Kategoriarkiv: kostnader

De ti mest leste offshore-sakene

10. Krympende funn Oljefunnene på norsk sokkel har krympet dramatisk siden oljeeventyret startet på 60-tallet. Siden 1990 har det kun vært en håndfull ganger hvor funnene har vært større enn utvinningen, viser en oversikt fra Oljedirektoratet. Det er særlig én graf som får oljebransjen til å kaldsvette. 9. Tårnet som gikk i bakken I sommer kom monotårnet fra Varg A-installasjonen inn til Kværner på Stord. I september ble plattformtårnet veltet over på siden for at Kværner skulle kunne fortsette demoleringen. Tårnet hadde en vekt på 1900 tonn, og videoen av tårnet som veltet ble klikket på over 40.000 ganger. 8. De beste leteresultatene på åtte år Ikke siden gigantfunnet Sverdrup hadde undersøkelsesbrønnene på sokkelen vært så effektive som første halvdel av 2018. Da hadde hver undersøkelsesbrønn i snitt gjort funn på cirka 33 millioner oljefat. I tillegg hadde oljeprisen økt fra 40 dollar fatet i 2015 til 70 dollar fatet. 7. Podkast-premiere I begynnelsen av juli lanserte Sysla podkasten Det vi lever av. Den første episoden som omhandlet den amerikanske skiferoljen, ligger på en syvende plass på denne listen. – Vi har aldri sett dette før. Det er en helt ny verden, sa professor og prorektor ved NHH, Linda Nøstbakken. 6. Plattform på plass – Nå er jeg litt satt ut, egentlig. Operasjonen så langt har gått ekstremt bra, sa Helge Hagen i daværende Statoil til Sysla i april. Da hadde de endelig fått festet Aasta Hansteen-plattformen i 17 anker på 1300 meters dyp. 5. En bøtte med kaldt vann i hodet Da Equinors prosjektleder på Johan Castberg, Benedicte Nordang, gjestet Sysla Live i juni, fortalte hun om hvordan de hadde klart å redusere undervannsbudsjettet med to tredeler. Da de fortalte leverandørene hvilke forventninger de hadde til kostnadsnivå, opplevde noen det som en kalddusj. 4. Kjempet seg til storkontrakt Oljenedturen ble knallhard for den lille offshore-leverandøren Vestpak AS i Sandnes. De halverte inntektene sine, og måtte legge ned flere avdelingskontorer. Av de 52 som arbeidet der før oljesmellen, var 19 igjen i juni i år. Men så kom heldigvis en gladnyhet. 3. Plattform til salgs – Vi har aldri solgt noe som dette før, sa Vegard Henaug, direktør i Integrated Cooperative Solutions til Sysla i mai. Selskapet stod for auksjonen av boligmodulen til den nedlagte plattformen Albuskjell. Auksjonshuset hadde solgt tusenvis av tonn med stål og hadde nettopp gjort unna tre subseastrukturer for Equinor, men hadde aldri solgt en plattform. Boligmodulen lå ute med en reservasjonspris på 2,5 millioner. 2. Protest mot reisekostnader I mars samlet oljearbeidere seg i protest mot at nyansatte i Kaefer Energy skulle betale reisekostnader selv. Selskapet opplyste den gang at de bruker 30 millioner hvert år på ansattes reiser mellom helikopterbase og hjemsted. Disse kostnadene selskapet ville de ikke ta for nyansatte. 1. Det enorme slepet Den aller mest leste offshore-saken i Sysla i 2018 var slepet av den 339 meter høye Aasta Hansteen-plattformen. Det var den mest omfattende taueoperasjonen som var gjort her til lands siden Troll-plattformen ble transportert til feltet i 1995. Fem av verdens kraftigste slepebåter, alle norske, tauet den gigantiske konstruksjonen nordover til feltet, som ligger 300 kilometer nordvest av Sandnessjøen.

