Streik blant 216 ansatte i 16 kraftselskaper rundt om i landet blir resultatet om en ukes tid dersom meklingen mellom EL- og IT-forbundet og KS Bedrift ikke fører fram.
Partene møtes til mekling onsdag i neste uke. Skulle den ende uten resultat, blir det streik fra fredag morgen. Avspaseringsordningen til beredskapsvaktene i kraftsektoren er ventet å bli ett av de vanskeligste temaene.
– Vi er villig til å streike for å beholde de hviledagene vi har i dag, og som våre kamerater i private energiselskaper for lengst har fått tariffestet. Det er totalt urimelig at arbeidsgiver vil frata oss nødvendig hvile, sier forhandlingsleder Bjørn Fornes i LO-forbundet EL og IT.
Kraftselskaper i Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Møre og Romsdal og Trøndelag vil i første omgang bli rammet av en streik.
Den tidligere sentralbanksjefen Svein Gjedrem advarer mot å fortsette bruken av oljepenger i samme takt som nå.
Under et foredrag på et arrangement hos finansselskapet OpusCapitas torsdag, sa han at tiden for å stadig hente ut mer penger fra oljefondet snart bør være over.
– Om en valgperiode til er det eventyret kanskje over – der man bare kunne øke oljepengebruken uten å trekke på selve hovedstolen i oljefondet – selve den oppsparte kapitalen. Det vil være et kritisk punkt, sa han ifølge Dagens Næringsliv.
Han trakk opp dilemmaene politikerne vil få i årene som kommer.
– Skal regjeringen finne på nye ting, øke forsvarsutgiftene eller øke innsatsen på veier eller jernbane, så må de altså trekke på oljefondet eller kutte i andre typer utgifter. Og det vil bli bare verre og verre i årene fremover, sa Gjedrem.
Han viste til de kraftige pensjonsutgiftene som kommer, og sa at Norge vil trenge et ekspansivt næringsliv, gode markeder, god omstillingsevne og et lavere kostnadsnivå for at det skal gå i hop.
– Så får vi håpe at ikke vi ender opp med at statsmyndighetene knuser gullkalven, som er oljefondet – vår viktigste næring målt i verdiskaping, sa Gjedrem.
Tiden med rentekutt er over, mener Statistisk sentralbyrå.
Det er både positive og negative tegn i norsk økonomi som tilsier at Norges Bank ikke kommer til å kutte styringsrenta fra dagens 0,5 prosent under rentemøtet 22. september – og heller ikke senere, ifølge SSB-forsker Torbjørn Eika.
– Arbeidsledigheten har økt veldig lite i det siste. Ett tall fra Nav har til og med vist nedgang, mens andre indikatorer viser stabil ledighet. For det andre er det positive stemningsindikatorer fra Norges Banks regionale nettverk. På den annen side er det negativt at inflasjonen er høy og at boligprisveksten sterk. Alt dette tilsier at det ikke kommer nye rentekutt nå, sier Eika til NTB.
Neppe rentesjokk
Så sent som 6. juni i år tok SSB det for gitt at Norges Bank ville komme med et nytt rentekutt nå i høst. To uker senere varslet Norges Bank selv at det med stor sannsynlighet ville komme et nytt rentekutt i løpet av året.
Eika tror likevel ikke det vil komme som noen stor overraskelse dersom sentralbanksjefen etter rentemøtet om en uke avblåser nye rentekutt:
– Dersom man leser avisene, så har man fått med seg at mange sjeføkonomer i banker og finanshus ikke lenger tror på nye rentekutt. Det tyder på at det i hvert fall ikke vil bli noe stort sjokk, sier han.
Ledigheten flater ut
Kort oppsummert legger SSB til grunn at arbeidsledigheten framover vil flate ut og ligge litt under dagens nivå de neste to, tre årene. Samtidig er det ventet at fallet i oljeinvesteringene bremser, men at boliginvesteringene vil øke.
SSB forventer dessuten at Stortinget vil slutte opp om et like ekspansivt statsbudsjett neste år som det finansminister Siv Jensen (Frp) og statsminister Erna Solberg (H) har fått gjennom de siste årene.
