Equinor får en bot på 5 millioner kroner etter giftgassulykken ved Stureterminalen i Øygarden i 2016, skriver Bergens Tidende.
– Beløpets størrelse gir et tydelig signal om at dette var en alvorlig hendelse der menneskeliv kunne gått tapt, sier politiadvokat Ole Bjørn Mevatne.
Det er Sotra, Askøy og Øygarden lensmannskontor som har etterforsket saken. Boten er utferdiget etter ordre fra Statsadvokaten i Hordaland.
17-åringen besvimte
Det var onsdag 12. oktober 2016 at den utplasserte skoleeleven pustet inn den giftige gassen hydrogensulfid (H2S) på toppen av en reaktor ved Stureterminalen.
17-åringen var en del av et arbeidslag som klatret opp leideren til toppen av reaktoren. Da de fem arbeiderne kom opp, merket to av dem at noe var galt, men før de fikk kommet seg ned, hadde 17-åringen besvimt.
Det ble iverksatt livreddende arbeid på toppen av reaktoren. Øygarden brannvesen kom også raskt til skadestedet. 17-åringen ble kritisk skadet, og var i livsfare flere dager etter ulykken.
– Alvorlige brudd på HMS
– Når arbeidet med politiets konklusjoner har tatt såpass lang tid, så har det sammenheng med at saken har vært innom både Petroleumstilsynet og Statsadvokaten, før vi fikk den i retur, sier Mevatne.
Han peker på følgende punkter som grunnlag for at boten blir gitt:
Med to ukyndige skoleelever i arbeidslaget var det ikke gjennomført nødvendig trening i forhold til gjeldende verneregler. Det ble blant annet ikke brukt oksygenmasker.
Equinor burde ha vurdert risikoen bedre enn det som var tilfelle før hendelsen.
Det var ikke tilstrekkelig bemanning på jobb. Det var heller ikke tilstrekkelig kontakt mellom avgående og pågående vaktlag før hendelsen.
– Politiets oppgave har blant annet vært å gjennomføre avhør av involverte. Vår konklusjon er at det her foreligger en rekke grove brudd på ulike verneregler og HMS. Dette kunne gått virkelig ille, sier Mevatne.
Tar inn 200 skoleelever
Mediekontakt Elin A. Isaksen i Equinor sier at boten fra Vest politidistrikt er mottatt og akseptert.
– Ulykken på Stureterminalen var en vekker for oss. Dette var en rutinesvikt som ikke skal skje. Hendelsens alvorlige karakter har ført til en systematisk gjennomgang av våre rutiner. Vi tar med oss læringen. Heldigvis gikk det bra til slutt med alle de involverte, sier Isaksen.
– Det var en skoleelev som ble eksponert for den farlige gassen?
– Ja, vi tar årlig inn rundt 200 elever ved våre landanlegg. Det er ingen ting som tilsier at vi ikke skal fortsette med dette. Elever skal fortsatt få utplassering og se hvordan det jobbes ved våre anlegg for å lage seg et utdanningsløp, men samtidig skal det være trygt, sier Isaksen.
Reddet 17-åringen
Det var Fredrik Blom og Tony André Lyngøy Rong i Øygarden brannvesen som hentet ned 17-åringen fra tanken etter gassulykken.
– Du vet at hvert sekund teller for personen på toppen. Samtidig vet du at det er farlig å gå opp, og at det er en giftig gass i området, fortalte Rong til BT etter ulykken.
Brannfolkene fikk sikret 17-åringen på en båre og firt ham ned til helsepersonell på bakken.
Den giftige gassen kom fra en tank som renser oljeholdig vann som inneholder sulfat. Sulfat i et lukket rom kan i noen tilfeller danne den giftige gassen.
Fem kom til skade
Totalt måtte fem personer til medisinsk behandling etter hendelsen ved Stureterminalen.
Det var kun den 17 år gamle skoleeleven som kom kritisk til skade. Han ble senere friskmeldt og utskrevet fra sykehuset.