Har analysert regnskapene til 31 servicebåtrederier: – Lønnsomheten går ned

I juni publiserte iLaks en oversikt over de ti største servicebåtrederiene i 2017. Rambøll-konsulent Einar Stephansen fortalte da at neste skritt i analysen var å se på utviklingen i lønnsomheten til disse selskapene. Stephansen har nå analysert regnskapene til 31 av 60 servicebåtrederi som har vært i drift i 2017, og hans konklusjon er krystallklar: Lønnsomheten går ned og driftsøkonomien er svekket i servicebåtnæringen. – Lønns- og driftskostnader har økt mer Samlet omsetning for de 31 rederiene var 1,3 milliarder kroner, som er 55 prosent av samlet omsetning i servicebåtnæringen. Dette er opp 30 prosent fra 2016 da omsetningen var på en milliard kroner. Driftsresultatet (EBITDA) var på 350 millioner kroner, opp 22 prosent fra 2016 da det lå på 285 millioner kroner. Men resultatet før skatt endte på 146 millioner kroner for de 31 rederiene, ned fra 158 millioner kroner i 2016 – en nedgang på sju prosent. – Det er flere årsaker til lavere inntjening. Analysen av innkomne regnskap viser at inntektene fra drift av fartøyene er på nivå med 2016. Årsaken til redusert inntjening ligger på kostnadssiden, der både lønns- og driftskostnader har økt mer enn inntektene, sier Stephansen til iLaks. Store kostnader i store rederi Han sier det er store forskjeller mellom rederiene. – Kostnadene har økt mer i de store rederiene enn i de små. I store rederi er økte lønnskostnader særlig stor. Vi tror dette kommer av at mindre rederi har en mer fleksibel drift enn større. Rambøll har 325 servicefartøy registrert. I 2017 kom det 50 nye og brukte fartøy inn i servicebåtnæringen. – Samlede investeringer i de 31 rederiene beløp seg til 675 millioner kroner. Store investeringer medfører avskrivinger som tynger resultatet før skatt. Avskrivingene økte med 58 prosent i 2017. Avskrivningene påvirker ikke kontantstrømmen. Med en EBITDA på 350 millioner kroner er selvfinansieringsevnen fortsatt meget god, konkluderer Stephansen. Mer enn 30 nye fartøy i år I 2017 var inntektene fra drift av fartøyene, i de analyserte rederiene, på nivå med 2016. – Vår foreløpige analyse viser at den økte kapasiteten er faset godt inn i oppdrag i havbruksnæringen. Dette blir analysert nærmere når alle regnskap foreligger. Mer enn 30 nye fartøy kommer inn i servicebåtnæringen i 2018. Analysen gir grunnlag for vurdering av innfasing av et så stort antall nye fartøy. Vi vil gå særlig nøye gjennom regnskapene fra de spesialiserte rederiene i avlusingssektoren. Vi skal også finne forskjeller i økonomien ved drift av nye fartøy kontra eldre fartøy, avslutter Stephansen. Full oversikt over økonomien i servicebåtnæringen foreligger i august.

Asia-prosjekter 70 milliarder dyrere enn norske

En rapport fra Rystad Energy, som ble publisert i fjor høst, viste at fra 2009 til 2013 tildelte oljeselskaper i Norge 11 plattformkontrakter, skriver Aftenbladet. Fire gikk til norske verft og syv til verft i Sør-Korea og Singapore. Begrunnelsen for tildeling til asiatiske verft var at kontraktprisen var 25 prosent lavere. Konklusjonen i rapporten fra Rystad er at sluttregningen fra asiatiske verft i gjennomsnitt ble 75 prosent høyere enn fra norske verft. 22 prosent av dette er kostnadsoverskridelser, 42 prosent verditap knyttet til forsinkelser og lengre gjennomføringstid, og 11 prosent verditap som følge av produksjonavbrudd på grunn av kvalitetsproblemer på plattformdekket. 70 milliarder De totale merkostnadene for operatør og samfunn som følge av kostnadsoverskridelser, forsinkelser og lengre gjennomføringstid for asiatiske prosjekter er estimert til 70 milliarder kroner, ifølge Rystad-rapporten. Rystad fant også at gjennomføringstiden i Asia var i gjennomsnitt 40 prosent lenger enn i Norge. Etter oppstart har i tillegg flere plattformer hatt driftsavbrudd som følge av kvalitetsfeil relatert til plattformdekket. Fram til i dag har de asiatiskbygde plattformene hatt 13 prosent lavere oppetid. Til sammenligning hadde Lundins Edvard Grieg-plattform, som ble bygget i Norge, en oppetid på 96 prosent i gjennomsnitt det første året den var i produksjon. Martin Linge kommer verst ut Det siste anslaget for Martin Linge-prosjektet er at det sprekker med 12,1 milliarder kroner, eller 42 prosent, ifølge en oversikt over prosjekter på norsk sokkel i statsbudsjettet. Prisen er nå oppgitt til 41,3 milliarder kroner. Dette er etter at valutaeffekt er tatt med. Prisen i 2011-kroner da prosjektet ble vedtatt av Stortinget i mars 2012, var på 25,6 milliarder kroner. På denne oversikten er Martin Linge det prosjektet på norsk sokkel som er under bygging som kommer verst ut. Les hele saken hos Stavanger aftenblad.

