Ptil har besluttet å iverksette gransking, og har informert politiet, skriver Aftenbladet.
Det er ikke rapportert om personskader eller miljøutslipp som følge av hendelsen.
Petroleumstilsynet (Ptil), som er det statlige tilsynsorganet for sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø innenfor oljevirksomheten, melder dette på sine nettsider.
Equinor er operatør
– Vi har besluttet å granske en brønnkontrollhendelse på den flyttbare boreinnretningen West Hercules 16. januar 2019 i Barentshavet, skriver Ptil.
Hendelsen inntraff i forbindelse med leteboring av brønn 7132/2-1 i Barentshavet.
Equinor er operatør for leteboringen og Seadrill eier og driver West Hercules.
Under boreoperasjonen ble øvre del av utblåsningsventil utilsiktet frakoblet, slik at operasjonen måtte avbrytes. Årsaken til hendelsen er så langt ikke kjent, skiver tilsynsorganet.
Klarlegge ansvarforhold
I forbindelse med granskingen vil Petil blant annet klarlegge hendelsesforløpet, avdekke og beskrive konsekvens av hendelsen, se på de bakenforliggende årsaker, få klarhet i ansvarsforholdene og se om det foreligger regelbrudd.
Granskingen vil bli offentliggjort i en rapport nårf granskingen er avsluttet.
Petil iverksetter vanligvis gransking i disse tilfellene:
storulykke og tilløp til storulykke
dødsfall i forbindelse med arbeidsulykke
alvorlig personskade med potensial for dødsfall
alvorlig svekking eller bortfall av sikkerheitsfunksjoner og barrierer som setter innretningen sin integritet i fare.
Wärtsilä skal levere skipsdesign, hovedmotor og annet utstyr til et nytt fiskefartøy. Skipet skal bygges på verftet Balenciaga i Spania for den skotske eieren Castlehill fra Fraserburgh. Bestillingen ble gjort i november 2018.
– Vi har tidligere jobbet tett med både Castlehill og Balenciaga-verftet, og vi er glade for å samarbeide med dem igjen på dette referanseprosjektet. Wärtsiläs Smart Marine-visjon støtter utviklingen av effektive og bærekraftige løsninger for miljøet, og dette skipet vil selvsagt tilfredsstille disse kriteriene,» uttaler Riku-Pekka Hägg, direktør for skipsdesign i Wärtsilä Marine.
Det 69,8 meter lange fartøyet “Resolute” vil erstatte en eksisterende tråler med samme navn hos eieren. Når fartøyet blir levert i 2020, vil det ha høy effektivitet og representerer det nyeste i skipsdesign innen fiskeindustrien, ifølge Wärtsila.
Fartøyet skal operere i fiskeområdene i Nordsjøen.
– Vi har aldri tidligere hatt så lang tidshorisont som nå, sier daglig leder Svein Westlund Kristiansen (46) i Dusavik-bedriften Smed T. Kristiansen.
Kristiansen er en lettet mann. Endelig kan han begynne å planlegge framtiden igjen etter å ha levd med kniven på strupen siden oljenedturen begynte i 2014.
Her starter byggingen av del to av Johan Sverdrup
Like før jul kom beskjeden om at stålbedriften skal levere røroppheng til en av Johan Sverdrup-feltets prosessplattformer. Plattformdekket skal bygges av Aibel i Haugesund og er en del av gigantprosjektets andre fase.
Kristiansen ønsker ikke å oppgi avtalens verdi, men trolig kan den ende på mellom 20 og 30 millioner kroner.
– Det er den største kontrakten bedriften noensinne har vunnet. Det er veldig stas. Vi føler at vi spiser kirsebær med de store en stund nå, sier Kristiansen til Sysla.
Ekofisk var døråpner
Smed T. Kristiansen ble grunnlagt av farfar Toralf i 1932. Den gang fantes kundene stort sett i landbruk, fiskeri og hermetikkindustrien.
