Forbrukertilsynet mener oppringingen fra Hafslund Strøm til private forbrukere er ulovlig og har varslet selskapet om forbudsvedtak med tvangsmulkt.
– Hafslund har drevet telefonmarkedsføring til forbrukere som er reservert i Reservasjonsregisteret og har ikke fulgt kravene i angrerettloven. Derfor har vi nå varslet at vi vil fatte forbudsvedtak med tvangsmulkt dersom selskapet ikke endrer praksis, sier Elisabeth Lier Haugseth.
Vedtaket kommer etter klager fra personer som har blitt oppringt av Hafslund selv om de har reservert seg mot telefonsalg.
Hafslund hevder at personene ikke kan regnes som forbrukere fordi de er kontaktpersoner for bedrifter, og derfor ikke er vernet av markedsføringsloven og angrerettloven, skriver Forbrukertilsynet. Dette er Forbrukertilsynet uenig i.
– Alle som kjøper varer og tjenester til privat bruk er forbrukere, og har krav på vern etter markedsføringsloven og angrerettloven, sier Haugseth.
Hafslund Strøm har frist til 2. mai 2018 med å endre praksis. Skjer ikke dette, risikerer de å få en tvangsmulkt på 40.000 kroner per forbruker, opplyser Forbrukertilsynet.
(©NTB)
I 2017 hadde norske skip 125.000 anløp i norske og utenlandske havner. Det er en økning på 17 prosent fra året før og ny rekord siden 2004.
Registreringen av anløpstall begynte ikke før i 2004, så 125.000 anløp er dermed ny rekord, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Det er veldig mange år siden Norge var en verdensledende skipsfartsnasjon, i 2017 var vi ikke engang inne på topp-ti-listen, men samme år satte Norge likevel rekord.
I tillegg til 17 prosents økning i antall anløp, økte anløp målt i brutonnasje av norske skip med 27 prosent, til 2,2 milliarder bruttotonn.
Storbritannia topper listen over utenlandske anløp fra norske skip i fjor, med hele 10.302 skip på besøk. På andreplass følger Nederland med 6.139 anløp. Deretter følger USA, Danmark og Tyskland.
Måler man i bruttotonnasje – altså størrelsen på skipene – er det USA som hadde størst volum på anløpene fra norske skip med 172 millioner bruttotonn. Deretter følger Kina med 142 millioner. De neste landene er Singapore, Storbritannia og Brasil.
Antall anløp av norske skip i europeiske havner økte med 23 prosent i fjor med totalt 52.160 anløp. Av disse var 36.300 anløp i norske havner, skriver SSB.
Tallene inkluderer både skip registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), som til sammen hadde nærmere 64.600 anløp med en samlet anløpt bruttotonnasje på 909 millioner bruttotonn, samt norskkontrollerte skip i utenlandske skipsregistre (60.500 anløp totalt).
(©NTB)
Ny oljevekst, kraftig økt eksport og bra forbruksvekst er bakteppet for Nordea Markets’ optimistiske prognose for norsk økonomi.
I sin prognose som legges fram tirsdag, avblåser storbanken dessuten faren for en boligdrevet nedtur for norsk økonomi, en faktor som har skapt usikkerhet det siste året.
– De siste månedene har vi fått tall som klart peker på at fallet i boligprisene ikke bare på landsbasis, men også i Oslo, er over, skriver Nordeas sjefanalytiker Erik Bruce i sin analyse.
Han har samtidig ingen tro på noen ny kraftig oppgang i boligmarkedet – det skyldes forventninger om økte boliglånsrenter og mange nye boliger på markedet.
– Likevel, faren for en boligdrevet nedtur er betydelig redusert. Det er liten grunn til å frykte smitteeffekt fra svakere boligmarked på privat forbruk, skriver Bruce.
Svært optimistisk
Nordea Markets tegner et meget positivt bilde av utsiktene for norsk økonomi fremover og ser for seg en vekst i fastlands-BNP på 2,4 prosent både i år og neste år. Følgende hovedforklaringer trekkes fram:
Fornyet vekst i oljeinvesteringene – 8–10 prosent i år.
