Han smiler fornøyd. Konsernsjef Eldar Sætre har akkurat lagt fram tallene for tredje kvartal på selskapets kontor Fornebu utenfor Oslo.
Aldri før i hans tid har de sett bedre ut, etter at han tok over for Helge Lund i oktober 2014.
I løpet av de fire årene har oljeprisen falt under 30 dollar for ett fat, før den i høst har passert 80 dollar. Torsdag formiddag ligger den rundt 75 dollar. Nå vil han advare mot at gode resultater gjør at bransjen havner i en ny kostnadsspiral.
– Så langt se det ut vil at vi klarer å ta vare på de forbedringene vi har gjennomført. Jeg ser ikke noen økning i kostnadene. Og så leverer vi gode resultater på tvers. Det er ikke sånn at noe er bra og noe er dårlig, sier konsernsjef Eldar Sætre til Aftenbladet.
Rekordhøyt fra USA
Likevel kan konsernsjef notere seg at kontantstrømmen fra den internasjonale virksomheten nå er langt høyere enn fra aktiviteten i Norge. Den tidligere krasst kritiserte satsingen i USA har nå levert sitt beste justerte resultat noen sinne.
Samtidig har produksjonen fra norsk sokkel gått ned på grunn av økt vedlikehold og naturlig produksjonsnedgang, forteller Sætre.
– Produksjonen fra USA var rekordhøy, med en vekst på 14 prosent. Vi har en kontantstrøm etter skatt på 30 dollar per fat, noe som er veldig høyt, sier Sætre.
Han påpeker at når oljeprisen er høy, slår det positivt ut for Equinors internasjonale virksomhet fordi selskapet betaler langt mindre skatt der enn i Norge.
Sist kvartal lå skatteprosenten internasjonalt på under 25 prosent. Totalt betalte Equinor 59 prosent i skatt i tredje kvartal i år.
– Så det gjør at når prisene er høye, gir det høyere uttelling etter skatt internasjonalt.
– Får det betydning for prioriteringene mellom norsk sokkel og aktiviteten internasjonalt?
– Nei, vi prioriterer etter prosjekter. Og det er fortsatt sånn at norsk sokkel vil være høyest prioritet hos oss. Men dette forteller også at vi sitter på store verdier internasjonalt. Nå jobber vi med flere nye, blant annet i Brasil, Mexicogolfen og USA.
– Samtidig har den internasjonale virksomheten fått krass kritikk tidligere, mens den nå leverer best?
– Akkurat det er ikke noen overraskelser for meg. For meg er det det langsiktige som teller. Jeg har visst at vi har hatt underliggende gode eiendeler utenfor Norge. Men de har vært mer sårbare for oljeprisen, fordi de har vært mer oljeprosjekter.
Regnskapene fra den internasjonale virksomheten har også vært tynget av kraftige nedskrivninger tidligere.
– Mange av dem har vi skaffet oss på annen måte enn de norske områdene. Her har vi lett mer, mens vi internasjonalt har kjøpt mer. Det gir dem en høyere verdi i balansen, og dermed også mer utsatt for nedskrivninger.
Utgifter øker
Equinor fikk et justert driftsresultat – justert for engangshendelser – på 39,8 milliarder kroner (4,8 milliarder dollar) i tredje kvartal. Det er mer enn 20 milliarder kroner opp fra samme periode i fjor – og nesten 35 milliarder kroner mer enn i 2016.
Samtidig øker utgiftene til administrasjon og drift med 2,3 milliarder kroner. Her peker konsernsjef Sætre blant annet på planlagt vedlikehold og oppstart av nye felt.
– Når dette samtidig er mer, skyldes det at vedlikehold er utsatt?
– Nei, noen ganger samler vi opp aktiviteter som må gjøres når plattformen er stengt ned. Dette skjer typisk i andre og tredje kvartal, men omfanget kan variere fra år til år, sier Sætre.
Utsettelse av Mariner-oppstart
Torsdag ble det også klart at Mariner-prosjektet, et tungoljefelt vest for Shetland, likevel ikke blir klart i år. Nå er oppstarten skjøvet til første halvdel av 2019 – på grunn av være.