En 18 år gammel medelev, en 19 år gammel lærling, samt to ansatte på 30 og 50 år var blant de fem som kom lettere til skade.
Flere regelverksbrudd
Equinor (den gang Statoil) har i en intern granskningsrapporten tatt kraftig selvkritikk etter hendelsen. Selskapets egen granskning klassifiserte ulykken i kategori «rød 1» som er den mest alvorlige type hendelse. I den rapporten kom det frem at hendelsen like gjerne kunne endt med at 17-åringen mistet livet.
Petroleumstilsynet avdekket i sin rapport flere regelverksbrudd, deriblant manglende styring av aktiviteter, ressurser, prosesser og kompetanse. Granskingen viste videre at det har vært mangler ved skiftoppsett og skiftbytte, og mangler ved ledelse og gjennomføring av beredskapsoppgaver.
Teknologiselskapet Disruptive Technologies som ble startet i 2013 utvikler verdens minste, fullt integrerte trådløse sensorer.
Brikkene, som er like stor som en tastaturknapp (2×2 centimeter og 2 millimeter tykk), er endelig i produksjon etter flere år med utvikling, og blir tilgjengelig på markedet i siste kvartal i år.
Vil selge milliarder
– Det er et eventyrlig stort marked for produktet vår, og vi har ambisjoner om å selge enorme antall sensorer. Det høres kanskje litt flåsete ut, men vi har ambisjoner om å selge milliarder, sier gründer Erik Fossum Færevaag.
Selskapet forventer å produsere 100.000 sensorer i løpet av året, og allerede neste år skaleres produksjonen opp til 500.000 brikker. Fabrikken i Tyskland har kapasitet til å produsere 11 millioner sensorer i året.
Teknologiselskapet har fått mye oppmerksomhet både for produktet og de høye ambisjonene helt fra starten, og legger ikke skjul på at både investorer og pilotkunder har høye forventninger.
Satset stort fra starten
Disruptive Technologies har allerede hentet inn 322 millioner investorkroner og fått 40 millioner kroner i tilskudd av Innovasjon Norge, det største tilskuddet Innovasjon Norge har gitt til et enkeltprosjekt på Vestlandet.
– Vi har også satt veldig høye forventninger til oss selv helt fra starten. Det nytter ikke å lansere et produkt som dette kun for det norske eller europeiske markedet. Her må man satse stort fra starten, og sørge for at produktet er i en klasse for seg selv, sier Færevaag.
Fokuset på kvalitet og globale ambisjoner har gjort det lettere å få med seg investorer, forteller gründeren.
Gründer Erik Fossum Færevaag har ser store muligheter for Disruptive Technologies. Foto: Adrian Søgnen
Samler informasjon
Selskapet har helt fra starten uttrykket et ønske om å ta en ledende posisjon innenfor utviklingen av Internet of Things (IoT), eller tingenes internett, som innebærer at et stort antall fysiske enheter kommuniserer trådløst med hverandre og internett.
Ideen bak Disruptive Technologies er at de små, energieffektive sensorene plasseres over store arealer for å overvåke og samle informasjon, som sendes til en sentral enhet for analyse og overvåkning.
Til nå har selskapet utviklet tre sensorer: én for temperatur, én for å føle nærhet, og én for berøring, og har planer om å introdusere enda flere typer.
Store muligheter på norsk sokkel
Med 130 pilotkunder som ønsker å bruke sensorene til å optimalisere alt fra energibruk i bygg til operasjoner på norsk sokkel, har det vært noen travle år med utvikling for bergensselskapet, og store forventninger til lansering av produktet.
Blant pilotkundene finnes alt fra møbelprodusenter til selskaper som drifter kantiner og bygg med inntil en halv million ansatte.
Selskapet ser også stort potensiale for bruk av sensorer på norsk sokkel, og diskuterer samarbeid med flere store aktører.
