Det Kvinnherad-baserte selskapet Handeland Industri kjøper opp to tredjedeler, mens Robert Norum og Mikal Løvik, gjennom selskapet Artemes Group, overtar resten av bedriften.
Samtidig skiftes navnet til Endúr Fabricom.
Han skal snu Fabricom etter at 1800 mistet jobben
– Vi mener timingen er god for dette oppkjøpet. Selskapet har vært gjennom en tøff restrukturering og er nå klar for vekst, sier Løvik, som også tar over som administrerende direktør etter Arve Sem-Henriksen.
Han ønsker ikke å si noe om avtalens verdi.
Store underskudd
Fabricoms norske avdeling deltar i alle ledd utbyggingsprosjekter innen olje og gass og var tidligere eide av det belgiske gigantkonsernet Engie Fabricom.
Bedriften har hatt svært tøffe år som følge av krisen i oljebransjen. Fra 2013 til 2016 falt inntektene fra en drøy milliard til 298 millioner kroner, og i årene 2015 og 2016 ble det bokført et underskudd før skatt på 150 millioner kroner.
Ifølge Løvik ble det rød bunnlinje også i fjor.
– Men underskuddet ble mindre enn de foregående årene. Vår første og viktigste oppgave blir nå å snu til pluss. Det håper vi å klare allerede i år. Markedet begynner å bli bedre, så egentlig ser vi ganske lyst på situasjonen, sier han.
– Utfordrende med utenlandsk eier
På topp i 2010 hadde selskapet 2000 medarbeidere i Norge, inkludert faste og innleide. I dag er antallet drøyt 120.
– Hvordan vil det merkes at selskapet får norske eiere?
– Vi kjenner forholdene her godt og kan rette all oppmerksomhet mot det norske markedet. Det har nok vært en utfordring å være en del av et konsern med eiere i utlandet, sier Løvik.
Dagen etter Sysla Live med digitalisering av oljebransjen som tema, kommer nyheten om at Tieto Norge kjøper Trondheim-baserte Petrostreamz, skriver Aftenbladet.
Tieto er Nordens største IT-leverandør og er blant oljeselskapenes viktigste programvare-leverandører. På Forus styrer Tieto Norge den norske virksomheten. Det er ikke kun olje- og gassløsninger de kan, men det er innen dette feltet de nå styrker seg.
Fakta
Petrostreamz
IT-selskap som leverer programvare til olje- og gassvirksomhet i likhet med Tieto.
Etablert i Trondheim i 2011
Spesialiserer seg på modellering og optimalisering av olje- og gassfelt med et system som kalles Pipe-It.
Plane er nå å kombinere Tieto sin Energy Component (EC) og Pipe-It, slik at man får en mer sammensatt løsning for innsamling av data til bruk i beslutningsprosesser.
– I løpet av fem år skal vi se en milliardomsetning på olje- og gassløsningen vår. Vi er optimistiske til det vi holder på med, men også på oljebransjens fremtid, sier Kåre Lunde.
Deres programvare «Energy Components» (EC) er enkelt forklart et produksjonsregnskap, altså datalagring fra oljeproduksjon. Dette skal nå kombineres med programvaren til Petrostreamz og gjøre det lettere for oljeselskapene å bruke dataen til å forbedre produksjonsprosessen.
Digitale løsninger til oljesektoren
Oppkjøpet er en del av selskapets vekststrategi for EC-programvaren med å doble omsetningen og nå opp til milliarden på fem år. Dette er første steg på reisen.
– Gjennom oppkjøpet skal programvaren bli bedre til å hjelpe oljesektoren med å ta de beste beslutningene basert på innsamlet data, sier Lunde.
Etter å ha samarbeidet med Petrostreamz på flere prosjekter skal de nå inn under samme paraply.
Han vil strømme data direkte fra alle Statoils plattformer
– Vi har bevist at teknologien vår fungerer i form av samarbeid med verdens største oljeselskaper, men vi er så små og har ikke samme vekstpotensial alene, noe vi får nå med Tieto, sier Curtis Hays Whitson, grunnleggeren av Petrostreamz.
Begge selskap leverer løsninger til verdens største oljeselskaper, hvor Tieto sin EC-programvare er blant de viktigste programvarene for oljeselskaper verden rundt.
– Vi holder et produksjonsregnskap på et detaljert nivå for olje- og gassoperasjoner verden rundt. Dette gir oss et unikt utgangspunkt til å koble sammen data for bedre beslutninger for oljeproduksjonen, sier Jon Alvar Øyasæter.
