– På ferger har det vært en skuffende tilnærming hvor det er blitt valgt mer kostbare elektriske løsninger framfor biogass, sier Terje Halleland, medlem av Stortingets energi- og miljøkomité for Frp, til Dagsavisen.
– Spesielt burde regioner som Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim ha gått foran. Nå velger man batteriløsninger som fort blir mer kostbare, uten at det nødvendigvis gir noen bedre effekt når det kommer til utslipp, fortsetter han.
Norge har i dag tre elektriske fergesamband, men Enova har støttet planleggingen av 30 elektriske fergesamband over hele landet.
Det statlige innovasjonsforetaket innen klima har støttet prosjekter i Hordaland, Trøndelag, Troms og Møre og Romsdal. Til sammen er det satt av 638 millioner kroner til disse 30 prosjektene.
Les mer om batteri på skip:
Her skal det norske rederiet inn med 65 tonn batterier
Det hemmelige batteriprosjektet startet i en brannsikker container
Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger
Per Sævik vil utstyre kystruteskipene med verdens største skipsbatterier
Derfor stilte ikke myndighetene strengere krav i kystruteanbudet
Hurtigruten svarer: – Velkommen etter, Havila Kystruten!
Enova-direktør: – Vi må ha lade-stasjoner for skip langs hele kysten
Disse skal installere batterier med 450 millioner fra NOx-fondet
– Dette er science fiction alle andre steder enn i Norge
Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008.
Batterier er en del av løsningen.
I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050.
Hvordan påvirker det den maritime industrien?
I denne artikkelserien ser Sysla-redaksonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill? Kontakt oss på .
Aker BP har fått varsel fra Petroleumstilsynet om at selskapet vil få pålegg om å fikse alvorlige brudd på regelverket på Ula-feltet.
Petroleumstilsynet førte tilsyn i perioden 25. september til 5. oktober med Aker BP og selskapets styring av risiko, barrierer og vedlikehold på feltet.
Fakta
Ula-feltet
Oppdaget i 1976, og startet produksjon i 1986.
Ligger i den sørlige delen av Nordsjøen og består av tre plattformer.
Ligger i brønn 7/12-2 i utvinningstillatelse 019 og 019B.
Aker BP er operatør (80 prosent), og Faroe Petroleum er også lisenshaver (20 prosent)
Er områdesenter for satelittfeltet Tambar og som tredjepartsvert for Oselvar og Blane.
Oljen transporteres via Ekofisk til Teesside.
Det ble påvist avvik innenfor følgende ni systemer og områder:
Styring av storulykkerisiko
Barrierestyring
Organisering, samordning av roller og ansvar
System for avviksbehandling
Passiv brannbeskyttelse
Identifisering og vedlikehold av barrierer
Vedlikehold
Gassdeteksjonssystemet
Utstyr som ikke er i bruk
I tilsynsrapporten kommer det frem at produksjonsinnretningen Ula P har integritetsutfordringer fordi struktur og prosessutstyr ikke kan motstå de brannlastene som kan oppstå ved væskebranner.
For å kompensere for manglende og mangelfull passiv brannbeskyttelse har det siden 2008 vært krav om å kunne evakuere Ula P raskest mulig og innen fem minutter.
– Mangelfull kunnskap
«Aker BP har opplyst at de ikke kan dokumentere konsekvensene av væskebranner etter fem minutter. Det er derfor vår vurdering at kravet om evakuering innen fem minutter er et lite robust tiltak, tatt brann», skriver Petroleumstilsynet.
Tilsynet trekker frem mangelfull kunnskap om barrierer, barrierestyring og innretningsspesifikke forhold som har betydning for storulykkesrisiko.
«Samlet indikerer disse etter vår vurdering mangelfull barriereforståelse i flere ledd i organisasjonen», skriver tilsynet.
Petroleumstilsynet skriver at det er behov for å tydeliggjøre roller, etablere en barrierestrategi og oppdatere ytelsesstandardene for Ula.
Forlenget levetid
Innretningene på Ula-feltet ligger i den sørlige delen av Nordsjøen, og består av tre konvensjonelle stålinnretninger for produksjon, boring og innkvartering som er knyttet sammen av broer.
Produksjonen startet i 1986, og i 2005 ble det gitt samtykke til bruk av Ula-innretningene til 2028.