Så mye billigere er det å produsere på norsk sokkel enn britisk

Kostnadene ved å produsere olje og gass varierer betydelig mellom ulike land. Tall Sysla har fått fra analysebyrået Rystad Energy viser den gjennomsnittlige driftskostnaden (Opex) ved å produsere et fat oljeekvivalenter i verdens 25 største olje- og gassprodusenter: Fakta Opex (Operating expense) I økonomisk teori skilles det mellom driftskostnad (Opex) og kapitalkostnad (Capex) Driftskostnad er de løpende kostnadene knyttet til produksjon og drift Kapitalkostnader er investeringer i eiendeler, for eksempel en maskin eller plattform, og vedlikehold Driftskostnadene i denne saken er funnet ved å dele Opex i amerikanske dollar på total produksjon av olje og gass i oljeekvivalenter Kilde: Investopedia.com, Rystad Energy. – Dette er driftskostnadene på felt som er i produksjon i dag. Tallene omfatter altså ikke kostnader relatert til vedlikehold, boring av nye brønner og feltutbygginger, forklarer analytiker Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy. Tore Gulbrandsøy. Foto: Ola Myrset – Oppsiktsvekkende lavt Han synes det er interessant at norsk sokkel ligger så lavt på listen. – Det er imponerende at vi scorer så bra i global sammenheng og er nummer to etter Algerie hvis vi ser bort fra produsentene i Midtøsten, mener Gulbrandsøy. Norsk sokkels plassering på listen er også det første sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank bemerker. – Norge ligger oppsiktsvekkende lavt, mener Knudsen. – Det er veldig positivt på lang sikt og reduserer avhengigheten av høy oljepris. Dette betyr at norsk sokkel er svært robust, legger han til. Store felt = billig produksjon Knudsen peker imidlertid på at Norge har noen svært store felt som er med på å trekke ned. Store felt gir lavere enhetskostnader. – Uten de fire største feltene ville bildet sett annerledes ut, sier sjeføkonomen. På den andre siden av Nordsjøen er kostnadene langt høyere. Snittkostnaden for et produsert fat på britisk sokkel var i 2017 16 dollar, mot 6 dollar på norsk sokkel. – Britene har mindre og mer modne felt, og ikke så god infrastruktur. Men de har hatt betydelige kostnadsreduksjoner senere år, sier Tore Gulbrandsøy. I 2015 var snittkostnaden per fat 24 dollar på britisk sokkel. Dermed har den falt 33 prosent på to år. Også de fleste andre landene på listen har redusert kostnadene de siste årene. Statfjord i Nordsjøen er et av de store feltene som presser kostnadene ned. Foto: Fredrik Refvem. – Bare å stikke spydet i jorden Det er flere årsaker til de store forskjellene mellom ulike land. Blant annet er ressurstype og produksjonsmetode sentralt. Det er dyrt å utvinne oljesand og ressurser langt til havs og på store havdyp. Derfor ligger land som Brasil, Canada og Angola høyt på listen. I den andre enden av skalaen ligger landene i Midtøsten. Der finnes store deler av ressursene i enorme felt på land. – Det er veldig enkelt å hente opp disse ressursene. Det er nærmest bare å stikke spydet i jorden, så flommer oljen opp, sier Kyrre Knudsen. Hans Jakob Hegge. Foto: Pål Christensen Laveste på ti år Også for Norges oljegigant Statoil har driftskostnadene gått betydelige ned de siste årene. – På norsk sokkel leverte vi i fjor de laveste driftskostnadene på ti år. Samlet sett har selskapet redusert driftskostnadene med 30 prosent siden 2014, forklarer pressekontakt Morten Eek. Statoil har mer penger og mindre gjeld På Statoils kapitalmarkedsdag i London i forrige uke sa finansdirektør Hans Jakob Hegge at driftskostnadene ble redusert med 6 prosent fra 2016 til 2017 og nå ligger på om lag fem dollar per fat for selskapets globale virksomhet. – Målet er å opprettholde dette nivået fram mot 2020, sa Hegge.

Flyterigger må bygges om etter dødsulykken på «COSL Innovator»

Myndighetene vil stramme inn kravene for flyterigger etter en rekke nye modelltester. Det vil bety ombyggingskostnader for flere riggrederier. Innlegget Flyterigger må bygges om etter dødsulykken på «COSL Innovator» dukket først opp på Petro.no.