I forrige uke gikk enerWE Communication Conference 2018 av stabelen hos DNV GL på Høvik utenfor Oslo. Der sto energibransjens kommunikasjon på aganedaen, og et av temaene som ble behørig omtalt var den opphetede Acer-debatten.
Vi spurte informasjonssjef Aslag Øverås i Energi Norge om de ble tatt på senga av Acer-debatten.
– Det tror jeg hele næringslivet og store deler av politikken også ble. Vi hadde ventet at dette var en sak som gikk gjennom, og isteden ble det en voldsom og veldig følelsesladet debatt, sier Øverås.
Han mener at det i debatten ikke kom godt nok frem hvor viktig det er for Norge at vi har et godt samarbeid med resten av Europa.
– Det vi må lære av den er at vi som næring må bli flinkere til å fortelle hvor viktig energisamarbeid er for norsk næringsliv, for vår sektor og for alle som eksporterer og handler med Europa, sier Øverås.
Acer er en del av EUs tredje energipakke, og arbeidet med den fjerde energipakken er allerede påbegynt. Vi spurte derfor om hva bransjen må gjøre annerledes til debatten vi må forvente at kommer ved neste korsvei.
– Vi må bli mer offensive i å fortelle hva dette samarbeidet med Europa betyr for Norge, for norsk næringsliv og norsk fornybarnæringen i særdeleshet, sier Øverås.
Se hele videointervjuet øverst i artikkelen.
Onsdag arrangerte vi enerWE Communication Conference på Høvik utenfor Oslo. Der holdt Hans Kristian Danielsen, VP for markedsføring og salg i DNV GLs olje- og gassavdeling, et foredrag om hvordan balansere bærekraft og olje og gass i en global kommunikasjonsstrategi.
Der påpekte han blant annet hvor viktig det er å også jobbe med fossilsiden av energi.
– Når Statoil snakker om ren olje og gass, så er det faktisk noe i det, sa Hans Kristian Danielsen, i sitt foredrag.
Samtidig fortalte han at DNV GL i sine prognoser anslår at energietterspørselen vil flate ut. Det er i motsetning til de fleste andre fremtidsprognoser der de tror at energietterspørselen vil fortsette å øke.
Etter presentasjonen tok enerWE en prat med Danielsen og spurte ham om denne forventningen.
– Energibehovet vil flate ut, sier Danielsen til enerWE.
Han og DNV GL tror det først og fremst vil skje fordi verden vil bli flinkere til å utnytte energien som produseres.
– Vi tror effekten av energieffektivitet vil bli høyere enn det andre har forecastet, sier Danielsen.
På spørsmål om hvorvidt dette er negativt for olje og gass, svarer Danielsen i utgangspunktet nei, men legger til at det også vil få konsekvenser for olje- og gassbransjen.
– Det er primært kull det gir størst utslag for. Etter ca 10 år forventer vi atetterspørselen etter olje vil synke, sier Danielsen. Gass vil derimot øke frem til omtrent 2030, for så å gå tilbake til omtrent nivået vi er på nå, sier Danielsen.
Han legger til at gassen har en god fremtid foran seg.
– Spesielt gass er en veldig viktig del av energimiksen, sier Danielsen.
Se hele videointervjuet øverst i artikkelen.
Norge har vært i en spesiell kraftsituasjon den siste tiden. Vanligvis eksporterer vi mer strøm enn vi importerer over utenlandskablene våre, men vi har hatt en periode med fem uker på rad der vi har importert mer strøm enn vi har eksportert.
Den rekken er nå brutt. I de siste tallene som enerWE har hentet ut viser det seg at Norge i forrige uke totalt eksporterte 117 GWh mer strøm enn vi importerte.
Likevel importerte vi mer strøm enn vi eksporterte i tre av forrige ukes syv dager. Det er således ikke gitt at vi er ferdig med strømunderskuddet i denne omgang.
Ser vi på antall timer i døgnet der vi har større import enn eksport av strøm, ser vi at det i april ikke var en eneste dag uten timer der importen var større enn eksporten. Det var imidlertid hele fem dager der vi hadde større import enn eksport i alle døgnets tider.