– 800 personer jobber på prosjektet, og de bor på et flotell som er koblet til plattformen. Når været overstiger en viss grense, må det kobles fra. Nå har det skjedd halvparten av tiden og går det faktisk ikke an å jobbe effektivt, også fordi det ikke er det beste når man gå til og fra. Så spesielle værforhold har påvirket framdriften, sier Sætre.
Havila Kystruten vil fra januar 2021 seile med fire skip på kystruten mellom Bergen og Kirkenes.
To av skipene skal bygges ved Astillero Hijos de J. Barreras i Spania, og to ved verftet Tersan i Tyrkia.
Rolls-Royce skal levere et integrert system for LNG-drift og propulsjon til alle de fire skipene, skriver Rolls Royce Marine i en pressemelding torsdag.
Løsningen inkluderer to LNG-tanker med prosesseringssystem samt kontroll og sikkerhetssystemer, og fire Bergen gassmotorer per skip.
Fremdriftspropellene blir Azipull med permanent magnetmotor (PM) og skipene får også tunnel thrustere med PM-motor. I tillegg skal Rolls-Royce levere Neptune 200 stabilisatorer.
Propellene Azipull L med integrert PM-motor er utviklet i nært samarbeid med skipsdesignere for å sikre optimal tilpassing til skroget.
De har et smalt design, og gjør det mulig å gi skipet et slankere skrog, skriver selskapet.
Hvert skip får to motorer med ni sylindre og to med seks. Motoren kan drives med variabel fart for å bidra til lavt energiforbruk og lavere utslipp.
I dette oppdraget er to separate LNG-systemer tilpasset i samarbeid med rederiet og de får fleksibilitet til å bunkre begge tankene fra samme side av skipet, i tillegg blir det mulig å forsyne fremre og bakre maskinrom fra begge tankene. Det gir lite tap av energi og samtidig fleksibel drift, opplyser Rolls Royce Commercial Marine.
Rolls-Royce har cirka 50 000 ansatte i 50 land.
I Norge er det omlag 2 300 Rolls-Royce ansatte, hvorav 1 600 i Rolls-Royce Marine AS, mens cirka 700 er ansatt i Bergen Engines AS.
Havila Kystruten vil fra januar 2021 seile med fire skip på kystruten mellom Bergen og Kirkenes.
To av skipene skal bygges ved Astillero Hijos de J. Barreras i Spania, og to ved verftet Tersan i Tyrkia.
Rolls-Royce skal levere et integrert system for LNG-drift og propulsjon til alle de fire skipene, skriver Rolls Royce Marine i en pressemelding torsdag.
Løsningen inkluderer to LNG-tanker med prosesseringssystem samt kontroll og sikkerhetssystemer, og fire Bergen gassmotorer per skip.
Fremdriftspropellene blir Azipull med permanent magnetmotor (PM) og skipene får også tunnel thrustere med PM-motor. I tillegg skal Rolls-Royce levere Neptune 200 stabilisatorer.
Propellene Azipull L med integrert PM-motor er utviklet i nært samarbeid med skipsdesignere for å sikre optimal tilpassing til skroget.
De har et smalt design, og gjør det mulig å gi skipet et slankere skrog, skriver selskapet.
Hvert skip får to motorer med ni sylindre og to med seks. Motoren kan drives med variabel fart for å bidra til lavt energiforbruk og lavere utslipp.
I dette oppdraget er to separate LNG-systemer tilpasset i samarbeid med rederiet og de får fleksibilitet til å bunkre begge tankene fra samme side av skipet, i tillegg blir det mulig å forsyne fremre og bakre maskinrom fra begge tankene. Det gir lite tap av energi og samtidig fleksibel drift, opplyser Rolls Royce Commercial Marine.
Rolls-Royce har cirka 50 000 ansatte i 50 land.
I Norge er det omlag 2 300 Rolls-Royce ansatte, hvorav 1 600 i Rolls-Royce Marine AS, mens cirka 700 er ansatt i Bergen Engines AS.
