I midten av juli ble ferjen «Vannes» levert fra Fiskerstrand Verft i Møre og Romsdal.
Fartøyet er eid av Boreal Sjø, men ble umiddelbart leid ut til Norled, som skal bruke det på sambandet Hjelmeland – Nesvik – Ombo i Ryfylke.
Fakta
Forlenge
Lukke
Norled
Ferje- og hurtigbåtrederi
Hovedkontor i Stavanger
Eid av Det Stavangerske Dampskibsselskap
80 fartøy
Over 1000 ansatte
Omsatte for 2 milliarder og hadde et overskudd før skatt på 120,8 millioner kroner i 2016
Ferjekaiene på sambandet var imidlertid ikke tilpasset skipets baug, og derfor måtte de bygges om.
Byttet ferje
Dermed har «Vannes» blitt liggende til kai ved oljemuseet i Stavanger de siste månedene istedenfor å frakte passasjerer og biler i Ryfylke.
– Opprinnelig skulle vi leie et annet fartøy, «Peter Dass». Boreal endret imidlertid planen, og dermed måtte vi sette i gang prosessen med å forlenge de aktuelle kaiene, forklarer regionsjef Gaute Gangenes i Norled, som vedgår at den opprinnelige planen var å sette en ny ferje inn i sambandet allerede i sommer.
DSD i pluss for første gang på seks år
Ifølge Gangenes er det mindre tilpasninger som er gjort på kaiene. Han ønsker ikke å kommentere hva Norled har betalt i leie for båten mens den har ligget ubrukt til kai i Stavanger.
– Burde dere tidligere tatt grep for å justere kaiene?
– Dette var et resultat av at vi fikk inn en annen ferje enn planlagt. Så fort vi ble klar over endringen, satte vi i gang prosessen med å forlenge kaiene, sier Gangenes.
Ting tar tid
Det er Statens Vegvesen som har utført arbeidet på kaiene i Ryfylke.
– Å gjennomføre et slikt prosjekt er ikke gjort over natten. Det er ikke bare å gå på butikken og kjøpe de materialene som trengs. Det handler blant annet om Vegvesenets kapasitet og at relevante myndigheter må varsles ordentlig, sier Gangenes.
Ferjedriften ga bedre økonomi for Stavangerske i 2015
Nå er imidlertid arbeidet ferdig utført, og i løpet av de nærmeste dagene settes ferjen inn i trafikk. Den skal gå fast som ferje nummer to i tiden framover.
Norled har leid «Vannes» ut 2018. Deretter skal ferjen etter planen leveres tilbake til Boreal Sjø. «Vannes» er en dieselektrisk lavutslippsferje og kan driftes 100 prosent biodiesel. Den har plass til 199 passasjerer og 50 personbiler.
Oljeservicekonsernet Apply har de siste årene slitt i kraftig motbakke og bokført betydelige underskudd.
Nå tas det grep for å ruste virksomheten for framtiden: Konsernet splittes opp i fire nye selskaper.
– Hovedårsaken er at vi ikke har levert de resultatene vi skulle de siste to årene. Det førte igjen til at vi mot slutten av 2016 ikke klarte å betjene lånene våre, sier daglig leder Trond Rosnes i Moseidsletta Invest, Applys holdingselskap.
De fire nye selskapene blir:
Apply (Stavanger): dagens Apply Sørco, Apply Rig & Modules og Apply Capnor
Leirvik (Stord): Apply Leirvik
Entunga LQ (Gøteborg): Apply Emtunga
Aluminium Offshore (Singapore): Aluminum Offshore.
– Hva betyr dette for de ansatte?
– I utgangspunktet ingenting. De operative selskapene fortsetter som før. Men de nye selskapene vil være mer solide økonomisk, og det har jo også en verdi for de ansatte, sier Rosnes.
Siden 2007 har HitecVision vært hovedeier i Apply med 42 prosent av aksjene. Omstruktureringen medfører at selskapet går inn med 400 friske millioner kroner og øker sin eierandel til 98 prosent.
