– Det å levere gode resultater er kjekt – det gir energi, sier Arne Sigve Nylund, Equinors konserndirektør for norsk sokkel, i en ferske episode av podkasten Det vi lever av.
Hør hele podkasten her:
Forrige uke var Nylund og resten av Equinors konsernledelse i London for å presentere tallene for 2018 og planene framover. Nylund legger ikke skjul på at det artigere å presentere resultater nå enn da pilene pekte nedover for noen år siden.
Til tross for at det går bedre, er det ikke snakk om å slappe av.
– Vi må ikke glemme den fasen vi var gjennom for noen år siden. Det var veldig krevende for hele industrien – ikke minst for leverandørene. Vi kan ikke lene oss tilbake og tro at det er over nå – for det er det ikke, sa Nylund til Sysla i London.
Les også: Stolt Eldar Sætre lover enda mer olje etter rekordår, og mener det er bra for klimaet
– Vi må jobbe intensivt for å bli enda bedre og mer konkurransedyktige. Dette er en internasjonal bransje – og det er ikke så dumt å være internasjonalt konkurransedyktige. Vi ser for eksempel at 70 prosent av kontraktene på Johan Sverdrup har gått til norske leverandører. Det har ikke kommet av seg selv. Skal man beholde den posisjonen, må det gode forbedringsarbeidet fortsette, mener Nylund.
I episoden møter du også sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank og Elisabeth Seglem, som leder Stavanger Aftenblads energi- og finansgruppe.
Kyrre M. Knudsen, fra venstre, Ola Myrset og Elisabeth Seglem. Foto: Pål Christensen
1. Hva betyr Equinor for ditt selskap?
2. Hva betyr det for dere at Equinor leverer gode resultater?
3. Hvordan har maktbalansen mellom operatører og leverandører utviklet seg gjennom oljekrisen?
4. Hvordan har samarbeidet med Equinor og andre kunder endret seg?
Mads Andersen. Foto: Jon Ingemundsen
Mads Andersen, konsernsjef i Aibel
1. Aibel leverer i all hovedsak til operatører på norsk sokkel. Equinor er den største operatøren, og den aller viktigste kunden for Aibel. Vi gjennomfører for tiden en rekke prosjekter for dem, blant annet skal vi bygge den andre prosessplattformen til Johan Sverdrup-feltet. Prosjektet har en verdi på over åtte milliarder kroner. Totalt leverer vi godt over 20 milliarder til Sverdrup. I tillegg jobber vi på 17 av deres offshoreplattformer og fem landanlegg.
2. Det som er viktig for Aibel, er at Equinor fortsetter å investere på norsk sokkel. Gode resultater er nok en forutsetning for det, og vi bidrar ved å levere store og små prosjekter til riktig tid, kostnad og kvalitet.
3. Det ble overkapasitet i leverandørindustrien da operatørene kuttet sine investeringsbudsjetter, og dette førte som kjent til tidenes kapasitetsreduksjon, også for Aibel. Det er nok en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i dag, men det varierer fra segment til segment. Vi har gjennom krisen hatt et tett og godt samarbeid med våre kunder, men det har vært og er fortsatt stor oppmerksomhet på kostnadsnivået i leverandørindustrien.
4. Vi har sett en endring i det siste ved at operatørene ønsker mer langsiktig og integrert arbeid med sine hovedleverandører. Dette tror vi er riktig og viktig for å beholde forutsigbarhet for begge parter – uavhengig av aktivitetsnivå. Det vil bidra til å bevare og forbedre konkurransekraften for industrien framover.
Ann Christin Andersen. Foto: Jon Ingemundsen
Ann Christin Andersen, global digitalsjef i FMC Technip og styreleder i bransjeforeningen Norsk Industri Olje & Gass
1. Det er en veldig viktig kunde. Technip FMC har tre segmenter – på norsk sokkel er havbunnsteknologi det viktigste. Der er Equinor store for oss. Samtidig bygger Equinor også i utlandet, og vi ønsker å bruke vår gode relasjon internasjonalt – spesielt i Brasil og Canada.
2. Det gjør dem i stand til å gjøre store investeringer. Jeg håper jo ikke hele overskuddene brukes på å betale utbytte til aksjonærene, men at de også setter i gang enda flere prosjekter. Det er aktiviteten i form av prosjekter og serviceoppdrag vi som leverandører lever av.
