Mens Europa sparer, fortsetter strømforbruket å øke i Norge. NVE venter en vekst på 14 prosent fram mot 2025.
Strømforbruket vil øke med 18 terawattimer i tiårsperioden fra 2015 til 2025, viser anslag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som ble lagt fram under Energi Norges vinterkonferanse torsdag.
– Vi evner å ta kraften i bruk i Norge, skryter NVE-direktør Per Sanderud.
På lang sikt er utviklingen mer usikker, men NVE venter at strømforbruket vil fortsette å øke også etter 2025. I 2035 anslås det et forbruk som ligger 18 prosent over 2016-nivå.
Økningen har flere årsaker, forklarer Sanderud. Én av dem er mer kraftkrevende industri, som Hydros nye aluminiumsanlegg på Karmøy. Samtidig får Norge stadig flere datasentre, og disse sluker store mengder strøm.
I tillegg skal nye oljeplattformer få kraft fra land, mens stadig flere elbiler finner veien til garasjer og parkeringsplasser rundt om i landet.
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) sier økningen er ønsket.
– Det er et ønske fra vår side at vi skal bruke mer av kraften selv. Det er egentlig et spørsmål om hvor mye vi skal foredle den naturressursen som kraften representerer. Jo mer vi kan foredle, desto bedre, sier han.
I EU går utviklingen i stikk motsatt retning. Der har det totale energiforbruket gått ned med 10,8 prosent de siste ti årene, mot en økning på 2,8 prosent i Norge. EUs plan er å fortsette kuttene fram mot 2030.
(©NTB)
Kollektivselskapet Ruter bestiller 70 nye elektriske busser. Bussene fases inn i drift fra neste vår.
Oslo fikk sine seks første elektriske busser i november i fjor. Nå er det klart at det vil komme 70 nye elbusser på veiene i Oslo fra våren 2019.
– Elbusser er et skikkelig kinderegg for byen. Når vi får på plass 70 nye elbusser, vil det bidra til renere luft, mindre støy og ikke minst en enda mer behagelig reise, sier Lan Marie Berg, byråd for miljø og samferdsel i Oslo kommune, i en pressemelding.
Ifølge kollektivselskapet Ruter vil de elektriske bussene blant annet settes inn på linjene 20, 21, 28, 31, 34, 37 og 54.
Ruters administrerende direktør Bernt Reitan Jenssen sier at de nye bussene er et steg mot en utslippsfri kollektivtransport.
– Dette er et resultat av en politisk satsing på miljøtiltak og en felles vilje til å få på plass fremtidsrettet og utslippsfri kollektivtransport raskest mulig. Å få flere elbusser i drift vil gi oss alle verdifull læring, og det trenger vi når vi fremover skal iverksette busskontrakter med 100 prosent utslippsfritt materiell, sier direktøren.
(©NTB)
Det ble blandet inn 16 prosent biodrivstoff i diesel og bensin i fjor. Det er dobbelt så mye som kravet regjeringen satte.
Mens kravet om iblanding av biodrivstoff i bensin og autodiesel i fjor var satt til 8 prosent i 2017, viser fasiten at det ble blandet inn nesten 16 prosent, viser tall Statistisk sentralbyrå (SSB) har hentet inn fra skatteetaten. I år er kravet satt til 10 prosent, mens andelen i 2020 skal være 20 prosent.
Samtidig viser det seg at salget av såkalte petroleumsprodukter i fjor gikk ned med 2,2 prosent fra året før. Til sammen ble det solgt 8,5 milliarder liter slike produkter, noe som er 189 liter mindre enn i 2016. Nedgangen er størst for bensin, 2,9 prosent, mens den for autodiesel og anleggsdiesel var på 2,7 prosent samlet.
Nedgangen har trolig delvis sammenheng med at en stadig økende del av bilparken er lavutslippsbiler. Ved utgangen av 2016 utgjorde elbilene 3,1 prosent av bilparken, mens andelen ett år senere lå på 5,1 prosent. Hybridbiler utgjorde 5,3 prosent av bilparken.
(©NTB)
Olje- og energiminister Terje Søviknes mener Acer-debatten sporet av. Han ber bransjen om å begynne å ta større ansvar for å få fram fakta.
EUs energibyrå Acer er den store snakkisen blant bransjeaktørene som denne uka er samlet på Energi Norges vinterkonferanse, passende nok lagt til EU-hovedstaden Brussel.
