Forfatterarkiv: Ola Myrset

Venter åtte utbyggingsplaner de neste tre månedene

Torsdag presenterer SSB de kvartalsvise beregningene for investeringene på norsk sokkel. Tallene er basert på operatørenes investeringsanslag. Det er nå ventet at de totale investeringene for 2017 blir 150,8 milliarder kroner. Det er 3,1 prosent lavere enn anslaget var i forrige kvartal. Samtidig oppjusteres anslagene for 2018. De totale investeringene neste år anslås til 144,3 milliarder kroner – en oppgang på 1,8 prosent sammenlignet med tallene oppgitt i forrige kvartal. Anslagene kan imidlertid stige. Prosjekter det ennå ikke er levert utbyggingsplan for, er ikke med i tallgrunnlaget, men SSB venter at det leveres inn åtte PUD-er (Plan for utbygging og drift) før de neste investeringsanslagene leveres om tre måneder. Prosjektene det er ventet utbyggingsplaner fra, er: Johan Castberg Snorre Expansion Valhall Vestflanke Storklakken Snadd Fenja Yme Skarfjell  

Skal investere 20 milliarder på norsk sokkel de neste fire årene

Den siste tiden har flere internasjonale oljeselskaper solgt seg ut ned eller ut av norsk sokkel. Tyske Wintershall har imidlertid ingen slike planer. Fakta Wintershall Tysk oljeselskap Eid av BASF Etablert i Norge i 2006 Om lag 500 ansatte i Norge Operatør for feltene Brage og Vega, som er i produksjon Også operatør for prosjektene Maria og Skarfjell – Det er vi klare på. Wintershall skal fortsette kursen i Norge, investere i prosjekter og være en viktig aktør på norsk sokkel. Vi har ingen planer om å bygge oss ned på noen måte, sier Hugo Dijkgraaf. 20 milliarder Nederlenderen har lagt bak seg sin første uke som sjef for Wintershalls virksomhet i Norge. Og med mandat fra morselskapet, den tyske kjemigiganten BASF, skal oljeselskapet investere 20 milliarder kroner i Norge de neste fire årene. – Vi har full støtte til å opprettholde et høyt aktivitetsnivå. En sterk og solid eier gir oss mulighet til å fortsette investeringene og tenke langsiktig. Nå blir det min oppgave å sørge for at vi lever opp til den tilliten vi har fått, sier Dijkgraaf. Pengene skal blant annet investeres i prosjekter som er under utvikling, som Maria, Skarfjell og Aasta Hansteen, samt videreutvikling av Brage-feltet, som Wintershall overtok operatørskapet for fra Statoil i 2014. Leter mest i Norge Samtidig satses det betydelige summer på leting. Neste år skal selskapet bore fem til syv letebrønner på norsk sokkel, noe som innebærer at over 50 prosent av det globale letebudsjettet for 2018 brukes her til lands. – Det tallet taler for seg selv. Vi har stor tro på leting i Norge i årene som kommer, og er også avhengig av nye ressurser for å fortsette utviklingen på norsk sokkel. – Vi kommer til å bli med på 24. konsesjonsrunde Framtidstroen gjelder også Barentshavet, som er et av de hete temaene i norsk oljevirksomhet. Statoil sto i år i spissen for tidenes største letekampanje i våre nordligste havområder, men resultatet var skuffende. – Det er for tidlig å avskrive Barentshavet. Vi boret ikke der selv i år, men kommer til å gjøre det senere, kanskje allerede neste år, sier Dijkgraaf. Wintershall har i dag eierandeler i tre lisenser i Barentshavet, men ønsker å utvide porteføljen. 3,7 milliarder rimeligere I forrige uke ble det kjent at Maria-feltet kan komme i produksjon allerede i desember i år, om lag ett år tidligere enn opprinnelig estimert i utbyggingsplanen. Samtidig er investeringsanslaget redusert fra 15,7 til 12 milliarder kroner. – Erfaringene fra denne utbyggingen vil også komme til nytte i andre deler av selskapet, både i Norge og ellers i verden. Spesielt gjelder det Skarfjell-utbyggingen, som har en veldig lik profil. Både Maria og Skarfjell bygges ut med havbunnsinstallasjoner som knyttes til eksisterende plattformer. Målet er å sende inn utbyggingsplan for Skarfjell i første halvår 2018. Norske leverandører Maria-prosjektet, som er Wintershalls første som utbygger i Norge, har de siste fem årene vært ledet av Dijkgraaf. Han trekker fram at om lag 90 prosent av leverandørene på prosjektet er bedrifter registrert i Norge. – Godt samarbeid med leverandørene har vært en viktig årsak til at Maria-utbyggingen har vært så vellykket. Norske leverandører har ikke vært et mål i seg selv, men har vært de beste alternativene. Det viser etter mitt syn at norsk oljebransje har sterk konkurranseevne. Dette er de største operatørene på norsk sokkel De siste årene har norsk og internasjonal oljevirksomhet vært rammet av en krise utløst av fallende oljepris og høye kostnader. Nedturen har ført til kostnadskutt, som blant annet har bedret norske bedrifters mulighet til å konkurrere med utenlandske. – Nedturen har rammet mange personer hardt, men for bransjen som helhet har den vært sunn og nødvendig. Vi står nå bedre rustet til å prestere godt i årene som kommer, mener Dijkgraaf.