Ved den gamle hvalstasjonen på Eikeilen i Øygarden har selskapet Salmo Terra store planer om oppdrett av laks og ørret på land.
– Vi har kommet langt. Om det blir byggestart i år eller neste år er vanskelig å si, men vi håper å ha fisk i anlegget helt i slutten av 2019, sier daglig leder, Harald Schreiner Fiksdal.
Store miljøutfordringer, stagnert vekst og enorme summer i kampen mot lus har ført til at flere aktører nå satser på å flytte hele produksjonen på land for å få bukt med problemene.
Skal bygge for 300 millioner
Salmo Terra har fått tillatelse til en kapasitet på 8000 tonn på Eikeilen.
Første fase av utbyggingen er anslått til rundt 300 millioner kroner, og selskapet jobber fortsatt med å få fullfinansiering av fase 1 på plass.
Illustrasjon av anlegget i Øygarden. Illustrasjon: Salmo Terra
– Vi tror landbasert oppdrett er en veldig god måte å ta fatt i en del utfordringer som oppdrettsnæringen har, som lakselus og andre miljøproblemer. Vi har tro på en kombinasjon av oppdrett på land og i sjøen, sier Schreiner Fiksdal.
Første byggetrinn vil omfatte bygging av to haller på 3000 kvadratmeter.
– Det er viktig at norske aktører deltar i denne utviklingen, slik at vi kan være i forkant, forstå teknologien og beholde det fortrinnet vi har innen oppdrett i dag, sier Kai André Stæger-Holst i Salmo Terra.
100 millioner laksemåltider
Andre som satser stort på land i Norge er Salmon Evolution, som i juli fikk tillatelse til et landbasert oppdrettsanlegg på Indre Harøy i Fræna i Møre og Romsdal.
Tillatelsen innebærer en årlig produksjon på 28.000 tonn laks, som tilsvarer 100 millioner laksemåltider i året.
Daglig leder i Salmon Evolution, Ingjarl Skarvøy, håper på byggestart for det første byggetrinnet i løpet av 2019.
Før byggingen kan settes i gang er Salmon Evolution avhengige av å få på plass finansieringen. Prislappen for full utbygging vil passere 3 milliarder kroner.
– Vi jobber videre med konseptet og tar sikte på en emisjon nå i høst, slik at vi kan komme i gang med prosjektering på nyåret, sier Skarvøy.
Anlegget skal ligge på Indre Harøy i Fræna. Foto: Salmon Evolution
Støtte fra Innovasjon Norge
I Florø har Havlandet Havbruk fått konsesjon til 200 tonn laks i året til sitt pilotanlegg, som har byggestart i 2019.
Vel 30 millioner kroner er investert i pilotanlegget, med 15 millioner i støtte fra Innovasjon Norge, samt aksjonærer i samarbeid med Sparebanken Sogn og Fjordane og Sparebanken Vest.
Målet er et fullskala landbasert anlegg, med årlig produksjon på 10.000 tonn slakteklar laks.
– Vi begynner med moderat produksjon for å dokumentere at det er mulig kommersielt. Deretter vil vi øke produksjon hvis det er lønnsomt, sier Halvard Hovland, daglig leder for Havlandet Marin Yngel.
Er det over og ut for den norske oppdrettsnæringen om fisken kan ales opp hvor som helst i verden? Få med deg siste episode av podkasten Det vi lever av:
– Kapitalkrevende prosjekter
Fakta
I landbaserte oppdrett avles fisken i vanntanker på land, i stedet for i merder eller i lukkede anlegg i sjøen.
Oversikten fra Fiskeridirektoratet viser selskaper som har kommersiell akvakulturtillatelse for oppdrett av matfisk på land.
De fleste oppdrettsselskaper driver allerede med oppdrett på land kalt smoltproduksjon, hvor fisken avles opp i kar før den settes ut i sjøen.
Lengst fremme blant aktørene som satser på landbaserte anlegg i Norge er Fredrikstad Seafood, som er klar for oppstart før jul. Nordic Aquafarms, som i hovedsak eier Fredrikstad Seafoods, satser også knallhardt i USA.
