Nå har SSB lagt frem tallene for strømforbruket i mars måned. Det var en kald vintermåned i Norge som ble preget at vi produserte litt mer strøm enn vi brukte. Vi importerte derfor litt mer strøm enn vi eksporterte. Totalt produserte Norge 14.706 GWh med strøm, og forbrukte 14.163 GWh. Av strømproduksjonen kom mesteparten som vanlig fra vannkraften. Den sto for 13.478 GWh, og dermed 95,2 prosent...
Source
Årsrapportene og dermed regnskapstallene for 2017 kommer fortløpende inn til Brønnøysundsregistrene, og når man tar en titt på de ser man nøkkeltall som er interessante også for de som ikke kjøper og selger aksjer i selskapene.
Et av nøkkeltallene som er spesielt interessante for oljebransjen, er hvor mye selskapene betaler i skatt. På dette området står selvsagt det delvis statlig eide Statoil i en særstilling, men de andre oljeselskapene som opererer på norsk sokkel bidrar også med store beløp.
Et eksempel på det er ExxonMobil Exploration and Production Norway AS. De eies av Exxon Mobil Corporation i USA, og har hovedkontoret sitt på Forus i Sandnes kommune. De er et av flere datterselskaper i Norge. I tillegg eier oljegiganten også Esso Norge og ExxonMobil Production Norway.
Ifølge de nylig tilgjengelige regnskapstallene for selskapet bidro de med 9,4 milliarder kroner i skatt i 2017. Det betyr at ExxonMobil Exploration and Production alene betalte nok i skatt til å finansiere alt staten bruker på klima og miljø i løpet av et år.
Selskapet hadde en omsetning på 31 milliarder kroner i fjor, og av det leverte de et driftsresultat på hele 15,3 milliarder kroner. Etter at finansielle inntekter og utgifter, samt skatten var betalt, ble de sittende igjen med et resultat etter skatt på 5,7 milliarder kroner.
Les også:
Statoil har allerede betalt 23,3 milliarder kroner i skatt
Høy oljepris gir Norge mange ekstra kjærkomne kroner til oljefondet. Så langt i år ligger den i snitt på 68,34 dollar fatet. Den har vært nede i 62,59 dollar fatet, og har vært oppe i 74,74 dollar fatet.
Omregnet til norske kroner har oljeprisen svingt mellom 495,02 og 598,20 kroner fatet, med et snitt på 535,78 kroner.
Ettersom statsbudsjettet legger til grunn en forventet oljepris på 438 kroner fatet betyr det at Norge ligger an til en ekstrainntekt på 42 milliarder kroner i år. For å sette det i perspektiv, så tilsvarer det beløpet Norge bruker på sykepenger hvert år.
Ekstrainntekten kommer godt med i en tid der oljefondet har hatt en negativ avkastning på 171 milliarder kroner i årets første kvartal.
Som enerWE tidligere har rapportert hentet Norge for første gang mer penger fra oljefondet enn fra selve oljebransjen i 2016. I normale perioder, samt over tid, ligger det an til at det vil fortsette slik i hvert eneste år fremover.
Oljeprisen har løftet seg kraftig den siste tiden.
Dollarkursen svinger som alltid, men ikke så kraftig i år.
Oljeprisen holder seg godt over prisnivået som ligger til grunn for statsbudsjettet.
Les også:
Oljefondet fikk en avkastning på minus 171 milliarder kroner
Nå tjener Norge mer på oljefondet enn på oljebransjen
Norge er en energinasjon, og normalt har vi en strømproduksjon som er større enn forbruket. Det gjør at vi kan eksportere strøm til utlandet og tjene penger på det.
Denne vinteren har imidlertid situasjonen vært litt anerledes enn vanlig. Vi har hatt en sen vinter, og vi har hatt en periode på hele 5 uker der Norge har importert mer strøm enn vi har eksportert.
Når vi nå skriver mai måned har vi hentet ut tallene for april, og de viser at Norge måtte importere mer strøm enn vi eksporterte. Totalt importerte vi 648 gigawattimer mer enn vi eksporterte.
Fordelt på dager var det bare seks dager der vi hadde strømoverskudd nok til at vi eksporterte mer strøm enn vi importerte, mens vi i de resterende 24 dagene måtte importere strøm over utenlandskablene.
På timesbasis hadde vi 215 timer med mer eksport enn import, og hele 505 timer med mer import enn eksport. Det betyr at i 70,1 prosent av tiden måtte Norge importere strøm fra utlandet.
Det har vært mange timer med mer import enn eksport av strøm i april.