3. Her vil jeg gjerne ta på meg hatten som styreleder i Norsk Industri Olje & gass: Bransjen hadde «godt av» nedturen som fulgte oljeprisfallet i 2014 – omstilling gjorde oss konkurransedyktige. Så skal det sies at krisen gjorde mange leverandører veldig sultne, noe som gjorde at de sa ja til avtaler med lave priser. Det har gitt makt til de som deler ut kontrakter. Equinor har vært flinke til å sette i gang arbeid under nedturen, men de har også fått godt betalt for det gjennom gunstige avtaler.
4. De mindre oljeselskapene på sokkelen prøver ut en tettere integrasjon enn vi har sett tidligere, gjennom allianser og utstrakt bruk av leverandørstandarder. Equinor og andre store har også begynt å se på hvordan de kan operere mer integrert, men gitt sin størrelse må de i større grad finne løsninger med flere aktører. Ny teknologi og digitale arbeidsmetoder kan også være med på å skape nye rollemønstre.
Jan T. Narvestad. Foto: Jon Ingemundsen
Jan T. Narvestad, administrerende direktør på Rosenberg
1. Equinor er den desidert største aktøren på norsk sokkel og svært viktige for alle i norsk oljebransje. Vi jobber for tiden med to store prosjekter der Equinor er operatør, Martin Linge og Johan Sverdrup. I tillegg har vi noen mindre kontrakter. For øyeblikket er Equinor vår største kunde.
2. Det er positivt. Oljeselskapene har nå høy inntjening, og vår oppgave blir å sørge for at vi får vår del av den kaken.
3. Den har nok endret seg med den kraftige nedturen næringen har vært gjennom. Det har vært mer kapasitet enn arbeid i leverandørleddet, og som alltid er det tilbud og etterspørsel som avgjør prisene. Dermed har operatørene hatt gode forhandlingskort.
4. Samarbeidet har blitt styrket under krisen. Operatører og leverandører har jobbet sammen for å redusere kostnadene. Det ser vi spesielt på samarbeidsklimaet i prosjektgruppene. Det er mye bedre dialog enn tidligere. Det er positivt for alle parter.
Bård Bjørshol. Foto: Jon Ingemundsen
Bård Bjørshol, administrerende direktør i Kaefer Energy
1. Equinor betyr veldig mye for oss. Skal man vise igjen i aktørbildet på norsk sokkel, må man ha kontrakter hos Equinor.
2. Det betyr at selskapet er konkurransedyktig i et stort perspektiv, noe som igjen betyr at norsk sokkel er konkurransedyktig. Det innebærer igjen at de vil ha behov for våre tjenester i lang tid framover.
3. Under nedturen har mange leverandører sett seg nødt til å “kjøpe kontrakter” i påvente av bedre tider. Med det mener jeg at man har sagt ja til avtaler som ikke er økonomisk bærekraftige, men som holder hjulene i gang.
4. Krisen har gjort at Equinor og andre kunder har blitt mer lydhøre for samspill og forbedringer som kan hentes ut mellom operatører og leverandører. Viljen til å lete etter forbedringer er synlig i alle ledd av organisasjonene.
Forus-bedriften BRI Norhull skal levere to roboter til oljeselskapet Aker BP. De to robotene skal drive med overflatebehandling, og de første testene skal gjennomføres på produksjonsskipet Alvheim FPSO i sommer.
Slik skal Røkkes oljeselskap halvere kostnadene
Ifølge Aker BP kan robotene utføre arbeidet langt mer effektivt enn ved dagens metoder.
– Målet er at de to robotene kan ferdigstille overflatevedlikehold på 60 kvadratmeter per dag. Til sammenligning kan vi ved tradisjonelle metoder, som inkluderer et klatreteam på tre personer, kun klare rundt tre kvadratmeter på en dag – en forbedret effektivitet på rundt 85 prosent sier teknologi- og digitaliseringsdirektør Lars Atle Andersen i Aker BP i en melding.
De to robotene skal utføre høytrykksvask med avfetting, fjerning av gammel maling, sandblåsing og påføring av ny maling under krevende forhold offshore. Robotene styres av personell på dekk.
Ti millioner
Etter det Sysla erfarer er kontrakten i første omgang verdt om lag ti millioner kroner.