Flere arbeidsplasser
Med Petrostreamz på laget forsterker de stallen. Selskapet fra Trondheim samarbeider tett med NTNU og har kontorer i Houston, Dubai, Rio de Janeiro og London. Med vekst kommer behov for enda flere kloke hoder.
– Når vi dobler omsetningen, skal vi også vokse med antall mennesker på de ulike stedene vi holder til, både Trondheim, Oslo og Stavanger, sier Per Christian Hauge.
Sheri (30) valgte bort Petrobras og IBM for å utvikle noe helt nytt
Tieto mener det er viktig å øke antall arbeidsplasser i Norge og vil bidra på området.
– Vi er 130 i Norge og 80 her i Stavanger og totalt 350 i hele selskapet. Vi er i gang med en rekrutteringskampanje og har et mål om å vokse, sier Øyasæter.
Da oljeinvesteringene for 2018 ble anslått i slutten av november, stoppet de på 144,3 milliarder kroner. Det er en god del lavere enn investeringstoppen i 2014, da 228 milliarder kroner ble brukt på investeringer innen «rørtransport og utvinning av olje og gass», som kategorien heter hos Statistisk sentralbyrå (SSB), skriver Aftenbladet.
Etter at investeringene steg jevnt mot 2014, har de sunket like jevnt siden. I 2016 sank pengebruken igjen under 200 milliarder kroner, med 170 milliarder. Så går investeringene videre ned i 2017, med et foreløpig tall på 149 milliarder kroner.
Men nå har det snudd. Oljeselskapene tror nå på investeringer for 160 milliarder kroner i 2018. Det er 7,1 prosent høyere enn for 2017.
SSB skriver at fallende oljepris og høye kostnader har rammet oljebransjen hardt. Dermed ble det også behov for å kutte i investeringer, noe som har vist godt igjen i nedgangen siden 2014. Men i 2017 fikk vi en høyere og mer stabil oljepris, sammen med at kostnadene er redusert betraktelig. Dette har igjen utløst mange nye prosjekter som oljeselskapene nå er klare for å bygge ut. Disse prosjektene har også en såkalt balansepris – det vil si hvilken oljepris de er avhengig av for å tjene penger på utbyggingene – som er markant lavere enn tidligere og også langt lavere enn dagens oljepris.
I om lag ti år var Thina M. Saltvedt blant landets mest profilerte oljeanalytikere. Men like før jul i fjor kom nyheten om at hun fra nyttår skulle droppe olje og gå over til Nordeas avdeling for bærekraftig finans.
– Rømmer du fra oljen?
– Du kan vel si det sånn. Det var flere årsaker til skiftet, men det var ikke tilfeldig. Personlig begynner jeg å bli bekymret for følgene av klimaendringene. Samtidig tror jeg den mest spennende utviklingen framover vil skje innen fornybar energi. Det vil jeg være med på, sier Saltvedt.
Satt ut av interessen
Interessen for grønn energi begynt gradvis å komme for om lag fire år siden. Lenge hadde hun forholdt seg til Det internasjonale energibyråets (IEA) «bibel», som slo fast at oljenæringen ikke var truet av nye energikilder – utsiktene for lønnsomhet var for små.
Etter en twitter-diskusjon med miljøtoppene Marius Holm og Nina Jensen begynte hun imidlertid å studere alternative kilder nøye. De tegnet et annet bilde.
– Hvis dette stemmer, er historien en helt annen, slo jeg etter en stund fast, forteller Saltvedt.
– Norge gambler milliarder på at Paris-avtalen mislykkes
Deretter begynte hun i stadig økende grad å tale de grønne energikildenes sak.
– Nå er jeg egentlig litt satt ut av hvor stor interessen for dette feltet har blitt.
Tror på topp før 2030
Likevel mener hun at mange ikke tar innover seg hvilke følger nye energiformer vil føre med seg for norsk og internasjonal oljebransje.
– Utgangspunktet er dette: I framtiden må vi bruke minst mulig fossile og mest mulig grønne energikilder. Norge har signert Paris-avtalen, som slår fast nettopp dette. Det kommer til å påvirke oss.
– Økende oljeproduksjon og Paris-avtalen kan ikke gå hånd i hånd – det er umulig, sier Saltvedt.
– Oljebransjen har vært gammeldags
Selv mener hun argumentasjonen fra mange politikere og oljebransjen i Norge er for sterkt preget av tilbudssiden.