– Sensorene kan brukes til blant annet overvåking av maskiner, vedlikehold, operasjonell drift og varsle når temperaturen øker. Vi er også i diskusjon mer kunder om å utvikle nye sensorer spesifikt til bruk på plattformer, sier Færevaag, og påpeker at oljeaktørene for alvor har fått øynene opp for IoT i utvikling og drift av nåværende og fremtidige anlegg.
Virtuell lunsj
På hovedkontoret i Blomsterdalen er det lite som minner om en oppstartsbedrift. På få år har selskapet rukket å få 40 ansatte, fordelt i Bergen, Oslo, Trondheim, Volda, München, Århus, Paris og London, og skal i løpet av høsten etablere seg i New York.
På en skjerm i hjørnet kan de ansatte i Bergen følge med på alt som skjer på de andre kontorene.
– Vi er veldig fleksible til hvor folk jobber fra. Det er en strategi vi har valgt bevisst for å kunne rekruttere de beste hodene, sier gründeren, og forteller at det daglig er virtuell lunsj med de ulike kontorene.
– Skikkelig tøft
Å starte et teknologiselskap med globale ambisjoner fra Bergen har vært alt annet enn enkelt.
– Mange sier at det er lett å starte et selskap, og at det bare er gøy i starten. Men det har vært enormt krevende, skikkelig tøft, sier Færevaag og forteller at det vanskeligste har vært produktdefinisjon og å få med seg de flinkeste folkene på laget.
Disruptive Technologies har de siste årene sanket ansatte fra ulike fagområder, og i fjor rekrutterte de blant annet tidligere utviklingssjef for IoT i Google, Tarjei Vassbotn.
– Det er ekstremt viktig med de beste ansatte innenfor alle fag, og de finner man ikke bare i Bergen, sier Færevaag.
På kontoret i Bergen er det live-stream fra de andre kontorene. Fra venstre i Bergen Erik Fossum Færevaag, Sverre Mehn, Lars-Tore Skiftesvik, Hangyu Liu, Endre Bjørsvik og Karl Martin Gjertsen. Foto: Adrian Søgnen
Skyndet seg sakte
Forretningsmodellen til selskapet har fått navnet «Sensing as a Service», og innebærer at kundene får sensorene mot en abonnementstjeneste som koster 1 euro per sensor per måned.
Ifølge gründeren har selskapet skyndet seg sakte, og brukt tid for å sørge for at teknologien er «blodtrimmet».
– IoT har blitt hypet i mange år, men hele tiden blitt utsatt. Etter vårt syn er det fordi produktene så langt ikke har vært gode nok. I stedet for å skynde oss med å lansere et halvgodt produkt, har vi brukt god tid til å forsikre oss om at produktet vårt er så godt som det kan bli, og planlagt for en produksjon som kan skaleres kraftig med en gang produktet blir tilgjengelig på markedet, sier Færevaag.
– Hvorfor har dere så stor tro på å lykkes i konkurranse med verdens ledende teknologiselskaper?
– Størrelsen på sensoren gjør oss unik og legger til rette for veldig mange muligheter. I tillegg skiller vi oss ut på kvalitet, rekkevidde og batterilevetid, som er på 15 år. Her er ikke konkurrentene i nærheten engang, svarer Færevaag.
Erik Fossum Færevaag vil erobre tingenes internett fra Norge. Hør han fortelle om ambisjonene til Disruptive Technologies i vår poskast.
Podcast link
Brunvoll har sikret to nye utstyrskontrakter.
Det skriver selskapet i en pressemelding fredag.
System til sightseeing-båt
Brunvoll Mar-El skal levere et plug-in hybridsystem til den nye sightseeingbåten «Brim Explorer».
Brunvoll’s Triton Hybrid pakke er en komplett elektro- og batteripakke med styresystem for framdrift og manøvrering.
Båten vil under sightseeing køyre i fullt batteri (elektromode) som gir stillegående og miljøvennlig drift, skriver selskapet i meldingen.