180 blir sagt opp i Stena Drilling

I forrige uke ble det kjent at den halvt nedsenkbare boreriggen Stena Don blir flyttet ut av Norge for å legges i kaldt opplag i Invergordon i Skottland. Nå er det klart at alle de 180 riggansatte blir sagt opp med virkning fra 1. desember. – Det er veldig trist at vi må si opp det norske mannskapet. Det er én av de tøffeste beslutningene jeg har tatt i min karriere. Slik markedet er nå, hadde vi imidlertid ikke noe annet valg. Med utsiktene framover var heller ikke en midlertidig løsning et alternativ. Vi må sørge for at selskapet drives på en sunn måte, sier administrerende direktør Erik Rønsberg i Stena Drilling. Sjokk Stig-Rune Refvik er tillitsvalgt for Safe i Stena Drilling. – Det oppleves som et sjokk når dette ble utfallet. Det er veldig dumt å se at så mye kompetanse pulveriseres, sier Refvik. Han er likevel stort sett fornøyd med måten Stena Drilling har opptrådd på. – Jeg mener selskapet har gjort mye for å være konkurransedyktig, og riggen er oppgradert for å bli attraktiv for nye oppdrag. Så føler vi samtidig at prosessen har gått litt for fort nå mot slutten, sier Refvik. Da Stena Don i fjor høst mistet kontrakten på Troll-feltet, ble riggen lagt i såkalt varmt opplag på Hanøytangen i Hordaland. Det betyr at en del funksjoner holdes i gang, slik at riggen raskt skal kunne klargjøres for nye oppdrag. 69 ansatte har jobbet turnus på riggen i denne perioden, mens de øvrige har vært permittert. Uavklart for kontoransatte Nå legges altså riggen i kaldt opplag i Skottland, noe som innebærer at mer eller mindre stenges helt ned. Stena Drilling vil vurdere å gjøre ytterligere oppgraderinger på riggen for å gjøre den mer attraktiv for nye oppdrag. Blant annet kan det bli aktuelt å tilpasse den for oppankring, slik at riggen kan operere i grunnere havområder. – Målet er naturligvis at pausen blir kortest mulig for riggen. Vi håper også den kan returnere til norsk sokkel en dag, sier administrerende direktør Rønsberg. Riggsjefene tror ikke krisen er over helt ennå Stena Drillings hovedkontor ligger i Aberdeen i Skottland. I Norge har selskapet kontor på Kokstad i Bergen og lager på Mongstad. Ifølge Rønsberg er det ikke avgjort hva som skjer med de kontoransatte i Norge. For de 180 ansatte på Stena Don nærmer det seg imidlertid altså slutten i selskapet. – Mange av de ansatte opplever nok en blanding av sjokk og lettelse når beskjeden om oppsigelse nå kommer. Vi trodde selskapet var så sterkt at dette ikke skulle skje, men samtidig er det godt å få en avklaring, sier Refvik. Tenker mest på kollegene Han mister også selv jobben i riggselskapet i forbindelse med nedbemanningen. – Det er trist å avslutte dette kapittelet, men samtidig er jeg skrudd slik sammen at jeg tror dette åpner opp for nye muligheter. – Det tøffeste nå er at vi har kolleger som har jobbet i Nordsjøen hele karrieren og som på grunn av alderen kanskje vil få problemer med å finne nye jobber. I dag er det det som opptar meg mest, så får jeg tenke mer på meg selv senere, sier Refvik. – Kan være slutten for mange av riggene som ligger i kaldt opplag Fagforeningene og Stena Drilling har blitt enige om at alle utgåtte kurs skal oppgraderes for selskapets regning. På den måten håper man at de ansatte skal stå best mulig rustet på arbeidsmarkedet framover.

