere arbeidsplasser innenfor dette feltet, allerede, sa Kjerpeseth, som fortalte at klyngens ambisjon er å skape internasjonale suksesser.
– Utgangspunktet vårt er at vi er en av verdens mest digitale nasjoner, men at vi vi ikke evner å eksportere noe av den teknologien. Det må vi gjøre et forsøk på å få til, sa han.
F.v: Henrik Lie-Nielsen, Øyulf Hjertenes, Jan Erik Kjerpeseth, Maria Borch Helsengreen og Øystein Thøgersen. Foran journalist Chris Ronald Hermansen. Foto: Bård Bøe/BT
Deteksjon og sikring mot gassutslipp er en utfordring i oljebransjen. Gas Optics AS er et selskap som jobber med ny teknologi for døgnkontinuerlig gassvisualisering.
Fakta
GAS OPTICS AS
Utvikler kamerateknologi for deteksjon av gasslekkasjer
Kontor i Bergen
Er en del av Holta & Håland Oil & Gas
– Vi jobber nå med ny teknologi som kan åpne nye veier for å sikre seg mot ukontrollerte gassutslipp, sier Ruben Østrem i Gas Optics AS.
Kontroll på avstand
Selskapets teknologi Gas Vision System (GVS®) visualiserer og kvantifiserer gassutslipp ved hjelp av IR-sensorer og gasskorrelasjon. Ved gasskorrelasjon brukes en celle med en referansegass sammen med IR-teknologi for å fastslå hvilken gass som detekteres.
Ved farlige utslipp gir systemet en alarm, og personell har full kontroll på avstand.
– Med GVS® vil en raskt kunne lokalisere utslippskilde uten å utsette personell for fare ved å sende de ut i felt. Kameraet kan oppdage flere lekkasjer på grunn av lang rekkevidde og høy fleksibilitet, sier Østrem.
Utfordring med lite informasjon
Ifølge Østrem er det en utfordring at tradisjonelle gassdeteksjonssystemer gir svært begrenset informasjon.
Foto: Gas Optics AS
– Visuell overvåking gir deg full informasjon om utslippet som pågår, og kan fungere sammen med, eller i tillegg til, tradisjonelle systemer.
Gas Optics AS er en del av Holta & Håland AS, og deler ressurser og lokaler med Pro Analysis AS og Process Control AS i Bergen.
Livebilder
Det hele startet i 2000 ved Universitetet i Lund i Sverige, der de ble forsket på gasskorrelasjon. Statoil Innovate investerte i selskapet og fikk teknologien ferdig utviklet, testet og godkjent for bruk.
I 2013 tok Holta & Håland AS over, og sikret seg rettigheter til patenter og teknologi.
– Vi bruker IR-sensorer og vanlig kamera for å skape livebilder fra eventuelle lekkasjer. Da kan vi også få kvantifisert mengden og tettheten på gasskyen. Slik ser vi hvor konsentrert utslippet er, og om det er noen eksplosjonsfare, sier Østrem.
Teknologien kan ifølge Østrem brukes både på on- og offshore installasjoner samt raffinerier.
– Vi undersøker også muligheter på LNG-skip og på LNG-terminaler, samt på gassrørledninger. Per i dag har vi ikke inngått kontrakter, men teknologien er ferdig testet og verifisert.
Testes ut
Nå jobbes det med casestudier for å kartlegge hvordan systemet kan brukes og integreres i sikkerhetssystemer på anlegg.
– I tillegg foregår konstant testing og produktforbedring her på huset. Vi regner med vi får produktet ut i markedet innen kort tid, sier Østrem.
Robottypen kalles AIV (Autonomous Intelligent Vehicle) og den kan bevege seg fritt i bygget. Nylig ble den vist frem på Nordic Edge Expo i Stavanger, der den hentet kunder til Robotic Innovations stand på smartby-messen.
– Det finnes andre typer slike roboter, men det som er unikt med denne er at det er mulig å legge inn og styre 100 roboter i et styringssystem. Da kan du legge inn prioritering på oppgavene, og du kan legge inn når de må inn og lade, sier kvinnen bak roboten, Annette Anfinnsen til Aftenbladet.