Les også:
Her er nettleien billigst og dyrest
Slik produseres og brukes strømmen i Norge
Elavgiften økes til 16,58 øre kWh
Så mye strøm bruker trikken og t-banen
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
På enerWE Communications Conference som ble arrangert hos DNV GL på Høvik utenfor Oslo holdt Anders Bjartnes fra Norski klimastiftelse et innlegg om hvordan de hadde jobbet for å sette sine saker på samfunnsagendaen.
Etter foredraget tok enerWE en prat med Bjartnes om hva han tenkte om Statoil og deres overgang fra å være et rent olje- og gasselskap til å bli energiselskapet Equinor.
– Det har skjedd veldig mye med Statoil de siste årene. En kjempestor endring i måten å tenke fra 2012-utgaven av Helge Lund til Eldar Sætre, sier Bjartnes.
Han er begeistret for det som har skjedd, men mener at jobben ikke er gjort og at vi fortsatt må se an hvor langt Statoil egentlig vil gå. Han tenker spesielt på hvor de gjør sine investeringer.
– Det Statoil bør bedømmes på over tid er på hvor stor andel av investeringene som går i retning av fornybar energi og nullutslipp og hvor stor andel som går til olje og gass, sier Bjartnes.
Statoil har tidligere sagt at de ser for seg omtrent 15 prosent av investeringene i fornybare energikilder, men at de i lang lang tid fremover fortsatt primært vil være et olje- og gasselskap. Det synes Bjartnes at ikke er ambisiøst nok.
– Jeg synes det er altfor dafft, sier Bjartnes.
Etter at olje- og energiminister Terje Søviknes holdt avslutningsforedraget på enerWE Communication Conference i forrige uke, tok vi en prat med ham for å høre hans syn på Acer-debatten og diskusjonen rundt utenlandskablene.
– Det er en debatt som krever at man er på banen, der kraftbransjen selv sammen med politikerne må formidle fakta, sier Søviknes.
Han trekker frem at Norges vannkraft er et gode som vi kan tjene gode penger på å tilby til resten av Europa.
– Det at vi har en regulerbar vannkraft passer perfekt til nye fornybare energikilder i Europa, sier Søviknes.
Han legger til at utenlandskablene også gjør det mulig for Norge å importere kraft når den er billig.
– Vi kan i praksis importere overskuddskraft billig, nesten gratis – og av og til gratis, gjennom kablene og eksportere regulerbar vannkraft når prisene i Europa er høye. Dermed blir det en vinn-vinn situasjon for det norske samfunnet og innbyggerne i landet, sier Søviknes.
Når det gjelder debatten rundt Acer og den tredje energipakken til EU, så mener olje- og energiministeren at bransjen må være mer aktive og komme på banen ved neste korsvei når den fjerde energipakken kommer.
– De må absolutt være på banen og synliggjøre verdiskapingen og de mulighetene som ligger i norsk fornybarnæring, sier Søviknes.
Søviknes mener vi har mye å være stolt av i den norske kraftbransjen, og at vi har et helt unikt utgangspunkt takket være vannkraften.
– Vi har alt å være stolt av med den historien vi har. Det er er ytterst få land som har overskudd av fornybar kraft. Vi har et helt annet startpunkt når det kommer til den store energitransformasjonen som nå skjer, sier Søviknes.
Wellesley Petroleum AS er et av etterhvert mange norske olje- og gasselskaper som jobber med å lete etter olje og gass på norsk sokkel. Dette er en lukrativ bransje når man lykkes, men veien til mål er dyr, og det illustreres godt med regnskapstallene til Wellesley.
Selskapet gikk fra å ha oppført null i inntekter i 2016, til å levere en inntekt på 3.055.000 kroner i fjor. Det hadde kanskje ikke vært så ille hvis det var et typisk norsk oppstartsselskap, men dette er oljebransjen og her er tallene store.
Så viser da også regnskapet at selskapet hadde driftskostnader på hele 545.965.000 kroner, altså godt over en halv milliard. Av dette utgjorde leteutgifter 461,6 millioner kroner, mens lønnsutgiftene endte på 40,9 millioner kroner fordelt på 22,3 årsverk.
Dermed endte driftsresultatet med et underskudd på hele 542,9 millioner kroner.
– Offshore oljeleting er en kapitalkrevende bransje, og våre tall reflekter den høye aktiviteten vi har hatt, og planlegger for det neste året, sier Kari Langvik Østhus, country manager i Wellesley Norge, til enerWE.