– Berre tull at filippinske sjøfolk øydelegg for norske sjøfolk

– At vi har godt utdanna filippinske sjøfolk på norske skip er ein vinn-vinn-situasjon for alle partar. Siste året har Tomren frå Sjøholt vore nestleiar for Norwegian Training Center (NTC) i Manila. NTC er eit opplærinssenter for alle som vil heve kompetansen til sine sjøfolk. Hovedtyngda er frå Filippinane, men senteret kursar også sjøfolk frå andre stader i verda, inkludert Norge, skriv nett.no. I tillegg er Tomren leiar for eit eige kadettprogram i regi av Norges Rederiforbund, der heldige, nøye utvalde filippinske ungdomar får gratis utdanning på ein av dei fire høgskulane/universiteta programmet samarbeidar med, samt påfyll av ekstra kompetanse ved senteret. Ein av hundre får plass I tillegg får deltakarane garanti om kadettplass i eitt år og jobb i reiarlaget som “eig” kadetten etter fullført utdanning med bachelorgrad og filippinsk navigatør– eller maskinistsertifikat. – Interessa for å delta er enorm. Til neste inntak reknar vi med nærare 20.000 søknader til rundt 200 plassar. – Dei som kjem inn på dette kadettprogrammet, har verkeleg trukke vinnarloddet, seier Tomren. Totalt har NTC kursa rundt 100.000 filippinske sjøfolk sidan senteret vart oppstarta i 1990. I fjor vart senteret kraftig utvida, og har mellom anna 30 komplette Kongsberg-simulatorar med den nyaste teknologien. Ved senteret er der 30 Kongsberg-simulatorar. Foto: Kjetil Haanes   Har berga norske arbeidsplassar Jo Even Tomren har sjølv vore sjømann sidan han starta som messegut som 17-åring. I perioden 2003 til 2012 var han bl.a kaptein i Island Offshore-reiarlaget, men var deretter plattformsjef i Odfjell Drilling og Dolphin Drilling. Tomren seier at han sjølv har vore av dei som har vore kritiske til at filippinske sjøfolk skulle overta arbeidsplassane til norske sjøfolk. – Men dette er berre tull. Utan dei filippinske sjøfolka ville mange av dei norske reiarlaga ikkje hatt ein sjans til å overleve i den internasjonale konkurransen. – Faktisk er det like stor grunn til å hevde at dei filippinske sjøfolka har vore med på å berge norske arbeidsplassar til sjøs. – Ingen kø av norske sjøfolk Han viser til at det i dag er stor mangel på sjøfolk internasjonalt. – Det står i dag ikkje kø av norske sjøfolk til å fylle opp desse plassane, og sjølv med utviklinga av autonome skip vil det vere eit aukande behov for sjøfolk framover rett og slett fordi handelen aukar, folketalet aukar og stadig meir vil verte frakta sjøvegen. I tillegg viser han til at dei filippinske sjøfolka ikkje er med å konkurre om avanserte ‘high end’-oppdrag. – Dei norske sjøfolka har alltid vore i front innanfor nye og avanserte operasjonar. Dette vil halde fram, trass i at det er konkurranse frå filippinske og andre sjøfolk innanfor meir tradisjonelle jobbar til sjøs.    