– Det er bare fantasien som setter grenser for hva den kan gjøre.
Rask utvikling
I april i år startet hun selskapet Robotic Innovations. I mai begynte hun å jobbe med roboten. I dag er det seks personer i teamet rundt henne, men foreløpig bare en ansatt.
– Jeg må ansette en på teknisk snart, for interessen har vært enorm, sier Anfinnsen.
Hjelp har hun fra Sonja Karin Mathisen og designselskapet The Vision.
– Vi designer det Annette ber oss om å , sier Mathisen. Sammen har de jobbet dag og natt for å få denne roboten ferdig før messen.
De har også fått etablererstøtte til markedsavklaring fra Innovasjon Norge. Og bruker Nordic Steel som leverandør på fabrikasjon, forteller Anfinnsen.
Flyplasshjelp
Anfinnsen sier at hun er i samtaler med Avinor. Tanken er at roboten kan brukes på flyplassen for å hjelpe folk med å finne gaten.
– Denne roboten kan programmeres til å snakke 100 forskjellige språk. Den kan ta heisen selv, og den kan vise vei, sier hun.
I tillegg har den to skuffer som kan fylles med vareprøver.
Atea har også vist interesse for roboten. Da for bruk i næringsbygg.
– Denne er laget for å flytte varer fra A til Å, og det vil spare den tiden det tar for de ansatte å hente varene. Vi er i ferd med å utvikle en multifunksjonell løsning for transport av ulike varer enheter i bygg. Varene plasseres i roboten, destinasjon velges og roboten frakter varer til valgt destinasjon. Det kan vare mat, pakker, post, kontorrekvisita etc.
– Dersom du har vært på et møte i et annet bygg enn der du jobber, har du sikkert opplevd at noen må komme og hente deg. Dersom det er en robot i bygningen, kan du få tilsendt en QR-kode. QR kode scannes i robotens display, du er da innregistrert i bygget og roboten viser vei til møterom.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.
– Konkurransesituasjonen for produktene er endret, og vi har et annet etterspørselbilde. Det krever samarbeid og deling av informasjon på et helt annet nivå enn det vi har i dag, sier Qvam.
Forrige uke holdt han innlegg på Innkjøpskonferansen i Stavanger.
Fakta
KonKraft
Forkortelse for Konkurransekraft på norsk sokkel
Samarbeidsarena for oljeindustrien
Består av bransjeforeningene Norsk olje og gass, Norsk Industri og Norges Rederiforbund, samt arbeidstagerorganisasjonen LO og LO-forbundene Fellesforbundet og Industri Energi.
Skal være premissleverandør for nasjonale strategier i oljenæring, med spesiell oppmerksomhet på norsk sokkels konkurranseevne
“Konkurransekraft – norsk sokkel i endring”
Prosjekt satt i gang i januar 2017
Ledes av Walter Qvam
Skal levere innstilling 1. januar 2018
Qvam er utvalgsleder i KonKraft for prosjektet “Konkurransekraft – norsk sokkel i endring”. Formålet med prosjektet er å sikre verdiskaping, arbeidsplasser og konkurransekraft for den norske energibransjen i lang tid fremover.
– Vi er tjent med å dele data for et bredere publikum. For å ta et eksempel: Toyota har i flere år lagt ut viktige teknologiske spesifikasjoner for å få innovative folk der ute til å bidra. Det kan også være med på å skape flere arbeidsplasser.
Han har rukket å sette flere offensive mål på vegne av industrien.
Nye teknologier
Qvam nevner flere teknologier som vil bety mye for oljeindustrien fremover, blant dem mobilt internett, fjernoperering av skip og analytisk modellering av historiske data, kunstig intelligens, og ubemannede plattformer.
I månedsskiftet oktober/november skal de i gang med en konkretisering av tiltakene.
– Vi kommer til å anbefale at bransjen bestemmer seg for å innføre en strategi for digitalisering og deling av data på norsk sokkel.
Qvam mener mener oljenæringen har mer å hente på kostnadskutt. Viktige stikkord er økt digitalisering, robotisering og samarbeid. Oljebransjen må samarbeide mer, også med andre bransjer.