– Dette er kapitalkrevende prosjekter. I Fredrikstad er det snakk om flere hundre millioner, sier administrerende direktør Bernt-Olav Røttingsnes.
Norske banker har tidligere vært negative til finansiering av denne typen anlegg, og DNB har tidligere uttalt at de ikke gir lån til landbasert lakseproduksjon.
Røttingsnes forteller at finansiering av anleggene fortsatt er krevende.
– Jeg tror man generelt sett vil oppleve at interessen for landbaserte oppdrettsanlegg er ganske god om dagen, men det er trolig ikke lett å finansiere utbygging av denne typen anlegg i Norge. Da er det nok lettere å få finansiering til anlegg som er nærmere markedet, sier han.
Oljekjempen fikk et justert driftsresultat på 4,8 milliarder dollar i tredje kvartal, opp fra 2,3 milliarder dollar i samme periode i fjor.
Justert driftsresultat etter skatt var 2,0 milliarder dollar, opp fra 0,8 milliarder dollar i samme periode i fjor.
Ifølge selskapet var det høyere priser for både væsker og gass, sammen med høy produksjon, som bidro til økningen.
– Med god drift og produksjonseffektivitet leverte vi sterke resultater og kontantstrøm fra alle segmenter. Vi har fortsatt å styrke balansen, og har redusert gjeldsgraden til 25,7 prosent dette kvartalet, sier konsernsjef for Equinor, Eldar Sætre.
Equinor har ikke tjent mer penger siden 2014. Da fikk selskapet et justert driftsresultat på 4,948 millioner dollar i tredje kvartal.
Saken oppdateres.
I vinter teikna Wärtsilä sin største kontrakt nokon sinne med det kanaiske reiarlaget Teekay, som saman skal utvikle eit nytt konsept for tankskip som tilbyr eit heilt nytt nivå av miljøvennlege løysingar for slike type skip, skriv Stord24.
Konseptet er utvikla i Wärtsilä-miljøet på Stord og i Asker, og fører både til økonomiske og miljømessige vinningar ved at ein reduserer bruken av drivstoff og årlege utslipp av CO2 med meir enn 40 prosent samanlikna med eldre generasjonars tankskip.
I tillegg til å nytta flytande naturgass (LNG) som hovuddrivstoff, vil motorane også kunne køyr på ein blanding av LNG og gassen som fordampar fra oljetankane under lasting, skriv Wärtsilä i ei melding.
For dette er dei no altså nominert til den internasjonale miljøprisen.
– Me er stolte av å kunne bidra med ei fremtidsretta løysing som er med og kuttar både utslepp og utgifter for våre kundar, seier Dagfinn Botnen, leiar for Wärtsilä Power Conversion i Noreg.
Wärtsilä har også levert hybrid framdrift til dei fire nye skytteltankarane Teekay har tinga. Hybridsystemet nyttar batteri for å spara drivstoff, handtere effekttoppar, og tilføre ekstra systemredundans.
Skipa vil bli bygd av Samsung Heavy Industries i Sør-Korea.
Fiskeridirektoratet setter i gang omfattende tiltak etter å ha mottatt et høyt antall tips om rømt oppdrettslaks i Midt-Norge.
Siden midten av oktober har de mottatt 15 tipsmeldinger om fangst av oppdrettslaks i området Frøya, Hitra og Smøla, samt i området rundt Vinjefjorden på Nordmøre, skriver Fiskeridirektoratet i en pressemelding onsdag.
Ukjente rømmingskilder
Ifølge Ruth Lillian Kjæmpenes, seksjonssjef i Region Midt, kan det være snakk om forskjellige rømmingshendelser.
Det er så langt meldt inn fangst av 140 individer rømt oppdrettslaks.
– Vi ser svært alvorlig på omfanget, sier hun.
Fiskeridirektoratets har allerede hatt møte med alle oppdrettere i området, men har så langt ikke avdekket rømmingskildene.
Vil spore fisken
Alle oppdretterne må nå levere sporingsopplysninger på fisken de har i merdene, samt slakteplaner.