Katamaranen er under bygging av Maritime Partner i Ålesund.
«Hordagut» er Hordalaks sin nye brønnbåt. Illustrasjon: Heimli Design AS
Utstyrspakke til brønnbåt
Brunvoll har også signert kontrakt med Fitjar Mekaniske Verksted for levering av framdrift-, manøvrering- og kontrollsystem til brønnbåten «Hordagut» til rederiet Hordalaks.
Brunvoll skal levere siste kvartal 2019.
– Brunvoll er stolte over å bli valgt som leverandør til den nye brønnbåten til Hordalaks, sier Roar Slotsvik i Brunvoll Gruppen.
Anne Jortveit
Prosjektleder i Norsk Klimastiftelse. Tidligere bl.a. kommunikasjonssjef i Zero og prosjektleder for den årlige Zerokonferansen. Bakgrunn som journalist og redaktør. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Når vannstanden øker, blir stormflo mer alvorlig. Derfor må Europa investere mer i å sikre kysten mot stormfloskader, varsler forskere ved EU-kommisjonens felles forskningssenter (JRC).
Økt datakraft har gjort dem i stand til å kjøre vannstandsmodeller i høyere oppløsning og større skala, og beregne hvor store skadene kan bli i fremtiden. Det har gitt foruroligende resultater: I en artikkel i Nature Climate Change beregner de at det årlige skadebeløpet fra stormflo kan øke med opptil 1000 ganger i 2100.
For Norge er det spesielt ille: Det forventede årlige skadebeløpet her ventes å nå mellom 10 og 32 milliarder kroner i 2050. I 2100 ventes det å ligge på minst 126 milliarder, i det verste scenariet 1,3 billioner. Det tilsvarer omtrent alle utgiftene på statsbudsjettet for 2018. Bedre arealplanlegging langs kysten og fysiske stormflobarrierer må til for å sikre verdiene våre i fremtiden, fastslår forskerne. For de av oss som ikke har tilgang til Nature Climate Change, har Carbon Brief en grei gjennomgang.
Mer ekstremvær i vente
2018 har vært preget av flere ekstremt varme perioder i deler av verden. Dette kan det bli mer av de neste fem årene, ifølge en ny studiepublisert i Nature Communications.
Forskerne har brukt statistiske metoder for å lage en sannsynlighetsberegning av global temperatur i perioden 2018–2022. Den viser at naturlige variasjoner på toppen av den menneskeskapte komponenten i global oppvarming, gir en økt sannsynlighet for perioder med høye eller ekstremt høye temperaturer.
Dataene viser at havet vil varmes opp hurtigere enn luften over land, noe som kan øke risikoen for flommer, orkaner, tyfoner og sykloner. Metoden som er brukt innebærer å analysere data fra tidligere klimamodeller for å se hvilke som best kunne forutsi trender i temperaturutviklingen. Studien sier imidlertid ikke noe om regionale forhold, så det er ikke mulig ut fra dette å «varsle» flere hetebølger i Europa eller skogbranner i USA.
Klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero har tro på den nye studien: – Når man bare ser på 5–10 år fremover, som de i første omgang gjør her, så har de nok ganske god dekning. Det er nok en god sannsynlighet for at de har en del å fare med, og at vi kan få noen varme år fremover, sier han til NRK.
Truer pensjonsfond med klimasøksmål
Tidligere i sommer ble det kjent at mange av de største pensjonsfondene i Storbritannia ikke har vurdert risikoen knyttet til klimaendringer. De bør de snarest gjøre, mener juristene i Client Earth i London.
Mandag skrev Financial Times at organisasjonen har sendt brev til fjorten britiske pensjonsfond der de advarer fondene mot fremtidige klimasøksmål dersom de ikke tar klimarisiko på alvor. Client Earth vet hva de snakker om.
For noen år siden gikk de til sak mot den britiske regjeringen fordi de mente myndighetene ikke gjorde nok mot luftforurensing. De vant og politikerne ble tvunget til å iverksette flere tiltak. Brevene som ble sendt pensjonsselskapene finner du her.