– 300 millioner vil gå til å betjene gjeld. Tre av de nye selskapene vil dermed være gjeldfrie, mens nye Apply vil ha en gjeld på 170 millioner kroner.
Skal selge
– Vi ser på dette som spennende selskaper for videre utvikling og velger derfor å gå inn med mer kapital. Andre aksjonærer har valgt å ikke bli med, og det har gitt oss en mulighet til å øke vår eierandel, sier Atle Eide i HitecVision.
– Omstruktureringen gjøres for å stå bedre rustet for framtiden. Vi må rett og slett se litt bort fra de dårlige tidene som har vært og som har preget hele bransjen. Spørsmålet ble til slutt om vi ville kjøpt selskapet i dag, og svaret på det spørsmålet var ja.
Investeringsselskapets strategi er bygget opp rundt å kjøpe selskaper, utvikle dem videre, og så selge igjen.
– Splittes selskapet for å gjøre det mer attraktivt for salg?
– Ja, det er klart. Med vår normale investeringshorisont har vi allerede eid Apply lenge. Til slutt skal alt selges, og det vil være lettere å selge mindre enkeltselskaper enn et stort konsern.
– Men i første omgang handler dette om å skape selskaper med gode resultater – uten det er det uansett ingen som vil kjøpe, sier Eide.
I mai 2014 satset HitecVision to milliarder kroner og etablerte oljeselskapet Capeomega. Selskapet skulle spesialiseres på produksjon fra felt som går inn i siste fase av sin levetid og fjerning av oljeinstallasjoner.
Fakta
Forlenge
Lukke
Capeomega
Etablert i 2014
Hovedkontor i Bergen
Gisle Eriksen er administrerende direktør
HitecVision eier 97 prosent, resten eies av ledelse og ansatte
Selskapet har hovedkontor i Bergen.
Skyhøye marginer
I 2015 ble selskapet prekvalifisert for norsk sokkel og kjøpte eierandeler i Oselvar-feltet og selskapet Gassled, som eier infrastruktur knyttet til gasstransport fra norsk sokkel, samt de tilknyttede terminalene Dunkerque og Zeepipe.
I 2016 økte selskapet eierandelen i Gassled og kjøpte seg inn i feltene Brynhild og Enoch. Selsksapet kjøpte også andeler i Polarled.
2016 ble også det første året med betydelige inntekter for Capeomega. Selskapet hadde i fjor en omsetning på 810,3 millioner kroner, opp fra 75,6 millioner året før.
Bedriften er også svært lønnsom. Capeomega hadde i fjor et driftsresultat på 461,1 millioner kroner. Det gir en driftsmargin på hele 56,9 prosent.
– Regnskapene fra Capeomegas andre fulle driftsår reflekterer selskapets raske vekst. Styret tror det er etablert et solid fundament og at selskapet er god posisjonert for videre vekst, skriver Capeomega-syret i årsrapporten for 2016.
Økte andel
Det er foreløpig eierskapet i Gassled som generer det meste av inntektene for Capeomega. Ifølge regnskapet var inntektene fra transport og prosessering 699 millioner kroner, drøyt 85 prosent av de samlede inntektene.
Salg av råolje og gass ga inntekter på 111 millioner kroner.
Tidligere i år økte Capeomega sin eierandel i Brynhild-feltet, der selskapet nå eier 49 prosent.
HitecVision eier i dag 97 prosent av Capeomega. De øvrige tre prosentene eies av ledelsen og de ansatte.
Det har ikke lyktes Sysla å få kommentarer fra Capeomega.
Nøkkeltall 2016:
2016 2015
Inntekter 810,3 75,6
Driftsresultat 461,1 -2,8
Resultat før skatt 413,6 -16,9
– Det første jeg gjorde da jeg ble tilbudt jobben, var å sjekke tallene for de siste årene. Da ble jeg jo litt skeptisk. Men jeg fikk klar beskjed om at selskapet nå er ryddet og rigget for vekst, sier Arve Sem-Henriksen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Engie Fabricom
Hovedkontor i Belgia, norsk hovedkontor på Forus
6000 ansatte, 200 i Norge
Eies av franske Engie Group
1. september begynte han som administrerende direktør for Engie Fabricoms norske avdeling, som deltar i alle ledd av utbyggingsprosjekter innen olje og gass.