Her sparer oljeselskapene millioner av kroner
– Formålet med utviklingen er jo å gjennomføre hele overflatebehandlinger for selskapet i fremtiden på krevende områder som FPSO-skrog, så vi håper dette bare er begynnelsen, sier daglig leder Morten Urrang i BRI Norhull.
Ifølge Urrang vil kontrakten gi arbeid til flere ingeniører i over ett år, i tillegg til å dekke kostnadene ved å bygge de to robotene.
Lars Atle Andersen, til venstre, og Morten K. Urrang, daglig leder BRI Norhull. Foto: BRI Norhull
Haugesund og Forus
Prosjektet vil bli ledet fra bedriftens ingeniørkontor i Haugesund. Sammenstilling skal skje ved bedriftens avdeling på Forus.
– Samarbeid med små bedrifter som tør å tenke nytt og innovativt er utrolig viktig for at Aker BP skal bli ledende. For oss er det helt naturlig å ha fokus på å automatisere risikoutsatte operasjoner. Dette er bare starten på noe som vil skyte fart de neste årene, og som vil endre måten vi tradisjonelt har jobbet på, uttaler digitaldirektør Andersen i Aker BP.
Hør podkast om digitalisering i oljebransjen her:
2018 ble året da det snudde for oljebransjen etter krisen. For selskapene som produserer olje og gass, ble året en stor opptur. Høyere oljepris og langt lavere kostnader førte til at de satt igjen med store overskudd.
– I fjor ble det rekordinntjening for oljeselskapene. Ingen bransje i historien har hatt så store overskudd som olje og gass i 2018. Totalt snakker vi om 550-600 milliarder dollar, sier Kyrre M. Knudsen i podkasten Det vi lever av.
Hør hele podkastepisoden her:
Knudsen, som er sjeføkonom i SR-Bank, peker på Equinor som et eksempel.
Ny rapport: I år blir det opptur i oljeservice
– Hvis du ser på selskapets prosjektportefølje i 2013, kostet den 80 dollar fatet, mens oljeprisen lå rundt 100 dollar. Dermed tjente de 20 dollar per fat. I dag er prisen cirka 60 dollar per fat, mens porteføljen koster 20 dollar. Da tjener de 40 dollar per fat. Dermed tjener selskapet dobbelt så mye som det gjorde da oljeprisen var 50-60 prosent høyere enn i dag, sier Knudsen.
Det er imidlertid ikke alle som håver inn.
Oljeleverandører sliter med å tjene nok penger
– Serviceselskapene de synes marginene er for lave og sliter med å få god lønnsomhet. Men hvis oljeprisen blir liggende rundt 70 dollar fattet i 2019 vil vi igjen få litt bedre balanse mellom leverandører og produsentene. Jeg tviler uansett på om serviceselskapene vil gå ut og si at “nå er vi fornøyde”, men det kan bli mindre snakk om at kontraktene er for dårlige. Det blir et spennende år når det gjelder balansen mellom de som eier feltene og de som skal være med på å utvikle feltene, sier Knudsen.
– Alle snakker om digitalisering nå, men hver enkelt aktør må sette egne ord på hva begrepet innebærer for dem, sier administrerende direktør Jan Christian Ellefsen i Pandion Energy til Sysla.
Fakta
Pandion Energy
Norsk oljeselskap
Etablert i 2016
26 ansatte
Kontor på Lysaker i Bærum
Kerogen Capital i London er hovedeier. Selskapets ledelse eier resten.
Har eierandeler i feltene Valhall og Cara
For oljemyggen innebærer begrepet at det nå inngås et samarbeid med internettgiganten Google og IT-selskapet Computas i Oslo.
Oljeleting
Sammen skal de etablere en digital plattform for oljebransjen, spesielt rettet mot leting etter olje og gass. Målet er å få mer ut geologisk og geofysisk data ved bruk av digital teknologi.
Med 15 ansatte og 2,5 milliarder skal selskapet innta norsk sokkel
Pandion ble etablert da da britiske Tullow Oil forlot norsk sokkel i 2016. 13 tidligere Tullow-ansatte kjøpte opp den operasjonelle innmaten fra sin tidligere arbeidsgiver og startet det nye selskapet. Med på kjøpet var en stor letedatabase med informasjon om norsk sokkel. Denne databasen blir sentral i utviklingen av den digitale plattformen.