Fakta
Smed T. Kristiansen
Etablert av Toralf Kristiansen i 1932.
Drives og eies i dag av tredje generasjon Kristiansen, Svein og Tor.
Holder til i Dusavik i Stavanger.
12 ansatte.
Leverer stålprodukter, hovedsakelig til oljenæringen.
Tidligere Stavanger-ordfører Leif Johan Sevland er styreleder.
Så ble det funnet olje på norsk sokkel. Da hadde Toralfs sønn Magne tatt over familiebedriften.
– I 1972 tok far kontakt med Phillips Petroleum for å høre hva de trengte til Ekofisk-feltet. Svaret var røroppheng, og det har vi stort sett levd av siden, forteller Kristiansen, som tok over sammen med broren Tor i 2004.
Tilværelsen som oljeleverandør har alltid svingt opp og ned. Men smellen som kom i 2014, var ulik alle tidligere nedturer.
– Det var som å møte en murvegg. Fullstendig bråstopp. Og krisen varte lenger enn tidligere bølgedaler, sier Kristiansen.
Seks medarbeidere måtte forlate bedriften, som i dag har tolv ansatte.
Grill og sykkelstativ
Fra 2014 til 2015 falt inntektene fra 30,2 til 17,5 millioner kroner. På det nivået har de ligget siden. Bunnlinjen har vist underskudd de siste fire årene. I fjor endte det med drøyt hundre tusen kroner i minus før skatt fra en omsetning på 21,7 millioner.
– Egentlig er jeg ganske fornøyd med at vi stort sett har klart å holde oss rundt null. Det er det ikke alle som har fått til, sier Kristiansen.
Fikk rammekontrakt med Kværner
Under krisen er mye testet for å få nye bein å stå på. Kniver, griller, stålplater til pizzasteking og sykkelstativer er noen av produktene som lages i det 1300 kvadratmeter store fabrikklokalet i dag. Det leveres også til store næringer som bygg og infrastruktur.
– Det er spennende med nye bransjer. Der er fortjenesten mye lavere enn den tradisjonelt har vært i olje. Dermed har vi lært mye om hvordan vi kan jobbe mer effektivt, mener Kristiansen.
Svein Westlund Kristiansen og markedskoordinator Christine Jæger. Foto: Tommy Ellingsen
Rask opptur
Men framover blir det altså mye olje igjen. De neste to årene kommer det meste til å handle om Johan Sverdrup.
– Normalt går ordreboken vår tre-fire uker fram i tid. Nå kan vi se flere år framover. Det gir oss mulighet til å hente inn litt av det vi har tapt og utvikle bedriften videre.
I år kan inntektene øke med 50 prosent, og Kristiansen føler seg ganske trygg på at det endelig blir positivt resultat igjen.
Oppturen har kommet like brått som nedturen.
– I september vurderte vi seriøst om vi måtte si opp flere medarbeidere. Men i oktober begynte hjulene å rulle igjen, og i desember kom Sverdrup-kontrakten. Nå er krisen over for vår del, og det kan bli oppbemanning istedenfor, sier Kristiansen.
Mye til norske leverandører
Johan Sverdrup er et av historiens største funn på norsk sokkel med opptil 3,2 milliarder fat olje. Feltet skal starte produksjonen i november i år. I prosjektets første fase, som blant annet består av fire plattformer, investerer operatør Equinor og partnerne 86 milliarder kroner. I den andre fasen, som er ferdig i 2022, investeres det 41 milliarder.
Fakta
Johan Sverdrup
Oljefelt: Johan Sverdrup ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, 14-15 mil vest for Stavanger.
Produksjonsstart: November 2019. Feltet har en forventet levetid på 50 år. Feltet skal etter hvert drives med kraft fra land.