Inntektene falt 70 prosent
Bedriften har hatt svært tøffe år som følge av krisen i oljebransjen. Fra 2013 til 2016 falt inntektene fra en drøy milliard til 298 millioner kroner, og de siste to årene er det bokført et underskudd før skatt på 150 millioner kroner.
– Da krisen kom, tapte selskapet mange kontrakter uten at det fikk inn nye. Hovedårsaken var for høye kostnader og dermed for høye priser, og omstillingen gikk ikke fort nok. 2015 og 2016 var forferdelige år, med store underskudd og bemanningskutt.
På topp i 2010 hadde selskapet 2000 medarbeidere i Norge, inkludert faste og innleide. I dag er antallet 200.
– Det er en formidabel reduksjon. Omstilling koster også penger, og har bidratt til underskuddene de siste årene, sier Sem-Henriksen.
– Hvordan lever selskapet med slike underskudd?
– I slike situasjoner er det en fordel å være del av et større konsern med kapital. Selskapet har flere bein å stå på og andre forretningsområder har gått bra de siste årene.
Fabricom – nøkkeltall
Infogram
Lysere utsikter
Engie Fabricom har sitt globale hovedkontor i Belgia, og driver med alt fra bygging av flyplasser og sykehus til offshore. Virksomheten har totalt 6000 medarbeidere, hovedsakelig i Belgia, Nederland, Storbritannia og Norge. Selskapet er igjen eid av den franske energiganten Engie, som har 153.000 ansatte og en årsomsetning på 650 milliarder kroner.
– Vår virksomhet er selvsagt vurdert av morselskapene etter nedgang og underskudd. Men tidligere i år ble det besluttet at dette skal bygges opp igjen og satses på, forteller Sem-Henriksen.
Omstruktureringen anses nå som ferdig, og kostnadsbasen er tatt ned til ønsket nivå.
– Allerede i år ser tallene langt bedre ut. Effektene av kutt og nedbemanning e veldig synlige. Vi nærmer oss et nivå der vi går i null til tross for at inntektene faller noe også i år.
– Samtidig opplever vi at markedet er i ferd med å snu. Det er nye prosjekter på gang, og en stabil oljepris gjør at det ser lysere ut, sier Sem-Henriksen.
Avviser Norge-exit
Det betyr trolig også at selskapet kan begynne å ansette igjen framover.
– Det ligger i kortene. Men jeg er veldig opptatt av at vi må ha en lønnsom vekst og tjene penger. Vi skal ikke vokse for vekstens skyld.
Engie selger oljevirksomheten
Tidligere i år ble det kjent at mor Engie selger datterselskapet som driver med oljeproduksjon. Bakgrunnen er at selskapet vil gå i en grønnere retning. Sem-Henriksen avviser at det betyr at selskapet forlater Norge.
– Jeg tror ikke dette betyr så mye for oss. Det er gitt klart uttrykk for at det satses på Fabricom, og Engie har for tiden et stort prosjekt der det bygges 50 vindmøller på Tonstad i Vest-Agder.
– At morselskapet vårt satser på fornybar energi er fremoverlent, og jeg tror det kan være positivt for hele konsernets omdømme, sier Sem-Henriksen.
De siste årene har oljebransjen vært preget av krise og kutt. Bedrifter som leier ut konsulenter og annet personell, var blant de første som fikk merke nedgangen.
– Fra slutten av 2013 opplevde vi at de fleste oljeselskaper begynte å kutte kostnader og leie inn personell i mindre grad enn tidligere. I de ti årene før hadde alt handlet om å kunne levere nok, sier konsernsjef Petter Aalvik i Omega, med hovedkontor i Ølensvåg.
Trenden forsterket seg da oljekrisen slo inn i 2014. I årene fra 2013 til 2016 falt selskapets inntekter i Norge fra 1,36 milliarder kroner til 642 millioner.