– Det snakkes om å åpne nye områder og om hvor mye vi kan klare å produsere. Hvorvidt det vil finnes kjøpere, får mindre oppmerksomhet.
Selv tror Saltvedt etterspørselen etter olje vil nå toppen før 2030, blant annet fordi fornybare kilder som sol og vind blir stadig billigere å produsere. Derfor mener hun jakten på ny områder og ressurser bør prioriteres ned.
Skeptisk til LoVeSe
Saltvedt viser for eksempel til de omstridte områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja.
– Nå er området stengt også de neste fire årene. Dermed vil det i beste fall gå omtrent 15 år før eventuell produksjon kan komme i gang. Deretter vil det gå mange år før investeringene er tilbakebetalt. Fra et økonomisk perspektiv, med avtagende oljeforbruk og økende konkurranse fra den fleksible skiferoljen i USA og billig olje fra Midtøsten, ser jeg ikke noe poeng med å åpne disse områdene sier Saltvedt.
Også for hennes egen bransje spiller de nye strømningene en rolle.
– Finanssektoren må prise inn risikoen knyttet til klimaendringer. Våre kunder krever det. Det samme gjelder bankene. Virksomheter med høyt klimaavtrykk vil måtte betale mer for å låne penger, fordi risikoen er høyere.
– Det sies at jeg ikke har to ører, sier Dag Øyvind Meling.
«Å tenke er å tale lavt, å tale er å tenke høyt,» skal den tyske filologen Friedrich Max Müller ha sagt en gang på 1800-tallet. Om det stemmer, tenker Meling stort sett høyt.
Fakta
Roxel
Etablert i 2010 av Trond Ferkingstad og Dag Øyvind Meling
Hovedkontor på Skogstøstraen i Stavanger
183 ansatte og om lag 70 innleide
Konsernet består av 10 datterselskaper: Roxel Tekniske, Roxel Infra, Roxel Hvac, Roxel Aqua, Roxel Energy, Roxel Products, Roxel Aanestad, Roxel Promech, Roxel Rigquip, Roxel Solutions
Dag Øyvind Meling, Trond Ferkingstad og Sigve Sandvik eier 55 prosent, mens resten er eid av to investorgrupper og en rekke småaksjonærer
Og han tenker store tanker.
– Jeg har aldri hatt troen på å gjøre ting halvveis. Enten gir du gass, eller så forblir du en liten aktør, sier gründeren og toppsjefen.
Drivkraften
Historien starter i 1987. Da ble Meling den 17. ansatte i Hitec-systemet. Selskapet var etablert to år tidligere av Jon Gjedebo og Ola Sætre, og er forløperen til det som i dag er kjent som Hitec Vision. Da selskapets boreteknologi ble kjøpt opp av den amerikanske giganten National Oilwell Varco Norway (NOV) i 2000, ble Meling med som administrerende direktør.
Men skapertrangen ble for stor og handlingsrommet hos amerikanerne for lite. I januar 2004 brøt Meling og kollegene Knut Haga og Sigve Sandvik ut og gikk inn i den lille bedriften Hitec Products Drilling, der de også ble medeiere.
– Vi skal ikke til Bryne, vi skal til Las Vegas
Det vakte oppsikt at de tre toppsjefene gikk på dagen fra NOV.
– Vi har tenkt i flere år på å finne på noe for oss selv. Vi har mye kompetanse, og da det ble klart at eierne ikke ville la oss drive butikken i National Oilwell, var begeret fullt, sa Meling til Stavanger Aftenblad den gang, men gjorde det samtidig klart at stridsøksen var begravd.
Bilde fra 2004. Nede fra høyre: Entreprenør Bjørn Rygg (storaksjonær i Hitec Products), markedssjef Tor Atle Deisz, operasjonssjef Knut Haga, teknologisjef Sigve Sandvik og administrerende direktør Dag Øyvind Meling. Arkivfoto: Jon Ingemundsen
Satsingen ble en suksess. Fire år senere solgte Meling og kompanjongene det meste av sin eierandel og kunne innkassere om lag en halv milliard kroner.
Med millioner på bok kunne han tatt det med ro. Han kunne lagt seg på stranden i Asia eller Italia og aldri vendt tilbake til arbeidslivet. Men det ligger ikke for Meling å hvile på laurbærene. Få år senere startet neste gründerprosjekt, da Roxel ble etablert i november 2010.
– Hvor henter du motivasjonen?