Andre viktige tema for utvalget er å øke innsatsen innen standardisering, forenkling og industrialisering, i tillegg til å øke kostnadseffektiviteten i virksomheten til olje- og gassnæringen.
Utvalget vil styrke samarbeidet mellom operatører og leverandører gjennom økt samhandling, effektive grensesnitt, gjenbruk av løsninger og erfaringsoverføring.
Må avklare grenser for deling
Qvam har flere forslag til områder det kan samarbeides tettere på.
– Leting, HMS, brønndata, feltutvikling er områder en kan ha stort utbytte av informasjon- og datadeling. Samtidig er det viktig å avklare hvor grensene går for hva som kan deles og hva en bør holde for seg selv.
Hvor stor viljen for denne type deling av informasjon er, jobbes det også med å kartlegge.
– Vi opplever at spørsmålet er lite diskutert. Noen sier de kan dele alt, andre sier jeg vet ikke om jeg tør. Hovedinntrykket er at vi alle er opplært til å være forsiktige med dette, sier Qvam.
Lite gjenbruk
Han mener bransjen bruker mye tid på ting som de ikke burde være konkurrenter på. Lite gjenbruk fører ifølge Qvam til at energi og fokus kastes bort i mange tilfeller. Han vil se mer samhandling i hele verdikjeden, fra topp til bunn.
En stor utfordring er at ulike systemer og datastrukturer legger kjepper i hjulene.
– I fremtiden bør vi bli enige om en standardstruktur for å gjøre arbeidet enklere for alle, sier Qvam.
– Denne avtalen er i tråd med vår uttalte strategi om jobbe sammen med partnere for å gjøre fjernstyrte og autonome skip til virkelighet. Jeg er overbevist om at den maritime industrien har mye å lære gjennom å jobbe sammen med eksperter som Google, sier Asbjørn Skaro, direktør for Digital & Systems i Rolls-Royce i en pressemelding.
Tirsdag avslørte selskapet at de har signert en avtale med Google for å videreutvikle sitt system for intelligent overvåking av et skips omgivelser. Dette systemet gjør eksisterende skip tryggere og er også vesentlig for at autonome fartøy skal bli realisert.
Oppdager, identifiserer og følger
Avtalen ble signert i dag på Google Cloud Summit i Stockholm, og er trolig den første av sitt slag i den maritime næringen, skriver Rolls-Royce i pressemeldingen. Den åpner for at Rolls-Royce kan ta i bruk Googles utviklingsplattform for maskinlæring, Cloud Machine Learning Engine, for å videreutvikle systemet som bruker kunstig intelligens til å analysere omgivelsene til et skip.
Systemet oppdager, identifiserer og følger objekter som et skip kan møte.
– Intelligent overvåking av omgivelsene på sjø og i havn trengs for å utvikle autonome skip, men de er like viktige for dagens skip ved å gjøre dem tryggere og mer effektive å manøvrere for mannskapet. Gjennom samarbeidet med Google Cloud så kan vi gjøre disse systemene bedre, raskere – og dermed redde liv på havet, sier Karno Tenovuo, SVP Ship Intelligence i Rolls-Royce.
Bruker Googles programvare
Maskinlæring er enkelt sagt et sett algoritmer, verktøy og teknikker som etteraper menneskelig læring for å løse spesifikke problemer. Googles plattform Cloud Machine Learning Engine bruker den samme programvaren som finnes i mange av Googles produkter, som bilde- og stemmesøk.
Rolls-Royce skal bruke Google Clouds programvare for å lage særegne maskinlæringsmodeller som kan tolke og gjenkjenne maritime datasett som Rolls-Royce definerer. Årelang erfaring fra bransjen vil bli tatt i bruk for å utvikle relevante og gode nok modeller til å være statistisk signifikante.
Som en del av prosessen skal modellenes antakelser evalueres opp mot virkeligheten, og videre raffineres. Ved å benytte programvare i Googles sky, så åpner det for mange, globale brukere. Dermed kan modellene etter hvert testes på enormt store datamengder. Dette blir viktig når autonome skip blir alminnelig.