– Vi har ambisiøse planer knyttet til leting og geofysikk, sier Ellefsen.
Kan bli tilgjengelig for andre
Pandions største eier er oppkjøpsfondet Kerogen Capital i London. Selskapet har satt av 2,5 milliarder kroner for å investere i det norske oljeselskapet. Det er Kerogen Capital som har tatt initiativet til den digitale plattformen som nå er under utvikling.
– Målet er å bygge opp en global plattform for undergrunnsdata. Nå skal vi teste i det små, så er planen å utvide prosjektet etter hvert. På sikt kan dette bli en plattform som gjøres tilgjengelig for andre aktører, sier Ellefsen.
– At vi har en eier med kort horisont, er med på å skjerpe oss
Han tror det er en fordel at Pandion er en liten aktør med 26 ansatte.
– Det gjør at ting kan testes raskt uten å måtte gå gjennom mange ledd, sier Ellefsen.
Det viser foreløpige tall fra Skattedirektoratet, ifølge Klima- og miljødepartementet.
Det ble omsatt 496 millioner liter biodrivstoff i 2018, hvorav 196 millioner liter var avansert biodrivstoff. I 2017 ble det omsatt 659 millioner liter biodrivstoff, og avansert biodrivstoff utgjorde 138 millioner liter.
– Det er gledelig at omsetningen av avansert biodrivstoff øker i 2018. Avansert biodrivstoff medfører ikke risiko for indirekte arealbruksendringer eller avskoging av regnskog, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).
Selskapet var blant de mange oljeleverandørene som ble hardt rammet av oljekrisen. Inntektene falt med 40 prosent som følge av færre bestillinger og lavere priser på kontraktene bedriften karet til seg. Så sent som i fjor måtte medarbeidere i Norge permitteres.
Nå peker pilene oppover. Men til tross for mer arbeid, er det fortsatt vanskelig å tjene penger.
Fakta
Øglænd System
Etablert i 1977.
Hovedkontor og fabrikk på Øksnevad i Klepp kommune.
Også fabrikker i Kina og Malaysia.
150 ansatte i Norge.
400 ansatte globalt.
Produserer oppheng og kabelgater til flere bransjer. 75 prosent går til oljenæringen.
Omsatte for om lag én milliard kroner i fjor. På topp var omsetningen 1,7 milliarder.
Eid av storkonsernet Hilti Group i Liechtenstein.
– Prisbildet er like tøft som for to år siden. Samtidig har ikke lønn og faste utgifter blitt lavere. Det går utover lønnsomheten, sier konsernsjef Geir Austigard.
Ny rapport: I år blir det opptur i oljeservice
Samtidig tjener oljeselskapene, altså leverandørenes kunder, mer enn på lenge etter at oljeprisen har økt kraftig mens kostnadene er barbert gjennom krisen.
Konsernsjef Geir Austigard, til venstre, og fabrikksjef Martin Mildestveit i Øglænd System. Foto: Marie von Krogh.
Ser til havvind
Austigard er likevel ikke sikker på at høyere kontraktspriser er løsningen for oljeleverandørene.
– Jeg tror vi skal være forsiktige med å tenke at inntjeningen skal opp uten at vi selv gjennomfører tiltak. Leverandørene må jobbe enda smartere for å øke overskuddene. Vi konkurrerer i et globalt marked og må være mest mulig effektive, sier han.
Øglænd System produserer oppheng og kabelgater til blant annet elektronisk utstyr og rør. 75 prosent av omsetningen kommer fra oljebransjen, men selskapet har også fått solid fotfeste i andre segmenter. Spesielt har havvindmøller blitt en ny bærebjelke. Austigard henter inspirasjon nettopp i dette markedet.
– For få år siden var havvind avhengig av subsidiering for å tjene penger, men nå er markedet lønnsomt uten støtte. Det har skjedd gjennom målrettet arbeid for å bli mer effektive. Det er veien å gå – vi kan ikke sitte og vente på høyere priser.
Ond sirkel
Austigard, som også er nestleder i styret i bransjeforeningen Norsk Industri, anslår at leverandørbedrifter i oljenæringen i dag i snitt sitter igjen med i underkant av fem kroner for hver hundrelapp i omsetning. Det er cirka halvparten av nivået på toppen.