Da olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) gjestet konferansen, benyttet han anledningen til å komme med en direkte marsjordre til deltakerne. Ifølge ham fikk motstanderne i altfor stor grad sette dagsorden i debatten om norsk tilslutning til Acer og det som gjerne kalles EUs tredje energimarkedspakke.
– Vi må bli mye flinkere til å være på ballen og ta del i diskusjonene, sa Søviknes.
Ifølge ham var Acer-debatten preget av usannheter og konspirasjonsteorier.
– Debatten om tredje energimarkedspakke sporet helt av. Det hadde vært godt om flere bransjeaktører kom på banen for å presentere fakta, sier Søviknes til NTB.
Det samme fenomenet er kjent fra olje- og gassbransjen, mener olje- og energiministeren. Han mener bransjen også der har vært for forsiktig med å ta del i debatten når miljøorganisasjoner og andre har vært kritiske.
– Det er kanskje litt uvant for en del av dem å skulle stå i disse diskusjonene selv. Men de bør gjøre det. Det er viktig for folks forståelse av hvordan bransjen faktisk er skrudd sammen og hva som er viktig for dem, sier Søviknes.
(©NTB)
Nestleder i Rogaland Ap, Hege Haukeland Liadal, går hardt ut mot de fem partikollegaene som stemte for å nekte Ap-nestleder Hadia Tajik å tale 1. mai.
– Jeg er sjokkert over at fem styremedlemmer i LO Nord-Rogaland, med bakgrunn fra Arbeiderpartiet, valgte å fremme ett forslag om at nestlederen i Arbeiderpartiet ikke skal få tale på fellesarrangement i Haugesund og Sauda, sier stortingsrepresentanten til VG.
Avisen skrev tirsdag at de fem styremedlemmene i Nord-Rogaland LO sørget for 5–2 flertall i styret, mot at Tajik skal være hovedtaler på arrangementet 1. mai.
– Dette gjør de for å skade Arbeiderpartiet og det er en bevisst handling fra folk som er godt kjent med hvordan politikken virker, fortsetter Liadal.
Hun sier situasjonen er uhørt og at det gjør henne rasende. Hun håper Nord-Rogaland LO får gjort om vedtaket og at Hadia Tajik kommer til Haugesund og Sauda som planlagt.
Bakgrunnen for talenekten er den omstridte Acer-saken, bekreftet styreleder Geir Allan Stava i Nord-Rogaland LO.
– Vi opplever at ledelsen trosser LO, 120 ordførere og en massiv motstand både i partiet og fagbevegelsen. Da er det viktig for oss å synliggjøre frustrasjonen, sa styrets nestleder Steffen Høiland.
Siden tirsdag har Tajik blitt nedringt av Ap- og LO-medlemmer over hele landet som inviterer henne til å komme og tale denne dagen. Hun har ennå ikke bestemt hvor hun reiser.
(©NTB)
Ap-nestleder Hadia Tajik er uønsket som taler under 1. mai-arrangementet i Haugesund og Sauda. Nå strømmer det på med nye henvendelser.
Hun skulle etter planen holde 1. mai-tale i Haugesund og Sauda, men et flertall i styret i Nord-Rogaland LO sa mandag at hun ikke får komme, melder VG.
Tajik kommenterte saken slik på Twitter: «Eg er visst ledig på 1. mai ? Vil du ha besøk på denne flotte dagen for arbeiderrøyrsla?». Tilbakemeldingene lot ikke vente på seg, ifølge Ap-nestlederens rådgiver Edina Ringdal.
– De siste to timene har vi fått inn over 50 nye invitasjoner fra LO- og Ap-folk over hele landet, som gjerne vil ha Hadia som taler 1. mai. Vi tar en beslutning en av de nærmeste dagene om hvor hun drar til slutt, sier Ringdal til NTB.
Acer-protest
Bakgrunnen for talenekten er den omstridte Acer-saken, bekrefter styreleder Geir Allan Stava i Nord-Rogaland LO overfor VG. Han håper beslutningen blir omgjort av årsmøtet 23. april, men innen den tid kan altså Tajik allerede ha akseptert en annen invitasjon.
– Det kom opp et forslag om at man ikke ønsket noen fra ledelsen i Ap som taler, på grunn av behandlingen av Acer-saken. Ved voteringen ble det 5–2 mot at hun skulle få tale, sier Stava, som selv er SV-er.