Norge har hatt mange timer med større import enn eksport av strøm i april.
Hittil i år har vi hatt 71 dager med kraftoverskudd og 41 dager med kraftunderskudd. På timesbasis har vi hatt 1631 timer med eksport og 1058 timer med strømimport. Totalt har vi så langt hatt et kraftoverskudd på 1946231 MWh.
Les også:
– Ikke siden 2011 har Midt-Norge hatt så lav fyllingsgrad som i ved utgangen av første kvartal som i år
Rekordlav fyllingsgrad i vannmagasinene i Midt-Norge og Nord-Norge
5 uker på rad med mer strømimport enn eksport over utenlandskablene
Tallene fra Samordna opptak er klare, og de viser en gledelig utvikling for petroleumsfagene.
– Vi har på NTNU en gledelig økning på 17 prosent på søkere pr. studieplass, sier Egil Tjåland ved NTNU til enerWE.
NTNU har satt opp 20 studieplasser på petroleumsfag, og de har totalt fått 432 søknader. 33 av disse har Petroleumsfag som første valg.
Det er Tjåland og NTNU svært glad for.
– I tillegg ser vi det nå endelig er en økning i det totale antall søkere, noe som ikke har skjedd siden 2013, sier Tjåland.
Det har vært stor bekymring i bransjen om at alt for få unge ønsker å søke på fag som er direkte relevante for olje- og gassbransjen. Det har fått NTNU til å ta grep, og Arild Nystad fra NTNU har tidligere fortalt til enerWE at de har satset på tverrfaglige prosjekter for å eksponere flere studenter for utfordringene og mulighetene i bransjen.
– Hovedbudskapet er at trenden er endelig er snudd, sier Tjåland.
Totalt har 142.004 personer søkt høyere utdanning i år, og det er en økning på 4,7 prosent sammenlignet med i fjor.
Les også:
– De to-tre siste årene har det vært veldig vanskelig å få inn nok studenter, og noen faller fra underveis
– Innlysende at studentene skygger banen om beskjeden er at Norge ikke har en oljefremtid
10 grunner til å velge petroleumsfag
Få norske søkere til petroleumsfag på NTNU
I dag, torsdag 18. april, arrangerer enerWE ECC 2018. Dette er kommunikasjonskonferansen for olje- og energibransjen.
Etter åpningen var det Hans Kristian Danielsen, vide president for markedsføring og salg i DNV GL’s olje- og gassenhet.
Han fortalte om hvordan DNV GL tok tak i FNs 17 punkter med bærekraftsmål, og lagde rapporten «The Future of Spaceship Earth». Der tok de for seg hvert av FNs bærekraftsmål, og så på hva som måtte til for å nå det.
Reaksjonene var stort sett positive til rapporten, men det var ikke bare bare å være den delen av DNV GL som hadde olje- og gassbransjen på kundelisten.
– For oss som jobbet i olje og gass var ikke dette utelukkende positivt, sier Danielsen.
Han presiserer imidlertid at tilbakemeldingene de fikk fra bransjen var saklige og høflige. Så har da også oljebransjen gått ut og sagt klart at de støtter Paris-målene.
DNV GL har en rapport der de har vurdert energifremtiden. Det er det mange som har gjort, men selskapets Energy Transition Outlook skiller de seg vesentlig fra de fleste på ett veldig viktig punkt:
– Vi antar at vi klarer å skaffe nok energi til å dekke behovet. I motsetning til de fleste andre tror vi at det totale behovet for energi vil flate ut, sier Danielsen.
De mener at verden i 2050 vil få halvparten av sin energi dekket fra fossile energikilder, mens den andre halvparten vil komme fra ikke-fossile fornybare energikilder.
Når oljebransjen snakker om fremtiden, er fokus ofte på at verden trenger mer energi. Sånn sett går DNV GL litt imot dette synet. Det betyr ikke at selskapet har et negativt syn på bransjens fremtid.
– Når Statoil snakker om ren olje og gass, så er det faktisk noe i det, sier Danielsen.