– Det har ligget i blodet så lenge jeg kan huske. Ønsket om å være med på å lage noe er så sterkt. Det å skape verdier og arbeid for oss selv og andre, sier Meling.
Omstillingen
Roxel ble etablert som et elektroselskap med om lag 14 ansatte. Planen var å bli en totalleverandør innen tekniske fag. Strategien var hele tiden å kombinere arbeid offshore og på land, men fordelingen ble annerledes enn planlagt.
I 2014 begynte nemlig oljekrisen, og kursen måtte stakes ut på nytt. I dag kommer bare 10 prosent av inntektene fra olje og gass, og Roxel driver med alt fra tunellbygging til hotellrenovasjon.
Det er også satset millioner på teknologi som skal gjøre om ledige oljerigger til oppdrettsanlegg langt til havs. I løpet av året ventes svar på om Fiskeridirektoratet godkjenner konseptet.
Når planene skal gjennomføres, vil det ifølge Meling kreve ytterligere investeringer på om lag en milliard kroner. Med på laget er blant andre fôrgiganten Nutreco.
– Er det realistisk å få inn så mye penger?
– Får vi konsesjonene vi har søkt om, er jeg sikker på at finansiering går i orden.
I statsminister Erna Solbergs nyttårstale ble selskapet priset for den vellykkede omstillingen.
– Hvis noen hadde sagt i begynnelsen at vi om noen år skulle være så lite oljetunge, hadde jeg sagt at de var litt gale. Jeg er født optimist og tror alt skal ordne seg. Jeg er 99 prosent framoverlent og ser 1 prosent bakover som referanse, men ikke mer.
– Det er jo litt trist at det har blitt sånn, dette er ikke der vi vil være. Jeg håper selvfølgelig på vekst i oljemarkedet framover, sier Meling.
Oljebedrifter danner nytt selskap for å drifte smartbyer
Den siste tiden har oljebransjen opplevd ny optimisme. Oljeprisen har steget, og mange bedrifter melder om lysere utsikter. Men Meling mener bildet som tegnes, kan være i overkant positivt.
– Jeg tror det vil ta litt lenger tid. Når det går nedover, er folk for raske med å rope krise – og nå jubler kanskje noen litt tidlig.
Han er imidlertid trygg på at oljebransjen etter hvert vil se bedre tider. Da er det én ting som blir spesielt viktig:
– Da alle piler pekte mot himmelen før 2014, bygget bedriftene i bransjen seg kraftig opp. Vi kan ikke gjøre det på samme måte når neste opptur kommer. Vi har en forpliktelse overfor de ansatte og må skape trygge arbeidsplasser.
Milliardmålet
Oljekrisen og den påfølgende, kostbare omstillingen gjorde at 2014 og 2015 ble tøffe år med røde tall på bunnlinjen for Roxel-konsernet.
– Vi har brukt 65 millioner kroner i oppsparte midler på omstilling, sier Meling.
I 2016 begynte imidlertid endringene å gi resultater og selskapet økte inntektene med 38 prosent til 310 millioner kroner. Veksten fortsatte i fjor, da omsetningen til slutt endte på 520 millioner.
– I 2018 har vi budsjettert med en omsetning på drøyt 800 millioner kroner, sier Meling, og viser til at selskapet i dag har en ordrebok verdt 920 milliarder.
I fjor vår uttalte han at selskapet satset på å nå en omsetning på 1 milliard kroner i 2020. Nå mener konsernsjefen det er grunnlag for å ta enda hardere i.
– Anslagene er nesten doblet. Slik det ser ut nå, blir inntektene 1,9 milliarder kroner i 2020, sier Meling.
Med vekst følger interesse, og det er ikke utenkelig at Roxel-konsernet kan bli en mulig oppkjøpskandidat for større selskaper.
– Er det aktuelt å selge seg ut og starte på nytt, som dere gjorde for ti år siden?
– Man vet jo aldri. Men nå handler alt om å skape en sterk bedriftskultur som vil vare i mange år her, sier Meling.
Tvert imot er han og medgründerne for øyeblikket mest interessert i å øke sin eierandel i selskapet fra dagens 55 prosent.
– Men det har vært vanskelig å få noen til å selge. Det er jo hyggelig å levere så godt vekst at aksjonærene ønsker å bli med videre, men vi kommer til å prøve litt til.