De fem som stemte mot at Tajik skulle tale, har alle bakgrunn fra Arbeiderpartiet, mens hun fikk støtte fra de to med tilknytning til SV.
– Vi opplever at ledelsen trosser LO, 120 ordførere og en massiv motstand både i partiet og fagbevegelsen. Da er det viktig for oss å synliggjøre frustrasjonen. Dette har ingenting med personer å gjøre, men et signal til ledelsen om at vi ikke liker å bli overkjørt, sier styrets nestleder Steffen Høiland til avisen.
– Ingen aksjon
Etter det NTB får opplyst av LO og Arbeiderpartiet sentralt er det ingenting som tyder på at en større og koordinert aksjon mot Ap-ledelsen er i emning 1. mai. I Oslo holder LO-leder Hans Christian Gabrielsen hovedinnlegget, men også byrådsleder Raymond Johansen skal tale.
I Trondheim er det ingen fra Ap som slipper til, men dette har ikke noe med Acer eller partipolitisk misnøye å gjøre, ifølge den lokale LO-lederen John-Peder Denstad.
– Vi vil bruke 1. mai til å fremme fagbevegelsens sak. Årets hovedtale skal holdes av Jane B. Sæthre i Norsk Jernbaneforbund, og da vil selvsagt jernbanereformen være et tema. Neste år kan det hende vi inviterer noen fra Ap igjen, for da er det valgår, sier Denstad.
Arbeiderpartiets endelige oversikt over hvor partiledelsen skal tale 1. mai er foreløpig ikke klar, men fra før er det kjent at tidligere nestleder Trond Giske skal tale i Verdal.
(©NTB)
Omkring 47 milliarder skal investeres i Johan Castberg, det hittil største norske oljefeltet i Barentshavet. Naturvernforbundet ber Stortinget avvise planene.
Statoils plan for utbygging og drift (PUD) av Johan Castberg-feltet ble levert i desember, og tirsdag ble den lagt fram i en proposisjon for Stortinget. Forventede utvinnbare oljereserver for Castberg-feltet er 558 millioner fat olje, som er såpass gigantisk at planen må innom Stortinget før den godkjennes av OED.
– Dette blir tredje feltutbygging i Barentshavet, av det hittil største norske oljefeltet i havområdet. Det vil gi store ringvirkninger både i utbyggings- og driftsfasen, og skape store verdier for fellesskapet gjennom inntekter til staten og mange lønnsomme arbeidsplasser i næringen, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
Miljøkritikk
Naturvernforbundet oppfordrer Stortinget til å legge planen i skuffen av hensyn til Norges klimaansvar.
– Johan Castberg er en klimabombe av dimensjoner. Utbyggingen vil binde Norge til enorme klimagassutslipp de neste 30 årene og er fullstendig uforenelig med å ta ansvar for å løse vår tids største utfordring, sier leder Silje Ask Lundberg til NTB.
Planer om å elektrifisere feltet er droppet fordi det ikke lønner seg i kroner og øre. Uten elektrifisering vil feltet, ifølge Natur og Ungdom, slippe ut like mye i løpet av et år som over 120.000 biler.
– Norge er allerede verdens sjuende største eksportør av klimagasser. Nå er Søviknes garantisten for at det ikke vil endre seg med det første, sier Per Espen Stoknes, stortingsrepresentant for MDG.
Frps energipolitiske talsmann Terje Halleland ser det annerledes.
– Vi har selvsagt ivaretatt hensynet til ytre miljø og fiskeriinteresser, og det forventes ingen vesentlige miljøpåvirkninger som følge av prosjektet. Samtidig vet vi at CO2-utslippene fra norsk sokkel er halvparten av hva gjennomsnittet er internasjonalt, sier han.
Lønnsomhet
Prosjektet har tatt tid fordi det i utgangspunktet var avhengig av en oljepris over 80 dollar fatet for å lønne seg. I tillegg kom størrelsen på investeringer og lang driftsperiode som fører til ytterligere usikkerhet rundt lønnsomheten. I PUD’en før jul hadde Statoil redusert kostnadene så kraftig at Johan Castberg er lønnsomt selv med en oljepris på 35 dollar fatet. I tirsdagens proposisjon er dette redusert ytterligere, til 31 dollar fatet.
