Oljeselskapet Eni møter fredag ettermiddag hos Petroleumstilsynet, med tillitsvalgte og hovedverneombud fra Goliat til stede. De skal få Enis versjon av situasjonen på skandaleplattformen.
Eni har kalt inn til møte klokka 12 fredag. Tema er strømbruddet fredag 26. august, som førte til evakuering på Goliat-plattformen. Eni fikk i etterkant pålegg fra Ptil som må etterkommes før produksjonen kan gjenopptas.
– Vi skal legge fram rapport for granskningen vår av hendelsen og presentere plan for videre arbeid, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni til NTB.
Ptil bekrefter at de skal gjennomgå rapporten og diskutere hvilke tiltak Eni Norge må gjøre før driften på Goliat kan gjenopptas. Etter møtet skal tilsynet trolig ha et internt møte om saken.
Til stede på møtet er Ptils ledelse og relevante fagfolk, Eni Norges ledelse, representanter for arbeidstakerne, hovedverneombud og Enis granskningsgruppe. I tillegg vil Statoil, som partner på Goliat der Eni er operatør, være representert.
Verken Ptil eller Eni vil si noe om mulige konsekvenser:
– Vi avventer utfallet av møtet og ønsker ikke å forskuttere dette, sier pressekontakt Eileen Brundtland i Ptil.
Etter varsler om brudd på samarbeidsavtalen med Venstre og KrF måtte regjeringen snu om oljenominasjonene utenfor Lofoten og Møre.
– Slik det første brevet gikk ut, så inneholdt det åpninger som ikke er regjeringens politikk. Det var ikke vi klar over heller, egentlig, før vi så medieoppslagene. Derfor har olje- og energiministeren korrigert dette i dag, sier Solberg til VG torsdag kveld.
Regjeringen fikk krass kritikk fra miljøbevegelsen og samarbeidspartiene KrF og Venstre da det onsdag ble kjent at de omstridte havområdene utenfor Lofoten og Møre var en del av den såkalte nominasjonsprosessen i 24. konsesjonsrunde.
– Glemte samarbeidsavtalen
Torsdag kveld, varslet olje- og energiminister Tord Lien (Frp) at oljeselskapene hadde mottatt «en presisering» om at de likevel ikke skulle få nominere leteblokker i de omstridte områdene.
Retretten kom etter kontant sabelrasling fra regjeringens støttepartier, som mente Lien brøt samarbeidsavtalen.
– Med den uro dette har skapt, ser jeg i ettertid at dette kunne vært håndtert annerledes fra starten av, sier Lien i en kommentar til NTB torsdag kveld.
Statsminister Solberg innrømmer at nominasjonene går utover det regjeringen og samarbeidspartiene har blitt enige om.
– Det at vi ikke eksplisitt ikke unntok disse områdene, det har vært fordi man har tenkt litt annerledes. Også har man glemt samarbeidsavtalen, som vi har forpliktet oss til, sier hun til VG.
– Aldri aktuelt
I samarbeidsavtalen står det svart på hvitt at partiene er enige om å ikke åpne for petroleumsvirksomhet eller konsekvensutredning i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, og ikke iverksette petroleumsvirksomhet på Mørefeltene i denne stortingsperioden.
Både Venstre og KrF var raskt ute med å avvise Liens argument om at målet med åpningen var å innhente kunnskap. Støttepartiene har vært i tett kontakt med regjeringen om saken det siste døgnet.
– Du legger ikke disse områdene ut for nominering uten grunn. I så fall holder du oljenæringen for narr, sa KrF-leder Knut Arild Hareide til NTB torsdag.
Lien understreker at det aldri har vært aktuelt å utlyse områdene utenfor Lofoten og Møre som er begrenset av samarbeidsavtalen.
– For å skape ro rundt arbeidet med denne viktige konsesjonsrunden, har vi i dag presisert at vi heller ikke ønsker nominasjoner fra selskapene i disse områdene, sier statsråden.
Antall ledige stillinger i arbeidslivet gikk ned med 10 prosent i andre kvartal i år sammenlignet med samme periode i 2015. Nedgangen er størst i olje- og gass-sektoren.
I andre kvartal 2016 var det totalt 56.700 ledige stillinger her i landet. Det er 6.500 færre enn i samme kvartal i fjor, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Under posten bergverksdrift og utvinning – som inkluderer stillinger i olje- og gassindustrien – var det bare 200 ledige stillinger i andre kvartal i år, mot 600 i samme kvartal i fjor. I 2012 var tallet til sammenligning hele 2.500.