Melings sko er laget av skinn fra en kobraslange. Foto: Tommy Ellingsen
Framtiden
Digitalisering og automatisering er ord som for tiden preger de fleste bransjer, og Roxel er ikke et unntak.
I regi av Statens Vegvesen er selskapet med på å bygge en smartvei på grensen mellom Norge og Finland. Der skal det gjøres tester som kan bane vei for førerløse biler i framtiden.
– Veien skal snakke med bilen, sier Meling.
Slik omstiller offshore-bedriften seg fra olje til veg
Selskapet har også fått betydelige kontrakter på tunellprosjektet Ryfast, som binder sammen Stavanger og Ryfylke. Inne i tunellen er det plassert 250 kameraer, 80 radarer og 11.000 kvadratmeter med kontrollskap. De skal holde styr på alt fra bilenes fart til potensielle branntilløp.
– Det er like mye elektroteknisk utstyr i Ryfast som på to oljerigger. Hele tunellen blir smartere. Dette er en unik mulighet – får vi det til her, er det bare tankene som setter begrensninger for hva vi kan gjøre framover, sier Meling.
Med debatten om automatisering kommer også spørsmålet om hvorvidt roboter vil ta jobbene fra folk. Meling er ikke i tvil om hva han mener.
– Det blir behov for færre hender. Derfor må vi bli flinkest på feltet, ellers kommer andre og gjør det. Er vi best, går det minst utover oss selv, sier han.
Han viser til oljebransjen.
– Et boreteam består av omtrent åtte personer, men likevel er det over 100 personer på en rigg. Hadde det vært mulig å gjøre det med 20-30, ville riggene vært helt annerledes. Vi har vært konservative her, men jeg tror det kommer.
Selv om roboter kan bety færre arbeidsplasser i framtiden, er antallet ansatte i Roxel på vei opp. I dag jobber drøyt 250 personer i konsernet, derav 183 fast ansatte.
– Ambisjonen er at vi er 350 i 2020. Egentlig tror jeg det skjer tidligere, men da må vi få de riktige prosjektene, sier Meling.
var _mqRT = _mqRT || [];
_mqRT.push(['initRT_Info', 'rtInfo_975', '101195480S0',{graph:true,finance:true,shareholders:true,roles:true}]);
(function () {
var rtScript = document.createElement('script'); rtScript.type = 'text/javascript'; rtScript.async = true;
rtScript.src = 'https://www.regnskapstall.no/widget/js?v=1.0';
var s = document.getElementsByTagName('script')[0]; s.parentNode.insertBefore(rtScript, s);
})();
Kostnadene ved å produsere olje og gass varierer betydelig mellom ulike land.
Tall Sysla har fått fra analysebyrået Rystad Energy viser den gjennomsnittlige driftskostnaden (Opex) ved å produsere et fat oljeekvivalenter i verdens 25 største olje- og gassprodusenter:
Fakta
Opex (Operating expense)
I økonomisk teori skilles det mellom driftskostnad (Opex) og kapitalkostnad (Capex)
Driftskostnad er de løpende kostnadene knyttet til produksjon og drift
Kapitalkostnader er investeringer i eiendeler, for eksempel en maskin eller plattform, og vedlikehold
Driftskostnadene i denne saken er funnet ved å dele Opex i amerikanske dollar på total produksjon av olje og gass i oljeekvivalenter
Kilde: Investopedia.com, Rystad Energy.
– Dette er driftskostnadene på felt som er i produksjon i dag. Tallene omfatter altså ikke kostnader relatert til vedlikehold, boring av nye brønner og feltutbygginger, forklarer analytiker Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy.
Tore Gulbrandsøy. Foto: Ola Myrset
– Oppsiktsvekkende lavt
Han synes det er interessant at norsk sokkel ligger så lavt på listen.
– Det er imponerende at vi scorer så bra i global sammenheng og er nummer to etter Algerie hvis vi ser bort fra produsentene i Midtøsten, mener Gulbrandsøy.
Norsk sokkels plassering på listen er også det første sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank bemerker.
– Norge ligger oppsiktsvekkende lavt, mener Knudsen.
– Det er veldig positivt på lang sikt og reduserer avhengigheten av høy oljepris. Dette betyr at norsk sokkel er svært robust, legger han til.
Store felt = billig produksjon
Knudsen peker imidlertid på at Norge har noen svært store felt som er med på å trekke ned. Store felt gir lavere enhetskostnader.
– Uten de fire største feltene ville bildet sett annerledes ut, sier sjeføkonomen.
