Den britiske havvindmølleparken Beatrice skal bestå av til sammen 84 turbiner. Nå er et nytt område på nordøst-kysten av Skottland klargjort for neste byggetrinn.
I 2019 skal vindparken være i drift, og forsyne 450.000 husstander med strøm.
En gigantisk plog har fjernet flere hundre steinblokker i løpet av to uker. Med en vanndybden på mellom 38 og 60 meter er nå en femten kilometer lang rute ryddet på havbrunnen, som ellers består av sand, grus og leire.
– Som en snøplog
– På samme måte som en snøplog måker veier, har steinblokkene blitt skubbet til side på havbunnen. Slik at det etterpå blir klar bane for å legge ned kabler, forteller Colin Shellard, prosjektleder i Siem Offshore Contractors.
Ankerhåndteringsfartøyet Siem Ruby har tidligere vært i Brasil, men sendte fartøyet hjem i 2015 da Petrobras kansellerte kontraktene.
Rett før jul i fjor ble skipet omregistrert fra NIS til å seile med NOR-flagg, og rederiet har funnet oppdrag for skipet i vindmarkedet.
– I tillegg har konstruksjonsfartøyet Siem N-Sea hatt en gravemaskin som fjerner stein, sier Shellard.
Plogen som veier 85.000 kilo er utviklet av Ecosse Subsea Systems. Løsningen er brukt på havbunnsoperasjoner i kontruksjonen av flere havvind-prosjekt.
– Vårt SCAR2-system er blitt en svært effektiv og økonomisk måte for å rydde havbunnen i den første fasen av store byggeprosjekter for vindpark, uttaler administrerende direktør Mark Gillespie i Ecosse Subsea Systems i en pressemelding.
Havvind-satsing
I fjor sommer sikret Siems datterselskap Siem Offshore Contractors seg kontrakten på levering og installering av kabelsystem på den nye vindparken.
Kraften fra de 84 tubinene skal føres via sjø- og jordkabler til Blackhillock i Skottland og derfra over i kraftnettet.
Installasjonsarbeidet gir rundt et års arbeid for Siem Moxie og Siem Aimery.
– Nå har Siem Ruby gjort alt klart så de to andre fartøyene kan begynne installasjonsjobben, sier Shellard.
– Siem Aimery vil starte kabelleggingen i slutten av 2017, mens Siem Stingray og Siem Spearfish skal bringe personell til vindtårnene.
Siem sikret seg i 2015 en kontrakt på i overkant av 100 millioner euro for monteringen av tyske vindmøller. Selskapet har også hatt installasjonsarbeid på Nordsee One-vindparken på tysk nordsjø-sektor.
Hagland Shipping har overtatt MS Hagland Chief fra de nederlandske eierne. Nå har det selvlossende bulkskipet fra 2012 fått norsk flagg og blitt registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).
Fartøyet på 4.700 dødvekttonn er søsterskipet til Hagland Captain som rederiet kjøpte i fjor, og som har vært innleid siden bulkbåten stod ferdig i 2012.
– Kjøpet øker ikke den totale flåten vi har hatt og har, men fornyer våre egen flåte, sier daglig leder Arne Wendelbo Aanensen i Hagland Shipping.
Optimister
Tidligere i juni solgte Hagland Shipping MS Minerva til norsk kjøper, men leier fartøyet tilbake. Tilsammen opererer Hagland Shipping 11 bulkskip. Rederiet utelukker ikke å utvide flåten.
– Vi har bra kontraktsdekning, er betinget optimister og arbeider med ekspansjon.
Flåten går i nord-europeisk fart, og transporterer årlig rundt 3,3 millioner tonn bulkvarer som tømmer, flis, stein, korn og restavfall.
I januar startet Hagland Shipping opp transport av pukk og grus fra NorStones produksjonsanlegg i Sør-Norge til kunder langs norskekysten.
Kontrakten som har en verdi på inntil 200 millioner kroner betjenes av flere av rederiets selvlossende skip. Det vil også fremover være aktuelt å kombinere flåten med eide og leide fartøy.
– Som operatør i det faste kontraktmarkedet er det naturlig å ha en kombinasjon av egeneide skip og innleide. Det gir fleksibilitet, også på ressursbruk med hensyn til kapitalbinding.
Grønn bølge
Det har vært et uttalt politisk mål at mer gods skal over fra veg til sjø. Samtidig er det blitt strengere miljøkrav, og ulike initiativ for at frakten som går sjøveien skal være mer klimavennlig.
– Vi har også fokus på omlegging til grønnere skipsfart med reduksjon av utslipp til sjø og luft. Vi håper det kan realiseres om forholdsvis kort tid, forteller Aanensen.
– Det vurderes ombygging på et av de nyere skipene i første om gang, men endelig løsning er ikke på plass.
Norsk flagg
Foruten Hagland Captain og Hagland Chief er de fleste fartøyene i flåten bygget på 90-tallet. Etter at nye regler for fartsområdet til fartøy registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) ble innført, har Hagland nå heist norsk flagg og tatt totalt seks skip hjem fra utenlandske flaggstater.
I fjor ble det for første gang norske lærlinger om bord. Til høsten kan det bli enda flere.
Hagland Chief seiler med norsk kaptein og gravemaskinkjører, og satser nå på norske ungdom som kan gå gradene om bord.
Selv om mye av de arktiske havområdene fortsatt er islagt og mørkt store deler av året, skjer det raske endringer her.