Gigant: Når produksjonen er på topp, vil den utgjøre 25 prosent av all norsk olje- og gassproduksjon. De forventede ressursene er mellom 2,1 og 3,2 milliarder fat olje.
Fase 1: Johan Sverdrup-feltet fase 1 består av fire plattformer som bindes sammen med tre gangbroer.
Fase 2: I fase to kommer det en prosessplattform, i tillegg til utbygging av satellittene Kvitsøy, Avaldsnes og Geitungen. Produksjonsstart i 2022.
Norsk: Over 70 prosent av kontraktene på Johan Sverdrup-prosjektet har gått til norske leverandører.
Balansepris: Oljeprisen for at feltet skal være lønnsomt, er 25 dollar fatet.
De fleste kronene havner hos norske bedrifter.
– I første fase har 70 prosent av kontraktene gått til norske leverandører. I fase to regner vi med at andelen blir enda høyere, sier pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor.
Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
– Dette viser at norske bedrifter kan hevde seg i internasjonal konkurranse. Disse avtalene er vunnet i hard kamp med utenlandske aktører. Vi er opptatt av at prosjektene skal skape aktivitet i Norge, men en viktig forutsetning er nettopp at leverandørene er konkurransedyktige, forteller Eriksen.
Fortsatt finnes det muligheter. De største kontraktene som gjenstår, er for produksjon og installering av havbunnsutstyr. I tillegg skal det deles ut en betydelig borekontrakt.
Så langt har utbyggingen gått på skinner.
– Leverandørene er en viktig grunn til at prosjektet er i rute og har høy kvalitet, sier Eriksen.
– Perfekt timing
Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SR-Bank er ikke i tvil om hva Sverdrup-prosjektet har betydd for at krisen ikke ble enda verre for norsk oljenæring.
600 jobbet på Johan Sverdrup gjennom julen
– Sjelden har vi sett en mer perfekt timing. Aktiviteten kom da det trengtes som mest. Nedturen ble stor uansett – aktiviteten på norsk sokkel falt med 35 prosent, og opptil 50.000 arbeidsplasser ble borte – men langt flere ville mistet jobben om det ikke var for Sverdrup.
– Også for Equinor har det vært lærerikt å jobbe med prosjektet i en slik periode. Kostnadene er kraftig redusert, og sånn sett er dette store signalprosjektet brukt til å vise hvordan de jobber med forbedringer sammen med leverandørene. Man samarbeider bedre for å finne gode løsninger nå, sier Knudsen.
Litt nervøs
Høsten 2011 ble Svein Westlund Kristiansen intervjuet av Aftenbladet. Da var akkurat estimatene for mengden olje i funnet som senere fikk navnet Johan Sverdrup justert opp. Feltet var en gigant. “Ringvirkningene blir enorme,” uttalte Kristiansen. Han fikk rett, og nå har altså bedriften hans endelig fått sin del av kaken.
– Det er jo artig at jeg fikk rett. Men ringvirkningene er blitt langt større enn noen kunne ane. Sverdrup er mye av grunnen til at det går oppover i bransjen nå.
– Det er kjempestort for oss å være en del av dette. Man blir jo litt nervøs når avtalen er så stor, men jeg er ikke redd. Dette er jo noe vi kan, sier Kristiansen.
Kinas økonomi bremser opp. Veksten i 2018 var på 6,6 prosent, ned fra 6,8 prosent 2017 og den laveste på 28 prosent.
Men likvel viser nye tall fra landets statistikkbyrå at raffineriene forbrukte rekordhøye 12,12 millioner fat daglig, noe som er 6,8 prosent mer enn i 2017, skriver Reuters.
Samtidig begynner produksjonskuttene oljekartellet Opec har innført å få effekt, skriver nyhetsbyrået. Prisen for ett fat nordsjøolje nærmet seg i løpet av natt til mandag 63 dollar fatet, det høyeste nivået i 2019.
