Flyforbudet har ikke skapt nevneverdige problemer.
Effekten på offshoretransporten har vært minimal etter at Super Puma-helikoptrene ble satt på bakken som følge av ulykken ved Turøy. Nedgangen i næringen er en viktig forklaring.
I 2012 ble Super Puma-ene satt på bakken etter akslingsbrudd på to helikoptre. Det førte til problemer med avviklingen av trafikken til og fra norsk sokkel. Nå har helikoptrene igjen fått flyforbud – uten at det har skapt nevneverdige problemer, skriver Teknisk Ukeblad. Årsaken til dette skal være at nedgangen i oljebransjen har ført til mindre aktivitet og dermed også færre helikopterturer.
Overskudd av helikoptre
Dermed er det overskudd av helikoptre, blant annet Sikorsky S-92A, som også brukes på norsk sokkel. Det har gjort det lettere å finne erstatningshelikoptre for Airbus Super Puma-ene – også kjent som EC 225 – som inntil videre er satt på bakken. Eni Norge bestemte seg raskt for å slutte å bruke EC 225 til og fra Goliat-feltet.
– Det ble besluttet om lag én time etter den tragiske ulykken, da det ble klart hvilken helikoptertype som var involvert. Da bestilte vi et erstatningshelikopter av typen S-92, som nå er i drift, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff.
Reklame
Statoil-representant har reist ned for å gjennomgå ulykken.
En sveiser som arbeidet på en Statoil-rigg ved Samsung-verftet i Geoje i Sør-Korea, døde før helgen som følge av skader han pådro seg i en arbeidsulykke i april.
– Det er med stor sorg vi har mottatt meldingen om at en mann er død etter en arbeidsulykke på en av våre Cat J-rigger. Mannen var innleid fra en underleverandør til Samsung-verftet, sier mediekontakt Ola Anders Skauby i Statoil til Stavanger Aftenblad.
Cat J-rigger er rigger som kan operere i værutsatte områder og bore brønner ned mot 10.000 meter.
Arbeidsulykken skjedde 21. april under konstruksjonen av den nye riggen.
En Statoil-representant har reist ned til verftet for å gjennomgå ulykken, men ifølge Skauby er det ingen grunn til å tro at arbeiderne ved det sørkoreanske verftet er spesielt ulykkesutsatt.
Reklame
Mener bransjen ikke må se det grønne skiftet som en trussel.
Statoil-sjef Eldar Sætre sier olje- og gassbransjen denne gangen ikke bare kan satse på at de tøffe tidene vil gå over av seg selv.
Sætre var tydelig på at olje- og gassindustrien ikke har noe annet valg enn en fundamental omstilling fremover, da han innledet under Norsk Industris konferanse på Alna i Oslo mandag ettermiddag.
– Vi har vært gjennom store omstillinger før, men gangen kan man ikke bare satse på at ting vil ordne seg av seg selv, eller tro at det holder å justere kursen litt. Næringen må tenke fundamentalt nytt, uttalte Statoil-sjefen.
Klimaspørsmålet vil endre hele bransjen
Sætre sier klimaspørsmålet vil bli endre hele bransjen, men at det er viktig å ikke se på det grønne skiftet som en trussel.
– Vi skal se på det som et sett av muligheter, og Statoil skal være med og drive fram endringer mot et lavkarbonsamfunn, sa Sætre.
Han understreket samtidig at det er viktig at bransjen får tilgang til nye leteområder, fordi verden vil være avhengig av olje- og gassproduksjon i flere ti år fremover.
– I Lofoten, Vesterålen og Senja mener jeg olje- og gassproduksjon, fiskerinæringen og turistnæringen kan leve side om side uten problemer, sa Sætre og oppfordret til at det gis klarsignal til en konsekvensutredning av området.
Reklame
Skogbrannen kan fortsette i flere måneder.
Statoil stenger produksjonen på anlegget ved Fort McMurray i Alberta i Canada på grunn av skogbrannen som har herjet hele uka.
— Anlegget vårt er fortsatt ikke direkte truet av brannen, men vi har bestemt oss for å foreta en kontrollert og gradvis nedstengning av vårt anlegg. I løpet av de neste 24 timene vil produksjonen være helt avsluttet. Vi gjør dette for å ligge i forkant av det som skjer, og fordi en kontrollert nedstengning gir oss et bedre utgangspunkt når vi skal starte opp igjen, sier Statoil-talsmann Knut Rostad til Aftenbladet.
Allerede torsdag halverte Statoil produksjonen ved anlegget, men søndag tok selskapet beslutningen om å stanse helt.
Reklame (saken fortsetter under)
Evakueringen avsluttet søndag
Søndag ble evakueringen fra skogbrannområdene avsluttet. Flere tusen innbyggere som hadde søkt ly nord for Fort McMurray ble evakuert i kolonner forbi de utbrente områdene i helgen.
Ingen personer er så langt skadd som følge av den massive skogbrannen, men mange har mistet hjem og eiendeler.