– Dette gjelder for rundt 40 lokaliteter. Med slakteplanene sikrer vi at fisken ikke blir slaktet ut før vi kan få tatt prøver. sier Kjæmpenes.
Det kan videre bli aktuelt å spore fisken.
Det har blitt tatt skjellprøver fra fisken som har blitt fanget av publikum, og Fiskeridirektoratet utreder nå mulighetene for sporing sammen med Havforskningsinstituttet.
Lokale fiskere er også i gang med fiske etter rømt oppdrettslaks.
Vil ansvarliggjøre næringen
Fiskeridirektør Liv Holmefjord sier de vil prioritere å få klarhet i hvem som er kilden til rømmingene, og vil ansvarliggjøre næringen.
– Vi bruker nå hele verktøykassen vi har for å kartlagt omfanget, få identifisert kildene og begrense skadevirkningene av hendelsene, men her er det til syvende og sist næringen som må ta ansvar, sier Holmefjord.
I tredje kvartal har en økning i gjellerelaterte sykdommer i Shetland og gjentatte algeoppblomstringer i British Columbia, resultert i redusert overlevelse og høyere kostnader, skriver iLaks.
Som en konsekvens av dette, foretar Grieg Seafood en nedskrivning på 50 millioner kroner i de to regionene.
Det skriver selskapet i en børsmelding onsdag morgen.
Se listen: Disse selskapene satser på lakseoppdrett på land
Den norske virksomheten har imidlertid utviklet seg bedre enn forventet i kvartalet.
Biologisk utvikling i både Finnmark og Rogaland har vært bra, og kostnadene har fortsatt å falle.
I tillegg har GSF Finnmark fått to nye lokaliteter i kvartalet, og har forbedret kapasitetsutnyttelsen i området.
Verden over etableres det landanlegg for oppdrett. Hva kan det bety for den norske oppdrettsnæringen? Hør vår podkast her.
Kvartalsresultatet i Rogaland er lavt på grunn av planlagte lave høstvolumer, opplyser selskapet videre.
Foreløpige tall for tredje kvartal 2018 indikerer et totalt innhøstingsvolum for Grieg Seafood på 16 940 tonn og en konsern-EBIT per kilo på 9,43 kroner.
Grieg-aksjen, som har hatt en sterk utvikling den siste tiden, faller tungt etter nyheten ble sluppet. Like etter børsåpning er aksjekursen ned ni prosent.
Stadig flere norske aktører satser på oppdrett av laks på land, hvor fisken avles opp i kjempestore vanntanker, i stedet for i merder eller lukkede anlegg i sjøen.
Store miljøutfordringer, rømming og enorme summer i kampen mot lus har ført til at flere satser på å flytte all produksjon på land for å få bukt med problemene.
En oversikt fra Fiskeridirektoratet har utarbeidet for Sysla viser at det per 15. oktober er ni aktører som har kommersiell akvakulturtillatelse for oppdrett av matfisk på land.
Salmon Evolution: 13.300 tonn
Salmo Terra: 8000 tonn
Bulandet Miljøfisk: 3900 tonn
Tomren Fish: 3830 tonn
Salmofarms (tidligere Akvafarm Rjukan): 4550 tonn
Fredrikstad Seafoods: 800 tonn
Havlandet Havbruk: 200 tonn
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet: 6,5 tonn
Bioforsk: 4 tonn
I juni 2016 innførte Nærings- og fiskeridepartementet nye regler for oppdrett på land, uten krav til konsesjoner. Det nye regelverket åpner for en løpende tildeling av tillatelser til landbaserte anlegg, og søknadene behandles av fylkeskommunene. Det betales heller ikke vederlag for tillatelsene.
Dette må du vite om oppdrettsanlegg på land
Foreløpig er ingen landbaserte oppdrettsanlegg, hvor hele produksjonen skjer på land, ferdigstilt. Men stadig flere aktører nærmer seg oppstart.
Fisk i anlegget til jul
Lengst fremme er Fredrikstad Seafoods som bygget et oppdrettsanlegg langt fra sjøen, på en tomt som tidligere var en parkeringsplass.