Nylig var et nyoppstartet teknologiselskap fra Silicon Valley på besøk hos sjømatklyngen i Bergen. I løpet av tre dager fikk oppstartsselskapet møte spennende gründere og dyktige forretningsutviklere. De fikk innsyn i kapital, forskning, utdanning, og ikke minst, de fikk møte et verdensledende og innovativt næringsliv.
Responsen var overveldende. Amerikanerne mente at regionens satsing på forskning og nyskapning var noe av det mest imponerende de hadde sett. San Fransisco inkludert. De var full av lovord om økosystemet som nå bygges for å styrke innovasjonstakten i regionen.
Vi er gode på innovasjon, men…
Innovasjonsklyngen GCE Subsea har i samarbeid med næringsklyngene på Vestlandet gjennomført et prosjekt i samarbeid med MIT – Massachusetts Institute of Technology, ledet av Professor Torger Reve fra Handelshøyskolen BI. Resultatene var oppsiktsvekkende.
Vestlandet scorer høyt på innovasjon sammenlignet med andre regioner i verden. Det liker vi å høre. Utfordringen er at vi scorer under gjennomsnittet på vår evne til å omsette innovasjon til nye arbeidsplasser og verdiskapning. Det er dårlig nytt.
Nye tanker
Men hvordan kan vi bli bedre?
Forskningsprosjektet mener at Norge må finne nye måter å samarbeide på. Vi må utvikle en ny innovasjonspolitikk som skaper flere vekstbedrifter som klarer å vokse seg store og lønnsomme i internasjonal konkurranse.
Vi må gå bort i fra tankegangen om at samarbeid mellom næringsliv, akademia og myndigheter er tilstrekkelig for å skape vekst og nyskaping. Entreprenører som starter nye bedrifter og investorene som er med på å ta den økonomiske risikoen må inkluderes i dette samarbeidet.
Ressurspersoner og miljø med erfaring fra vekst og skalering må inviteres inn. Det er altså en ny samarbeidsmodell vi må utvikle.
Hvordan skal vi klare det?
Vi må ta tak i mulighetene og bygge omstillingskraft. Hos alle aktørene. Vi må løfte blikket fra enkeltbransjer, egne kjepphester, ulike forvaltningsnivå, institusjonsgrenser og janteloven. La oss gjøre mer av det vi vet virker, og la oss bli enige om hva som ikke virker – og ta grep sammen.
Nye tall fra forskningsprosjektet «The State of Norwegian Entrepreneurship» ved Handelshøyskolen BI viser at to av tre nye arbeidsplasser er skapt i nye og unge bedrifter. Gjennom å tilby dem et innovativt økosystem kan flere selskaper med de rette forutsetningene vokse opp til å bli konkurransedyktige eksportbedrifter.
Vestlandet vil få økt verdiskapning og flere arbeidsplasser. På Vestlandet har man allerede initiativ som Tripod, startet opp av suksessfulle entreprenører og finansmenn. Vi må etablere et innovativt økosystem som kobler kompetent kapital og kompetanse tettere på selskapene som har de rette forutsetningene til å vokse.
Det innovative økosystemet må inkludere flere aktører. Kilde MiT og Bergen Teknologioverføring
Vi må etablere en felles ambisjon for regionens vekstkraft, og ta koordinerte steg for å realisere den – dag for dag til det blir ren rutine. Og det er det som skaper et konkurransedyktig og fremtidsrettet næringsliv i Vestlandsregionen.
La oss ta utgangspunkt i våre sterke næringsklynger, og lage et operativt vekstprogram for selskaper med vekstambisjoner og evner. Programmet gir disse bedriftene tilgang på ressurspersoner fra næringsliv med erfaringer til å kunne vokse internasjonalt, forskningsmiljøer til å løse flaskehalser, nysgjerrige studenter, avansert test-infrastruktur og betydelig risikokapital. Alle disse innsatsfaktorene har vi i regionen.
Programmet vil gi akselerert utvikling av vårt næringsliv og skapt nye eksportbedrifter. Et program som har ambisjoner om å bli så bra og kjent at bedrifter fra hele verden ønsker å delta. Her. Dette tiltaket er klar til å startes. Nå.