Han ser spesielt én utfordring med den lave lønnsomheten.
– Det blir vanskeligere å investere i teknologi som er nødvendig for at bedriftene skal blir mer konkurransedyktige. Dermed kan det bli en ond sirkel: Man må investere i ny og bedre teknologi for å forbedre konkurransekraften, men har gjerne ikke overskuddene som trengs for å finansiere den nødvendige utviklingen, sier Austigard.
Ikke kundenes ansvar
Austigard har tidligere kritisert store oljeprodusenter, og spesielt Equinor, for å presse leverandørene for hardt. Nå har pipen en litt annen lyd.
– Det er ikke Equinors ansvar at servicebedriftene tjener penger. Men det er også i deres interesse at leverandørene gjør det greit. En løsning kan derfor være at man deler risikoen ved teknologiinvesteringer og samarbeider tettere. Det synes jeg også å se flere eksempler på nå, sier Austigard.
Under krisen har Equinor gjentatte ganger fått spørsmål om hvilket ansvar selskapet har for leverandørenes marginer.
– Den enkelte bedrift er ansvarlig for sin egen konkurranseevne og lønnsomhet. Som operatør er vi helt avhengig av en velfungerende leverandørindustri. Norske leverandører har vært dyktige gjennom en krevende periode, og vi har sammen styrket konkurransekraften i næringen. Dette arbeidet må fortsette, uavhengig av svingninger I oljeprisen, sier pressekontakt Eskil Eriksen.
Må ha bedring
Hos Rosenberg i Stavanger har aktiviteten tatt seg kraftig opp det siste året. Antallet ansatte har vokst fra 500 til 1000 og skal bli enda høyere framover. Likevel må administrerende direktør Jan T. Narvestad konstatere at lønnsomheten er altfor lav.
– Inntjeningen er ikke på et bærekraftig nivå. Jeg håper og forventer at vi vil se bedre marginer framover. Det er vi helt nødt til, sier Narvestad.
Han peker på at det tar tid å komme seg ovenpå igjen etter krisen.
– Vi er på vei oppover fra en ekstremt dyp bunn. De fleste i bransjen har tatt det de kunne av jobber for å overleve – til svært lave priser. Det drar vi med oss når det nå ser lysere ut. Selv om aktiviteten er betydelig høyere, tar det tid før prisene kommer på et fornuftig nivå. Konkurransen er fortsatt beintøff, sier Narvestad.
Også Rosenberg-sjefen peker på at bedriftene må jobbe mer effektivt for å bedre situasjonen.
– Vi må bruke dette til å bli enda bedre, sier Narvestad.
Storkontrakt
Sola-bedriften IKM Testing vant i forrige uke en av sine største kontrakter noensinne. Selskapet skal rengjøre og fjerne rester av olje og gass fra seks plattformer og 19 havbunnsrør på Tyra-feltet i Danmark. Avtalen kan bli verdt over 100 millioner kroner.
– For oss er prisene noe bedre i dag enn for ett og to år siden. Men konkurransen er fortsatt veldig hard, og vi skulle gjerne hatt høyere marginer, forteller driftssjef Vidar Haugland.
Ifølge Haugland får bedriften nå betalt for kuttene og effektiviseringen som har skjedd de siste årene.
– Vi klarer oss med lavere priser i dag. Teknologiutvikling og samarbeid med kunder er viktige årsaker til det, sier han.
2018 ble et sterkt år for oljeselskapet Lundin, viser tall offentliggjort onsdag.
Omsetningen økte fra 611 millioner dollar i 2017 til 2,6 milliarder dollar i fjor.
– 2018 ble et enestående år i alle våre forretningsområder, med høy produksjon, sterke finansielle resultater og vellykket boring. For femte år på rad har vi mer enn erstattet våre produserte fat med nye reserver, uttaler konsernsjef Alex Schneiter i en melding.
Lundin hadde i fjor en fri kontantstrøm på 663 millioner dollar. Så høy har den aldri tidligere vært. Dermed drypper det også godt på aksjonærene. Lundin-styret foreslår et utbytte på 1,48 dollar per aksje. Det utgjør totalt 500 millioner dollar – om lag 4,2 milliarder kroner med dagens kurs.