Venter ikke stort hopp
Etter at oljeprisen var 86 dollar i begynnelsen av oktober, sank den jevnt mot jul og endte på 50,78 på julaften.
Analytikere Reuters har snakket med, forventer ikke at oljeprisen vil vokse til fjorårets nivå i år, men at det mer er snakk om å holde seg på 60-tallet og muligens se 70 dollar.
Lavere oljepris slår rett inn på aktiviteten innen skiferolje i USA. Siste telling til Baker Hughes viser at antall rigger sank med 21 til 852, som er det laveste nivået siden mai i fjor og den største nedgangen siden februar, etter at selskapene tilpasser seg et prisfall på 40 prosent.
Torsdag åpnet selskapet sitt nye testsenter for MPM-målere, som måler flyten av olje og gass gjennom produksjonssystemene. Senteret ligger i Stavanger, og etableringen gjør at selskapet nå ansetter 30 nye medarbeidere.
Fakta
Technip FMC
Fransk-amerikansk oljeserviceselskap.
Hovedkontorer i Paris og Houston.
37.000 ansatte.
3000 ansatte i Norge.
Norske hovedkontor på Kongsberg og Lysaker.
Har fire kontorer i Stavanger-regionen.
Slike målere er installert på alle havbunnsanlegg Technip FMC har globalt.
Flere feltutbygginger
– Veksten er tilbake i markedet. Det skyldes i første rekke flere feltutbygginger både hjemme i Norge og internasjonalt. Også framover ser det lovende ut. Derfor øker vi kapasiteten og ansetter flere, sier kommunikasjonssjef Andreas Helgesen i Technip FMC.
Technip FMC-topp: – Oljekrisen har satt fart på digitaliseringen
Det nye testsenteret ble åpnet av Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø torsdag. De første nyansatte har allerede kommet inn dørene.
Tøffe år
Som mange andre selskaper ble Technip FMC hardt rammet av oljekrisen. Mange medarbeidere mistet jobben.
– Det har vært veldig tøffe år. Derfor er det ekstra gledelig at vi nå rekrutterer og investerer i Norge. Generelt merker vi betydelig positivitet i bransjen nå, sier Helgesen.
Accenture vil ansette 100 nye i Stavanger
Det er ikke bare i forbindelse med senteret det ansettes.
– Vi har hatt en del stillinger ute i Norge den siste tiden. Det handler både om å fylle tomrom og fylle på med ny kompetanse, forteller Helgesen.
– Det føles litt rart og trist. Jeg har jo vært med på å bygge opp dette selskapet siden vi startet på null for 13 år siden.
Helge Hammer (57) sitter på hjørnekontoret sitt i Stavangers østre bydel og reflekterer over tiden i Faroe Petroleum.
Fakta
Kampen om Faroe Petroleum
I april 2018 sikret oljeselskapet DNO seg 28,23 prosent av aksjene hos konkurrenten Faroe.
4. april sendte DNO ut en melding om at selskapet ikke hadde noen intensjoner om å by på hele selskapet.
26. november ble det klart at DNO hadde lagt inn bud på alle aksjer i Faroe og tilbudt 152 pence per aksje. Faroe ville ikke selge for den prisen.
5. desember sikret Faroe seg økt produksjon og kapital ved å bytte sine andeler i tre felt under utbygging (Njord, Hyme og Bauge) mot andeler i de produserende feltene Alve, Marulk, Ringhorne Øst og Vilje med Equinor. Handelen ble kritisert av DNO.
9. januar økte DNO sitt bud til 160 pence per aksje. Nå sier så mange aksjonærer ja at DNO blir sittende med over 50 prosent eierandel. Dermed gir Faroe-styret opp kampen.
Snart må han ut av kontoret for godt. I forrige uke tapte Hammer og resten av Faroe-ledelsen den langvarige kampen mot oljeselskapet DNO, som sikret seg nok aksjer til å sluke konkurrenten. Totalt ender salgsprisen på om lag syv milliarder kroner.