Billige utslipp fra kull
Den tyske kraftgiganten RWE, som er selskapet med størst CO2-utslipp i EU, har sikret seg mot økningen i CO2-prisen. RWE har kjøpt nok kvoter til å dekke utslippene frem til 2021 for en tredjedel av dagens markedspriser, forteller Bloomberg.
CO2-prisen i det europeiske kvotemarkedet har økt kraftig den siste tiden og nådde denne uken 18 euro pr tonn, som er den høyeste prisen siden før finanskrisen. CO2-priser i denne størrelsesorden begynner å svi for mange kullselskaper, men RWE kan altså fortsette å kjøre kullkraftverkene sine uten å bekymre seg for ekstra kostnader.
Denne saken fra Reuters forklarer bakgrunnen for økningen i CO2-prisen som vi nå ser. En reform av systemet gjør at overskuddskvoter fra 2019 vil bli tatt ut av markedet, slik at tilbudet blir lavere. Dette betyr at man kan vente en videre økning av kvoteprisen fremover. Gjennomsnittet av analyser Reuter nylig har innhentet peker mot at CO2-prisen vil nå 20,79 Euro i 2020.
Denne artikkelen på Klimavakten forklarer hvordan kvotemarkedet fungerer.
Gassturbiner og stranded assets
«Stranded assets» er en betegnelse som ofte brukes når vi snakker om klima og langsiktige investeringer i petroleumssektoren. Da dreier det seg gjerne om saker der investor ikke tar høyde for at prosjektet kan stå i fare for å ikke svare seg dersom energiomstillingen går raskt nok og klimamålene nåes.
Denne uken bruker Finacial Times samme betegnelse – stranded assets – om gassturbinindustrien. I artikkelen «Gas turbine competition heats up as sales fall» heter det at naturgass fremdeles ofte blir beskrevet som «fremtidens drivstoff». Videre heter det at det nok ikke kan oppleves akkurat slik dersom du er tilbyder av turbiner for gassdrevet kraftproduksjon.
Salget av gassturbiner har skrumpet kraftig, takket være stadige prisfall innen fornybar energi. Og når markedet for gassturbiner kjølner, hardner konkurransen blant disse industriaktørene til. I artikkelen får IEA «æren» av å ha gitt næringen alt for store forhåpninger med formuleringen «golden age of gas» – spådommer som ikke har slått til på de syv årene som er gått takket være stadige prisfall på fornybar energi som sol og vind.
Kongsberg Maritime har signert kontrakt med verftet Nanjing Jinling Shipyard Co. i Kina for leveranser av elektro og hybride systemer til ni ro-ro fartøy.
Det melder selskapet i en børsmelding fredag.
Fartøyene er bestilt av Grimaldi Group i Italia.
Kontrakten har en verdi på mer enn NOK 400 millioner, og har en opsjon på ytterligere tre fartøy.
Inkludert opsjonen, kan kontraktsverdien totalt bli over NOK 500 millioner.
– Kontrakten viser at våre konsepter for hybride fartøy utvides til nye fartøystyper og posisjonerer Kongsberg som en ledende leverandør av hybrid teknologi innen offshore- og maritime fartøy,” sier Stene Førsund i Kongsberg Maritime, i meldingen.
Leveranse av fartøyene vil ifølge selskapet starte i 2020.
De avanserte fartøyene vil bli 238 meter lange, med en dekksbredde på 34 meter og en tonnasje på 64.000 tonn.
Fartøyene vil ha kapasitet til å transportere kjøretøy med en samlet lengde på 7.800 meter, tilsvarende om lag 500 trailere. Opsjonen er for tre fartøy med kjøretøykapasitet tilsvarende 5.800 meter.
Leveransen til fartøyene, inkluderer leveranse og integrasjon av store batterisystemer, akselgeneratorer, frekvensomformere og kontrollsystemer. Kongsberg Maritimes leveranser vil starte i midten av 2019 og forventes ferdig levert innen 2022.