På den andre siden av Nordsjøen er kostnadene langt høyere. Snittkostnaden for et produsert fat på britisk sokkel var i 2017 16 dollar, mot 6 dollar på norsk sokkel.
– Britene har mindre og mer modne felt, og ikke så god infrastruktur. Men de har hatt betydelige kostnadsreduksjoner senere år, sier Tore Gulbrandsøy.
I 2015 var snittkostnaden per fat 24 dollar på britisk sokkel. Dermed har den falt 33 prosent på to år.
Også de fleste andre landene på listen har redusert kostnadene de siste årene.
Statfjord i Nordsjøen er et av de store feltene som presser kostnadene ned. Foto: Fredrik Refvem.
– Bare å stikke spydet i jorden
Det er flere årsaker til de store forskjellene mellom ulike land. Blant annet er ressurstype og produksjonsmetode sentralt. Det er dyrt å utvinne oljesand og ressurser langt til havs og på store havdyp. Derfor ligger land som Brasil, Canada og Angola høyt på listen.
I den andre enden av skalaen ligger landene i Midtøsten. Der finnes store deler av ressursene i enorme felt på land.
– Det er veldig enkelt å hente opp disse ressursene. Det er nærmest bare å stikke spydet i jorden, så flommer oljen opp, sier Kyrre Knudsen.
Hans Jakob Hegge. Foto: Pål Christensen
Laveste på ti år
Også for Norges oljegigant Statoil har driftskostnadene gått betydelige ned de siste årene.
– På norsk sokkel leverte vi i fjor de laveste driftskostnadene på ti år. Samlet sett har selskapet redusert driftskostnadene med 30 prosent siden 2014, forklarer pressekontakt Morten Eek.
Statoil har mer penger og mindre gjeld
På Statoils kapitalmarkedsdag i London i forrige uke sa finansdirektør Hans Jakob Hegge at driftskostnadene ble redusert med 6 prosent fra 2016 til 2017 og nå ligger på om lag fem dollar per fat for selskapets globale virksomhet.
– Målet er å opprettholde dette nivået fram mot 2020, sa Hegge.
Kontrakten til Kværner innebærer levering av moduler til produksjonsdekket på produksjonsskipet (FPSO) for Johan Castberg-feltet og dermed drypper det videre på Aker Solutions.
Som underleverandør til Kværner vil blant andre Aker Solutions verft i Egersund levere moduler for injeksjon av vann og kjemikalier, mens selskapets anlegg i Sandnessjøen vil levere mindre moduler, samt fakkelbommen, skriver Kværner i en pressemelding.
– Nå har vi nok å gjøre fremover
Aker Solutions får et oppdrag verdt 450 millioner kroner. Hvor mye jobb det betyr for Egersund-verftet er ikke sikkert.
– Det er to små moduler, men det gir godt arbeid her nede. Eksakt antall mann i arbeid på dette prosjektet er ikke sikkert enda. Dette starter vi ikke på før i 2019, men vi har nok å gjøre frem til det, sier vara tillitsvalgt og klubbleder Oddvar Hølland i Aker Solutions Egersund til Aftenbladet.
Det har vært en god start på året for Aker Solutions, noe som har ført til jubel i Egersund. Dagens nyhet sikrer arbeid i ytterligere år, noe som er betryggende.
– Det er full produksjon her i Egersund og masse aktivitet, så nå går det bare en vei, sier klubblederen.
Produksjonsskipet skal bli testet og ferdigstilt på Stord før planlagt utslep til feltet i første kvartal 2022.
Svein Oskar Nuland. Foto: Pål Christensen
– Dette er en gledens dag for Norge
Verftsdirektør Svein Oskar Nuland er godt fornøyd med kontrakten og det som fører med.
– Vi ser frem til å jobbe med Kværner og Statoil på disse modulene som sikrer arbeid flere steder i Norge, sier han i en pressemelding.
Gode nyheter for et stort selskap er gode nyheter for et annet, noe som er gode nyheter for norske arbeidsplasser.
– Dette er en gledens dag for Norge. Kontraktstildelingen er et nytt bevis på hvilke ringvirkninger felt på norsk sokkel gir for bedrifter, arbeidsplasser og lokalsamfunn på land når norske leverandørbedrifter er internasjonalt konkurransedyktige, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (FrP) i en melding.
LONDON: I mange år har virksomheten i USA vært blant Statoils store problembarn. Selskapet investerte enorme summer, men måtte også skrive ned store verdier og tjente ikke penger i landet.