– Selv om det er vemodig å se at Faroe forsvinner, er det fantastisk at selskapet er blitt verdt så, sier Hammer til Sysla.
Trives som gründer
Selv går han heller ikke tomhendt ut dørene. Hammer eier rundt én prosent av Faroe Petroleum, og sitter igjen med 81 millioner kroner før skatt når aksjene nå selges.
En del av pengene ønsker han å investere, og da er det olje og gass som gjelder.
– Det er denne bransjen jeg kan, sier Hammer, som jobbet mange år i Shell og Paladin Resources før Faroe ble etablert.
Dette må du vite om striden mellom DNO og Faroe
Aller mest frister det å starte et nytt oljeselskap.
– Det er noe jeg vil vurdere. Det kunne vært gøy å begynne med blanke ark igjen og skape et nytt eventyr. Jeg liker å være gründer og føler meg iallfall for ung til å slutte nå, sier 57-åringen, som understreker at han foreløpig ikke har konkrete planer.
Hammer mener det er plass til flere mindre aktører i norsk oljevirksomhet.
– Norsk sokkel har godt av virksomheter som tenker annerledes og nyskapende. Jeg tror på en god framtid for oljenæringen her, og nye selskaper kan være med på å sørge for det, mener han.
Taktisk spill
Kampen mellom DNO og Faroe startet allerede i april i fjor. Da kjøpte DNO på kort tid opp 28 prosent av aksjene i Faroe, som er notert på London-børsen.
Deretter kunne det ikke legges inn nye bud på seks måneder. Det ga Faroe-ledelsen tid til å planlegge sitt neste trekk.
– Vi visste at det trolig ville komme nye bud etter karantenen. For oss handlet det da om å få sendt ut mest mulig informasjon om verdiene i selskapet, slik at prisen ble høyest mulig, sier Hammer.
I slutten av november kom budet som ventet. DNO tilbød 152 pence for hver av de resterende aksjene. Faroe-ledelsen mente prisen var altfor lav og la fram tall som tilsa at selskapet var verdt mellom 186 og 225 pence per aksje.
DNO: “Byttehandelen med Equinor viser Faroe-ledelsens manglende evner”
Så begynte en heftig ordkrig mellom de to partene. DNO kritiserte Faroe-ledelsen og mente blant annet at selskapet ikke hadde kapasitet til å bygge ut prestisjeprosjektet Brasse. Faroe-ledelsen hevdet på sin side at de hadde full kontroll og mente DNO utnyttet lavere oljepris ved å gi et skambud. Krasse meldinger haglet fram og tilbake.
– Jeg mener vi var mer saklige og spilte et renere spill enn dem. Samtidig skal vi huske på at dette var nettopp et spill, sier Hammer.
Faroe er medeier i det Aker BP-opererte Tambar-feltet og har vært med på å øke produksjonen der. Capsen henger på Helge Hammers kontor. Foto: Pål Christensen
Må snu stemningen
I forrige uke ble budet økt til 160 pence per aksje. Det var nok til at tilstrekkelig mange aksjonærer sa ja, og dermed overtar DNO kontrollen.
– Etter mitt syn er prisen fortsatt lavere enn den reelle verdi. Men vi kjempet en hard kamp for å forsvare selskapet, og jeg er fornøyd med at vi klarte å presse prisen opp. Det er bare å gratulere DNO – de har gjort et kjempekjøp, sier Hammer.
DNO vil bli blant de store på norsk sokkel
Nå starter veien videre. Målet er at alle de 60 ansatte i Stavanger får jobber i DNO, noe som også er indikert.
– Det er en spent stemning og mye usikkerhet her. Det viktigste for meg nå er at medarbeiderne blir tatt vare på. Vi har et fantastisk godt team i Faroe. Det er de som har skapt de store verdiene, og jeg føler meg veldig heldig og privilegert som har jobbet sammen med dem alle disse årene, sier Hammer.