– Oljeselskapene ble stadig mer opptatt av å redusere kostnader. Det kom langt færre forespørsler, og prisene ble presset ned.
Vekst i utlandet, spesielt USA og Canada, førte imidlertid til at nedgangen ikke ble like dramatisk på konsernnivå. Inntekter på 1,56 milliarder i 2013 falt til 1,2 milliarder i fjor.
Flere oppdrag
Men i fjor høst begynte ting å snu også i Norge.
– Vi jobbet knallhardt for å skaffe oppdrag i 2016, og fra og med oktober snudde trenden mot vekst igjen. Vi fikk inn flere oppdrag i olje og gass, samtidig som leveranser mot andre bransjer økte.
Siden oktober 2016 har antallet oppdrag økt med 43 prosent.
– Vårt inntrykk er at den verste nedgangen er over. For øyeblikket er det bra interesse, akkurat nå har vi 90 forespørsler inne.
Før det snudde, var konsernet nede i 870 ansatte. Det siste knappe året har 100 nye medarbeidere, og trolig kommer 100 nye inn fram mot sommeren. Dermed nærmer Omega seg toppnivået på 1100 ansatte fra før nedturen startet.
– Veksten viser likevel ikke igjen på samme måte i de økonomiske tallene. Ratene er langt lavere enn før nedturen, og marginene bli mindre. Det er større krav til effektivitet og kostnadskutt også i vår bransje, sier Aalvik.
Oljebemanning – inntekter
Infogram
Nye markeder
Head Energy i Bergen opplever samme trend.
– 2016 var et krevende år for Head Energy, med et tøft olje- og gassmarked og en rekke nyetableringer, sier konsernsjef Morten Leikvoll
Tradisjonelt har selskapets virksomhet handlet om utleie av ingeniører til olje- og gassbransjen. Men allerede i 2014, da oljeprisens fall startet, fikk selskapet sin første kontrakt i offshorevind.
I dag er om lag 70 prosent av selskapets aktivitet knyttet til olje og gass, 15 prosent til havvind og 15 prosent til landbasert infrastruktur. Målsettingen er å vokse i alle segmenter, men at olje og gass skal utgjøre 50 prosent av totalen på lengre sikt.
Etter den kraftige nedturen i 2016, ser situasjonen nå lysere ut igjen. I årets første halvår tjente bedriften penger i alle segmenter, og for 2017 totalt går det igjen mot økt omsetning og positive tall på bunnlinjen.
Ansetter
Det har også gjort at nedbemanninger er snudd til nyansettelser.
– Siden det begynte å snu i fjor høst, har vi ansatt om lag 70 nye medarbeidere, forteller Leikvoll.
Totalt har selskapet i dag 210 ansatte. På toppen i 2015 var antallet 270.
Selskapet tror på ytterligere vekst framover.
– Vi ser en generell bedring i olje- og gassegmentet og venter også framgang i våre andre markeder. Vi tror på solid drift og jevn vekst i årene framover, sier Leikvoll.
Mer aktivitet
IKM Consultants ser også lysere på utsiktene enn på en stund.
– Etter noen år med nedgang merker vi at situasjonen er noe bedre. Det er høyere aktivitet og flere forespørsler enn tidligere, sier daglig leder Arne Vervik.
Arve Jensen, administrerende direktør i Dovre Groups norske avdeling, tegner samme bilde.
– Å leie ut konsulenter i et marked preget av kostnadskutt har vært en utfordring. Men vi har merket at markedet i Norge har tatt seg opp i årets første halvår, sier Jensen.
Resultat før skatt
Infogram
Da søknadsfristen gikk ut 1. september, hadde 39 selskaper søkt om leteareal i årets konsesjonsrunde i modne områder (TFO 2017).
Antallet søknader mottatt i år er om lag dobbelt så mange som i fjor (TFO 2016), og rundt 20 prosent høyere enn tidligere rekord i antallet søknader som ble levert i TFO 2014, skriver Olje- og energidepartementet i en pressemelding.