Det sier seg selv at det skal litt til å bære underskudd i denne størrelsesordenen, men selskapet får refundert store deler av underskuddet gjennom leterefusjonsordningen. Den gir selskapet 78 prosent av de bokførte tapene i refusjon i november året etter. For Wellesley betyr det at de får en skatterefusjon på totalt 425.107 millioner kroner for 2017.
– Vi er ikke i skatteposisjon på nåværende tidspunkt, da vi ikke har produksjon. Fra vårt ståsted er leterefusjonen helt avgjørende for å kunne konkurrere på like vilkår som våre konkurrenter som allerede er i skatteposisjon, sier Langvik Østhus.
I motsetningen til hva mange later til å tro, er ikke leterefusjonsordningen en subsidie. Det er en ordning som sikrer at oppstartsselskaper og nye aktører får like vilkår som de store etablerte selskapene. De kan avskrive sine kostnader før overskuddene skattlegges, og kan dermed regne de løpende investeringskostnadene opp mot de enorme overskuddene som genereres når man lykkes i olje- og gassbransjen.
Med leterefusjonsordningen får aktører som Wellesley like vilkår til å dekke utgiftene, og de er store selv med leterefusjonen.
Etter at finansinntektene og -utgiftene er regnet med, ender årsresultatet med et underskudd på 127.918.000 millioner kroner.
Det er fortsatt mye penger, men selskapet har en bokført egenkapital på 207 millioner kroner, og lån på til sammen 737,6 millioner kroner, så det bør ikke by på noen problemer.
På spørsmål fra enerWE om hvordan Wellesley vil tjene penger i fremtiden, forteller Norges-sjefen at det er to veier å gå.
– Wellesley planlegger å realisere verdiene av eventuelle funn gjennom salg, eller ved å bygge ut og produsere, slik som vi nå gjør med Cara-funnet, sier Langvik Østhus.
Hvis selskapet lykkes kan det bli store gevinster – både for selskapet og for den norske stat. I går skrev enerWE om Statoils kvartalspresentasjon, og det faktum at de allerede har betalt 23,3 milliarder kroner i skatt i år.
Så skal det sies at Statoil er den soleklart største aktøren på norsk sokkel, og at ingen andre når helt opp på det nivået. Det blir likefullt fort snakk om milliarder når oljeselskapene går fra minus til pluss.
enerWE Communication Conference 2018 ble arrangert hos DNV GL på Høvik utenfor Oslo i forrige uke.
Der holdt Anders Bjartnes fra Norsk klimastiftelse et innlegg om hva de har gjort for å sette ta en tydelig plass i samfunnsdebatten med sine tilnærminger til klima og miljø. Bjartnes er mannen bak uttrykket «det grønne skiftet», og han har mange sterke meninger om norsk energi i et klimaperspektiv.
Etter innlegget tok enerWE en prat med Bjartnes og spurte ham om hans syn på norsk gass.
– Hvis man tenker rent kommersielt tror jeg gassen er mer konkurranseutsatt enn olje, sier Bjartnes til enerWE.
Han mener at gassen brukes til ting der den lettere kan erstattes enn olje, og trekker frem at den må konkurrere med alle energikilder som brukes til å produsere strøm. På kort sikt er hovedkonkurrenten det sterkt forurensende kullet, men Bjartnes er opptatt av hva som vil skje etter at kullproblemet er løst.
– I kraftproduksjon vil enhver ny vindmølle og et hvert nytt solpanel ta ut gass når kullet er borte, sier Bjartnes.
Historisk sett har det vært oljeutvinningen som har vært bærebjelken i norsk produksjon på sokkelen, men de siste årene har det svingt i retning av gassen, og nå utvinner Norge mer gass enn olje. Det er ikke nødvendigvis positivt for Norge, hvis vi skal tro Bjartnes.
– Gass har lavere utslipp enn olje og kull, men i økonomisk forstand er ikke nødvendigvis noe trygg fremtid, sier Bjartnes.
Han mener at gassen etterhvert vil bli utkonkurrert av solkraft og vindkraft. På kort sikt er han positiv til gassens potensiale, men på lang sikt er han veldig skeptisk.
– Det handler ikke om å skru av dagens produksjon. Det som den strategiske og politiske diskusjonen handler om, er om det er fornuftig å bygge ut ny gassutvinning i Barentshavet og om den blir konkurransedyktig i et marked om 20-30 år. Den ideen har jeg ikke noe særlig tro på, sier Bjartnes.
Se hele videointervjuet øverst i artikkelen.
I dag har Statoil lagt frem resultatet for årets første kvartal, og det er gode tall. Som omtalt i en tidligere artikkel i dag leverte selskapet et resultat etter skatt på 1,5 milliarder kroner. Det er hele 1,1 milliarder kroner mer enn på samme tid i fjor.