Han mener DNO kunne fått en enklere start.
– De har jo kritisert oss mye, og det er lagt merke til av de ansatte. Derfor må det gjøres en innsats for å snu stemningen. DNO har sånn sett ikke gjort det lett for seg selv, og jeg er litt forundret over den framgangsmåten.
– Samtidig merker jeg allerede en helt annen tone når saken nå er avklart. Det er slutt på kritikken. Med overtagelsen av Faroe tror jeg DNO kan bli et spennende selskap og en stor aktør på norsk sokkel, sier Hammer.
Med siden starten
Eirik Andersen er verneombud i Faroe. Han håper også på andre toner fra DNO i tiden som kommer.
– Foreløpig vet vi lite om hva som vil skje framover, men vi håper og tror at DNO vil snu retorikken de har brukt i forbindelse med selve oppkjøpet, og at det blir en god og ryddig prosess som ivaretar alle ansatte. Utfra pressemeldingene fra DNO de siste månedene har de uttalt at de ansatte i Faroe og kunnskapen de sitter på er av stor verdi å få med seg videre.
– Akkurat nå har medabriderne mer enn nok med å følge opp pågående prosjekter, men vi vil ha samlinger for å få ut informasjon så snart vi vet mer, sier Andersen, som peker på at mange ansatte har vært med i Faroe siden starten.
Wisting-feltet i Barentshavet er blant de viktigste prosjektene for østerrikske OMV. Nå tror selskapet det finnes mer olje der enn tidligere antatt.
– Med data fra den siste avgrensningsbrønnen og innsamlet seismisk data, har vi fått en forbedret forståelse av området og ressursene. Vi ser nå et økt potensial i Wisting-funnet, sier administrerende direktør Knut Mauseth i OMV Norge i en melding.
I 2017 beregnet selskapet at det fantes 350 millioner fat olje på feltet. Nå er anslaget 440 millioner fat. Det er en økning på 25 prosent. Til sammenligning inneholder Johan Castberg-feltet mellom 400 og 650 millioner fat.
Konseptvalg neste år
– Jeg er glad for å se at estimatene fra de oppdaterte reservoarmodellene viser en betydelig økning i volumene. Wisting er et stort funn og vi har nå et mer solid grunnlag for å modne prosjektet videre mot en utbygging, sier Mauseth.
Ifølge den foreløpige planen skal Wisting bygges ut med en havbunnsinstallasjon med 19 produksjonsbrønner. På overflaten vurderes to FPSO-løsninger – én med skip og en med et sirkulært skrog. Det endelige konseptvalget skal tas i 2020.
OMV er Wisting-operatør med 25 prosent eierandel. De andre rettighetshaverne er Equinor (35 %), Petoro (20 %) og Idemitsu Petroleum (20 %).
I fjor sommer sluttet Bjørn Torkildsen brått som konsernsjef for Stavanger-selskapet Incus Investor, som tidligere het Scana Industrier. Da hadde selskapet slitt med økonomiske problemer i en årrekke. Ifølge Torkildsen var bakgrunnen for avgangen en kombinasjon av eget og eiernes ønske.
Fakta
Apply Rig & Modules
Oljeservicebedrift med hovedkontor på Forus
Bygger moduler og utfører ulike serviceoppdrag på utstyr til plattformer og rigger
Om lag 100 ansatte
Eid av Hitecvision
Nå har Torkildsen fått ny jobb. 1. Januar startet han arbeidet som administrerende direktør i Hitecvision-eide Apply Rig & Modules.
– Det er et spennende tidspunkt å komme inn på. Aktiviteten er i ferd med å ta seg kraftig opp, men utfordringen er å tjene penger, sier Torkildsen.
Store underskudd
Apply Rig & Modules bygger moduler og utfører ulike serviceoppdrag på utstyr til plattformer og rigger. Bedriften har hovedkontor på Forus og om lag 100 ansatte.