Ifølge Bernt-Olav Røttingsnes, administrerende direktør i Nordic Aquafarms som hovedsakelig eier Fredrikstad Seafoods, er det ikke lenge til anlegget er klart for oppstart.
– Vi er i ferd med å komme i mål med første fase i utbyggingen, og skal ha alt klar for å sette fisken i vann i desember, sier Røttingsnes.
Fisken skal være klar til levering til kunder ved årsskiftet 2019/2020, og selskapet har allerede inngått avtale med en dansk aktør om salg av fisken fra anlegget.
Er det over og ut for den norske oppdrettsnæringen om fisken kan ales opp hvor som helst i verden? Få med deg siste episode av podkasten Det vi lever av:
Størst i utlandet
Andre land enn Norge ligger lenger fremme i oppdrett av laks på land, og flere store anlegg er allerede i drift eller under oppføring.
I Hvide Sande i Danmark produserer Atlantic Sapphire allerede 800 tonn laks årlig, og vil øke produksjonen til 3000 tonn i året.
Selskapet skal også investere nær fire milliarder kroner i et landbasert anlegg i Florida, som skal få en kapasitet på 90.000 tonn etter at fase tre av anlegget er fullført. Også Nordic Aquafarms satser knallhardt på landanlegg i Danmark og USA.
I den danske havnebyen Hvide Sande finnes verdens største oppdrettsanlegg på land. Foto: Eirik Brekke
– Risikoen er kjempehøy
Forretningsideen bak landbaserte oppdrettsanlegg i utlandet er å flytte produksjonen nærmere de store markedene, og redusere kostnader knyttet til flyfrakt og miljø. Med dagens høye kostnadsnivå, blant annet knyttet til sykdom, kan landbasert produksjon konkurrere med oppdrett i sjø.
Da styreleder i Marine Harvest, Ole-Eirik Lerøy, gjestet Sysla Live i september fikk han spørsmål om han fryktet at Norge ville miste sine komparative fortrinn om landanlegg får et skikkelig gjennombrudd.
– Man skal aldri si aldri i denne bransjen. De som har vært kjepphøye og tror de ser de fremtidige løsningene, er ikke med i bransjen lenger.
Marine Harvest driver selv med smolt på land, og styrelederen tror det blir vanskelig for landanleggene å konkurrere med produksjon i sjø.
– Det å snakke om at man har så veldig god kontroll på land tror jeg at jeg kan avkrefte. Vi driver veldig stort på land i dag, og ser at risikoen ved det vi driver med er kjempehøy, og vi får overraskelser hver dag i vår landbaserte virksomhet.
Kværner hadde en omsetning på 1,71 milliarder kroner i tredje kvartal, mot 1,73 milliarder på samme tid i fjor.
Det viser resultatene som oljeservicekonsernet slapp tirsdag.
Svakere
Selskapet fikk et resultat før skatt på 53 millioner kroner.
På forhånd var det ventet et resultat før skatt på 63,4 millioner kroner, skriver DN.
Brutto driftsresultat falt fra 262 millioner kroner i fjor til 90 millioner kroner for samme periode i år.
Ordreinngangen i tredje kvartal var i overkant av 1,1 milliarder kroner.
Bedre markedsutsikter
Det er nesten dobbelt så høyt som i samme kvartal i fjor da ordreinngangen var 588 millioner kroner, opplyser selskapet.
Per 30. september 2018 var Kværners ordrereserve 10,6 milliarder kroner, opp fra 8,2 milliarder på samme tid i fjor.
Oljeservicekonsernet skriver at tredje kvartal var i tråd med forventningene, både når det gjelder prosjektgjennomføring og finansielle resultater.
I slutten av juli leverte selskapet stålunderstellet til P1-plattformen til Johan Sverdrup, og i slutten av september ble utstyrs- og boligplattformen til samme felt mekanisk ferdigstilt.
– Begge milepælene ble nådd i henhold til plan og budsjett, sier Karl-Petter Løken, Kværners konsernsjef.