Sterk vekst i fastlandseksporten.
Bra forbruksvekst grunnet lønnsvekst og fallende ledighet.
Økende investeringer i bedriftene.
Siden økonomien vil vokse sterkt, blir behovet for hjelp og stimulanser fra offentlig sektor også redusert, konkluderer Nordea.
– Vi tror regjeringen følger ambisjonen om nær balanserte budsjetter, skriver Bruce.
Tre renteøkninger
De mange nordmennene som har tatt opp store boliglån, må imidlertid forberede seg på flere rentehevninger fra Norges Bank, ifølge Nordea.
Storbanken ser for seg at det første rentehoppet kommer allerede i september, mens den ser for seg ytterligere to renteøkninger i 2019.
– Veksten i norsk økonomi er nå godt over det Norges Bank regner som potensiell vekst, og vi anslår vekst godt over potensiell også de neste årene, skriver Bruce.
– Arbeidsledigheten vil falle videre, og lønnsveksten vil trekke oppover. Det tilsier utsikter til høyere prisvekst og dermed også høyere renter, konstaterer han.
Styringsrenten ligger i dag på rekordlave 0,5 prosent. Nordea ser for seg en styringsrente på 0,75 prosent innen utgangen av året og 1,25 prosent innen utgangen av 2019.
Fallende ledighet
Nordea antar at arbeidsledigheten kommer til å falle videre fremover og ende på 3,8 prosent i år og 3,5 prosent neste år, målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU).
– Med fortsatt god vekst i økonomien, regner vi med at veksten i sysselsettingen blir på mellom 1 og 1,5 prosent i årene som kommer. Så høy blir neppe veksten i tilbudet, og dermed er det duket for ytterligere fall i arbeidsledigheten, skriver Bruce.
For arbeidstakerne er det også grunn til å glede seg over utsikter til bedre lønnsutvikling fremover, om vi skal tro Nordea Markets’ prognose.
– Mens lønnsveksten i år kan ende så vidt under 3 prosent, regner vi med at den neste år er over 3 prosent, skriver Bruce.
(©NTB)
Det hardt kritiserte kabelprosjektet NorthConnect mellom Norge og Skottland vil bli det mest lønnsomme noensinne, ifølge bransjeorganisasjonen Energi Norge.
– NorthConnect er vurdert å ha et samfunnsøkonomisk overskudd på 14 milliarder kroner bare på norsk side. Det er høyere enn det som har ligget til grunn for noen av de tre siste mellomlandskablene som har fått konsesjon, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge til NTB.
Han mener regjeringen må si ja til kabelforbindelsen mellom Sima i Hardanger og Peterhead i Skottland, til tross for at LO, Norsk Industri, Norsk Hydro, SV, Sp, Rødt og store deler av Ap vil ha hele prosjektet skrinlagt.
Frykter danskene
Ulseth framholder at Norge ikke er alene om å vurdere kabelprosjekter til Storbritannia.
– Dersom NorthConnect stanses eller forsinkes, risikerer vi at det blir danskene som sitter igjen med fortjenesten av å handle med vår kraft, framholder han.
Energi Norge ser også andre positive sider ved kabelforbindelsen, som er planlagt med en overføringskapasitet på 1.400 megawatt.
– Kabelen kan bidra til å avlaste sentralnettet her hjemme, redusere innenlandske nettinvesteringer og bedre forsyningssikkerheten på Vestlandet, hevder Ulseth.
Høringen utsatt
Konsesjonssøknaden til de fire energiselskapene som står bak NorthConnect, er for øyeblikket til behandling hos Norges vassdrags- og energidirektorat. I egen høringsuttalelse framholder Energi Norge at den overveiende delen av verdiskapningen i kabelprosjektet vil komme samfunnet til gode.
Høringsfristen var i utgangspunktet satt til 15. april, men Statnett har søkt om og fått godkjent en utvidelse av fristen til 22. juni. NVE vil deretter komme med sitt råd overfor Olje- og energidepartementet.
– Vi vil behandle NorthConnects søknad i tråd med regelverket og føringene fra Stortinget, sa olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) til NTB tidligere denne måneden.