– Videre leteaktivitet på norsk sokkel er avgjørende for framtidig verdiskaping og sysselsetting. Dette er igjen viktig for finansieringen av velferdssamfunnet. Det er derfor svært gledelig at et stort mangfold av selskaper har levert inn et rekordstort antall søknader om nytt leteareal, suttaler olje- og energiminister Terje Søviknes (FrP).
Disse selskapene har søkt:
A/S Norske Shell
Aker BP ASA
Bayerngas Norge AS
Capricorn Norge AS
Centrica Resources (Norge) AS
Concedo ASA
ConocoPhillips Skandinavia AS
DEA Norge AS
DNO Norge AS
Dong E&P Norge AS
ENGIE E&P Norge AS
ENI Norge AS
ExxonMobil Exploration and Production Norway AS
Faroe Petroleum Norge AS
Fortis Petroleum Norway AS
Idemitsu Petroleum Norge AS
INPEX Norge AS
Kufpec Norway AS
Lime Petroleum AS
Lotos Exploration & Production Norge AS
Lundin Norway AS
Maersk Norge AS
M Vest Energy AS
MOL Norge AS
OKEA AS
OMV (Norge) AS
Pandion Energy AS
Petrolia NOCO AS
PGNiG Upstream Norway AS
Point Resources AS
Repsol Norge AS
Skagen 44 AS
Statoil Petroleum AS
Suncor Energy Norge AS
Total E&P Norge AS
Tyr Exploration AS
VNG Norge AS
Wellesley Petroleum AS
Wintershall Norge AS
Det nye konjunkturbarometeret til SR-Bank som gjelder bedrifter både i Rogaland, Hordaland og Agder-fylkene, viser at optimismen fra i vår har forsterket seg, og fått feste, skriver Aftenbladet.
– Den nedturen vi har vært gjennom har vært krevende, men samtidig bidratt til å øke omstillingsevnen og redusere kostnadsnivået i virksomhetene, sier administrerende direktør i Sparebank 1 SR-Bank, Arne Austreid.
Nå ansetter han igjen etter nedtur i 2016
– Det er samtidig viktig å merke seg at det fortsatt er utfordrende tider for deler av næringslivet som er avhengig av oljå. Dette gjelder særlig rederiene langs kysten, som fortsatt sliter i et marked med overkapasitet, sier Arne Austreid.
Bedre utsikter
Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank er enig.
– Oljenedgangen er bak oss. Bedriftene med høy oljeeksponering har hatt veldig krevende tider, men nå er det tegn til at bunnen er nådd. Nåsituasjonen har gått fra fallende i april til stabil i august, og utsiktene for det kommende året har bedret seg markert, sier Knudsen.
Alle ansatte gikk ned i lønn for å få bedriften gjennom oljekrisen
Utsiktene for det kommende året bedret seg markert, og særlig siden desember 2016. Andelen positive bedrifter for de mest oljeeksponerte var 43 prosent i desember 2016, 58 prosent i april 2017 og hele 66 prosent i august 2017.
Kyrre M. Knudsen. Foto: Marie von Krogh
Ordrene øker
Indeksen for ordrereserve holder seg på nær 60 prosent. 6 av 10 bedrifter som er med i undersøkelsen, venter at de får mer å gjøre og at ordrereservene derfor vil øke de neste 12 månedene.
Det er nokså jevnt blant ulike bransjer og høyest innen industri. Bedriftene venter fortsatt bedring i lønnsomhet, også her gjelder dette for 6 av 10 bedrifter.
Les hele saken på aftenbladet.no (abo.)
– 2016 ble som ventet et tøft år, sier konsernsjef Svein Torgersen i Cegal, som leverer ulike datatjenester til oljebransjen.
Etter mange års sterk vekst, fra en omsetning på drøyt 100 millioner i 2011 til 564,7 millioner i 2015, fikk bedriften i fjor for alvor merke oljekrisen.
Fakta
Cegal
Etablert i 2000
Leverer datatjenester til oljebransjen
Hovedkontor på Forus
Om lag 300 ansatte
Omsetningen falt med om lag ti prosent, til 506,9 millioner kroner.