Spesielt i april var svinnet høgt i norsk oppdrettsnæring, skriv iLaks.
Det kjem fram i Fiskeridirektoratet sin Biomassestatistikk etter fylke.
I løpet av årets første sju månadar vart det rapportert inn heile 28,5 millionar daudfisk i kategorien laks. Tek ein med 1,6 mill. regnbogeaure, er talet oppe på 30 millionar daudfisk.
Stygt i april
Til samanlikning vart det i fjor, på same tidspunkt, rapportert inn 24,1 millionar daud laks. Tilsvarande tal i 2006 heilt nede på 14,6 millionar daud laks.
– Eg veit at det er ein del svinn knyt til til avlusing og PD, seier Hulda Bysheim, seniorrådgjevar ved Mattilsynet, til iLaks.
Året 2018 har vore det verste året sidan Fiskeridirektoratet byrja å føre statistikk i 2005. Det totale svinnet i år, med rømming, vraking på slakteri, og andre årsaker, er på 34,3 millionar fisk. Ein ligg altså godt an til å slå fjoråret kor det totale svinnet var på 53 millionar laks.
Den verste månaden var i april, kor 6,1 milionar fisk vart rapportert daud. Spesielt Møre og Romsdal og Hordaland drog opp snittet denne månaden.
Hordaland verst
– Kanskje det er mykje behandling som følgje av krav til lågare lusetal om våren. Men dette vert berre kvalifisert synsing, seier Bysheim vidare.
– Svinn i tidleg sjøfase er ei kjent problemstilling, men har gått ned dei siste åra. Samstundes har svinnet seint i sjøfase, med handtering av lus, gått opp, legg ho til.
Tidenes verste månad sidan ein byrja å føre statistikk er likevel juli 2010, då svinnet passerte 8,1 millionar fisk.
Verstingfylket so langt i 2018 er soleklart Hordaland, etterfulgt av Nordland og Trøndelag. Hordaland står for 23 prosent av svinnet.
– Me er kjent med at det har vore mykje PD på Vestlandet, seier Bysheim.
Dødelegheit i norsk oppdrett står for store økonomiske tap for norske oppdrettarar. Dette har, i aukande grad, vore eit fokusområde både for styresmakter og næringslivsaktørar i mange år.
Seismikkselskapet Seabird Exploration la fredag frem tallene for andre kvartal.
Selskapet omsatte for 2,9 millioner dollar, mot 2,6 millioner dollar samme periode i fjor.
Driftsresultatet endte på minus fire millioner dollar, en bedring fra minus 9,7 millioner dollar i andre kvartal 2017.
Seismikkselskapets flåteutnyttelse var i andre kvartal på 22 prosent, ned fra 50 prosent i første kvartal.
I starten av august bekreftet Seabird Exploration at de gjennomførte kjøpet av seismikkfartøyet Geowave Voyager for 17, millioner dollar, tilsvarende 139 millioner kroner.
I kvartalsrapporten trekker selskapet frem at første halvår er preget av en bedring innenfor olje- og gassmarkedet.
IT-selskapet Cognite kaprer kunder innenfor shipping, og skal samarbeide med Wallenius Wilhelmsen, et av verdens største biltransportrederier, om å optimalisere flåten.
Cognite skal hjelpe rederiet med å benytte data til forbedre effektivitet på båtene, samt optimalisere logistikk på terminalene.
Det utarbeides en digital tvilling av båtene, som viser informasjon om fartøyet samt omgivelsene som vær, vind og havner. Dette skal bidra til å forenkle og forbedre både drift og logistikk for bilskiprederiet.
– Artig prosess
M/V Thalatta er første båt ut i prosjektet, og er allerede i gang med å realtidsoppdateringer av data fra fartøyet.
– Det er en veldig artig prosess som har skapt mye engasjement og aha-opplevelser, sier teknologidirektør Ari Marjamaa i Wallenius Wilhelmsen.