Vi skal måles mot de beste
Bergen Teknologioverføring, og innovasjonsklyngene GCE Subsea og NCE Seafood Innovation Cluster samler 5. oktober Vestlandets fremste toppledere fra akademia, finans, myndigheter, etablert næringsliv og gründere, for å etablere en ny samarbeidsmodell, og øke ambisjonsnivået. Hvilke tiltak vil løfte oss nærmere verdensklasse? Kan vi gi Vestlendingen ett varig konkurransefortrinn – omstillings- og vekstkraft som rutine?
Dette håper vi å kunne finne gode svar på, sammen. Vi skal sammen skape det nye næringslivet, som er det vi skal leve av i fremtiden.
Vi er allerede godt i gang. Denne uken var Innovasjonsuken OPP hvor mange av aktørene i dette økosystemet samarbeider på mer enn 50 arrangement spredt rundt i Bergen.
Neste gang et amerikanske oppstartsbedrift besøker Bergen skal den ikke bare være begeistret. Den skal ønske å etablere seg her. I verdens beste økosystem for innovasjon, nyskaping og vekst.
BERGEN? – svaret er ja!
#NyttVestland
Dette er artikkelforfatterne:
Professor Torger Reve, Handelshøyskolen BI
Direktør Anders Haugland, Bergen Teknologioverføring
Direktør Owe Hagesæther, Global Centres of Expertise Subsea
Direktør Tanja Hoel, Norwegian Centres of Expertise, The Seafood Innovation Cluster
PSW Group tilbyr en capping stack som sitt svar på hvordan beredskapen på norsk sokkel skal bli enda bedre. Den nye capping stack-modulen ble mobilisert og funksjonstestet i Fensfjorden 22. august, og demonstrerte med suksess selskapets evne til å reagere umiddelbart på en brønnkontrollhendelse. I forberedelse til deres første opererte brønn testet Wellesley Petroleum prosedyrene knyttet […]
Innlegget Her tester PSW Group sin capping stack dukket først opp på Petro.no.
Foran et bilde av Norges totale areal, altså også medregnet havrommet, blir partner i Pwc, Fredrik Gabrielsen ivrig.
– Vi er verdens tiende største land målt i areal, når man inkluderer havrommet. Det skulle bare mangle at vi blir ledende på det maritime, sier han.
Troen på selvstyring øker
Med seg har han en nylig publisert rapport med tittelen “Shipping: Den digitale reisen bransjen står overfor”. Han mener den peker på sentrale utviklingstrekk som vil skje raskt fremover. Som Sysla tidligere har omtalt, er tilbyderne allerede på banen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Shipping: Den digitale reisen bransjen står overfor
Rapport utarbeidet av konsulentselskapet Pwc.
Til sammen 40 sentrale beslutningstakere i rederier fra Norge og Hellas har svart på undersøkelsen.
Ifølge Pwc er alle de sentrale rederiene i begge land representert.
Syv prosent tror at shippingbransjen vil fortsette å stå for hele transportkjeden om fem-ti år.
93 prosent mener det vil skje ekstrem grad av automatisering fremover.
Undersøkelsen er den tredje av sitt slag, de to foregående har utelukkende vært basert på svar fra tyske redere.
Da undersøkelsen først ble gjennomført i 2014, svarte bare fire prosent av respondentene at autonome, altså selvgående, skip var sannsynlig i overskuelig fremtid.
Fredrik Gabrielsen foran kartet som viser Norges totale areal. Foto: Chris Ronald Hermansen
– I årets rapport svarer over en tredjedel det samme. Når vi samtidig ser at hele 93 prosent mener det vil skje en ekstrem automatisering fremover, er det lett å konkludere med at shippingnæringen står overfor vanvittige omveltninger, sier Gabrielsen.
Ber redere åpne øynene
Han mener det er stor variasjon i hvor langt norske rederier har kommet i den forestående “transformasjonen”. På spørsmål om hvem som har kommet lengst, er Wilhelmsen, med digitaldirektør Inge Andre Sandvik i spissen, det første han kommer på.
Digitale løsninger, sensorer, selvstyrte fartøyer er noe mange har snakket om lenge. Ifølge Gabrielsen må norske redere kaste seg på.
Abonner på podkasten Sysla Teknologi her!