Han trekker frem at det er mange fossile energikilder som er verre å bruke til strømgenerering, for eksempel kull.
– Det er viktig å jobbe også med fossilsiden av energi.
Han påpeker at hvis vi tror på værmodeller og klimamodeller, så har vi et karbonbudsjett tilgjengelig. Det spises opp fortløpende, og det er derfor viktig å ta grep raskt. Da må for eksempel gass være en del av klimaløsningen.
– Det er ikke nok å gjøre noe. Vi må gjøre det fort. Selv om det ideelt sett er viktig med helt rene energikilder, så er det viktig å gjøre det som tar ned utslippene raskest, sier Danielsen.
Det er mye uro i Midtøsten i forbindelse med Syria-krisen, og det har fått oljeprisen til å gå over 70 dollar fatet. Den har vært helt oppe i 72,58 dollar fatet, og så langt i år ligger den i snitt på 67,52 dollar fatet. På sitt laveste har den vært nede i 62,59 dollar fatet, noe som også må sies å være en god pris.
Oljeprisen er på sitt høyeste nivå hittil i år.
Dollarkursen svinger som alltid, men ikke så mye at det gir veldig store utslag for den norske oljeprisen.
Målt i norske kroner har oljeprisen svingt fra 495,02 kroner fatet til 564,25 kroner. I snitt har den ligget på 528,94 kroner fatet.
Dette er langt over prisen som ligger til grunn for årets statsbudsjett. Der legges det til grunn at Norge vil få en inntekt på 438 kroner pr. fat i snitt.
Oljeprisen målt i norske kroner ligger nå langt over prisen som forutsettes i statsbudsjettet (den røde linjen)
Det betyr at Norge får 90,94 kroner mer enn forventet pr. fat hvis vi legger gjennomsnittsprisen til grunn, og hele 126,25 kroner fatet ekstra hvis vi legger årets foreløpige toppnotering til bunn.
For Norges økonomi vil dette gi stort utslag. Finansdepartementet har en tommelfingerregel om at hver tikrone mer eller mindre pr. fat vil gi et utslag på hele 4,3 milliarder kroner den ene eller andre veien.
Det er i praksis umulig å spå oljeprisen, men hvis vi tar utgangspunkt i snittprisen så langt vil den med Finansdepartementets tommelfingerregel tilsi at Norge ligger an til en ekstrainntekt fra olje- og gassvirksomheten på 39,1 milliarder kroner.
For å sette det i perspektiv, så er det nok til å dekke hele beløpet som staten bruker på høyere utdanning og fagskoler.
Utgifter til høyere utdanning og fagskoler utgjør omtrent 39 milliarder kroner, mens utgiftene til Forsvaret utgjør omtrent 55 milliarder kroner.
Hvis vi derimot tar utgangspunkt i dagens oljepris, og ser på hva det vil gi av ekstrainntekt, så vil det utgjøre hele 54,3 milliarder kroner. Det tilsvarer nesten hele forsvarsbudsjettet.
Så er det naturlig nok mye usikkerhet knyttet til dette, og finansdepartementet gjør selvsagt rett i å anslå oljeinntektene litt konservativt. Samtidig er det en tydelig indikasjon på hvor viktig olje- og gassbransjen er for norsk økonomi og den norske velferdsstaten når ekstrainntekten alene utgjør langt mer enn regjeringspartiene noensinne har måtte forhandle med sine partnere om.
Les også:
Oljeprisen passerte 500 kroner fatet
Norge trenger en oljepris på 56,92 dollar
Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet
Nå er oljeprisen for lav for Norge
Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet
Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet
Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge
Hver måned legger SSB frem tall med gjennomsnittlige priser på bensin og diesel, samt hvor mye som selges.
De siste tallene for mars i år viser at en liter bensin nå i snitt koster 14,93 kroner, en økning på 2,2 prosent fra mars i fjor. Samtidig koster dieselen 14,12 kroner literen i snitt, mens den kostet 13,50 kroner i mars i fjor.
