Statoil har fullført salget av sin virksomhet i skifergassområdet Marcellus i den amerikanske delstaten West Virginia.
8. juli solgte Statoil eierandeler i et område på om lag 250 kvadratkilometer til det amerikanske energiselskapet EQT Corporation for 407 millioner dollar, tilsvarende 3,3 milliarder norske kroner, ifølge en pressemelding fra selskapet.
Statoils egenproduksjon fra virksomheten var på rundt 9.300 fat oljeekvivalenter per dag i første kvartal 2016.
Selskapet beholder sine egenopererte eiendeler i delstaten Ohio og sine partneropererte posisjoner i Marcellus.
Seks selskaper har søkt om såkalt prekvalifisering som lisenseiere på norsk sokkel.
For å drive petroleumsvirksomhet i Norge, kreves det godkjenning som rettighetshaver eller operatør. Ved å søke om prekvalifisering, ber selskapene myndighetene vurdere om de oppfyller kravene som stilles, skriver Bergens Tidende.
Bergensinvestor Trond Mohn er en av dem som står bak M Vest Energy, som er blant søkerne.
– M Vest Energy har overtatt innmaten i Atlantic Petroleum. Det nye selskapet skal primært videreføre aktiviteten knyttet til sju letelisenser som Atlantic eide, forklarer daglig leder Jonny Hesthammer.
De øvrige søkerne er ProRes E & P, Antares Norge, Dyas BV, NCS E & P og det delstatlige japanske Japex.
I tillegg har fire selskaper som allerede er godkjente lisenseiere – Wellesley, Kufpec, Origo Exploration og Petrolia Norway – søkt om å bli godkjent som operatører.
Cubas president Raúl Castro innrømmer at krisen i Venezuela påvirker Cuba negativt. For få dager siden innførte myndighetene tiltak for å spare på energi.
Ifølge utskriften av en tale som Castro holdt fredag til medlemmer av nasjonalforsamlingen, vokste økonomien bare med 1 prosent i første halvår i år, halvparten av hva regjeringen hadde planlagt for.
Castro sa at den svake veksten skyldes lavere eksportinntekter og lavere import av olje fra Venezuela enn det som er avtalt.
Venezuela, som er sterkt avhengig av oljeeksport, er rystet av en dyp økonomisk krise med akutt varemangel og ukontrollert inflasjon.
Selv om Castro nevnte krisen hos Cubas nære allierte i generelle vendinger i desember, er det første gang han refererer til den mer konkret, og første gang han sier at Cuba har fått mindre olje fra Venezuela enn avtalt.
Venezuela sender rundt 100.000 fat olje per dag til Cuba til en fordelaktig pris, noe som utgjør rundt halvparten av landets energibehov.
Fallende eksportinntekter og redusert tilgang på olje gjør at myndighetene har innført tiltak for å spare energi, blant annet redusert busservice for arbeidere, redusert bruk av air conditioning i offentlige kontorer, kortere arbeidstid i enkelte kontorer og reduserte kvoter for drivstoff til tjenestebiler.
Petroleumstilsynet trekker pålegget de ga COSL Drilling Europe AS etter en ulykke i desember i fjor, da en mann omkom.
Petroleumstilsynet (Ptil) påla riggselskapet å modifisere de tre riggene, COSLInnovator, COSLPromoter og COSLPioneer, innen 1. oktober i år.
– Det har i etterkant vært en juridisk diskusjon om grunnlaget for dette pålegget. Konklusjonen er at pålegget frafalles, sier informasjonssjef Inger Anda i Ptil til Offshore.no.
En 53 år gammel arbeider mistet livet, mens fire andre ble lettere skadd da en kjempebølge traff riggen på Troll-feltet den 30. desember i fjor.
Ptil konkluderer med at riggens design og dimensjonering ved ulykkestidspunktet var og er i samsvar med byggeforskriften, etter først å ha konkludert det motsatte.
– Selv om dette nå ikke endrer noe for ulykkens tragiske utfall, er det en betydelig lettelse for oss alle at Petroleumstilsynet endrer sitt vedtak, sier Jørgen Arnesen, administrerende direktør i COSL Drilling Europe, ifølge selskapets egen nettside.
Brønnservice-meklingene er på ustødig grunn, og SAFE varsler streik ved midnatt om de ikke blir enige med Norsk olje og gass.