Som mange andre i bransjen har selskapet vært gjennom en svært tøff periode. I årene fra 2013 til 2017 ble det store underskudd i tre av fem år. De to øvrige årene ble det marginale overskudd. Fra 2014 til 2016 falt inntektene fra 565 til 177 millioner kroner.
Tallene for 2018 er foreløpig ikke klare.
– De siste årene er det gjort en god jobb ved å holde bedriften flytende. Men det må ta seg kraftig opp framover, mener Torkildsen.
Skal selges
For å få orden på økonomien skal selskapet gjennom en restrukturering. Det betyr kostnadskutt og effektivisering. Slike prosesser har Torkildsen bred erfaring med fra sin forrige jobb.
Fakta
Forlenge
Lukke
Hitecvision
Etablert som oppkjøpsfond i 2002 av Ole Ertvaag og Ola Sætre, men Hitec-historien går tilbake til 1985.
Hovedkontor i Jåttåvågen i Stavanger.
Investerer i selskaper i olje- og gassindustrien.
Europas største oppkjøpsfond rettet mot oljenæringen.
Har en forvaltningskapital på om lag 45 milliarder kroner.
– Det er nok noe av grunnen til at jeg er hentet inn, sier han.
Hitecvision skal selge 11 oljeserviceselskaper
Apply Rig & Modules er eid av oppkjøpsfondet Hitecvision. Selskapet har normalt en tidshorisont på fem til syv år på sine investeringer. Ifølge Torkildsen står også Apply Rig & Modules på listen over selskaper som skal selges etter hvert.
– En naturlig del av jobben min handler om å gjøre selskapet attraktivt for salg, sier han.
Blir styreleder
Torkildsen beskriver Hitecvision som en svært aktiv eier.
Ole Ertvaag får ros av oljeministeren
– Jeg har veldig tett kontakt med dem, og det er en glede. Flere selskaper har nok overlevd krisen nettopp på grunn av Hitecvision. De er en god eier i dårlige tider, sier Torkildsen.
Han har også gått inn i de to Hitecvision-eide selskapene Aarbakke og Flux Group, som henholdsvis styremedlem og styreleder.
var _mqRT = _mqRT || [];
_mqRT.push(['initRT_Info', 'rtInfo_9820', '100486437S1',{graph:true,finance:true,shareholders:true,roles:false}]);
(function () {
var rtScript = document.createElement('script'); rtScript.type = 'text/javascript'; rtScript.async = true;
rtScript.src = 'https://www.regnskapstall.no/widget/js?v=1.0';
var s = document.getElementsByTagName('script')[0]; s.parentNode.insertBefore(rtScript, s);
})();
For oljebransjen er dette positivt. Trenden gir også resultater. Som Sysla skrev i romjulen, ble 2818 Equinors beste leteår siden oljekrisen slo inn over næringen.
Ned 40 prosent
Da krisen begynte sommeren 2014, var letingen etter ny olje og gass noe av det som ble hardt rammet. Det er lettere å droppe noen letebrønner enn å kutte aktiviteter som er nødvendige for den daglige driften.
Mens det i 2014 ble boret 57 brønner på norsk sokkel, var tilsvarende tall 36 både i 2016 og 2017 – en nedgang på nesten 40 prosent.
Halvert produksjon?
Laber interesse for leting var dårlig nytt for de som håper på fortsatt høy aktivitet i petroleumsnæringen i mange år til.
Fakta
Noen utvalgte selskapers leteplaner:
Lundin: Boret totalt 13 brønner i 2018. Planlegger å være med på minst like mange i 2019.
Shell: Boret to brønner i 2018. Har ingen konkrete boreplaner å fortelle om for 2019.
Total: Boret én egenoperert brønn i 2018. Har ingen egenopererte brønner planlagt for 2019 per i dag.