Ødelagte Statoil-rør kostet flere hundre millioner

I oktober 2015 satte Statoil verdens første våtgasskompressorer i drift på havbunnen på Gullfaks-feltet. Kompressorene skal bidra til å opprettholde produksjonen på feltet når trykket i reservoarene faller med alderen. Selskapet tror den prestisjefylte teknologien kan få stor betydning også på andre felt i framtiden. Men 2. november oppdaget Statoil at noe var galt. Fakta Våtgasskompressorene Skal kompensere for redusert trykk i reservoarene Ett av flere tiltak som skal øke utvinningsgraden fra 63 til 73 prosent på Gullfaks-feltet Statoil har jobbet med å utvikle teknologien siden 2007 Gullfaks-feltet Produksjonen startet i 1986 Består av tre plattformer Ligger i Nordsjøen, nordvest for Bergen Statoil er operatør (51 %), Petoro (30 %) og OMV (19 %) er partnere Kompressorene ble stanset, og fem dager senere ble Petroleumstilsynet (Ptil) varslet. 11. november kunne Statoil slå fast at det hadde skjedd en lekkasje i barrierevæsken som smører kompressorsystemet. Væsken inneholder giftige kjemikalier. En teknisk rapport slo senere fast at den første lekkasjen skjedde allerede 12. oktober, få dager etter at systemet ble satt i gang. Manglet kunnskap Statoil konkluderte raskt med at det ikke var noe galt med selve kompressorteknologien. Det ble imidlertid oppdaget fire lekkasjepunkter i det 16 kilometer lange kabelsystemet som binder sammen kompressorene og Gullfaks C-plattformen. Nylig avsluttet Statoil sin interne gransking og sendte rapport til Petroleumstilsynet. Rapporten slår fast at lekkasjen skyldtes korrosjon, og at bakgrunnen var begrenset kunnskap om elektrisk spenning og korrosjon i den aktuelle rørtypen. Spenningen ble heller ikke kvantifisert i tilstrekkelig grad før rørene ble satt i drift. – Dette var en hendelse vi gjerne skulle vært foruten. Manglende erfaring med en slik problemstilling var årsaken til at vi ikke hadde tilstrekkelig kunnskap. Derfor er det viktig å ta med læring videre til lignende arbeid i framtiden, sier pressekontakt Morten Eek i Statoil. Morten Eek. Foto: Fredrik Refvem. 540 millioner kroner Etter at lekkasjene ble avdekket, besluttet Statoil at hele kabelsystemet skulle legges på nytt, der det elektriske systemet ble lagt i en egen kabel for å unngå gjentagelse av feilen. Dette arbeidet er nå avsluttet. I granskingsrapporten estimeres de samlede kostnadene ved å legge kablene på nytt til 540 millioner kroner. Ifølge Statoil er tallet nå redusert, men Eek ønsker ikke å si hvor mye lavere kostnadene har blitt. – Vi har fått levert et nytt system før tidsplanen og under kostnaden som først lå på bordet, sier Eek. I rapporten er det økonomiske tapet klassifisert med høyeste alvorlighetsgrad på Statoils egen skala. Miljøskadene blir kategorisert som lite alvorlige. Uenige om skyld Det var rør- og kabelgiganten Nexans som leverte kabelsystemet til Gullfaks-prosjektet. Statoil vil ikke kommentere hvem som har ansvaret at det gikk galt. – Vi ønsker ikke å fordele skyld, sier Morten Eek, som heller ikke vil uttale seg om hvem som skal betale. Kommunikasjonsdirektør Trude Larstad i Nexans vedgår