Brannen kan fortsette i måneder
Skogbrannen herjer Canadas viktigste region for utvinning av oljesand, med den tredje største reserven av olje i verden bak Saudi-Arabia og Venezuela.
Søndag vokser brannen fortsatt i omfang, men ikke like fort som tidligere fryktet. Provinsminister Rachel Notley fortalte søndag at brannens blir anslått til en størrelse på 1.600 kvadratkilometer.
Myndighetene i Alberta frykter at flammene vil herje i måneder fremover, og slår fast at det ikke er mulig å sette inn nok ressurser for å få en slutt på skogbrannen. De brannskogherjede områdene fikk litt regn søndag morgen, men det var ikke nok til å dempe flammene.
Norske CHC Helikopter Service har ingen plan om konsernet går konkurs.
Konsernet begjærte torsdag konkursbeskyttelse etter amerikansk lovgiving, skriver Dagens Næringsliv. CHC Group har hovedkontor i Canada, men er børsregistrert i New York.
Norske CHC Helikopter Service har ingen redningsplan dersom konsernet går konkurs, sier administrerende direktør Arne Roland. Han tror CHC Group vil få orden på økonomien og forklarer at en restrukturering vil kunne sikre at konsernet er rustet til å håndtere nedturen i oljemarkedet.
– Det vil hjelpe oss ved at hele konsernet kan komme styrket ut på andre siden, sier Roland til Dagens Næringsliv.
Han sier han ikke vil spekulere over hva han skal gjøre hvis konsernet likevel går mot konkurs.
CHC Groups økonomiske problemer ble kjent i mars.
Fredag i forrige uke omkom 13 personer da ett av helikoptrene til CHC Helikopter Service styrtet ved Turøy i Hordaland.
Reklame
Mener olje- og gassindustrien må ta grep for å stanse studentflukten.
Studentene flykter fra petroleumsfagene, og flere studier har knapt nok søkere til å fylle tilgjengelige plasser. Statoils HR-direktør mener bransjen framstår som uforutsigbar for studentene.
Olje- og gassindustrien kan skylde på seg selv for de svake søkertallene, mener HR-direktør Magne Hovden ifølge Teknisk Ukeblad.
Les også: Innse at det er en ny virkelighet
Hovden påpeker at Statoil vil være en stor aktør fremover og at selskapet er avhengig av tilgang på god kompetanse.
– Slik det er nå ser vi at mange studenter tenker kortsiktig. Vi merker at det er færre som er interessert i realfag, det er færre klasser med oljefag, sier han.
Han mener olje- gassnæringen sammen må ta grep for å stanse studentflukten. Det betyr å fortsette å rekruttere unge, nyutdannede, ta inn lærlinger og sommervikarer. Og bransjen må være til stede på utdanningsinstitusjonene for å møte studentene.
– Vi må fortelle dem og vise dem at oljebransjen fortsatt er en attraktiv vei å gå. Studentene bør velge hva de har lyst til å jobbe med, for når de er ferdig utdannet om tre til fem år vil arbeidsmarkedet se helt forskjellig ut fra i dag, sier Hovden.
Reklame
Har bedt selskapet om å avklare forholdene.
Statnett stanser alt arbeid som Nettpartner utfører for selskapet etter dødsulykken ved Statnetts anlegg i Nordland.
En linjemontør i 30-årene fra Kroatia døde i ulykken ved Nedre Røssåga kraftstasjon i Hemnes i Nordland mandag. Personen jobbet for Powerline, et datterselskap av ledningsentreprenøren Nettpartner.
Etter ulykken har Statnett funnet et mulig avvik i Nettpartners arbeid.
– Vi har bedt selskapet om å avklare forholdene rundt det mulige avviket. Vi vil gjøre en ny vurdering mandag og vil da ta stilling til videre fremdrift, sier Statnetts konserndirektør Elisabeth Vike Vardheim i en pressemelding.
– Jeg vil understreke at vi ikke har noe grunnlag for å spekulere på at det er noen årsakssammenheng mellom det mulige avviket og ulykken, sier hun.
Nettpartner svarte ikke på NTBs henvendelser onsdag ettermiddag.
Også fredag 15. april døde en kroat i 30-årene på et Statnett-anlegg da han falt opptil 35 meter fra en høyspentmast mellom Tonstad og Feda i Vest-Agder. Dødsårsakene er ikke de samme.
Reklame
Statnett ber leverandørene legge frem en vurdering av HMS-kultur.
Etter å ha opplevd to dødsulykker på kort tid samler Statnett nå ledelsesgruppene til de største leverandørselskapene for å snakke om hvordan disse to ulykkene kunne skje.
Den første fant sted i Flekkefjord kommune under arbeidet med ledningsprosjektet Vestre Korridor på Sør-Vestlandet, den andre fant sted i Hemnes i Nordland på mandag, under arbeid med oppgradering av strømledningen mellom Namsos og Nedre Røssåga.