Podcast link
Les også: – Den største trusselen med ny teknologi er å ikke anvende den
– De som er redere i dag må orientere seg. Selv om denne næringen har rykte på seg for å være noe tradisjonell, er det få andre næringer som har vist tilsvarende evne til omstilling. Nå er tiden moden for at norske redere ser at dette ikke er en utfordring, men en massiv mulighet, sier han.
– Har ikke sett lyset
Et overveldende flertall mener altså, ifølge undersøkelsen, at shippingnæringen står overfor enorme omveltninger drevet frem av teknologi i årene som kommer. Men som Gabrielsen er inne på, er det ennå stor variasjon i hvor langt ulike rederier er kommet, også i Norge.
Styreleder i Bergens rederiforening, Geir Mjelde, forteller at mange av foreningens medlemmer fortsatt sitter på gjerdet i det såkalte “digitale kappløpet”.
Les også: – Nå skjer det!
– Jeg har inntrykk av at mange rederier ennå sliter med å klart se for seg hvordan disse nye, datadrevne verktøyene skal kunne gi faktiske resultater innenfor virksomheten sin. Det kan godt være at det kommer en ketchup-effekt hvor mange plutselig ser lyset, men jeg tror på ingen måte vi er der ennå, sier Mjelde.
Dårlig timing
Han trekker frem at shipping-næringen, innenfor stort sett alle segmenter, er inne i en økonomisk bølgedal.
– Hvis alle hadde en eventyrlig inntjening, hadde utviklingen nok godt raskere. Se for eksempel på lakse-næringen som, uten sammenligning for øvrig, kan “ta seg råd” til å utforske eksperimentelle områder, sier han og legger til:
– Det å bruke ressurser og tid på noe som kanskje ikke vil gi umiddelbar gevinst sitter nok særlig langt inne for rederiene, i den fasen man er inne i nå, sier han.
Tror endringene kommer
Denne uken omtalte Sysla blant annet resultatene som Odfjell har oppnådd etter å ha analysert havneanløp. Rolls Royce har også annonsert at de vil bruke norske fjorder som test-anlegg for selvgående skip.
Gabrielsen fra PwC tror endringene vil skje raskt fremover.
– Undersøkelsen viser at forsvinnende få tror shipping vil bestå som i dag fremover, sier han.
Podcast link
Jacobs bruker Estland som eksempel.
– Det er et land som var fulldigitalisert i 2006. Estland har redusert sitt brutto nasjonalbudsjett med 2 prosent i kostnader. Hvis du overfører det til Norge, kunne vi spart 54 milliarder kroner ved å effektivisere prosessene våre, sier han til Aftenbladet.
– Må planlegge
Atea er et teknologiselskap med 7000 ansatte, og jobber innenfor en rekke sektorer.
– Teknologiutviklingen går veldig raskt, så det er viktig å planlegge. Hvis teknologien kommer fortere enn det du klarer å planlegge for, risikerer du å bli hengende bak. Det gjelder både kommuner og bedrifter, sier Jacobs.
Digitalisert
Mange er bekymret for at digitaliseringen og robotiseringen av samfunnet vil føre til større arbeidsledighet, i og med at jobber vil forsvinne.
Jacobs, derimot, sier at han ikke er bekymret for at det ikke skal være nok jobber i framtidens samfunn.
– Jeg tror at jobbene vil flytte seg. Hvis du ser for eksempel på bomringen. Før satt det en person der, det gjør det ikke nå. Nå er det digitalisert. De ressursene passer på litt viktigere ting nå, som byggene våre og livene våre.
Nok oppgaver
Men da må bedriftene samtidig ta ansvar for sine ansattes kompetanse, mener Jacobs.
– Jeg tror at det som er viktig for organisasjoner som er tvunget til å omstille seg for å klare seg, er å skape en bedriftskultur som gjør at folk utvikler seg. Hvis vi vet at vi kommer til å innføre en teknologi som kommer til å føre til at en oppgave forsvinner, må bedriften sørge for å omskolere den personen som har denne oppgaven.
– Men det er alltid nok oppgaver der ute.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.
Torsdag neste uke er Sysla Live en del av Atea Community i Bergen. Her kan du lese mer.