imidlertid at de to selskapene er uenige om hvem som har skylden for at det gikk galt. – Det er uenighet om ansvarsforholdene i saken. Vi er i dialog med Statoil, men jeg ønsker ikke å kommentere hva uenighetene dreier seg om. – I avtalen vi i sin tid inngikk er vi – og Statoil – også bundet av konfidensialitetsbestemmelser, sier Larstad. Trude Larstad. Foto: Nexans – Kommer saken til å ende i rettssystemet? – Det ønsker jeg ikke å spekulere i, sier Larstad. Hun vil ikke kommentere detaljer fra granskingsrapporten før selskapet har lest gjennom den. – Vi har etterspurt rapporten, men foreløpig ikke mottatt den fra Statoil. Jeg kan ikke svare på hvorfor vi ikke har fått den ennå. Ifølge Morten Eek har Statoil delt enkelte opplysninger fra rapporten. – Vi har delt detaljer om funn og årsak som en del av dialogen som fortsatt pågår, sier Eek, som heller ikke vil spekulere i om det kan bli rettssak. Testet for lite Petroleumstilsynet (Ptil) ble varslet om lekkasjen 7. november 2015 og gjennomførte tilsyn både hos Statoil og Nexans høsten 2016. – Granskingsrapporten er grundig og god. Den inneholder mye læring både for Statoil og andre selskaper, sier sjefingeniør Trond Sundby i Ptil. Han peker på at teknologien og feilene er svært kompliserte temaer, men er enig med Statoils granskingsrapport som slår fast at det burde vært gjennomført flere tester før rørene ble tatt i bruk. – Selskapene valgte en løsning basert på tidligere erfaringer og regnet med at det ville gå bra, selv om forholdene her var noe annerledes. I ettertid kan vi si at det ikke så raskt burde blitt konkludert med at dette kom til å fungere, sier Sundby. Ikke uvanlig Han forteller at denne typen kontrollkabler har hatt lavere prioritet enn andre storulykkerelaterte saker hos Ptil. – Årsaken er at feil først og fremst går ut over selskapenes økonomi, ikke sikkerhet og miljø, sier Sundby, som viser til at Statoil selv klassifiserer miljøkonsekvensene som ubetydelige etter hendelsen.  -Hva mener tilsynet om at feilene skjedde etter så kort tid i drift? – Er det en iboende feil i systemet, er det ikke unormalt at utslaget kommer raskt. Det er heller ikke uvanlig at det tar tid å oppdage en liten lekkasje, som her. Med nye systemer tar det litt tid før man får etablert hva som er normale nivåer, for eksempel når det gjelder barrierevæske, sier Sundby. Gullfaks-kompressorene ble først plassert på havbunnen våren 2015. Foto: Statoil Ikke for tidlig i drift Som følge av problemene ble de nye kompressorene satt på land igjen i halvannet år, men de er nå tilbake på havbunnen. Saken har ikke fått følger for produksjonen på Gullfaks-feltet. – At teknologien nå er tilbake i drift, betyr at vi kan skaffe oss unik erfaring med en kompressorteknologi som så langt bare finnes i drift på ett sted i verden, nemlig på Gullfaks. Det gjør at vi kan bruke kunnskapen vi får her til å vurdere den på andre felt hvor det kan være aktuelt, sier Morten Eek. – Kom anlegget for tidlig i produksjon? –  Det er ingenting som tyder på at tidspunktet har medvirket, det var tekniske utfordringer som ledet til korrosjon og lekkasje, sier Eek.