Situasjonen forverret seg da oljeprisen begynte å stupe.
Men nå har det snudd.
– I fjorårets siste kvartal gikk vi i pluss for første gang etter at oljeprisen kollapset, sier USA-sjef Torgrim Reitan.
I samme kvartal oppjusterte Statoil eiendelenes verdi med 1,26 milliarder dollar, rundt 10 milliarder kroner med dagens kurs.
– Lovet mye
I 2015 ble Reitan flyttet fra jobben som finansdirektør og sendt til USA for å rydde opp der. På selskapets kapitalmarkedsdag i februar året etter offentliggjorde han en frisk lovnad: I 2018 skulle selskapet drive lønnsomt i USA med en oljepris på 50 dollar fatet.
– Jeg lovet mye, og det føltes ukomfortabelt. Da er det godt å se at vi klarer å levere. Jeg mener vi kan være stolte over det vi har fått til, sier Reitan.
Roboter, droner og ny teknologi skal hjelpe Statoil å tjene enda mer
Bakteppet var dette: I 2014 trengte Statoil i snitt en oljepris på 92 dollar per fat for å drive lønnsomt i USA. Samme år begynte prisen for olje å stupe. Da Reitan begynte jobben i 2015, var balanseprisen 79 dollar fatet. Siden har den fortsatt nedover, og i år vil Statoil som lovet tjene penger dersom oljeprisen holder seg over 50 dollar – noe det meste tyder på at den vil.
Det er ifølge Reitan flere årsaker til at balanseprisen nesten er halvert siden 2014:
Hele virksomheten er omorganisert og bemanningen betydelig redusert.
Driftskostnadene per produserte fat er senket med 30 prosent og administrative kostnader tilsvarende.
Selskapet får 35 prosent mer ut av reservoarene enn tidligere
Antallet rigger ble tatt ned fra 25 til 3. I dag er antallet 5.
– Fem rigger i dag leverer like mange brønner som ti gjorde i 2013, så der får vi dobbelt så mye for pengene, sier Reitan.
Statoils balansepris i USA
Infogram
– Imponerende
Sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank mener Statoil har overrasket positivt.
– Dette føyer seg inn i rekken av imponerende forbedringer og viser at selskapets tiltak virker også i USA.
– Nå er kostnadene på vei oppover som følge av høyere aktivitetsnivå, så det blir interessant å se hva Statoil klarer framover, mener Knudsen.
Les også: Statoil betaler eierne 1 milliard mer
Produksjonen i USA skjer både på land og offshore. Utvinningen på land, såkalt skiferolje, har vært omdiskutert – både på grunn av lønnsomhet og en omstridt utvinningsmetode.
– Skiferolje har stort potensial. Utvinningsgraden er i dag bare på rundt ti prosent, så det finnes en betydelig oppside, sier Torgrim Reitan.
Han forteller at både virksomheten på land og til havs har bidratt til lønnsomhetsforbedringen.
– Men den mest dramatiske endringen har skjedd på land. Der trengte vi en oljepris på 96 dollar i 2014, sier Reitan.
Texas-felt skuffer fortsatt
Oljeanalytiker Brendan Warn i BMO Capital Markets følger fra London nøye med på Statoils internasjonale virksomhet.
– Statoil ser på USA som en av sine kjerneregioner og har vist gode kostnads- og effektivitetsforbedringer der. Men Eagle Ford er fortsatt vanskelig for selskapet, sier Warn.
Til tross for at mye er blitt bedre, halter nemlig Eagle Ford-feltet i Texas videre. Senest i fjorårets tredje kvartal skrev Statoil ifølge DN ned verdien med 6,9 milliarder kroner, og det trengs fortsatt en oljepris på 70 dollar for at feltet skal gå i pluss.
Les også: Norsk Industri: Forventer store oppdrag til leverandørene
På årets kapitalmarkedsdag la heller ikke Torgrim Reitan skjul på at feltet fortsatt skuffer.
– Jeg er ikke fornøyd med Eagle Ford, sa han til analytikere og journalister i Londons finansdistrikt.
Og selv om det er framgang på flere fronter, vil han fortsette effektiviseringen.
– Vi er jo ikke fornøyd med 50 dollar, så vi må bli bedre og bedre, sier Reitan, som likevel ikke vil tallfeste nye mål.