Rettighetshavere er Aker BP ASA med 80 prosent og Faroe Petroleum Norge AS med 20 prosent.
Ula-feltet. Foto: Aker BP
Petroleumstilsynet skriver at operatøren inntil nylig har lagt til grunn at Ula skulle stenges ned om noen år, men at levetiden nå vurderes utvidet og at det derfor er satt i gang aktiviteter for videre drift.
Samtidig skriver tilsynet at vedlikeholdet på innretningene bærer preg av at de etter planen skulle stenges ned om noen år.
«Det er vår vurdering at selskapet ikke prioriterer ressurser og aktiviteter slik at planene for vedlikehold blir gjennomført”, heter det i tilsynsrapporten.
Petroleumstilsynet har bedt Aker BP å redegjøre for hvordan avvikene skal håndteres innen 11. januar 2019.
Fristen for å etterkomme pålegget er 1. mars 2019.
Energiminister Saad Sherida al-Kaabi kunngjorde nyheten på en pressekonferanse i Doha mandag morgen.
– Qatar kunngjør at det trekker seg fra OPEC fra 1. januar 2019, heter det i en melding fra det statlige olje- og gasselskapet Qatar Petroleum på Twitter.
Qatar ble medlem i OPEC i 1961.
Oljeprisen falt umiddelbart fra 62,3 dollar fatet, til 62,1 like etter nyheten. Det er likevel ikke nok til å ødelegge for dagens sterke oppgang, og nordsjøoljen brent er fortsatt opp 5,16 prosent så langt, skriver E24.
Under handelen i Asia mandag steg prisen på nordsjøolje med over 5 prosent til drøyt 62 dollar fatet.
Verdens to største oljeprodusenter, Russland og Saudi-Arabia, har ikke sagt hvor stort oljeproduksjonskuttet skal være og hvor lenge det skal vare.
President Vladimir Putins kunngjøring etter helgens G20-toppmøte om at avtalen forlenges, førte like fullt til jubel hos oljeinvestorene.
En annen årsak til den siste tidens oljeprisfall, har vært handelskrigen mellom USA og Kina, som har innført høye tollsatser på hverandres varer.
Lørdag varslet imidlertid Donald Trump og Xi Jinping at de er enige om en avtale.
Den innebærer at USA ikke hever tollsatsene 1. januar, mot at Kina lover å kjøpe mer varer fra USA. Samtidig starter partene forhandlinger for om å få en slutt på striden, og «våpenhvilen» skal vare i 90 dager.
Det seier Per Sævik til Nett.no.
Sævik er inne i sitt 78. år, og satsar stort på reiseliv.
– Det er ein vekstbransje og ein desentralisert bransje, der det eigentleg har vorte gjort lite samordna innsats hittil. Dette skal vi no gjere noko med.
– Det vert meir
Han har fått med seg døtra Hege Sævik Rabben til å leie hotellsatsinga saman med den tidlegare Thon Hotel Fosnavaag-sjefen Günther Dahler, medan den tidlegare Rem Offshore-sjefen Arild Myrvoll er sjef for Havila Kystruten, ei satsing som hittil er på fire milliardar kroner.
– Hovedfokuset er å gjere ferdig dei fire skipa som skal trafikkere ruta Bergen – Kirkenes frå 1. januar 2021, men det vert også sett på nye prosjekt innanfor reiseliv.
– Dei er ikkje tett på Havila-systemet som ikkje trur det vert meir, seier Myrvoll.
Vil ha Ålesund-hotell
At Sævik og familien meiner alvor, viser at dei har etablert selskapet Havila Hotels. I det selskapet ligg eigarskapet av Raftevold Hotell i Hornindal, Hotell Ivar Aasen i Ørsta og i tillegg vil det bli vurdert å leggge inn 45 prosent eigarskap i Thon Hotel Fosnavaag.
Men det skal ikkje stoppe der.
– Vi har augene opne for nye mulegheiter. Vi skulle gjerne hatt eit hotell i Ålesund, og kanskje eitt i Bergen, seier Per Sævik.
Og så skal det byggjast synergia mellom selskapa, der ein ser på samspel med Widerøe og Fjord1, inkludert Fjord1-satsinga The Fjords, med cruiseturar på fjordane i miljøvenlege fartøy.
– Bak alt ligg at vi skal ta vare på miljøet, naturen og kulturlandskapet, seier Hege Sævik Rabben.