Dette er relativt høye tall i historisk sammenheng, og stort sett har prisene på bensin og diesel gått opp fra år til år. I april 2012 var bensinprisen på sitt høyeste med 15,45 kroner literen. Dieselen satte derimot sin rekordnotering i år med 14,45 kroner literen, og marsprisen er samtidig den nest dyreste dieselprisen.
Bensin- og dieselprisene stiger relativt jevnt og trutt fra år til år.
Over tid har bensinsalget falt jevnt og trutt mens dieselsalget har steget, hvis man ser bort fra sesongmessige svingninger.
I mars økte imidlertid salget av både bensin og diesel. Det ble solgt 88 millioner liter bensin og 248 millioner liter autodiesel i mars. Dette er økninger på henholdsvis 2,3 og 2,5 prosent fra mars i fjor.
Les også:
Slik blir de nye bensin- og dieselavgiftene
Norge har verdens nest høyeste bensinpris
Norge har dyrest bensin i Europa selv om vi ikke har høyest avgift
Nå utgjør avgiftene mellom 56 og 68 prosent av bensinprisen
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
En stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig
Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler
Derfor faller bensinsalget
Norge eksporterer vanligvis mer strøm enn vi importerer, men den siste tiden har det ikke vært slik. Nå har Norge nettopp hatt fem uker på rad der vi har importert mer strøm enn vi har eksportert.
For første gang etter 18 dager på rad med mer strømimport enn eksport fikk Norge endelig en et døgn med mer eksport enn import. I går eksporterte Norge 5616 MWh mer enn vi importerte, og vi hadde netto importert av strøm i 9 av timene.
Det har vært uvanlig mange dager med større strømimport enn eksport i år, og spesielt de siste ukene.
Hittil i år har vi hatt 67 dager med kraftoverskudd og 38 dager med kraftunderskudd. På timesbasis har vi hatt 1536 timer med eksport og 985 timer med strømimport. Det betyr at vi i ca 2 av 5 timer har hatt netto import av strøm. Totalt har vi så langt hatt et kraftoverskudd på 1833 GWh.
Slik ser tallene ut for i går, søndag 15. april:
Norge importerte 1360 MWh mer enn vi eksporterte fra Danmark.
Norge eksporterte 7656 MWh mer enn vi importerte fra Sverige.
Norge importerte 680 MWh mer enn vi eksporterte fra Finland.
Strømimporten og – eksporten svinger gjennom døgnet, og i går så kraftbalansen vår med våre naboland slik ut:
Norge hadde 18 timer med strømimport fra Danmark
Norge hadde 9 timer med strømimport fra Sverige
Norge hadde 24 timer med strømimport fra Finland
Denne artikkelen er delvisskrevet av en automatisert robot med utgangspunkt i tall fra Nordpool. Feil kan forekomme.
Tirsdag denne uken la Medietilsynet frem sin rapport om NRK og hvordan statskanalen påvirker markedssituasjonen til de kommersielle medieaktørene. Hovedkonklusjonen ble at NRK bidrar positivt til mediemangfoldet.
– Medietilsynet har analysert NRKs virksomhet, særlig digitalt, både ut fra et innholds- og bruksperspektiv og i konkurransemessig sammenheng, nasjonalt og regionalt. Vår rapport konkluderer med at NRK påvirker det samlede tilbudet til publikum positivt, sier direktør Mari Velsand, i en pressemelding.
Rapporten ble raskt kritisert av mange toppledere i mediebransjen. De var sterkt kritiske til rapporten.
– Maken til ensidig fremstilling er det lenge siden jeg har sett, uttalte Einar Hålien, konsernredaktør i Schibsted, om rapporten i en kommentar til Journalisten.no.
enerWE ble ikke omtalt i rapporten, og vi konkurrerer da heller ikke med NRK. Vi er da også mer interessert i den ene delrapporten som er levert av forskerne Helle Sjøvaag og Truls André Pedersen ved Universitetet i Bergen. Den har tittelen NRKs bidrag til mediemangfoldet, og i den gjøres det blant annet en automatisk analyse av innholdet i NRK opp mot diverse andre mediekanaler.