Resultatet etter skatt er kanskje det mest interessant for aksjonærene i Statoil, og den norske staten eier da også 70,21 prosent av aksjene direkte (67%) og gjennom Folketrygdfondet (3,21%). Statoils verdiskaping for Norge stopper likevel ikke med det.
Selskapet betaler også skatt, og gjennom den norske ordningen med selskapsskatt og særskatt på petroleum blir det fort snakk om enorme beløp.
Når Statoil nå rapporterte et resultat etter skatt på 1,5 milliarder dollar, så er det med utgangspunkt i et driftsresultat på hele 4,4 milliarder dollar.
I løpet av årets første kvartal betalte Statoil hele 2.940 millioner dollar i skatt.Med dagens dollarkurs på 7,92 kroner tilsvarer det 23,3 milliarder norske kroner.
For å sette det i perspektiv så har Statoil allerede betalt mer i skatt enn det Norge på et helt år bruker på ting som:
Politi og påtalemyndighet (20 milliarder)
Barnetrygd og kontantstøtte (16,8 milliarder)
Jordbruksavtalen (15,1 milliarder)
Og fortsatt gjenstår tre fjerdedeler av året.
I forrige uke arrangerte enerWE ECC2018, en kommunikasjonskonferanse for olje- og energibransjen. Et av temaene som ble tatt opp i flere foredrag, og som ble diskutert under minglingen i pausene var samfunnsdebatten rundt utenlandskablene.
Vi tok en prat med informasjonssjef Aslak Øverås i Energi Norge og spurte ham hva han tenkte om debatten rundt utenlandskablene.
– Det er ikke noe nytt at vi utveksler strøm med resten av Europa. Det har vi gjort i flere tiår, sier Øverås til enerWE.
Han mener det er en stor fordel for alle at vi i Norge kan kjøpe strømmen billig fra våre europeiske naboland når strømmen der er billig.
– I vinter har vi importert veldig rimelig vindkraft fra Danmark, sier Øverås.
Etter en vinter som har vart litt lengre enn vanlig, er det lite vann i norske vannmagasiner. Det er det alltid på denne tiden, men i år ligger nivået godt under det som er normalt. I Midt-Norge og Nord-Norge er det også rekordlite vann i vannmagasinene.
Det er derfor viktig for Norge å ha utenlandskabler med god nok kapasitet slik at vi kan importere strøm når vi trenger den.
– For å unngå vårknipa er vi helt avhengig av å importere strøm, sier Øverås.
Totalt for året har Norge et kraftoverskudd, og noen argumenterer for at vi kunne droppe eksporten og dermed ha nok vann i vannagasinene. enerWE har tidligere gjort en liten regneøvelse på dette som viste at vi i såfall ville kunne hatt en fyllingsgrad på like under 50 prosent.
Fullt så enkelt er det likevel ikke. På grunn av flomfaren må fyllingsgraden i norske vannmagasiner være lave, og hvis vi ikke hadde brukt strømmen eller eksportert den så måtte vi uansett tappet vannmagasinene for ikke å få enda større flomproblemer når vårsmeltingen slår til for fullt. Norge trenger derfor utenlandskablene til både import og eksport av strøm.
– Det er helt vanlig at vi importerer strøm på denne tiden av året, og det er det fine med disse kablene. Strømmen går begge veier, sier Øverås.
I motsetning til et veinettverk der man kan tåle at veinettet til tider er overbelastet og at det blir mye kø, så må et kraftsystem bygges for å tåle maksetterspørselen etter strøm. Det betyr at det må skaleres for ytterpunktene, og det ville blitt veldig dyrt hvis vi ikke hadde vært en del av det nordiske strømnettet, men bare skulle klart oss med et eget atskilt kraftnett.
– Hvis vi skulle laget oss et kraftsystem i Norge som tok høyde for alle årstider så måtte vi investert enormt i egen kraftproduksjon, sier Øverås.
Les også:
– Vi må bli mer offensive i å fortelle hva dette samarbeidet med Europa betyr for Norge
NorthConnect-kabelen til Skottland kan bli den mest lønnsomme noensinne
Norsk strømoverskudd igjen etter fem uker på rad med strømunderskudd
Slik tapper strømeksporten norske vannmagasiner
– Ikke siden 2011 har Midt-Norge hatt så lav fyllingsgrad som i ved utgangen av første kvartal som i år
Rekordlav fyllingsgrad i vannmagasinene i Midt-Norge og Nord-Norge
5 uker på rad med mer strømimport enn eksport over utenlandskablene