Over 600 SAFE-medlemmer blir tatt ut i streik dersom meklingen med Norsk olje og gass om Brønnserviceavtalen ikke ender med enighet, det melder SAFE på sine nettsider. Fristen er midnatt natt til torsdag. Møtet mellom partene startet i dag, onsdag klokka 10, hos Riksmekleren.
– Vi går til mekling for å finne en løsning, selvfølgelig, men partene står langt fra hverandre. Arbeidsgiverne og andre organisasjoner brøt jo forhandlingene i natt, så vi får se, sier forhandlingsleder for SAFE, Roy Aleksandersen, til NTB på vei inn til Riksmekleren.
Les også: SAFE varsler streik
SAFE-medlemmene klare for streik
Aleksandersen understreker at de 663 SAFE-medlemmene er klare til å gå ut i streik.
– Vi sitter så lenge det er behov for å sitte, men selvfølgelig er det fare for streik, sier han.
De 633 medlemmene som eventuelt tas ut i streik, er fordelt på bedriftene Baker Hughes (79), Halliburton (35), Oceaneering (17), Schlumberger Norge (228), Subsea 7 (78), Vetco Gray Scandinavia (184) og Weatherford Norge (42).
Endringer i tariffavtalen skapte forhandlingsbrudd
SAFE brøt forhandlingene 7. juni. Det begrunnet de med at Norsk olje og gass krevde endringer i tariffavtalen knyttet til arbeidstidsordninger, at satsene for skift og helligdagsgodtgjørelse skulle reduseres og at skifttillegg ved overtid skulle bort.
– Vårt utgangspunkt er at arbeidsgivernes angrep på gjeldende tariffavtale skal bort, og at våre medlemmer skal opprettholde kjøpekraften, sa han.
Stor avstand mellom partene
Forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass møtte også opp på Riksmeklerens kontor sammen med kommunikasjonssjef Kolbjørn Andreassen. De ønsket ikke å komme med flere kommentarer før forhandlingene begynte.
– Et nøkternt lønnsoppgjør vil være et vesentlig bidrag til å bedre de norske leverandørbedriftenes konkurransebetingelser. Det vil støtte opp om at vi kan bevare flest mulig arbeidsplasser, noe begge parter må bidra til, sa Hodneland i en pressemelding.
Han bekrefter at det er stor avstand mellom partene.
– Økonomien i oppgjøret var utslagsgivende for at det ikke var mulig å finne løsninger. Kravene som ble fremmet av SAFE, viser at de ikke har den samme virkelighetsforståelsen som oss når det gjelder hvilken krevende situasjon olje- og gassnæringen er i, sier han.
Les også: SAFE: – Det virker som Norsk olje og gass har fraskrevet seg ansvaret
Bransjeorganisasjonen forlot meklingen med Industri Energi om oljeserviceavtalen i Stavanger natt til onsdag.
Norsk olje og gass valgte natt til onsdag å forlate forhandlingsbordet, selv om Industri Energi var villig til å forhandle videre om avtalen. Forhandlingene om oljeserviceavtalen ble gjenopptatt tirsdag etter at fagforeningen trengte et opphold.
Les også: Ny start for oljeserviceforhandlingene
Ville ikke fortsette forhandlingene i natt
– Vi prøvde i det lengste på å være konstruktive og var villig til å fortsette forhandlingene utover natten, men Norsk olje og gass valgte å forlate forhandlingene, sier forhandlingsleder Ommund Stokka i Industri Energi.
Han beskriver Norsk olje og gass som usedvanlig harde i forhandlingene.
Aksepterer ikke angrep på arbeidstidsbestemmelser
De oljeserviceansatte allerede har betalt en høy pris for krisen i oljeindustrien, gjennom tusenvis av oppsigelser og permitteringer, fortsetter Stokka.
– Når arbeidsgiverne nå går til angrep på våre arbeidstidsbestemmelser, så er det noe vi ikke kan akseptere, sier han.
Industri Energi legger videre strategi
Industri Energi sitt forhandlingsutvalg skal samles onsdag morgen for å forberede videre strategi på oljeserviceavtalen. Bransjeorganisasjonen har rundt 6.500 medlemmer innen oljeserviceområdet. Overenskomsten omfatter drøyt 30 leverandørbedrifter som er medlem i Norsk olje og gass. I tillegg er det gjort gjeldende for ytterligere 30 bedrifter med ansatte både på offshore, på land og innenfor dykking.
Les også: Riggarbeiderne tapte i Høyesterett
Det lille oljeserviceselskapet Deepwell er tildelt kontrakt på over 2 milliarder.