I bygge- og anleggsvirksomheten gikk antall ledige stillinger kraftig ned med 2.900 fra andrekvartal i 2015 til samme periode i år. Det tilsvarer en nedgang på 45 prosent. SSB gjør oppmerksom på at det i den samme perioden i 2015 var et uvanlig høyt antall med ledige stillinger. Likevel er dette det laveste antall ledige stillinger på seks år, i alt 3.500.
I noen næringer er det fortsatt relativt lett å få seg jobb. Både innen varehandel, motorvognsreparasjoner, informasjon og kommunikasjon var det flere ledige stillinger i andre kvartal i år enn i fjor på samme tidspunkt.
Miljøbevegelsen jubler over at olje- og energiminister Tord Lien (Frp) gjør full retrett om Lofoten og Møre.
Det ble bråk da bransjenettstedet Upstream onsdag meldte at de omstridte havområdene utenfor Lofoten og Møre er del av den såkalte nominasjonsprosessen i 24. konsesjonsrunde.
Venstre anklaget olje- og energiministeren for å bryte samarbeidsavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene, og miljøbevegelsen karakteriserte saken som en «krigserklæring» og en «snikåpning».
Skape ro
Torsdag opplyste departementet at de snur i saken og har presisert overfor oljeselskapene at de ikke lenger ønsker å motta nominasjoner på disse blokkene «for å skape ro rundt denne viktige konsesjonsrunden».
– Som ved tidligere konsesjonsrunder, vil begrensningene fra forvaltningsplanene og forpliktelsene regjeringen har overfor samarbeidspartiene bli fulgt opp også i 24. runde. For å unngå videre spekulasjon om noe annet, har oljeselskapene i dag fått beskjed om at vi ikke ønsker å motta nominasjoner i blokker som aldri har vært aktuelle å utlyse i runden, skriver Lien på departementets nettside.
Lien opplyser at grunnen til at departementet først åpnet for å nominere også disse områdene, var at de ønsker «mest mulig kvalitetskunnskap om geologien lokalt og regionalt for å sikre god utforskning og ressursforvaltning».
– Derfor valgte departementet å ikke begrense kunnskapsinnhenting i det opprinnelige nominasjonsbrevet, opplyser Lien.
Et kraftig varsku
Venstres nestleder Ola Elvestuen reagerte sterkt onsdag da nyheten om nominasjonene ble kjent. Til NTB fastslo Elvestuen at å legge til rette for oljevirksomhet i disse områdene ikke er i tråd med samarbeidsavtalen.
Nå er han fornøyd med snuoperasjonen.
– Det er bra at de har reagert så raskt, og i tråd med den enigheten vi har fra tidligere. Det er et godt grunnlag for at vi også kan ha en enighet fremover, sier Elvestuen til VG.
Miljøbevegelsen er svært fornøyd med Liens retrett:
– Dette viser at folkelig motstand virker, sa Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge.
– Dette bør være et kraftig varsku til alle dem som forsøker å få åpnet Lofoten, Vesterålen og Senja for petroleumsvirksomhet. Vi kommer aldri til å gå med på en snikåpning, eller at deler av området blir gjort tilgjengelig for oljeindustrien, slik regjeringen nå forsøkte å gjøre, sier Silje Ask Lundberg, fungerende leder i Naturvernforbundet, om Liens snuoperasjon
Jack up-riggen Rowan Gorilla VI avslutter kontrakten i Nordsjøen ett år før tiden, ifølge Offshore.no. Det er uvisst hvor mange ansatte som blir berørt.
Selskapet som leier riggen, ConocoPhillips, skal ha valgt å terminere riggen ett år før tiden, skriver nettstedet. Riggen hadde opprinnelig kontrakt til mars 2018 med en forventning til opptjening av 1,3 milliarder kroner.
– Med ingen umiddelbare muligheter for kontrakter, vil antall rigger vi opererer i Norge bli redusert fra to til en rundt november/desember avhengig av ferdigstilling av brønn som pågår, fremkommer det i interninformasjon sendt til ansatte i Rowan i Norge onsdag.
Det er fortsatt usikkert hvor mange som vil miste jobben på grunn av termineringen.