Søviknes betegner utbyggingen som et gigantisk industriprosjekt med høy lønnsomhet, der næringslivet i nord vil få nye muligheter og oljemiljøene i Hammerfest og Harstad vil bli styrket.
Stoknes i MDG kaller prosjektet «å låse norsk næringsliv fast i fortidens næringer».
– Jeg tror de fleste ser at det er dumt å investere i noe som skal produsere olje i 30 år, når verden allerede har lovet å gå bort fra fossilt gjennom Parisavtalen, sier han.
(©NTB)
Finansminister Siv Jensen (Frp) er forberedt på en bestilling fra Stortinget som sier ja til å investere oljepenger i unoterte selskaper innen fornybar energi.
– Jeg ville nesten bli overrasket om det ikke kom en slik bestilling fra Stortinget. Det er jo langt på vei dette jeg sier selv også, men vi må gjøre det på en ordentlig måte, sa finansministeren da hun tirsdag la fram den årlige stortingsmeldingen om forvaltningen av oljefondet.
Der står det ikke noe annet om unotert infrastruktur enn det som har vært kjent fra før og som er uttrykt i Jeløyplattformen, nemlig at regjeringen skal vurdere å åpne opp for slike investeringer.
Kan bli mer
Regjeringen vil ikke ha en generell åpning for investeringer i selskaper som ikke er børsnotert, men åpner altså for dette når det gjelder infrastruktur for fornybar energi – som vindkraftparker og solenergianlegg.
– Slike investeringer vil i så fall ha samme krav til åpenhet, avkastning og risiko som for øvrige investeringer, understreker Jensen.
Investeringene skal skje innenfor rammene til de såkalte miljømandatene for oljefondet, som beløper seg til 30–60 milliarder kroner. Men også miljømandatenes størrelse skal nå vurderes, ifølge finansministeren. Det åpner for større grønne investeringer enn hva tilfellet har vært til nå.
– Men det er rent finansielle vurderinger som vil ligge til grunn for investeringene, sier Jensen, som dermed avviser at oljefondet skal bli et klimapolitisk instrument.
Vil fremme forslag
På Stortinget har SV og MDG allerede varslet at de vil fremme forslag om investeringer i unotert infrastruktur når fondsmeldingen nå kommer til behandling. Også på Høyres landsmøte i helgen ble det fattet et vedtak som åpner for dette.
– Tiden for vurdering er over. Regjeringens egne eksperter har flere ganger foreslått dette. Dette har vært utredet og vurdert mange, mange ganger allerede. Dette er en ren uthaling fra finansministeren, sier Miljøpartiets Per Espen Stoknes til NTB.
Utålmodigheten er stor også blant miljøorganisasjoner som Framtiden i våre hender, Zero og Greenpeace.
– Vi forventer at Høyre rydder opp i dette under Stortingets behandling av fondsmeldingen og sikrer flertall sammen med Venstre og opposisjonen, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen.
Kom ikke lenger
Finansminister Siv Jensen viser til at Jeløyplattformen åpner for investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi. Men tidsmessig var det ikke mulig å komme med en tydelig konklusjon nå, ifølge Jensen.
– Vi har ikke rukket å komme lenger enn vi har gjort til nå. Det viktige for meg er at Stortinget erkjenner at vi må gå grundig gjennom ting og ramme det inn på en ordentlig måte, sier hun.
Heller ikke i spørsmålet om oljefondet fortsatt skal investere i fossil energi eller om forvaltningen av fondet skal løftes ut av Norges Banks hender, har regjeringen konkludert.
– God forvaltning
Fondsmeldingen omfatter forvaltningen av oljefondet så vel som Statens pensjonsfond Norge, som forvaltes av Folketrygdfondet.
– Vi har en god forvaltning av våre felles sparepenger. Den er åpen, ansvarlig, langsiktig og kostnadseffektiv, sier Jensen.
Meldingen inneholder en gjennomgang av Norges Banks forvaltning av oljefondet, som gjennomføres hvert fjerde år. Bidraget fra den aktive forvaltningen beregnes til mellom 75 og 112 millioner kroner fra januar 1998 til juni 2017.
– Årets gjennomgang viser at Norges Bank har skapt betydelige verdier, sier finansministeren.
Verdien av oljefondet var ved utgangen av 2017 på 8.484 milliarder kroner. Realavkastningen av fondet har vært på 4,2 prosent siden 1998. I fjor ble avkastningen 13,7 prosent, drøyt 1.000 milliarder kroner – dobbelt så mye som året før.