Kritiske
Stikk i strid med Energi Norges påstander skriver aluminiumsprodusenten Norsk Hydro i sitt høringssvar at kraftkabelen kan bidra til økt strømpris og svekket forsyningssikkerhet.
– Kabelen har betydelig kapasitet, og det må forventes betydelige endringer i kraftflyt mellom Norge og Storbritannia, noe som påvirker systemdriften i Norge og dermed både priser og tariffer for Hydros verk, skriver Stein Øvstebø, Hydros leder for kraftsystemer, nett og konsesjoner, i en epost til Klassekampen.
Også NHO-organisasjonen Norsk Industri er kritisk til kabelen, i likhet med LO og flere av organisasjonens forbund. For Kværner på Stord er det selve traseen som blir problematisk. Kabelen vil nemlig sveipe innom områder der selskapet tidligere har ankret opp store prosjekter, som eksempelvis Aasta Hansteen-plattformen, ifølge Sysla.no
Omstridt
Ap-leder Jonas Gahr Støre trosset LO, AUF, en rekke fylkeslag og flere enn hundre ordførere da han fikk landsstyret med seg på et ja. Forutsetningen var at en rekke «ufravikelige krav» skal innfris.
Selv har han gått langt i å antyde at NorthConnect-kabelen aldri vil bli realisert.
– Det skal høstes erfaringer av eksisterende kabler og kabler som er under bygging, før det blir snakk om å gi en ny konsesjon. Det er først langt ut på 2020-tallet at spørsmålet om NorthConnect skal bygges eller ikke, blir aktuelt. Og lenge før det er det avklart at kabler skal eies og drives av det offentlige. Dermed blir det ingen NorthConnect-kabel, sa Støre til NTB da saken var oppe til behandling på Stortinget i mars.
(©NTB)
Miljøorganisasjonenes søksmål om boring i Barentshavet skal behandles av Borgarting lagmannsrett i november 2019.
Greenpeace og Natur og Ungdom mener tillatelsene til å lete etter olje i Barentshavet strider mot Grunnlovens miljøparagraf, men tapte søksmålet mot staten i Oslo tingrett.
Forsøket på å fremme anken direkte til Høyesterett ble avvist. Dermed ble saken anket på normalt vis til Borgarting lagmannsrett, og mandag ble det klart at saken kommer opp til behandling 5. november neste år. Det er satt av sju dager til forhandlingene, opplyser Greenpeace.
Organisasjonene synes det er synd at det tar så lang tid å få behandlet saken.
– Når saken ikke kommer opp før i november 2019, vil det ha gått to sommere med tilhørende oljeleting i Barentshavet. Allerede i sommer planlegger Statoil å bore to oljebrønner som er omfattet av vårt klimasøksmål, sier leder Truls Gulowsen i Greenpeace.
– Det er umoralsk å lete etter ny olje som verdens klima ikke tåler. Klimakrisen venter dessverre ikke på de lange ventetidene ved norske domstoler, sier han.
Grunnlovens miljøparagraf slår fast at alle har rett til et miljø som sikrer helsen, og at ressursene skal forvaltes slik at også kommende generasjoners rettigheter ivaretas.
Staten mener tildelingene av leteområder i 23. konsesjonsrunde er i tråd med loven. Regjeringsadvokaten argumenterte i Oslo tingrett med at tildelingen er behandlet i Stortinget flere ganger og advarte mot å forrykke maktbalansen mellom Stortinget og rettssystemet.
(©NTB)
Rederiet Havila Shipping har fått forlenget avtale for et av sine forsyningsfartøy med oljeselskapet Mærsk Olie og Gas.
For fire dager siden fikk rederiet kontrakt med Total, som Mærsk Olie og Gas er en del av, på forsyningsskipene Havila Aurora og Havila Borg. Nå er kontrakten forlenget også for et tredje skip, Havila Clipper.
Forlengelsen er på to måneder, og vil holde Havila Clipper i arbeid fram til 1. august. Havila Aurora og Havila Borg fikk kontrakter på tre måneder, med opsjon på ytterligere 30 døgn.