– Den viktigste årsaken var at våre kunder nedbemannet. Mange av våre produkter prises med bakgrunn i antall brukere. Færre ansatte hos kundene betyr lavere inntekter for oss, forklarer Torgersen.
Måtte nedbemanne
På bunnlinjen ble det det både i fjor og året før betydelige underskudd som i stor grad skyldtes regnskapsteknisk nedskriving knyttet til oppkjøp i årene før 2016.
Driftsresultatet før av- og nedskrivninger (ebitda) ble i fjor 63,7 millioner kroner, ned fra 83,2 millioner året før.
Nedgangen har også betydd nedbemanning for Cegal. Staben ble redusert med om lag ti prosent tidligere i år. I dag har selskapet om lag 300 ansatte – 220 av dem i Norge.
– Vi skulle gjerne unngått nedbemanning, men det var et nødvendig virkemiddel slik situasjonen ble. Vi har hatt et mindre fall enn mange andre i bransjen, og jeg er fornøyd med måten vi har komme gjennom dette på.
Nyansettelser
Nå er situasjonen igjen lysere.
– Jeg opplever en mer positiv stemning nå, og økt aktivitet hos våre kunder. Vi har allerede fått viktige avtaler og har mange forespørsler ute. Vi merker at flere selskaper ønsker å gjøre ting på en litt annen måte.
– Veksten de siste årene har vært enorm
Det betyr også nyansettelser istedenfor nedbemanning.
– Vi har allerede ansatt flere nye medarbeidere. Hvis trenden fortsetter, må vi øke takten på rekrutteringen.
Bruker millioner på utvikling
Torgersen mener oljeprisfallet og nedkjølingen i oljebransjen innebærer en mulighet for Cegal.
– Selskapene må tilpasse seg et nytt kostnadsnivå etter at inntektene har falt. De må jobbe mer effektivt, samhandle på en ny måte og bruke ny teknologi for å forstå dataene og gjøre bedre analyser.
– Vi mener det vi driver med er noe av nøkkelen for at bransjen kan drive på et lavere kostnivå, sier Torgersen.
Cegal og Blueback fusjonerer
Derfor har selskapet investert 20 millioner i teknologiutvikling de siste årene – også da markedet ble vanskeligere.
Foreløpige prognoser viser at det går mot en liten oppgang i inntektene i år. Samtidig gjør effekter av kostnadskuttene at marginene blir bedre.
– I 2018 forventer vi god vekst, sier Torgersen.
Milliardmål
Framover vil mye av veksten komme i utlandet. I dag har Cegal 75 prosent av aktiviteten i Norge, men fordelingen vil de neste årene gå mot 50/50 – kanskje allerede i 2020.
– Landegrensene bli mer og mer vasket bort og terskelen for å levere til utlandet blir lavere. Det gir store muligheter for alle som leverer teknologi. Målet vårt er å lage et stort, internasjonalt selskap med mange ansatte, sier Torgersen.
I 2014 satte Cegal seg et hårete mål om inntekter på over en milliard kroner innen 2016. Oljekrisen satte en effektiv stopper for det, men ballen er ikke lagt død.
– Ambisjonene ligger der fortsatt. Vi merker at ting tar lenger tid og at beslutninger om kjøp sitter lenger inne hos våre kunder. Men vi har fortsatt mål om å nå milliarden i omsetning – det er bare vanskelig å si når det vil skje, sier Torgersen.
Cegal – nøkkeltall
Infogram
Statsminister Erna Solberg (H) slapp den lille budsjettlekkasjen da hun søndag besøkte Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK) som et ledd i valgkampturneen på Vestlandet.
Prosjektet vil dreie seg om å utvikle nye produksjonsplattformer om bord på fiskefartøy og demonstratorer for installasjon og service av havvind-installasjoner. Eller robotisering, automatisert design og standardisering og utvikling av autonome skip.
Ap: For svakt
– Vi fyller opp en allerede velfylt verktøykasse for havnæringene med et nytt og etterspurt verktøy. Slik bidrar vi til å skape nye jobber og sikre Norges posisjon som verdensledende havnasjon. Vi skal fortsatt være best på hav, sier Solberg, som også fikk sette seg bak spakene bak NMKs offshoresimulator, som er verdens største simulator.