Internasjonalt er det ventet svak oppgang fremover, mens effekten av en svekket krone bare sakte vil sige inn over norsk økonomi.
Alt i alt tilsier dette at norsk økonomi står overfor en svak konjunkturoppgang fra 2017, ifølge SSBs Økonomiske analyse, som ble lagt fram torsdag.
Oljeprisen opp
Rent konkret venter SSB at investeringene i petroleumssektoren vil ta seg opp fra minus 19 prosent i år og minus 8 prosent neste år til et svakt pluss i 2017 og ytterligere 1,8 prosent opp i 2019.
SSB legger videre til grunn at oljeprisen vil stige fra dagens knappe 50 dollar til 60 dollar fatet ved utgangen av 2019.
Flere tar utdanning, så selv om sysselsettingen ikke vokser, regner SSB med at årsgjennomsnittet for arbeidsledigheten blir liggende på 4,7 prosent i år. Deretter ventes ledigheten å flate ut til 4,5 prosent i 2017 og 4,3 prosent de to neste årene.
Boligprisene
Når det gjelder utviklingen av boligprisene understreker Eika at prognosene er beheftet med betydelig usikkerhet.
Likevel – og med utgangspunkt vekst i boligbygging og det faktum at renteoppgangen nærmer seg – venter SSB at prisveksten vil flate ut omtrent samtidig med at konjunkturoppgangen setter inn. Anslaget er 8,4 prosent vekst i år og 9,1 prosent neste år – men deretter ned til 3,3 prosent og 0,5 prosent i 2018 og 2019.
Reallønnsnedgang
Oppdaterte tall viser at lønnsveksten i fjor var 5,2 prosent. Det er langt høyere enn det SSB tidligere har anslått, men forklaringen er store og trolig skattemotiverte aksjeutbytter som sannsynligvis ikke har bidratt til vekst i konsumet, sa Eika under presentasjonen av SSBs rapport torsdag.
Ser man bort fra denne effekten, fikk vi 2,5 prosent mer å rutte med. I år blir det en reallønnsnedgang på 2,5 prosent, etterfulgt av ny vekst i reallønnen på 2,2 prosent i 2017 og 2,4 prosent de to påfølgende årene, ifølge analysen.
Regjeringen burde ha visst hvilke områder som var inkludert da de lot oljeselskapene peke ut nye områder i den 24. konsesjonsrunden, sier statsminister Erna Solberg (H).
– Ja, det burde vi selvfølgelig ha visst. Vi forutsetter alltid at når vi åpner, så er det de områdene som er åpnet, og at vi gjennomfører ting som er i tråd med politikken, sier Solberg til NRK.
– Her har det kanskje skjedd et arbeidsuhell, og nå ryddes det opp i dette, legger hun til.
I det første kartet som olje- og energiminister Tord Lien (Frp) la fram, lot han ikke oljeselskapene bare nominere de omstridte Lofoten- og Møre-blokkene, men også vernede områder utenfor Jæren, Finnmark og Bjørnøya som er unntatt fra oljevirksomhet i forvaltningsplanene.
Gjort en feil
– Vi hadde ikke sett kartene. Men det jeg også har sagt, er at det er gjort en feil. Det er nå ryddet opp. Så det er i tråd med alle de planene som ligger på forhånd, og da er jeg ferdig med den saken. Nå skal det utlyses basert på de vedtakene som regjeringen har gjort, og på de områdene som er åpnet, sier Solberg.
– Jeg synes Tord Lien har vist at når man har gjort en feil, så rydder man opp i det med en gang, understreker Solberg. Hun går ikke med på at dette var bevisst, villet politikk fra Liens side.
– Det var en annen måte å tolke samarbeidsavtalen på enn det som var regjeringen sin, og derfor blir det endret med en gang, sier statsministeren.
Kunne håndtert bedre
Tord Lien sier det aldri var hans hensikt å utlyse arealer som har vært omfattet av forvaltningsplanen og heller ikke samarbeidsavtalen.
– Jeg har sagt tidligere at dette er en prosess vi kunne håndtert bedre enn det vi gjorde. Derfor har vi også sendt ut en presisering for å skape ro, både mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene, men også i industrien, sier Lien.