– Fagforeningen og Rowan er enige om at prosessen vil bli utført med den respekt og omtenksomhet som den fortjener, i henhold til relevante lover og regler. Vårt mål er å minimere stresset for dem som blir berørt, heter det i informasjonen gitt til de ansatte.
Oljeselskapene har fått nominere blokker i de omstridte havområdene utenfor Lofoten og Møre i forbindelse med den 24. konsesjonsrunden på norsk sokkel. Reaksjonene er skarpe.
– Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) må rydde opp i dette. Det er ingen tvil om at Møreblokkene og Nordland 6 ikke skulle ha stått på lista, sier Venstre-nestleder Ola Elvestuen til NTB.
– Selv om det er en tidlig fase i prosessen, er det ikke i henhold til samarbeidsavtalen å legge til rette for oljevirksomhet i disse områdene, sier Elvestuen, som også leder Stortingets energi- og miljøkomité.
– Snikåpning
Det var bransjenettstedet Upstream som onsdag ettermiddag kunne fortelle at de omstridte havområdene utenfor Lofoten og Møre er del av den såkalte nominasjonsprosessen i 24. konsesjonsrunde.
– Dette er en krigserklæring, en snikåpning av svært sårbare områder og i strid med regjeringens samarbeidsavtale med støttepartiene, sier Bellona-leder Frederic Hauge.
Han viser til at Lofoten og Møreblokkene er blant de fem viktigste fiskefeltene i verden.
– 60 prosent av alle kommersielle fiskearter i Barentshavet og Norskehavet er innom Lofoten i en sårbar periode i livssyklusen sin. Å legge opp til oljeboring her, er et angrep på norsk fiskeriforvaltning, sier Hauge.
– Vi har full tillit til at Venstre og KrF setter foten ned for Liens utømmelige tørst etter olje, sier fungerende leder Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet.
– Dersom han gjør videre framstøt for å få tildelt letelisenser i disse områdene, er det et klart brudd på samarbeidsavtalen, fortsetter hun.
Overrasket
Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad mener regjeringen utfordrer samarbeidsavtalen med Venstre og KrF. Sp er også imot oljeutvinning utenfor Lofoten og kysten av Møre.
– Det er uforståelig at regjeringen setter seg i en slik situasjon. Jeg skjønner godt at KrF og Venstre mener at dette ikke er i tråd med avtalen, sier Arnstad, som selv har vært olje- og energiminister.
SVs partisekretær Kari Elisabeth Kaski mener signalet fra Lien er tydelig.
– Han anser de som åpne og inviterer til oljeleting i områder som regjeringen og samarbeidspartiene er blitt enige om at det ikke skal startes oljeleting i, sier hun.
Så snart Stortinget trer sammen, vil SV fremme forslag om å pålegge regjeringen å trekke tilbake invitasjonen til å nominere de omstridte blokkene, sier hun.
– Irriterende
Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) poengterer at nominasjon ikke er det samme som utlysning, og framholder at det ikke er aktuelt å lyse ut de omstridte områdene.
– Mest mulig kvalitetskunnskap om geologien lokalt og regionalt er viktig for å sikre god utforskning og ressursforvaltning. Derfor har departementet valgt å ikke begrense kunnskapsinnhentingen unødvendig, sier Lien.
Han tilføyer at nominasjonsprosessen gjør det mulig for myndighetene å innhente oppdatert geologisk kunnskap fra oljeselskapene om åpnede områder på norsk sokkel.
Forklaringen fra Lien godtas ikke av samarbeidspartner Venstre.
– En irriterende og helt meningsløs forklaring. Det er ingen grunn til å be om kunnskap om felt som uansett ikke skal åpnes, skriver nestleder Ola Elvestuen i en tekstmelding til NTB.
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) mener sikkerheten på skandaleplattformen Goliat har vært godt nok fulgt opp av Petroleumstilsynet.
Hauglie ba i forrige uke om en orientering om situasjonen på Goliat-plattformen spesielt. Statsråden ville blant annet vite om Petroleumstilsynet (Ptil) bruker sine virkemidler godt nok der. Hun ville også vite mer om utviklingen av sikkerheten i bransjen generelt. Direktør i Ptil, Anne Myhrvold, møtte statsråden tirsdag formiddag uten fagforeninger eller bransje til stede.