London: Han sitter litt i den svarte bilen før han kommer ut. Leser over resultatene og forbereder seg på hva han skal si. Klokken er rett over 06.00 onsdag morgen. En lang dag venter Statoils konsernsjef Eldar Sætre. På vei opp i heisen snakker han villig om resultatene han skal legge fram på den årlige kapitalmarkedsdagen et par timer senere.
Sunnmøringen som tok over som midlertidig konsernsjef for Statoil i oktober 2014 og tok jobben på heltid i januar 2015, har blitt varm i trøya.
«Very impressive»
-Han sitter og venter på å intervjues live på tv-kanalen CNBC i Londons finansdistrikt. Han har møtt journalistene før, og det å være i rampelyset er ikke noe han bryr seg så mye om, sier han.
-Nå har jeg gjort dette noen ganger, så jeg tenker ikke så mye på det.
Roboter, droner og ny teknologi skal hjelpe Statoil å tjene enda mer
-Her når vi ut til mange, og det er viktig for oss. Nå kommer vi opp på skjermen på CNBC tidlig på morgenen, og vi får fram de viktigste punktene for oss. Her har jeg i alle fall kontroll på det som kommer ut.
Det er Sætres tur til å gå i studio.
-Nå får jeg ta på meg det breie smilet, sier han. Ankermann Steve Sedgwick er tydelig imponert over resultatene.
-Your numbers look very strong, sier han og stiller Statoil-sjefen en rekke spørsmål. På kamera er det en svært fornøyd Eldar Sætre som forteller om de beste resultatene siden 2014. Sedgwick har også lagt merke til at balanseprisen for Johan Sverdrup igjen er redusert.
Eldar Sætre, til høyre, innrømmer at han er blitt bedre til å håndtere rampelyset. Her sammen med kommunikasjonssjef Bård Glad Pedersen. Foto: Jon Ingemundsen.
-That’s very impressive, sier han. Det er, ifølge Statoil, god kvalitet i prosjektgjennomføring, høy boreeffektivitet og ytterligere modning av ressursgrunnlaget som gjør at verdien på feltet øker ytterligere.
Les også: Norsk Industri: Forventer store oppdrag til leverandørene
Johan Sverdrup-utbyggingen nærmer seg 70 prosent fullført. Nytt estimat for første fase er beregnet til 88 milliarder kroner, en reduksjon på 35 milliarder kroner tilsvarende nærmere 30 prosent siden plan for utbygging og drift ble godkjent av norske myndigheter i august 2015.
Ifølge Sætre er Johan Sverdrup noe utenlandske journalister ofte er opptatt av.
-Det er jo et av de største funnene de siste årene. Ikke bare i Norge, men også globalt.
Eldar Sætre, til høyre, og kommunikasjonssjef Bård Glad Pedersen på vei til pressekonferansen i London. Foto: Jon Ingemundsen.
Bedre enn forventet
I går morges la Statoil fram et årsresultat som viser 97.2 milliarder kroner (12,6 mrd. dollar) mot 4,1 milliarder dollar i 2016. For fjerde kvartal 2017 er det justerte driftsresultatet på 31,6 milliarder kroner (4,1 mrd. dollar). Noe som er opp fra 1,7 milliarder dollar i tilsvarende kvartal i 2016. Resultatene er også litt bedre enn ventet. Analytikere som følger Statoil mente at justert driftsresultat før skatt for 2017 ville bli på 95,70 milliarder kroner.
-Vi ser et resultat som er tre ganger høyere enn året før, og det som også gleder er at vi har veldig gode underliggende resultater og god drift, sier Sætre til Aftenbladet.
-Vi har hatt en god og stabil produksjon, og oljeprisen er høyere.
Mer olje i banken
Sætre sier at i året som gikk har Statoil økt reservene med mer enn de har produsert.
-Det betyr at vi har styrket grunnlaget for selskapet. Resultatene er likevel nesten 100 milliarder kroner lavere enn toppåret 2012, da det justerte driftsresultatet lå på 193,2 milliarder kroner.
Les også: Statoil betaler eierne 1 milliard mer
-Kommer dere opp på det nivået igjen? Sætre ler.
-Nå må vi ta en ting om gangen. Dette er et veldig bra resultat, og vi hadde en oljepris på 54 dollar per fat. Og får vi en oljepris på 70 dollar per fat de nærmeste tre årene, så vil det gi en veldig sterk kontantstrøm som vil styrke lønnsomheten til selskapet.
I London fikk konsernsjef Eldar Sætre skryt for gode Statoil-tall. Foto: Jon Ingemundsen.