M/V Thalatta er rederiets nyeste roroskip med en kapasitet på 8000 biler.
Marjamaa beskriver IT-selskapet som en endringsagent som skal hjelpe rederiet å se flere muligheter for bruk av teknologi, og bidra til å endre tankesett og arbeidsmåte i rederiet.
Bruker erfaringer fra oljebransjen
– Vi opplever at aktører innenfor shipping har sett verdien av å nyttiggjøre data på samme måte som man har gjort innenfor olje og gass-sektoren, sier Cognite-sjef John Markus Lervik.
Siden oppstarten i slutten av 2016 har IT-selskapet Cognite landet en rekke prestisjekunder, og blant annet fått i oppdrag å digitalisere sokkelen for det Kjell Inge Røkke-kontrollerte selskapet Aker BP.
Internasjonale oljegiganter som Baker Huges GE, Siemes og Honeywell har også vist interesse for teknologien som skal gi mer effektive operasjoner.
Fire fartøy i løpet av høsten
Biltransportrederiet har valgt ut fire båter til prosjektet som skal rulles ut fortløpende, og vil gå inn i prosjektet i løpet av høsten, med båt nummer to og tre i produksjon i september.
– Dette er ikke et laboratorieprosjekt, men noe vi jobber med løpende. Det er viktig at våre ansatte som kjenner hvor skoen trykker er involverte, slik at vi finner nye løsninger og bedre måter å jobbe på, sier Marjamaa.
Ved å gjøre fartøyene mer intelligente ønsker Wallenius Wilhelmsen å få til mer optimal bruk av flåten. Samtidig ønsker rederiet å optimalisere den landbaserte logistikken.
– Viktig for næringen
Fakta
Wallenius Wilhemsen
Et av verdens største biltransportrederier.
Hovedkontor i Oslo.
7500 ansatte i 29 land.
Har en flåte på 130 fartøy.
Kilde: WWL
– På dette stadiet er veldig mye av det vi gjør lavthengende frukt, som går ut på å visualisere data for å gi informasjon til mennesker i en gitt arbeidssituasjon slik at de kan ta bedre avgjørelser og være mer effektive, sier Lervik.
Marjamaa sier Wallenius Wilhelmsen ønsker å være en driver for standardisering og åpenhet i næringen.
– Det vi gjør på Thalatta er ikke bare viktig for oss, men for næringen generelt. Vi har selvsagt interesse for at næringen utvikler seg, og innenfor vårt område har Norge mulighet til å ta en spennende posisjon i videre utvikling med mange ledende aktører, sier han.
Synergieffekter mellom bransjene
Ifølge Cognite-sjefen er det spennende synergieffekter mellom shipping og oljebransjen.
– Mens man innenfor shipping er svært god på logistikk er det mye å lære fra oljebransjen om drift. Samtidig har aktører i oljebransjen mye å lære om logistikk fra shipping, sier Lervik.
Samtidig er behovene og utfordringene annerledes. Fartøyene er avhengige av informasjon om omgivelse, som for eksempel havner, vær og vind, for å kunne optimalisere driften. Båndbredde for kommunikasjon har også vært en utfordring i prosjektet.
– Selv om båtene har god tilgang til datahastighet i havnene har de ikke det samme ute i verdenshavene. Derfor er man avhengig av utstyr på båtene som kan mellomlagre informasjon som sendes når man er inne i havn og har høykapasitet, forteller Lervik.
Petroleumstilsynet har gitt Aker BP samtykke til bruk av den flyttbare boreinnretningen Maersk Invincible på feltene Valhall Flanke Nord og Valhall Flanke Sør.
Samtykket gjelder bruk av boreinnretningen for produksjonsboring, brønnoperasjoner og som flotell i 2018-2019.
Boreoperasjonene starter tidligst i oktober 2018.
Maersk Invincible er en oppjekkbar boreinnretning eid av Maersk Drilling.