Administrerende direktør Njål Sævik i Havila Shipping er fornøyd med de siste dagenes aktivitet. Han er også fornøyd med at ratene for ankerhåndteringsfartøy har bedret seg den siste tiden.
(©NTB)
Subsea 7 har lagt inn bud på oljeserviceselskapet McDermott. Budet verdsetter aksjene til nær to milliarder dollar, eller rundt 15,6 milliarder kroner.
Selskapet skriver i en børsmelding mandag morgen at det la inn bud på de ordinære aksjene i McDermott tirsdag i forrige uke, melder E24.
Nyhetene førte til at Subsea 7-aksjen i 10-tiden var blant de mest omsatte aksjene på Oslo Børs. Kursen var opp 0,22 prosent til 115,10 kroner aksjen.
Budet har blitt avslått av styret i det amerikanske selskapet, men Subsea 7 åpner for å komme med et forbedret bud i samarbeid med McDermotts ledelse.
I et brev til McDermotts styre skriver Subsea 7s styreleder Kristian Siem og konsernsjef Jean Cahuzac at selskapet står sterkt i Brasil, Mexicogolfen og Nordsjøen, og derfor passer godt sammen med konkurrenten, som står sterkt i Midtøsten, India og Australia.
McDermott har i utgangspunktet inngått avtale om slå sammen sin virksomhet med Chicago Bridge & Iron.
«Vi mener at vi tilbyr et bedre alternativ til deres foreslåtte kombinasjon med Chicago Bridge & Iron Company, og sluttføring av vårt tilbud er betinget terminering av denne avtalen», skriver Siem og Cahuzac.
(©NTB)
Regjeringens klimamelding er altfor lite offensiv, mener Aps Åsmund Aukrust. Han krever at det settes et mål om norske utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor.
Torsdag avgir energi- og miljøkomiteen sin innstilling til regjeringens hardt kritiserte stortingsmelding om norsk klimapolitikk fram til 2030.
– For første gang har vi en klimamelding uten utslippsmål – og det skjer med Venstre i regjering og Ola Elvestuen som ansvarlig statsråd, sier en himmelfallen Aukrust til NTB.
Nå håper han å samle flertall bak et mål om at norske klimagassutslipp innen transportsektoren og landbruket skal være kuttet med minst 40 prosent innen 2030 fra 1990-nivå. Miljøpartiet De Grønne går lenger og krever minst 60 prosents kutt.
Flere tiltak
Aukrust minner om uttalelsene til Venstres Ola Elvestuen da meldingen ble lagt fram i juni i fjor. Da beskrev han det som en «betydelig svakhet» at regjeringen ikke var tydelig på hvor mye som skulle kuttes i Norge. Dette må Venstre sørge for å rette opp, sa Elvestuen.
– Nå har han som statsråd mulighet til å rette opp dette. Vi rekker ut hånden og tilbyr drahjelp, sier Aukrust.
Krav om nullutslipp fra cruiseskip, skjerpe klimakravene til offentlige byggeprosjekter, forby gass til oppvarming samt satsing på havvind og anlegg for fullskala karbonfangst og lagring er blant tiltakene Arbeiderpartiet vil skrive inn i meldingen.
For svak
16 organisasjoner gikk sammen om å fremme åtte konkrete krav til skjerping av klimameldingen under komitéhøringen i februar.
– Denne meldingen lener seg i stor grad på muligheten for å oppnå klimamålene ved å kjøpe seg fri gjennom EUs lovverk. På grunn av lite ambisiøse mål i EU, vil oppkjøp av utslippsenheter i andre land i svært liten grad føre til kutt i Europa, sa seniorrådgiver Kristina Fröberg i Forum for utvikling og miljø til NTB i forbindelse med høringen.
De 16 organisasjonene krever at Norge kutter mer enn det EU legger opp til, men Høyres Tina Bru advarte mot dette og viste til at norsk næringsliv er avhengig av et felles rammeverk med EU og like konkurransevilkår.