Forskerne har blant annet analysert 818.063 artikler fra 160 norske nettaviser i perioden oktober til og med desember i 2015 og 2016, og oktober 2017, og sammenlignet innholdet i de med innholdet i alle 48.719 artikler på NRK.no.
Ved hjelp av metoden Latent Dirichelt Allocation (LDA) lagde de totalt 176 kategorier som beskriver innholdet i artiklene som ble analysert. Dermed kan de se på hvor omfattende dekningen av disse temaene er i forskjellige nettaviser, og sammenligne det opp mot dekningen i NRK.
Hensikten med dette var primært å se i hvilken grad NRK.no konkurrerer med de kommersielle nettavisene på forskjellige temaer, men det gir oss også muligheten til å se i hvilken grad NRK dekker for eksempel olje- og gassbransjen.
Som en følge av metoden som benyttes deles artikler med innhold om olje- og energibransjen inn i to temakategorier som begge sorterer under nyhetstemaet «Energinæring»: «oljenæring» og «olje og energi».
Hvis vi for enkelhets skyld slår de sammen ser vi at kun 0,90 prosent av innholdet på NRK.no omhandler olje- og energibransjen. Det er ikke spesielt mye, men det er faktisk mer enn gjennomsnittet for alle de 160 norske nettavisene for der er tallet nede på 0,88 prosent.
Dessverre gjøres det ikke en sentimentanalyse av tallene, det vil si en analyse av hvorvidt artiklene omtaler olje- og energibransjen negativt eller positivt. Det ville vært veldig interessant å se hvordan olje- og energibransjen kommer ut på en slik analyse med tanke på at mye av dekningen dreier seg om interessekonflikten mellom olje og gass mot miljø og klima. Så var da heller ikke det en del av mandatet til Medietilsynet og UiO-forskerne.
Med en analyse av 160 nettaviser er det et stort potensiale for også å se hvordan det står til med omfanget av dekningen olje- og energibransjen i de andre nettavisene. Dessverre er det bare bruddstykker av datagrunnlaget som er gjort tilgjengelig i rapporten og i vedleggene. Det er imidlertid noen interessante tall å hente ut om dekningen av olje- og energibransjen i de andre mediene.
Tallene viser for eksempel at NHST-konsernet, som blant annet eier Dagens Næringsliv, dekker olje- og energibransjen i 3,48 prosent av sitt redaksjonelle innhold. Tilsvarende utgjør dekningen 2,25 prosent i nettavisene som i rapporten defineres som nisjeaviser.
I denne artikkelen har vi kun tatt for oss olje- og energibransjen. NRK sliter litt med næringslivsdekningen generelt, og det er mange bransjer som kan føle frustrasjon over at nettopp deres bransje ikke dekkes omfattende nok. Samtidig er oljebransjen Norges største og viktigste næring som selv i dårlige år bidrar med enorme beløp til velferdsstaten.
18. april arrangeres enerWE Communication Conference. Der skal det blant annet kjøres en paneldebatt om NRK og hvordan de prioriterer næringslivsnyheter fra olje- og energibransjen. Se programmet og les mer om konferansen her.
Folk flest vet ikke så mye om hvordan strømmarkedet fungerer, og de fleste tenker ikke mer over det enn at de reagerer på at strømregningen er større på vinteren når det går mye strøm til oppvarming enn på sommeren.
Det hindrer ikke mange i å engasjere seg kraftig i debatten om politikken rundt den norske kraftbransjen, og hvorvidt det er en god idé med utenlandskabler og om vi bør si ja eller nei til Acer og EUs tredje energipakke.
Mye av dette engasjementet ligger trolig i at Norge er en energinasjon, med et kraftoverskudd som stort sett skapes fra godt etablerte vannkraftverk. På årsbasis og generelt sett eksporterer vi mer strøm enn vi importerer, selv om det ikke er så ensidig som mange kanskje tror.
De siste tre ukene har vi for eksempel hatt underskudd på krafthandelen vår med utlandet, og hittil i år har vi hatt 66 dager med kraftoverskudd og 28 dager med kraftunderskudd.