180 ansatte i Dolphin Drilling mister jobben i den andre nedbemanningsrunden i riggselskapet på få måneder.
Manglende oppdrag for riggen Borgland Dolphin førte til at riggselskapet allerede i juni så seg nødt til å sette i verk en kuttrunde som rammer over 150 ansatte. Ettersom riggen Bideford Dolphin går av kontrakt med Statoil neste år, mister ytterligere 180 ansatte jobben, skriver Sysla og Offshore.no.
– På grunn av at det ikke er noen nye kontrakter i sikte for riggen, er det nå besluttet at alle offshoreansatte vil få varsel om overtallighet, skriver selskapet i en intern melding til sine ansatte som Offshore.no har fått tilgang til.
Så sent som i fjor vår mistet 180 ansatte i riggselskapet jobben.
Regjeringens kart over mulige leteområder for olje og gass går gjennom et område på Jæren som ble fredet tidligere i sommer, skriver VG.
Jærkystens marine verneområde på 124 kvadratkilometer ble vernet av regjeringen i en kongelig resolusjon fra 17. juni i år. Oljekartet ble utlyst 29. august.
– Dette er ytterst pinlig for statsminister Erna Solberg og olje- og energiminister Tord Lien. Men det viser også en grov systemsvikt. Hvor kort hukommelse har de egentlig, spør generalsekretær Nina Jensen i WWF til avisen.
24. konsesjonsrunde har skapt furore, og olje- og energiminister Tord Lien (Frp) måtte i forrige uke trekke utlysningskartene tilbake. Bakgrunnen var at han hadde åpnet for områder som ifølge regjeringens samarbeidsavtale med Venstre og KrF ikke skal åpnes for noen petroleumsvirksomhet i denne stortingsperioden.
Men området utenfor Jæren ligger fortsatt inne i kartet. I forskriften som regjeringen har vedtatt for Jærkysten marine verneområde, står det at området er vernet mot konstruksjoner på havbunnen, rørledninger og oppankring.
Klima og miljøminister Vidar Helgesen (H) bekrefter at verneområdet strekker seg inn i blokkartet for petroleumsvirksomhet i Nordsjøen, men sier at innen verneområdet er det verneplanen som har forrang, noe også Lien bekrefter i en epost til VG.
Statoil sier det blir for dyrt og usikkert å forsyne Johan Castberg-feltet med strøm fra land. Selskapet ønsker en løsning med gassturbiner, og miljøorganisasjonene raser.
Statoil la tirsdag fram programmet for konsekvensutredningen av Johan Castberg i Barentshavet. Selskapet har falt ned på en kraftløsning med gassturbiner, fordi det frykter at elektrifisering fra land kan slå beina under hele prosjektet.
– Johan Castberg er kanskje det verste og dyreste feltet på norsk sokkel å elektrifisere. Det er veldig teknologisk utfordrende, sier Margareth Øvrum, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Statoil, til NTB.
Feltet vil ha behov for 170 megawatt, som ifølge Øvrum tilsvarer strømforbruket i en by med 75.000 innbyggere. For å sikre tilgang til kraft og holde kostnadene i sjakk, går de inn for gassturbiner. Utslippene vil da bli 270.000 tonn CO2 per år, som utgjør 2 prosent av det årlige utslippet fra norsk sokkel i dag.
Udugelig
Energi- og miljøpolitisk talsperson Heikki Eidsvoll Holmås (SV) mener kraftløsningen er en hån mot norske klimamål:
– Stortinget har vedtatt at norske utslipp skal drastisk ned. En utbygging slik Statoil foreslår i dag, er i strid med norske klimamål.
Partiet står fastholder at kravet må være nullutslipp.
Statoil lover at feltet blir lagt til rette for fremtidig elektrifisering, dersom løsningen blir effektiv og gjennomførbar. Det holder ikke for Bellona og Natur og Ungdom:
– Dette er et resultat av Statoils egen udugelighet, sier Bellona-leder Frederic Hauge.
– Når oljenæringa skal spare penger, kutter de utslippsreduserende elektrifisering og lokale arbeidsplasser. Det eneste som ikke kuttes er norske klimagassutslipp, sier Gaute Eiterjord, nestleder i Natur og Ungdom.