Trur på kinesarane
Så stor tru har Sævik på tilereisande frå Kina at han vil ha kinesisk tekst på informasjonen om bord i dei fire Kystrute—skipa.
– Vi får sjå, seier Arild Myrvoll. Kanskje kan vi få laga eit system der den enkelte kan svitsje mellom ulike språk, alt etter behov, seier Myrvoll.
Satsar på Hjørundfjorden
Bak den store reiselivssatsinga er analysar som viser at turismen til Norge er venta å vekse mykje framover, og der veksten er forventa å verte ekstra stor på nordvestlandet.
Og det er først og fremst store grupper med asiatar som har oppdaga Norge som reisemål.
Günther Dahler har vore i kontakt med store kinesiske reisearrangørar som er ivrige etter å kome i gang med opplevingsturar til Norge, og der ein ser etter opplevingstilbod som går over fleire dagar.
– Og her tenker vi på å bruke fjordlandskapet, og då spesielt Hjørundfjorden som etter vårt syn har eit stort uutnytta potensiale.
Direkterute frå Helsinki
Men tanken er også å kople dei asiatiske turistane og andre reisande opp mot dei fire skipa i Havila Kystruten, der kvart skip kan ta inntil 700 passasjerar, og der det no vert bygt opp eit reiarlag med rundt 600 tilsette.
– Ved å ta ei strekning med Havila Kystruten, kan dei starte på Sunnmøre og slutte i Bergen – eller omvendt.
– Ei kjempemulegheit
Dahler ser fram til NWT – Norwegian Travel Workshop – som neste år er lagt til Ålesund i perioden 1. til 5. april.
Hit kjem rundt 400 av verdas fremste turoperatørar.
– Dette er ei kjempemulegheit for å vise fram Sunnmøre og Vestlandet. Her kjem vi til å vere aktive, og vi har også fått avtale om at ein stor gruppe kjem til Fosnavåg for å sjå på kva vi har å tilby.
Dahler fortel om god utvikling for dei to hotella i Ørsta og Hornindal.
Statsministeren kommenterte fredag opplysningen om at Havarikommisjonen har avdekket feil på alle fregattene i Nansenklassen i kjølvannet av Helge Ingstads forlis.
– Vi har ikke fregatter med den klassifiseringen som vi forutsatte, sier statsministeren.
Hun stiller seg avventende, men ikke avvisende, til spørsmålet om å fremme erstatningskrav overfor det spanske verftet Navantia. Men først må fagfolk finne ut hvor feilen oppsto, og så må Forsvaret gå gjennom kontrakter og kravspesifikasjonene som gjelder fregattene.
– Alle disse tingene har vi ikke oversikt over nå. Det må man juridisk gå gjennom, og så holder vi det åpent om krav om erstatning kan være et spørsmål fram i tid. Aller først må vi finne ut hvor i prosessen disse feilene har skjedd, sier hun.
– Dyrt
En av årsakene til at fregatten sank så rask, er at store mengder vann flyttet seg mellom de vanntette skottene via de hule propellakslingene. Dette svekket skipets stabilitet. På grunn av den raske vanninntrengningen etter kollisjonen ble KNM Helge Ingstad evakuert, og den sank utenfor Stureterminalen ti minutter etter sammenstøtet med tankskipet.
Spanske Navantia leverte alle de fem norske fregattene av Fridtjof Nansen-klassen i perioden 2003 til 2010. Den totale prislappen på anskaffelsen var 21 milliarder kroner. Hvor mye penger redningsaksjonen etter forliset og reparasjonene av de øvrige fregattene vil beløpet seg til, har verken Forsvaret eller noen i regjeringen villet kommentere.
– Jeg vet ikke hvor mye vi snakker om, men vi mangler en fregatt, og den kan være dyr å erstatte, sier Solberg.
Så langt er det gitt 50 millioner kroner i en tileggsbevilgning til arbeidet med å heve skipet.
Svekket forsvarsevne
Etter forliset ble det stilt spørsmål om hvorvidt Norges forsvarsevne er blitt svekket. Problemstillingen er blitt forsterket ved at alle de norske fregattene har samme kritiske feil. Sjøforsvaret har iverksatt midlertidige tiltak for at de fire gjenværende fregattene skal være i drift.