Det er også en utbredt oppfatning at den norske strømmen er billig sammenlignet med andre land i Europa, og at vi ved å utveksle strøm gjennom etablerte og nye utenlandskabler vil få høyere strømpriser her hjemme. Dette er et argument som har mye for seg, men det er ikke så ensidig svart/hvitt som enkelte skal ha det til.
enerWE har tatt en gjennomgang av strømprisen i årets første kvartal, og tallene viser at Norge faktisk har hatt dyrere strøm enn vårt naboland Danmark i årets tre første måneder.
Tall fra Nordpool-børsen der kraftaktørene kjøper og selger strømmen viser at i årets tre første kvartal så var strømmen i Norge billigst i Norden i kun en av tre måneder. Totalt sett var Norge bare nest billigst på strøm i Norden hittil i år.
I januar var den norske strømmen nest billigst, mens den svenske var dyrest og den danske billigst. Svenskene hadde også dyrest strøm i februar og mars, mens Norge hadde billigst strøm i februar og nest dyrest i mars. Samtidig steg prisene fra måned til måned.
Strømprisen økte fra måned til måned i årets første kvartal. Sverige hadde høyest pris, mens Norge hadde høyere strømpris enn Danmark i to av de tre månedene.
Her må vi imidlertid påpeke at tallene ikke viser hva sluttbrukerne betaler. Dette er prisene strømleverandørene betaler for strømmen som de kjøper inn og selger videre.
– Det er nok slik at norske kraftpriser på engrosmarkedet er lave sammenlignet med våre naboland. Ser vi på snittprisen over året har de stort sett vært lavere hvert år de siste 10-11 årene, sier Marius Holm Rennesund, partner i rådgivningsselskapet Thema Consulting group, til enerWE.
Han mener det derfor blir litt spekulativt å dra frem prisene for årets tre første måneder hvis man lar de stå alene.
– Det tallene viser er jo at kraftprisen og prisdifferensene mellom områder varier både over året og over døgnet. Det er dette som gir grunnlaget for handel med kraft. Når prisene er høyere i Norge enn i våre naboland får vi import av kraft i en periode med høyt forbruk, sier Holm Rennesund.
Prisene enerWE har hentet ut er spotpriser som kraftaktørene kjøper og selger på Nordpool-børsen, for så å selge videre til sluttbrukerne. Prisen til sluttbrukerne påvirkes også av prisen på nettleie, merverdiavgiften, samt elavgiften.
– Når det gjelder sluttbrukerprisene blir differansene enda større og Norge kommer ut med lavere sluttbrukerpriser enn Sverige og Danmark. Dette henger sammen med flere faktorer som skatter og avgifter, konkurranse blant sluttbrukerselskapene og nettleie, sier Holm Rennesund til enerWE.
Det er likevel ganske oppsiktsvekkende at Danmark faktisk gjennomgående har hatt den billigste strømmen på spotmarkedet så langt i år.
Når vi ser på prisutviklingen fra dag til dag gjennom årets første kvartal, ser vi at prisene i Norden følger hverandre ganske tett. Så er da også Norden et felles strømnett. Det er likevel noen markante forskjeller.
De norske og svenske strømprisene følger hverandre, med unntak for at de svenske prisene har litt større prishopp enn de norske når prisen går opp. Samtidig ser vi at Danmark har markant lavere bunnivåer på prisene.
De daglige spotprisene for strøm holder seg stort sett på samme prisnivå i Norge, Sverige og Danmark. Sverige har høyere pristopper, mens danskene har flere store korte prisfall.
Ser vi på tilsvarende tall for hvordan de nordiske gjennomsnittsprisene beveger seg gjennom døgnet, ser vi at svenskene har gjennomgående litt høyere priser på morgenen, mens danskene har markant lavere pris på natten, samt litt sent på ettermiddagen.
Snittprisen gjennom døgnet er relativt like i de nordiske landene, men danskene skiller seg ut med markant lavere pris på natten.
Når vi trekker ut maksprisene gjennom døgnet, ser vi at svenskene på det meste har vært oppe i en timespris som er omtrent fem ganger høyere enn gjennomsnittsprisen. I Norge er den høyeste maksprisen litt i underkant av fire ganger så høy som snittprisen, og i Danmark er den omtrent tre ganger så høy.