Ikke sikkert
Johan Castberg er det største feltet som ennå ikke er utbygd på norsk sokkel. Statoil avslører ikke egne tall, men henviser til en ringvirkningsrapport fra Agenda Kaupang: Johan Castberg vil i utbyggingsfasen stå for 23.000 årsverk og koste 50-60 milliarder kroner. Over halvparten av totalinvesteringene er norske vare- og tjenesteleveranser til feltet. Den nordnorske verdiskapingen i utbyggingen er anslått til å utgjøre 1,7 milliarder kroner.
I selve driftsfasen vil feltet gi i snitt 1.200 årsverk, 300 av disse i Nord-Norge. Feltet er ventet å produsere i over 30 år, og samlet inntekt av produksjonen er beregnet til 290 milliarder i 2015 kroner.
– Hvor sikre er dere nå på at utbyggingen blir en realitet?
– Vi jobber alt vi kan for å få et best mulig og robust prosjekt, så vil utviklingen i oljeprisen ha en betydning for om det skjer eller ikke, sier Øvrum
Hun vil ikke si hvilken minstepris prosjektet er avhengig av per i dag for å gå i pluss. Statoil har tidligere i år sagt at de skal ha en break even-pris på under 45 dollar fatet. Dagens oljepris ligger rundt 47 dollar fatet.
Jubel i bransjen
Selv om ikke alt er i boks, blir nyhetene sett på som et skritt nærmere for prosjektet som tidligere lå på vent på grunn av høye kostnader. En samstemt bransje og næringsinteresser i nord jubler lettet.
Programmet for konsekvensutredningen skal nå ut på høring, før en endelig utbyggingsplan skal leveres, etter planen i løpet av 2017. Der blir utbyggingen, aktuelle utbyggingsløsninger og antatte virkninger for andre næringer og miljø presentert. PUD (plan for utbygging og drift) skal skrives i 2018
Industriproduksjonen har økt noe de siste tre månedene. Bedriftene venter litt høyere vekst det neste halve året.
Kontaktene i Norges Banks regionale nettverk, vel 300 bedrifter, melder at utviklingen har vært litt sterkere enn de ventet i mai.
God vekst i offentlig etterspørsel, bedret konkurransekraft og dempet fall i etterspørselen fra oljesektoren har bidratt til økningen.
Den sterkeste veksten har vært innen husholdningsrettet tjenesteyting, bygg og anlegg og tradisjonell industri. Oljeleverandørene rapporterer fortsatt om fall i produksjonen, men nedgangen har avtatt siden mai.
Utsiktene er oppjustert fra forrige runde, og kontaktene venter moderat produksjonsvekst de neste seks månedene. Forventninger om at fallet i aktiviteten i oljeindustrien skal avta, bidrar til å bedre utsiktene. Bedriftene venter at etterspørselen fra offentlig sektor vil fortsette å øke.
Svak lønnsvekst
Kontaktene oppgir at sysselsettingen har vært uendret, men de venter en liten oppgang de neste tre månedene.
Forventningene til lønnsveksten steg marginalt fra rapporten i mai – fra 2,3 til 2,4 prosent. Det har vært noe vekst i utsalgsprisene de siste tolv månedene, hovedsakelig som følge av kronesvekkelsen. Bedriftene venter om lag uendret prisvekst de neste tolv månedene.
DNB Markets skriver i sin analyse at rapporten er enda et positivt signal for norsk økonomi fremover. De viser til at oppgangen i produksjonen er bred og at det negative draget fra oljesektoren ventes å avta.
Norges Bank venter en vekst i fastlandsøkonomien på 0,8 prosent i år. Dagens rapport tilsier en årlig vekst på 1,5 prosent de neste seks månedene.
Sammen med ganske god vekst i fastlandsøkonomien i andre kvartal, indikerer det at veksten kanskje kan ende litt høyere enn 0,8 prosent, heter det i analysen.
Holder renten i ro
Ifølge DNB Markets er tallene fra Norges Bank de siste nøkkeltallene før rentemøtet i neste uke. Analytikerne ser på rapporten som ytterligere er argument for at Norges Bank kan holde renten i ro på dette møtet.
Sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken tror rapporten kan forskyve et nytt rentekutt noe ut i tid, men at Norges Bank like fullt vil antyde at rentekuttet kommer.
– Skulle de legge opp en rentebane som var enda høyere, så måtte veksten vært vesentlig bedre enn de hadde forventet, sier hun til E24.
Analysen fra DNB Markets konkluderer med at det ser ut som vekstbunnen er nådd og nedsiderisikoen for norsk økonomi er redusert. I forkant av publiseringen svekket kronekursen seg noe, men styrket seg etterpå.
Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea synes rapporten er betryggende lesning.
– Nettverket bekrefter at det har snudd i norsk økonomi. Det er videre utsikter til oppgang i veksten – uten at det er utsikt til noen vekstbonanza, sier han.
Statoil har som operatør for Johan Castberg-prosjektet i dag sendt ut forslag til program for konsekvensutredning for det største feltet som ennå ikke er utbygd på norsk sokkel.
Dette er en viktig milepæl inn mot en endelig utbyggingsplan for Johan Castberg som etter planen skal leveres i løpet av 2017.
Forventninger i nord
Leverandørnettverket Petro Arctic jubler over en viktig milepæl som ble annonsert i dag. Petro Arctic er en interesseorganisasjon for bedrifter som ønsker å posisjonere seg som leverandør til eksisterende og framtidige petroleumsrelaterte utbyggingsprosjekter i Nord-Norge og Barentshavet.
– Dagens gladnyhet om innholdet i konsekvensutredning for Johan Castberg, er et viktig og riktig signal om økte ringvirkninger i Nord -Norge fra utbygging og drift av Johan Castberg, sier direktør Kjell Giæver i Petro Arctic i en pressemelding.
Setter en ny standard for nordnorsk nivå på ringvirkninger
Nordnorske ringvirkninger på 1,7 milliarder i utbyggingsfasen setter en ny standard for størrelsen på ringvirkninger i nord. Ca. 30 brønner skal klargjøres for oljeproduksjon, en gigantisk subsea-utbygging og verdens største produksjonsskip skal bygges. Vi gleder oss til å bidra, sier en meget fornøyd direktør i Petro Arctic.
En utbyggingsplan til neste år er startskuddet for flere ringvirkninger. Dagens konsekvensutredning gir betydelige muligheter for verdiskaping, vekst og arbeidsplasser i hele Norge. Johan Castberg-prosjektet som har et investeringsanslag på mellom 50-60 mrd NOK og kommer til å utgjøre en betydelig del av aktiviteten for norsk leverandørindustri perioden 2018-2022. KU viser at forventet verdiskaping i Norge som følge av Johan Castberg-utbyggingen vil utgjøre 29 milliarder kroner hvorav den nordnorske verdiskapingen i utbyggingen er anslått til å utgjøre 1,7 milliarder kroner. Til sammenligning var de beregnede ringvirkningene av Aasta Hansteen-utbyggingen 453 millioner kroner.
Dagens nyheter om økte leveranser fra Nord er gode nyheter, men vi har fremdeles mer å gå på når det gjelder ringvirkninger for leverandørindustrien i Nord-Norge, sier Kjell Giæver.
Nytt viktig steg mot terminal på Veidnes
Ringvirkninger i nord øker i takt med aktiviteten til havs, nå vil hele Nord-Norge få nye muligheter til verdiskaping av denne aktiviteten. Dagens offentliggjøring av KU for Johan Castberg er et nytt steg i riktig retning mot en realisering av en oljeterminal på Veidnes i Nordkapp kommune. Johan Castberg vil etter våre beregninger, sammen med allerede kjente funn som Alta/Gotha og Wisting være tilstrekkelig volum til å kunne realisere en terminalløsning. Ved ytterligere funn i Barentshavet vil en slik terminal legge til rette for optimal bruk av fartøy og lagring av olje.
Aktiviteten øker i nord
Dagen i dag viser at eventyret fortsetter – aktiviteten øker i nord, og skaper ringvirkninger i hele Norge, avslutter Giæver.
Les også pressemelding fra Statoil: Statoil vil investere 60 milliarder i Johan Castberg