Den nye klimaplanen gjelder kun for ikke-kvotepliktig sektor, det vil si den delen av klimautslippene som ligger utenfor EUs kvotesystem. Den sier dermed ingenting om utslippene fra utvinning av olje og gass, den største utslippskilden i Norge.
Høyere utslipp
I klimameldingen kommer det fram at utslippene i Norge er ventet å bli langt høyere framover enn det nivået som vil bli tillatt hvis vi skal bli med i EUs klimaplan. Den slår fast at norske utslipp må kuttes med til sammen 30 millioner tonn mellom 2021 og 2030 for å komme ned på riktig nivå.
Tidligere klima- og miljøminister Vidar Helgesen sa i et intervju med NTB før sommeren i fjor at regjeringen legger opp til at to tredeler av disse kuttene skal gjøres på hjemmebane, om lag 20–25 millioner tonn. Men de 16 organisasjonene var under høringen kritiske til at dette ikke er tydelig formulert i klimameldingen.
Flat CO2-avgift er blant tiltakene i meldingen, som også tar til orde for at alle nye personbiler og lette varebiler skal være utslippsfrie fra 2025, at andelen biodrivstoff trappes opp til 20 prosent i 2020 og at persontransporten med bil ikke skal øke i byområder.
Må skjerpes
SVs Lars Haltbrekken mener klimameldingen er blottet for nye tiltak og virkemidler som skal få ned utslippene. Han ber regjeringen se hen til 42 forslag som SV har fremmet.
– Våre tiltak sørger for store utslippskutt i transportsektoren gjennom satsing på elektrifisering av varetransporten, i skipsfarten gjennom krav til nullutslipp fra cruisetrafikken i turistfjordene, i oljeindustrien gjennom stans i tildeling av nye oljefelt og store utslippskutt i eksisterende installasjoner og gjennom kutt i fossil energibruk til oppvarming i industrien, sier han.
Blant forslagene fra MDG er sektorvise klimabudsjett som tallfester hva som skal kuttes hvor, samt at regjeringen setter et mål for redusert kjøttforbruk.
(©NTB)
USAs president Donald Trump kritiserer oljekartellet OPEC for det han mener er kunstig høye oljepriser, og legger til at dette ikke vil bli akseptert.
– Ser ut til at OPEC holder på igjen. Med rekordstore mengder olje overalt, inkludert på de fullastede skipene ute på sjøen, er oljeprisene kunstig veldig høye. Ikke bra, og kommer ikke til å bli akseptert, skriver den amerikanske presidenten på Twitter fredag.
Uttalelsen kommer samtidig som ministre fra noen av verdens største oljeprodusenter samlet seg til et møte mellom OPEC og land som står utenfor oljekartellet i Saudi-Arabia.
OPEC-landene og landene utenfor oljekartellet inngikk i 2016 en avtale om å kutte oljeproduksjonen med 1,8 millioner fat per dag for å redusere overskuddslagrene av olje.
Avtalen, som utløper ved utgangen av året, har ført til at oljeprisen har steget til over 70 dollar fatet fra under 30 dollar fatet tidlig i 2016.
Ifølge E24 falt oljeprisen med 50 cent ned til 73,49 umiddelbart etter Trumps utspill.
(©NTB)
Les også:
Dagens oljepris kan gi Norge en ekstrainntekt på 54,3 milliarder kroner
Oljeprisen passerte 500 kroner fatet
Norge trenger en oljepris på 56,92 dollar
Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet
Nå er oljeprisen for lav for Norge
Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet
Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet
Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge
Norske industriledere melder ifølge SSB om uendret produksjon og økt ordretilgang i første kvartal 2018. Flertallet er positive i vurderingen av andre kvartal.
Det viser konjunkturbarometeret fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som opplyser at fallet i den samlede industrisysselsettingen – som startet i 2015 – har bremset opp.
– Industrilederne melder om at vedtatte investeringsplaner oppjusteres noe, og sysselsettingen er ventet å øke. Mange industriledere venter at ordretilgangen fra både hjemme- og eksportmarkedet vil øke videre. Det ventes også vekst i den samlede ordrebeholdningen, skriver SSB.
(©NTB)