– En fregatt mindre i operativ tjeneste er ikke avgjørende for forsvarsevnen på kort sikt, men på lang sikt må vi sørge for at vi har en marine som har stor nok kapasitet til at den fungerer, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen til NTB.
KNM Helge Ingstad var en del av NATOs stående Atlanterhavsstyrke den gikk ned. På spørsmål om Norges bidrag til NATO-samarbeidet er berørt av ulykken, svarer forsvarsministeren at det er mulig å kompensere bortfallet med andre ressurser.
– Vi kan kanskje levere bidrag til NATO på andre måter. Vi får se hva slags løsninger som finnes, sier Bakke-Jensen.
Det børsnoterte verftskonsernet Havyard Group måtte tåle et resultat på minus fem millioner kroner før skatt i årets tredje kvartal. Omsetningen i kvartalet var på 575 millioner kroner, skriver iLaks.
Årsakene bak det negative resultatet var «forhåndsavtalt utsatt aktivitet på et stort skipsbyggingsprosjekt og utsatt levering på ladeutstyr», skriver selskapet i presentasjonsmateriale som ble offentliggjort fredag morgen.
Av de største inngåtte kontrakter i kvartalet er et nybygg av brønnbåt for Norsk Fisketransport, samt to serviceskip for havbaserte vindmøller.
«Det er fortsatt høy aktivitet i markedet for brønnbåter, men vi forventer flat utvikling i etterspørselen i årene som kommer», opplyser Havyard i sin kvartalsrapport.
Teknisk Ukeblad skriver at frykt for overoppheting i en omformer på kaien har ført til at anlegget ikke har vært i bruk.
Hurtigruten sier de ikke har noen oversikt over hvor lenge landstrømanlegget faktisk har vært i bruk mens skipene ligger ved kai, skriver Bergens Tidende.
Påkoblet hver 11. dag
Hurtigruten anløper Bergen hver dag. Mellom 14.40 og 22.30 har intensjonen vært at hurtigruteskipene skulle få strøm fra land.
– Det er bare hver 11. dag at vi får testet ut anlegget ettersom det foreløpig kun er MS «Kong Harald» som har de tekniske installasjonene som skal til for å kunne ta strøm om bord av skipene som nå frekventerer Bergen, sier havnedirektør Johnny Breivik.
Ifølge miljøleder Even Husby i Bergen havn har landstrømanlegget hatt problemer med kjøling siden oppstart. Dermed har alle hurtigruteskipene produsert strøm via egen generator, drevet av marin diesel.
På grunn av frykt for overoppheting i en omformer på kaien, som leverer vannkraftgenerert strøm til skipet, har leverandøren måttet installere større vifter, skriver TU.
– Barnesykdommer
Kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten bekrefter overfor TU at anlegget ikke har vært i bruk alle de åtte timene MS «Kong Harald» har ligget til kai, men at begge skipene har vært tilkoblet på jevnlig basis.
– Dette er barnesykdommer, men det er veldig synd at vi har hatt oppstartproblemer. Dette er ny teknologi, og det har vært problemer med kommunikasjonen mellom skip og landanlegg. Det jobbes med å finne løsning på problemene, sier Breivik.
I februar 2018 fikk Hurtigruten landstrømanlegg på Nøstet i Bergen. Her foreviger Hurtigrute-direktør Daniel Skjeldam begivenheten. Foto: Bård Bøe
Storstilt utbygging
– Hva er status for de andre landstrømanleggene i Bergen?
– De andre anleggene er basert på enklere løsninger og fungerer som de skal. Her er det i hovedsak supplyskipene som har skaffet seg teknologien.
Breivik sier at det i løpet av vinteren vil være elleve landstrømanlegg på kaiene i Bergen havn. Dokken vil få fire anlegg, Nykirkekaien fire anlegg og Festningskaien tre forsyningspunkt innen mai 2019.
– Det foregår en storstilt utbygging. I tillegg jobbes det med planer for landstrøm til cruiseskip. Her har vi søkt om 50 millioner krtoner fra Enova. Denne søknaden håper vi på å få svar på før jul.
Bergen havn jobber tett sammen med BKK for å få til landstrøm for cruiseskip i 2020.
– Et slikt anlegg vil koste 120 millioner kroner totalt. Prosjektet er under planlegging, og dersom vi får nødvendig støtte er vi umiddelbart klare til å sette i gang med detaljprosjektering og gå videre i anskaffelsesprosessen , sier Breivik.