Det er også verdt å merke seg at de store pristoppene kommer på morgenen og litt sent på ettermiddagen. Dette er tidspunktene norske forbrukere må tenke litt ekstra over strømbruken sin hvis effektprisingen blir innført slik NVE ønsker.
Gjennom døgnet svinger maksprisen på strøm, og de når høyest nivå på dagtid. Sverige har høyere pristopper enn Norge, mens Danmark har lavere pristopper.
Ser vi på bunnprisene gjennom døgnet, er det imidlertig veldig store forskjeller mellom landene. Norge har et gulv på prisen som den i praksis aldri går under.
– Det er en relativt flat prisprofil i Norge – små forskjeller mellom prisen på dagen og prisen om natten. Dette skyldes at vi har mye fleksibel vannkraft som kan skrus opp og ned til en lav kostnad, sier Holm Rennesund.
Sverige har det noenlunde likt, men bunnivået på prisene er likevel noe under det norske prisnivået. I Danmark derimot, der er bunnprisene markant lavere. I enkelte timer har de da også vært nede i negative priser. Det dreier seg imidlertid om få unntak.
Holm Rennesund forklarer at i mer termisk dominerte markeder som for eksempel Tyskland vil forskjellene mellom prisen på dagen og natten være større fordi det er forbundet høyere kostnader med å starte og stoppe kraftverk. Det kan derfor lønne seg å kjøre kraftverkene om natten selv om de oppnår lave priser.
– Dette er også en viktig begrunnelse for kabler til kontinentet. Man kan importere billig kraft om natten og eksporter til høyere priser på dagen, sier Holm Rennesund.
Det er store forskjeller i hvor lave strømprisene har gått i Norge, Sverige og Danmark. I Norge holder minimumsprisen seg ganske jevn, mens den i Sverige faller litt mer på natten og frem til omtrent midt på dagen. I Danmark har den vært nede i negativ pris på nattestid.
Det er derfor ikke bare den danske vindkraften som sørger for lave priser i perioder, selv om den også er med på å påvirke i den retningen.
– Når det gjelder vindkraft så er denne i liten grad regulerbar, og er begrunnelsen for de negative prisene i Danmark. Et vindkraftverk produserer naturlig nok når det blåser og da vil alle andre vindkraftverk også produsere og dette presser prisen ned. I perioder med mye vind kan vi få priser på null eller til og med negative priser. Når det blåser lite vil prisene bli høyere, og vindkraften vil derfor gi mer volatile priser og da spesielt i land med mye vindkraft og lite fleksibel produksjon, sier Holm Rennesund.
Han mener forøvrig at Norge er godt skodd for å få mer vindkraft inn i systemet siden vannkraften er svært fleksibel.
– Noe av grunnen til at Danmark kan ha en så høy vindkraftandel er jo også at de kan importere noe av den nødvendige fleksibiliteten fra norsk vannkraft, sier Holm Rennesund.
Ser vi på det norske strømdøgnet, så er prisene relativt stabile. I snitt er det ganske liten forskjell mellom prisene på natten og på dagen.
Gjennom døgnet svinger prisen noe. Den er lavest på natten, og høyst på to topper som er henholdsvis på morgenen og utpå sen ettermiddagen/kvelden.
Når vi sammenligner den norske snittprisen gjennom døgnet med ytterpunktene på maks- og minimumspris, ser vi at det er relativt jevnt fordelt selv om de store unntaksvise prishoppene gir store utslag i en slik graf.
Slik svinger spotprisen på strøm gjennom døgnet. Den blå linjen viser gjennomsnittsprisen, mens den grønne viser maksnivået og den oransje viser det laveste nivået.
Les også:
Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene
Slik tjener strømselskaper som Fjordkraft pengene sine
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Alt du trenger å vite om elavgiften
Her er nettleien billigst og dyrest
Slik produseres og brukes strømmen i Norge
Så mye strøm bruker trikken og t-banen
Hva koster strømmen i resten av Europa?