– Vi har opplevd to dødsulykker på to uker hos to av våre underleverandører. Vi vil til bunns i hvordan dette kunne skje. Dette er ikke en akseptabel situasjon. Alle som er på jobb for Statnett skal komme trygt hjem, sier konserndirektør Auke Lont i en pressemelding.
Vurdering av HMS-kultur
– Statnett har de siste årene satset tungt på HMS-arbeid. Vi jobber i høyden og med strøm. Det er risikofylt, men forsvarlig så lenge vi bruker riktig utstyr, har riktig opplæring, følger sikkerhetskravene og utviser god dømmekraft. Vi har tro på de tiltakene vi allerede har i gang, men det er ikke nok. Vi må gjøre mer. Jeg vil intensivere samarbeidet med leverandørene våre. Jeg vil derfor møte toppledelsen hos alle våre store leverandører, og starter umiddelbart med å innkalle disse for at de skal legge frem sine vurderinger av egen HMS-kultur, sine resultater og handlingsplaner. Vi ønsker å jobbe sammen med leverandørene våre for å gjøre arbeidsdagen trygg for alle, sier Lont.
Lont legger til at også Statnett skal ha en gjenomgang av sine regler og rutiner.
– Våre tanker går nå til de etterlatte, og til alle dem som er berørt i og utenfor Statnett. Vi gjør vårt ytterste for å ta vare på hverandre i denne tragiske situasjonen, avslutter han.
Reklame
—Aldri vært aktuelt å korte ned på sikkerhetssjekk og hviletid.
Statoil skrinlegger inntil videre planene om å kutte snutiden for helikoptre og innføre bøter for forsinkelser.
Sjef for norsk sokkel i Statoil, Arne Sigve Nylund, lover overfor Dagens Næringsliv å vente med de nye helikopterkravene.
Kravene har fått kraftig kritikk fra fagforeningen Industri Energi, som mener de vil gå på sikkerheten løs. Spesielt har fagforeningen vært kritiske til at Statoil vurderte å halvere snutiden til helikoptrene og å innføre høye bøter for helikopterselskaper som bommer på rutetidene.
– Det er en mulighet en har sett på i forbindelse med kontraktsprosessen, men det er en mulighet, og den er ikke innført. Det er viktig å understreke at vi kommer ikke til å innføre noe slikt nå. Vi vil også diskutere dette med vernetjenesten og tillitsvalgte. De nye kontraktstypene gjelder først fra 1. mai 2017, sier Nylund.
Han sier at det aldri har vært aktuelt å korte ned på sikkerhetssjekken og på hviletider som ligger i luftfartsregelverket.
Diskusjonen om de nye helikopteravtalene har blitt mer aktuell etter fredagens helikopterulykke ved Turøy, hvor 13 personer omkom. Årsaken til ulykken er foreløpig ikke kjent.
Reklame
Statoil kjøper seg opp til drøyt 20 prosent andel i oljeselskapet Lundin og betaler med 15 prosent av Edvard Grieg-feltet.
Lundin overtar dermed hele andelen Statoil har i Edvard Grieg-feltet, samt andeler på henholdsvis 9 og 6 prosent i rørledningene fra dette feltet og fra Utsirahøyden. Statoil betaler dessuten 68 millioner dollar – godt over en halv milliard norske kroner etter dagens kurs – i kontantvederlag for det økte eierskapet i svenske Lundin.
De to selskapene vil fortsette å operere uavhengig av hverandre og fungere som separate enheter i alle lisenser på norsk sokkel, opplyser Statoil tirsdag formiddag.
— Attraktiv mulighet
– For oss er dette en attraktiv mulighet fordi det øker den indirekte eksponeringen mot Johan Sverdrup, hvor vi er operatør. Det er et prosjekt i absolutt verdensklasse, sier informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Statoil til Sysla.
Statoil anslår at Sverdrup-feltet vil være lønnsomt hvis oljeprisen går over 30 dollar fatet. I tillegg får Statoil økte, indirekte interesser i andre sentrale felt under utvikling på norsk sokkel.
– Dette er et initiativ Lundin kom med. Som følge av den transaksjonen vi nå gjør, kan vi bokføre vår andel av de reservene vi eier i Lundin, sier Pedersen.
Statoil-kursen ned
Så sent som i januar kjøpte Statoil 11,9 prosent av aksjene i Lundin Petroleum for 4,6 milliarder svenske kroner. Nå har Lundin igjen gjort framstøt overfor det norske selskapet. Pedersen understreker at Statoil ikke har planer om ytterligere økning i Lundin, noe Statoil-ledelsen også bedyret etter det forrige kjøpet i januar.
Nyheten kom samtidig med meldingen om at Statoil selger seg ut av et skiferoljefelt i USA for 3 milliarder kroner. Markedet synes imidlertid ikke å være spesielt imponert over transaksjonene. Halvannen time etter at børsen startet handelen tirsdag, var Statoil-kursen ned 1,14 prosent.