– Jeg har fått en fyldig redegjørelse om oppfølging av Goliat, helt fra byggeperioden i 2008 og fram til nå. Det har vært en grundig og tett oppfølging, også av ledelsen i operatørselskapet Eni, som jeg er beroliget over. Ptil har også forsikret meg om at de har det regelverket som kreves, og de virkemidlene de trenger, for å kunne føre et forsvarlig tilsyn, sier Hauglie etter møtet.
Kritikk
Under byggingen av Goliat-plattformen i Sør-Korea døde tre arbeidere. Prosjektet har vært preget av forsinkelser og budsjettsprekk, og bare siden oppstarten i april er det rapportert inn 12 hendelser og kommet flere bekymringsmeldinger. Flere fagforeninger, inkludert IndustriEnergi, Lederne og Safe, har hevdet at tilsynet ikke følger opp sikkerheten på sokkelen godt nok.
– Spørsmålet tvinger seg fram: Har vi bruk for Ptil slik de jobber nå? Vi har ikke lenger tillit til dem, uttalte organisasjonssekretær Owe Waltherzøe i Safe til NTB før møtet.
Etter møtet er altså konklusjonen at alt er i skjønneste orden:
– Vi har et godt regelverk, og verktøykassa vår er stor nok, sier Myhrvold til NTB.
Hun sier de fleste prosjekter har en del utfordringer i oppstarten, men innrømmer at Goliat har vært annerledes enn det de ser ellers:
– Det er forhold her som er mer alvorlige, det er derfor vi har benyttet virkemidlene med å gi pålegg.
Usikker oppstart
Fredag 26. august førte strømbrudd til evakuering på Goliat-plattformen. Eni fikk pålegg fra Ptil som må etterkommes før produksjonen kan gjenopptas. Verken statsråden eller Myhrvold kan si noe om når det vil skje:
– Jeg forutsetter at Eni ikke starter opp igjen produksjonen før de kan forsikre om at driften vil være forsvarlig og at sikkerheten er ivaretatt. Jeg legger også til grunn at ansatte tas med, og at det sikres en god medvirkning blant de ansatte, sier Hauglie.
På spørsmål om hun mener Eni tar godt nok vare på sikkerheten, unngår Hauglie å svare direkte:
– Det er operatørens ansvar å ta ansvar for sikkerheten ved produksjon. Nå har tilsynet gitt flere pålegg, som jeg forutsetter følges opp.
Kostnadskutt
Et annet tema på møtet var om de store kostnadskuttene i bransjen skjer på bekostning av sikkerheten på sokkelen. Også der ble Hauglie beroliget. Myhrvold sier Ptil er opptatt av sikkerheten skal ivaretas – uansett:
– Vi tror det er fullt mulig å både bli mer effektive og forbedre sikkerheten. Vi er tydelige i våre tilsyn på å se etter om kuttene har en negativ effekt og jobbe med at sikkerheten er høyt på agendaen, sier hun.
Kommunikasjonsdirektør Wulff i Eni har tidligere understreket at selskapet tar situasjonen på Goliat på alvor:
– Vi har igangsatt en intern arbeidsgruppe med verneombud og fagforeningsrepresentanter og ledelse som skal styrke den interne sikkerhetskulturen og kommunikasjonen mellom ledelse og arbeidstakere.
Investeringene i vannkraftverket Nedre Otta i Oppland blir på 1,2 milliarder kroner, opplyser utbyggerne. Det skal etter planen stå ferdig våren 2020 og produsere nok kraft til over 15.000 husstander.
Det er selskapet Eidefoss sammen med ECO-Energi og Eidsiva – som eiere av Opplandskraft – som har besluttet å gjøre milliardinvesteringen.
– Nedre Otta er et prosjekt Eidefoss og Opplandskraft har jobbet lenge med, og i dag er vi glade og stolte over at regionen kan ta del i en slik stor og viktig utbygging. Utbyggingen setter regionen vår på kartet og vil gi store ringvirkninger for lokalt næringsliv, sier administrerende direktør Hans Kolden i Eidefoss i en pressemelding tirsdag.
Kraftverket får en produksjon på 315 gigawattimer (GWh), hvorav 270 GWh er ny produksjon.
– Bunnen er nådd og oppturen har begynt, sier sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea.
Utviklingen i norsk økonomi det siste halve året har overrasket analytikerne i Nordea. Nå justerer storbanken prognosene fra litt til enda lysere.
– Vi har vært optimistiske i våre anslag en stund, men selv vi er blitt positivt overrasket, sa Bruce da han presenterte Nordeas oppdaterte makroøkonomiske rapport tirsdag.