Selskapets nettoresultat ble 222 millioner dollar – opp fra minus 105 millioner i 2017.
– La meg si det slik: Dersom jeg ikke hadde vært forsikret mot slike erstatningssøksmål, så hadde ikke dette vært noen sak, sier Solheim til Aftenbladet.
Tapte stort
Bryne-selskapet Maritime Constructions Solutions (MCS Group) var blant de som tapte mest på konkursen i Bergen Group Hanøytangen (BGHT). Selskapet ville seinere ha erstatning av Asle Solheim som var både styreleder og daglig leder i BGHT, men tapte på alle punkt i Stavanger tingrett i fjor. Nå er saken anket til lagmannsretten.
Apply-selskap i millionkrangel etter riggflause
Ingolf Midttveit i Maritime Constructions Solutions (MCS Group) mener at Asle Solheim personlig bør betale 28 millioner kroner pluss renter til MCS.
– Etter mitt syn er det åpenbart at BGHT burde trukket i bremsene langt tidligere. Egenkapitalen var tapt og kassen var tom, men likevel fortsatte driften i lang tid, sier Ingolf Midttveit til Aftenbladet.
Bergen Group-sjefen ble frikjent på alle punkter. Nå ankes dommen
Ifølge Asle Solheim er dette helt feil.
– Hovedårsaken til konkursen i BGHT var at riggeier Fred. Olsen Energy ikke gjorde opp for seg, og vi måtte kjøre sak mot dem for å inndrive penger. Da det ikke kom penger inn, ble det umulig for oss å betale underleverandørene. I kontrakten til MCS stod det klart og tydelig at de ikke ville få oppgjør før Fred.Olsen betalte. Dessverre for Ingolf Midttveit i MCS så hadde han akseptert en slik kontrakt, sier Solheim til Aftenbladet.
Tar det med ro
– Du ble frikjent i tingretten, men Midttveit har anket saken. Gjør det deg nervøs?
Dette er fellene som gjør at styremedlemmer bryter loven
– Nei, slett ikke. Dette tar jeg med knusende ro. Midttveit mener at vi ikke informerte godt nok. Men vi var et børsnotert selskap og all informasjon var ute. Som dommeren sa i tingretten: Midttveit kunne bare googlet, så hadde han fått all informasjon han trengte, sier Solheim.
Han understreker at det bare er deler av tingrettsdommen som nå ankes.
Aksept fra MCS
– Midttveit har nå akseptert at vi hadde rett til å kansellere kontrakten med MCS i desember 2014. De leverte jo ikke som avtalt. Det var en for stor oppgave for dem. Disse forsinkelsene var delvis skyld i at vi fikk dagmulkter fra riggeieren og at vi ikke fikk oppgjør. Dette bidro til at BGHT seinere gikk konkurs.
Det som nå skal behandles i lagmannsretten er om Asle Solheim har opptrådt uaktsomt og derfor bør betale en erstatning til Midttveit på 28 millioner kroner. Kravet fra Midttveit var opprinnelig 44 mill kroner men er siden redusert.
Les hele saken på aftenbladet.no
Det oljerike landet Venezuela har lenge vært preget av kaos.
Nå har situasjonen tilspisset seg ytterligere. Onsdag erklærte Juan Guaidó seg som president i landet.
Flere land, deriblant USA har anerkjent Guaidó som landets leder, noe som har fått president Nicolás Maduro til å rase. Han har brutt de diplomatiske forbindelsene med USA.
Hendelsene har ført til store demonstrasjoner i Venezuela.
Har planen klar
Equinor har 25 ansatte i landet, som har verdens største oljereserver. To av de ansatte er nordmenn, tre er fra andre land og resten er lokalt ansatte.
– Vi følger tett med på situasjonen i Venezuela, men har foreløpig ikke gjort noen endringer for våre ansatte i landet, sier pressekontakt Erik Haaland i Equinor.
– Vi har imidlertid lagt planer for å ivareta medarbeiderne våre om situasjonen skulle forverre seg ytterligere, sier Haaland.
Equinor eier ti prosent av Petrocedeño-prosjektet, et felleseid selskap sammen med Petróleos de Venezuela (PDVSA) og Total. Selskapet har også en eierandel i en offshorelisens, men den er det for øyeblikket ikke aktivitet i.