(©NTB)
Finansminister Siv Jensen (Frp) sier regjeringen vil vurdere om oljefondet skal investere i unotert infrastruktur for fornybar energi.
Det framgår av den årlige stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond – utland, som ble lagt fram tirsdag.
– Vi varsler i meldingen at vi vil vurdere om unotert infrastruktur for fornybar energi skal inngå i miljømandatene. Slike investeringer vil i så fall ha samme krav til åpenhet, avkastning og risiko som for øvrige investeringer, sier finansminister Siv Jensen (Frp).
Regjeringen har for øvrig kommet til at det ikke skal åpnes for investeringer i unoterte aksjer på generelt grunnlag. Dagens mandat gir Norges Bank anledning til å investere i unoterte selskaper hvor styret har uttrykt en intensjon om å søke notering på børs.
Forventninger
Regjeringen bør snarest la oljefondet investere i solenergi og vindkraft, fastslo MDGs stortingsrepresentant Per Espen Stoknes i forkant av fondsmeldingen.
– Det er kort og godt en skandale om ikke regjeringen vil snu oljefondet nå. Beslutningen er så selvsagt at selv regjeringens egne eksperter har foreslått det flere ganger – og gang på gang fått nei av Erna og Siv, sa han til NTB.
– Kort og godt kan vi gjøre Norge til et bedre land for verden. Vi bør la fondet investere i solceller og vindkraftparker, og la sparepengene våre jobbe for klimaet, fortsetter han.
Miljøjubel
Zero-leder Marius Holm var blant dem som jublet da Høyres landsmøte i helgen sa ja til å la oljefondet investere i unotert infrastruktur for fornybar energi, det vil si at selskapene ikke er notert på børs.
– En slik åpning er noe av det viktigste Norge kan gjøre i klimaarbeidet, sa han.
SVs Kari Elisabeth Kaski slo for egen regning fast at Høyre kan få gjennomslag for dette standpunktet når Stortinget behandler stortingsmeldingen om oljefondet.
– SV kommer til å legge inn forslag om dette, slik vi har gjort tidligere år, sier hun.
I Jeløy-plattformen går det fram at regjeringen «vurderer å åpne» for slike investeringer, med tilsvarende krav til åpenhet, avkastning og risiko som for øvrige investeringer i det som egentlig heter Statens pensjonsfond – utland.
– God forvaltning
Fondsmeldingen omfatter forvaltningen av oljefondet så vel som Statens pensjonsfond Norge, som forvaltes av Folketrygdfondet.
– Vi har en god forvaltning av våre felles sparepenger. Den er åpen, ansvarlig, langsiktig og kostnadseffektiv, sier Jensen.
Meldingen inneholder en gjennomgang av Norges Banks forvaltning av oljefondet, som gjennomføres hvert fjerde år. Bidraget fra den aktive forvaltningen beregnes til mellom 75 og 112 millioner kroner fra januar 1998 til juni 2017.
– Årets gjennomgang viser at Norges Bank har skapt betydelige verdier, sier finansministeren.
Verdien av oljefondet var ved utgangen av 2017 på 8.484 milliarder kroner. Realavkastningen av fondet har vært på 4,2 prosent siden 1998. I fjor ble avkastningen 13,7 prosent, drøyt 1.000 milliarder kroner – dobbelt så mye som året før.
(©NTB)
Konsumprisindeksen steg med 0,3 prosent fra februar til mars. Det er den største marsendringen siden 2010, og det er først og fremst strømprisene som trakk opp.
Prisene på elektrisitet inkludert nettleie økte med 4,7 prosent i mars. Økte priser på klær bidro også til månedsveksten, melder Statistisk sentralbyrå (SSB) tirsdag.
Tilbud på matvarer i påsken og prisnedgang på flyreiser bidro til å dempe oppgangen i KPI i mars.
Konsumprisindeksen steg med 2,2 prosent fra mars 2017 til mars 2018. Også for de siste tolv månedene er det strømprisene som bidrar mest til oppgangen. Elektrisitet inkludert nettleie har steget med 22,5 prosent i denne perioden. En nedgang i prisene på klær bidro til å dempe tolvmånedersveksten i KPI.
Tolvmånedersveksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) er på 1,2 prosent.
(©NTB)