Neptune: Var med på to letebrønner i 2018, men opererte ingen selv. Har opp mot tre letebrønner planlagt i 2019. På sikt har selskapet en ambisjon om at 40 prosent av brønnene skal bli boret i Norge.
DEA: Boret fem brønner i fjor, hvorav en operert. I 2019 planlegges tre til fem brønner, en av dem operert.
Wintershall: Boret fem letebrønner i fjor, hvorav to opererte. Regner med å bore fire brønner i år.
ConocoPhillips: Planlegger én egenoperert letebrønn i 2019, i tillegg til et par som partner. Deltok i to brønner som partner i fjor.
Vår Energi: Fem brønner i fjor som (Eni og Point Resources). Planlegger to letebrønner i 2019.
Aker BP: Boret ti brønner i fjor. Vil ikke oppgi årets antall før kapitalmarkedsdagen.
Spirit Energy: Ni brønner til sammen i fjor, derav fire som operatør. Tre brønner planlagt i år, men det kan bli flere.
Equinor: 21 boret ferdig i 2018 + seks satt i gang og boret over jul. Skal bore mellom 20 og 30 også i år.
Det er det to hovedgrunner til.
Når giganten Johan Sverdrup i Nordsjøen og storfunnet Johan Castberg i Barentshavet er ferdig utbygd i 2022, står det ingen større prosjekter klar i køen. Det kan få dramatiske følger for leverandørnæringen, som er avhengig av nye utbygginger for å holde hjulene i gang.
Samtidig kommer produksjonen på norsk sokkel til å falle kraftig dersom det ikke blir funnet mer. Ifølge Rystad Energy kan produksjonen bli halvert fra 2025 til 2040 uten nye storfunn.
Kraftig oppgang
For å opprettholde aktiviteten trengs det derfor nye ressurser. Og for å finne må man lete.
Derfor ble fjoråret en opptur. Først torsdag offentliggjør Oljedirektoratet de endelige tallene for antallet leteboringer i fjor, men tidligere har direktoratet anslått at det vil ende på opptil 50 brønner.
Samtidig har det de siste årene være svært høy interesse i de årlige konsesjonsrundene på norsk sokkel (TFO-rundene). I 2017 søkte 39 selskaper, rekordmange, om nytt leteareal. I fjor var tallet 38.
Gamle travere holder igjen
Giganten Equinor går i front. I 2017 boret selskapet 19 brønner på norsk sokkel, men i fjor ble 27 brønner påbegynt. Seks av dem ble boret gjennom julen og er fortsatt ikke fullført. Selskapet har lovet at det også i årene framover skal bore mellom 20 og 30 brønner årlig som operatør og partner.
Også andre skandinaviske selskaper er blant de mest offensive leterne (se faktaboks). Svenske Lundins norske datter, som i 2010 fant Johan Sverdrup, var med på 13 letebrønner i fjor og planlegger like mange i år. Aker BP boret ti brønner i fjor. Selskapet ønsker ikke å gå ut med årets planer før kapitalmarkedsdagen senere i januar, men trolig blir det et høyt antall også i år.
Avgrensning- og letebrønner i perioden 2008-2017. Ill.: Sysla
Samtidig er interessen lavere blant flere av de internasjonale gigantene som har vært til stede på norsk sokkel i flere tiår. Shell har ingen konkrete boreplaner i år, ConocoPhillips skal bore én brønn som operatør, mens franske Total ikke skal bore noen egenopererte brønner.
Små funn
Dette tegner seg inn i en utvikling norsk sokkel har sett over tid. Flere giganter har mistet gnisten og solgt seg ned eller ut, mens nye aktører har kommet inn. Det kan tolkes negativt, men samtidig kan mindre selskaper være mer villige til å bygge ut små funn.
For en aldrende sokkel som den norske, der funnene i snitt blir mindre og mindre, kan nettopp det være gull verdt.