– Vi har vært opptatt av at vi er nødt til å opprettholde kompetansen. Denne satsingen skal senke terskelen for å prøve ut nye forskning- og utviklingsresultater i praktisk bruk, sier statsministeren.
Men 30 millioner er både for passivt og for svakt, mener Arbeiderpartiets næringspolitiske talskvinne Else-May Botten.
– Ap vil satse stort på havnæringene og har i våre alternative budsjetter hatt en betydelig større og mer omfattende satsing enn dette som nå kommer fra regjeringen, sier Botten til NTB.
Ap ønsker blant annet nye forskningssentre for Havrommet, som kan sikre verdiskaping gjennom langsiktig samarbeid mellom forskningsmiljøer og bedrifter, opplyser hun.
Rolls-Royce
NMK beskriver seg som en lærings- og innovasjonsarena som kobler næringsliv og akademia.
Clustermiljøet i Ålesund består av et samarbeid mellom en rekke bedrifter, skoler og universiteter og forskningsinstitusjoner. Blant bedriftene som har satset i NMK, er Rolls-Royce.
– Det er vi kjempestolte over, sier daglig leder Kaj Westre.
Overfor NTB omtaler han de 30 millionene som «en god start».
Frps parlamentariske leder Harald Tom Nesvik, som var med på besøket til NMK, peker på at det er mange kloke hodet med mange hode ideer, som ofte trenger den første bedriften til å ta i bruk nye løsninger.
– Her kommer nettopp denne ordningen inn slik at man kan avhjelpe økonomisk risiko for å teste ut en ny løsning som på et senere tidspunkt kan kommersialiseres og skape nye arbeidsplasser i fremtiden, sier han.
– Styrke næringen
Ifølge regjeringen vil «Demo Hav»-satsingen være interessant for marine og maritime bedrifter langs hele kysten fra Arendal til Tromsø.
– Norske bedrifter i marin og maritim sektor er internasjonalt ledende. Satsingen vil bidra til å ytterligere styrke Norge som en ledende havnasjon, sier Solberg.
Regjeringen legger opp til et samarbeid mellom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge i tildeling av midler.
CAN AS, som ved hjelp av tau og klatreseler gjør arbeid på steder det ellers er svært vanskelig å komme til, har vunnet en rammeavtale med riggselskapet Maersk Drilling.
Fakta
CAN AS
Etablert i 1993
Bruker tau, seler og klatreteknikk for å utføre arbeid på vanskelig tilgjengelige steder
Kontor på Forus utenfor Stavanger
70 ansatte, hvorav 60 offshore
Avtalen gjelder for tre år og er en videreføring av et samarbeid som strekker seg 20 år tilbake i tid. CAN skal levere offshorepersonell innen inspeksjon, mekaniske fag, rigging og tilkomstteknikk.
Eventyr begynte med fjellklatring
– Vi ser frem til et videre samarbeid med Maersk Drilling. Kontrakten ventes å gi et viktig bidrag til vår utvikling og vekst i årene som kommer, uttaler administrerende direktør Lars Erik Berntzen i en pressemelding.
– Viktig bidrag
Selskapet har også fått en rammekontrakt med Apply Sørco. Avtalen har en varighet på 5 år med to ettårige opsjoner, og CAN skal levere fagarbeidere innen mekaniske fag, elektro og instrument og tilkomstteknikk.
– Sammen med Apply Sørco er vi godt posisjonert for økt aktivitet innen vedlikehold og modifikasjoner, sier Berntzen i en melding.
– Jeg vet jeg er heldig som får ha hobbyen som jobb
– Disse kontraktene ventes å gi et viktig bidrag til vår utvikling og vekst i årene som kommer, uttaler Berntzen
Forus-bedriften opplevde et svært tøft år i 2016 med betydelige kutt, men har nå fått nye eiere og større tro på framtiden.
Lars Erik Berntzen, CAN AS. Foto: Ola Myrset