Det lille oljeserviceselskapet Deepwell er blitt tildelt en kontrakt av Statoil som kan få en samlet verdi på over 2 milliarder kroner.
Tjenester til 21 offshore-installasjoner
Kontrakten går ut på å levere tjenester til ti plattformer og elleve borerigger, det skriver Dagens Næringsliv, som først meldte om nyheten. De aktuelle plattformene er Gullfaks A, B og C, Statfjord A, B og C, Snorre A og B, samt Sleipner A og Vest, i tillegg til elleve ikke-navngitte rigger.
– Den nye kontrakten ses som bevis på Deepwells sterke driftsprestasjoner under den eksisterende kontrakten med Statoil, samt Deepwells konkurranseposisjon i markedet, sier Deepwells administrerende direktør Martha Kold Bakkevig.
Opsjoner øker verdien
Inkludert i avtalen er også tre toårige opsjoner, som øker den samlede kontraktsverdien til over 2 milliarder kroner hvis de blir utnyttet.
Dette er utrolig kjekt, fordi vi jobber hardt for å levere kvalitet og overgå våre kunders forventninger. Det er det som kreves i dagens marked for å overleve, sier administrerende direktør Martha Kold Bakkevig til E24.
Les også: Storkontrakt for IKM Testing og Ståle Kyllingstad
Forhandlingsleder forventer et godt oppgjør for de ansatte
Forhandlingene om oljeserviceavtalen tas opp igjen tirsdag etter at de i juni ble utsatt på ubestemt tid. Meklingene for oljeserviceansatte ble 7. juni utsatt fordi Industri Energis forhandlingsutvalg ville vente og se hva andre deler av oljebransjen oppnår i sin forhandlinger, det melder Industri Energi på sine nettsider.
Forventer godt oppgjør for de ansatte
Rett før helgen ble det enighet i forhandlingene for operatør, boring og forpleining. Industri Energi melder at det derfor er naturlig å nå gjenoppta forhandlingene på oljeserviceavtalen med motparten Norsk olje og gass. Forhandlingsleder Ommund Stokka er optimistisk for forteller at han forventer et godt oppgjør for de oljeserviceansatte.
– Jeg forventer et godt oppgjør. Nå som andre oppgjør er i havn, har vi banehalvdelen for oss selv og kan konsentrere oss om å få et godt oppgjør for de oljeserviceansatte, sier forhandlingsleder i Industri Energi, Ommund Stokka.
Oljeservice har lang tradisjon i å følge de øvrige oppgjørene i oljeindustrien. De videre forhandlingene vil pågå i Stavanger.
Les også: Kommentar: Oljearbeiderne faller utenfor arbeidsmiljøloven
Industri Energi sitt forhandlingsutvalg:
Leder: Ommund Stokka
Sekretær: Einar Johannessen
Over halvparten av oljearbeiderne mener kuttene i bransjen går utover helikoptertransporten.
En ny undersøkelse viser at mer enn halvparten av oljearbeiderne mener at kuttenen i bransjen har påvirket helikoptertransporten i en negativ retning.
56 prosent mener helikoptertransporten er svekket
Av dem som oppgir å ha fløyet helikopter minst én gang, svarer 56 prosent at kutt i løpet av det siste året har gitt negativt utslag. Videre mener 34 prosent at helikoptertransporten ikke er blitt påvirket, mens 1 prosent mener effekten har vært positiv, det skriver Bergens Tidende. Avisen har selv gjennomført undersøkelsen i samarbeid med fagforeningen Industri Energi.
Les også: Utmattingsbrudd utløste helikopterulykken på Turøy
Frykter for sikkerheten
Sammen med Safe advarer Industri Energi mot at nedskjæringene i oljebransjen etter hvert vil få følger for sikkerheten.
– Helikopterselskapene går med underskudd. Pengene de får inn går stort sett til drift. Det vet folk, og de tenker at det umulig kan gå upåvirket hen. Det er vanskelig å se for seg at det ikke vil påvirke sikkerheten, sier Roy Erling Furre i fagforeningen Safe.
Tommy Hansen i bransjeorganisasjonen Norsk Olje og Gass avviser at sikkerheten er blitt dårligere.
– Ikke noe selskap på norsk sokkel kommer til å prioritere kostnadskutt over sikkerhet. Sikkerhet vil alltid vinne, sier kommunikasjonsdirektøren. Også de største helikopteroperatørene forsikrer at sikkerheten prioriteres høyest og ikke er blitt kompromittert.
Les også: En rekke feilaktige opplysninger om helikopterulykken