Vekst på 2-tallet
Det meste peker i positiv retning, ifølge Nordeas analyser:
Oljebremsen er ikke like sterk som før. Dessuten vil effekten av oljenedturen etter hvert nulles ut av vekst i boliginvesteringene. Arbeidsledigheten har nådd toppen, rentene vil fortsatt være lave lenge og forbruket tar seg forsiktig opp ettersom prisveksten på blant annet biler og klær vil flate ut.
– Bunnen i norsk fastlandsøkonomi er nådd. Vi kommer opp i en årsvekst på 2 prosent i fastlandsøkonomien i løpet av 2018, mot 0,8 prosent i 2016, oppsummerer Bruce.
Lavere inflasjon
Nordea legger til grunn at Norges Bank i et slikt bilde vil akseptere en lav inflasjon, anslagsvis ned fra 3,3 prosent i år til 2,2 prosent neste år og 1,5 prosent i 2018.
– Hvis vi har rett i at veksten er på vei opp og ledigheten har nådd toppen, regner vi med at rentebunnen er nådd. Vi tror at inflasjonen vil falle langt under målet, samtidig som kapasitetsutnyttelsen er godt under normalen. Norges Bank vil trolig vurdere begge deler som en uunngåelig konsekvens av omstillingen etter oljenedturen, lyder Bruces analyse.
I et slikt bilde vil Norges Bank styre unna et eventuelt rentekutt som følge av en mulig styrket krone, fordi det bare vil føre til enda lavere inflasjon, svekke konkurranseevnen og true omstillingen, skriver Bruce i rapporten.
Boligvekst
Det viktigste av alt i Nordeas analyse er at nedturen i de oljetunge næringene er i ferd med å bremse opp.
– Samtidig står andre klare til å overta. Boliginvesteringene øker i omtrent samme takt som oljeinvesteringene vil falle, og boliginvesteringer vil alene være nok til å jevne ut fallet i oljeinvesteringene, sier Bruce.
Ny bolig-indeks
Nordeas beregninger viser at det er blitt billigere for folk å kjøpe bolig, til tross for den rekordhøye prisveksten.
– Vi har laget en «hva har jeg råd til»-indeks. Den sammenligner summen av avdrag og renter med snitt-inntekten for en husholdning. Det er jo slik folk tenker når de vurderer boligkjøp. Og da ser vi at det relativt sett er blitt billigere å kjøpe bolig, sier Bruce.
– Vi trenger ikke spekulative forklaringer og ord som eufori når vi snakker om boligprisene. Det er ikke noe mystisk med dette, oppsummerer han.
Valgbudsjett
På toppen av det hele tar Nordea-økonomene høyde for at det er stortingsvalg neste år.
– Derfor regner vi med en fortsatt sterk vekst i offentlig pengebruk, selv om behovet for finanspolitiske stimulanser strengt tatt blir mindre. Først i 2018 ser vi for oss at stimulansene fra finanspolitikken avtar markant, sier sjefanalytikeren.
I vekslende regjeringskonstellasjoner har Venstre og SV i 15 år blokkert oljeutbygging utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det tenker partilederne å fortsette med.
Allerede ved regjeringsforhandlingene i 2001 sørget Venstre for at eventuelle oljeplaner for det såkalte LoVeSe-området ble lagt på is. I 2013 gjentok partiet dette i forhandlinger med dagens regjering, mens det i de to periodene imellom var SV som tok den interne kampen mot oljeutbygging. Nå varsler partilederne at de vil gjøre sitt for å hindre oljeutvikling i LoVeSe også i neste stortingsperiode, skriver VG.
– Venstre har to ganger sørget for at dette sårbare området ikke blir utbygd, og vi skal sørge for at det blir utfall også i en eventuell runde tre, sier Venstre-leder Trine Skei Grande og får følge av SV-leder Audun Lysbakken.
– Vi kommer aldri til å svikte Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette er en realitetsorientering for Støre: Det er uaktuelt.
Lysbakken mener regjeringsmakt er viktigere enn olje utenfor Lofoten for landets to største partier.
– Historien har vist at for Ap og Høyre er det viktigere med makt enn oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, og makta i den saken går gjennom SV og Venstre.
Verken statsminister Erna Solberg (H) eller Ap-leder Jonas Gahr Støre var tilgjengelige for en kommentar til avisen.