– Drømte ikke om å drive for meg selv

Ståle Kyllingstad er blant oljebransjens mest markante ledere. På arrangementet Petro Live på oljemessen OTD fortalte Kyllingstad onsdag historien om da han ble gründer og bedriftseier. – En helt annen stemning på årets oljemesse – Jeg drømte ikke om å drive for meg selv den gang, men utelukket det heller ikke, sa Kyllingstad. I 1989 jobbet han i bedriften Hydrotech på Sola, som hadde store økonomiske problemer. Da avdelingen han ledet ble lagt ut for salg, slo Kyllingstad til. Kunne solgt I dag har IKM-konsernet 2400 ansatte, og omsatte i fjor for drøyt tre milliarder kroner. Historien kunne imidlertid fått en annen utgang. – Allerede etter seks-syv måneder fikk vi tilbud om å selge for fire millioner kroner. Det var mye penger da. Men vi tjente penger på bedriften fra dag én, sa Kyllingstad. IKM-gründeren har tidligere fortalt historien om oppstarten til Sysla. – Jeg var nesten 100 prosent sikker på å lykkes. Følte jeg visste hvor mye utgifter vi hadde og hvordan vi kunne tjene mer, sa Kyllingstad da. Så seg ikke tilbake Nøysomheten viste seg da Kyllingstad skulle skaffe bedriftens første firmabil. Av sin onkel fikk han låne en gammel Lada. Bilen var fin, den – men det var et problem: Den kunne ikke settes i revers. 28 år gammel tok Ståle Kyllingstad sitt livs sjanse – Når vi kjørte for å hente varer, måtte vi passe på at vi alltid kunne kjøre framover når vi skulle ut igjen. Bilen virket ellers greit, og det var den vi kunne få låne gratis en periode. – Mange av mine tidligere kolleger startet også for seg selv. For noen var firmabil det første de ordnet. Jeg tror enkelte er så glad i lederrollen og tittelen at de begynner å bruke pengene før de har dem. Det har vi unngått, sa Kyllingstad til Sysla i 2015.

– En helt annen stemning på årets oljemesse

Onsdag gikk det offisielle startskuddet for årets Offshore Technology Days (OTD) i Stavanger. Arrangementet er den største årlige oljemessen i landet, og arrangeres annenhvert år i Stavanger og Bergen. – Det er kjempegøy å være i gang. Det er en helt annen stemning i år, en klar forskjell fra de siste årene. Vi merker på utstillerne at det er større optimisme, sier Kaspar Synnevåg, kommunikasjonsansvarlig for OTD. Sterk vekst På årets messe er om lag 400 utstillere på plass. I fjor var antallet 200. – Det er en kraftig økning. Riktignok har messen tradisjonelt vært noe større i Stavanger, men det er en markant forskjell også når vi ser bort fra den effekten, sier Synnevåg. Han viser også til andre faktorer som peker i samme retning. 700 studenter har meldt seg på årets OTD, og Statoil er med som sponsor av studentarrangementet. – I fjor hadde vi ikke sponsor. Det sier noe om at det er større tro på framtiden. Det viktigste er ikke antallet studenter, men hvordan de blir møtt av bransjen, sier Synnevåg. Nyansettelser Han peker videre på at årets OTD-undersøkelse ga et entydig bilde av større framtidshåp. – Det er en enorm forskjell når det gjelder troen på nyansettelser og økt omsetning, sier Synnevåg. – Alle disse faktorene tegner sammen et bilde av lysere tider. Det er ikke én effekt som skiller seg ut, men mange tegn som peker i samme retning. Det er om lag 400 utstillere på årets OTD. Foto: Ola Myrset Bærebjelke OTD framhever selv at arrangementet skal være en møteplass for bransjen, der avtaler blir inngått og bedrifter får nye samarbeidspartnere. – Det er mye hyggeligere å arrangere en slik messe når bedriftene tror på framtiden. Leverandørindustrien er en bærebjelke i norsk økonomi, så når utstillerne her er i godt humør, bør alle være det, sier Synnevåg.

ConocoPhillips ett skritt nærmere gjenåpning av Tor-feltet

Partnerskapet på Tor-feltet er et skritt nærmere en gjenåpning av feltet, som ligger i Ekofisk-området. I et brev til Oljedirektoratet skriver operatør ConocoPhillips at partnerne ønsker å gå videre med prosjektet. – Vi har startet en konseptstudie som skal vurdere en mulig utbygging av Tor II. Vi ser på ulike potensielle utbyggingsløsninger, sier kommunikasjonsdirektør Stig Kvendseth i ConocoPhillips Norge. To løsninger Ifølge Kvendseth er de to mest aktuelle utbyggingsløsningene en ubemannet brønnhodeplattform eller en havbunnsinstallasjon. Konseptstudien skal være ferdig i løpet av andre kvartal neste år. Deretter kan endelig konseptvalg og beslutning om utbygging komme i løpet av høsten 2018. – Uansett hvilken løsning som velges, vil Tor bli knyttet opp mot Ekofisk-feltet – der oljen vil bli prosessert, sier Kvendseth. Tor ligger 13 kilometer nordøst for Ekofisk og startet produksjonen i 1978. Etter mer enn 37 år i drift ble feltet stengt 1. januar 2016. – Allerede i avslutningsplanen den gang lå det inne at vi skulle se på muligheten for å bygge ut feltet på nytt, sier Kvendseth. – Positivt tegn Han vil ikke anslå sannsynligheten for at det ender med utbygging for Tor-feltet. – Det vil til slutt være en totalvurdering av alle faktorer og lønnsomheten i prosjektet. At vi nå går ett skritt videre, er jo et positivt tegn i seg selv, sier Kvendseth. Reservoaret på Tor-feltet ligger på om lag 3200 meters dyp. Tidligere var feltet bygget ut med en kombinert brønnhode- og prosessinstallasjon koblet til Ekofisk. ConocoPhillips er operatør med en eierandel på 30,7 prosent. Partnere er Total (48,2 %), Eni (10,8), Statoil (6,6( og Petoro (3,7).

Statoil-topp sa opp etter korrupsjonsanklage

Statoil bekrefter overfor Aftenbladet at en ansatt som har vært suspendert og under intern granskning i Statoil har sagt opp sin stilling og ikke lenger arbeider i selskapet. Dette skjedde for kort tid siden. Statoil bryter helikopter-avtale etter korrupsjonssak På grunnlag av en varsling innledet Statoil en internundersøkelse i fjor høst av den tidligere ansatte. Statoil gikk til politiet med funnene, og påtalemyndighetene innledet etterforskning av vedkommende for korrupsjon. Saksøkte Statoil Saken hadde sitt utspring i det som i helikoptermarkedet framsto som en oppsiktsvekkende og overraskende intensjonsavtale med Norsk Helikopterservice for et helikopter til søk og redning, SAR-helikopter. Avtalen hadde en anslått verdi på 220 millioner kroner og skulle starte 10. januar 2017 med en kontraktstid på 2 år med opsjon på ytterligere tre år. Da avtalen ble inngått i juni i fjor, hadde ennå ikke Norsk Helikopterservice tillatelse til SAR-tjeneste. Den søknaden ble først sendt til Luftfartstilsynet i oktober i fjor. Her får de ansatte beskjed om korrupsjonssiktelsen Forutsetningen for avtalen med Statoil var at Norsk Helikopterservice fikk SAR-godkjenning. Samme dag som korrupsjonssiktelsen ble kjent, 16. desember i fjor, trakk helikopterselskapet søknaden. Statoil kansellerte også avtalen med Norsk Helikopterservice. Tirsdag starter rettssaken i Stavanger tingrett hvor Norsk helikopterservice har saksøkt Statoil med krav om at avtalen, som ble inngått i juni 2016, skal være gjeldende. Begge ble renvasket I mars i år ble både den Statoil-ansatte og lederen i Norsk Helikopterservice renvasket for anklagene om grov korrupsjon, ettersom Statsadvokaten i Rogaland frafalt siktelsen mot de to. Samtidig varslet Norsk Helikopterservice søksmål mot Statoil som følge av Statoils kansellering av avtalen. Statoil fortsatte på sin side den interne granskingen av saken. – Vi har tatt til etterretning at saken ble henlagt og ansett spørsmålet om korrupsjon som avgjort, sier pressekontakt Bård Glad Pedersen i Statoil til Aftenbladet. – Mener Statoil fortsatt at det var riktig å anmelde forholdet til politiet, eller har granskingen internt vist at det likevel ikke var grunnlag for dette? – Deler av informasjonen fra granskingen gjorde at vi mente det var riktig å gå til politiet med den. Påtalemyndigheten innledet etterforskning av den ansatte som ble siktet etter straffelovens korrupsjonsbestemmelser. Les hele artikkelen hos Aftenbladet.