I en artikkel fra Center for Strategic and International Studies (CSIS) i Washington, skriver amerikanske forskere at en ny arktisk alder kan stå for tur. Spesielt hvis russiske og kinesiske investeringer på Yamal-halvøya lykkes med å koble Europa og Asia suksessfullt sammen via havn og jernbane.
Også Norges Rederiforbund mener nordområdene fortsatt er hot.
Spennende mulighet
– Nordområdene representerer spennende muligheter for maritim næring, sier næringspolitisk direktør Amund Drønen Ringdal i Norges Rederiforbund.
Gjennom samarbeidsorganet Konkraft ble det i en rapport fra 2016 pekt på mulighetene nordover. Rapporten understreker at olje- og gassindustrien allerede har drevet virksomhet i mange tiår i nordområdene, blant annet med helårig produksjon i kanadisk Arktis, i Alaska og utenfor Sakhalin i Russland.
– Det er særlig innen transport og tjenester for å støtte petroleumsaktivitet som er relevant. Vi representerer om lag 25 ulike rederier som har interesser for de muligheter som åpner seg i disse områdene.
Rederiforbundet ser mulighetene i at olje som produseres i Barentshavet må transporteres til markedet på skip.
– Det er avgjørende at økende aktivitet i disse områdene er støttet av god sikkerhet for mannskap, utstyr og miljø, sier Ringdal.
Etter at Arktisk råd i 2013 ønsket flere nye land velkommen i klubben, er ikke nordområde-tematikken lenger begrenset til en eksklusiv regional klubb.
Norden, Russland, Canada og USA, har fått selskap av Kina, Japan, Sør-Korea, Singapore og India.
Spesielt har den arktiske nykommeren Kina vært svært engasjert.
Kjølnet interesse
Men de amerikanske forskerne fra CSIS tror tøffe værforhold, mangel på infrastruktur og begrenset satellittdekning fortsatt begrenser arktisk frakt.
Nylig meldte det norske Nærings- og fiskeridepartementet at skipsfartsnæringen og de arktiske landene skal samarbeide i et nytt forum. Arctic Shipping Best Practice Information Forum skal bidra til sikker og miljøvennlig skipsfart i nordområdene.
Siden 1979 har utbredelsen av ishavet blitt redusert med gjennomsnittlig 2,8 prosent per tiår. Om sommeren minker iskalotten med 13,5 prosent per tiår.
Da oljeprisen var 100 dollar per fat var interessen stor for arktisk energiutvinning, men med oljepriser under 50 dollar fatet har entusiasmen ifølge de amerikanske forskerne kjølnet.
Svake råvarepriser har også dempet de mest ambisiøse utviklingsplanene i Arktisk, og kinesiske storplaner om gruveutvikling på Grønland er satt på hold.
En arktisk sjøvei er likevel mulig å forestille seg, selv om Russlands president Vladimir Putins erklæring i 2011 om at den nordlige sjørute skal konkurrere med Suezkanalen ikke har slått inn enda.
I fjor seilte rundt 18.000 fartøy gjennom Suezkanalen. Bare 19 skip valgte den nordlige sjøruten.
Havnetrafikken i Sabetta på Yamal-halvøya har likevel økt i takt med LNG-anlegget som bygges. Anløpene doblet seg fra 2015 til i fjor. I 2016 var 120 skip innom med totalt 505.000 tonn gods verdt 5,2 milliarder dollar.
Større isfrie farvann kan øke shipping-destinasjonene i nordområdene, primært med transport av flytende naturgass, olje og mineralressurser.
Forskerne fra Washington tror likevel at transporten begrenses til sommermånedene, og i stor grad til forsyninger til arktiske samfunn.
Minst 7000 mindre yrkesfartøy må fra lørdag ha dokumentasjon i orden.
– Vi har vært tydelig på at 1. juli er fristen for å ha sikkerhetssystemene på plass, sier Geirmund Eikje, underdirektør i Sjøfartsdirektoratet.
For å hindre at de samme feilene gang på gang førte til nye ulykker på mindre skip, foreslo Sjøfartsdirektoratet i høst strengere krav til sikkerhetsstyring. Ved årskiftet ble forslaget innført og fra juli er det ingen vei utenom.
Nå må alle næringsfartøy ha systemer for sikkerhetsstyring på plass. Dersom sikkerhetsrutinene ikke kan dokumenteres, risikerer skipperen å seile ulovlig.
Det vil kunne bli uanmeldte tilsyn for å se at alt er i orden. Men i første omgang er det ikke snakk om andre sanksjoner enn pålegg om å få prosessen ferdig.
– Påleggsfristen vil differensiere etter hva inspektørene finner. De som ikke har løftet en finger for å komme i gang, vil få en kortere frist enn de som har begynt å få systemene på plass. Nå har alle hatt en halvt år på seg, så det er en forventing om at de bør ha begynt.
Sjøfartsdirektoratet har godkjent 16 private foretak til å utføre tilsyn. Disse er sentrale for kontroll om kravene oppfylles på fiskefartøy og lasteskip under 15 meter.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sikkerhetsstyringssystem for mindre skip
«Forskrift om sikkerhetsstyring for mindre lasteskip, passasjerskip og fiskefartøy mv» ble innført fra 1. januar 2017, og trer i kraft 1. juli 2017.
Ifølge Sjøfartsdirektoratet er det registrert totalt 5342 aktive fiskefartøy og 1900 aktive lasteskip under 500 bruttotonn. Forslaget vil også omfatte 264 passasjerfartøy og 29 fritidsfartøy over 24 meter.
Med utgangspunkt i skipssikkerhetsloven skal rederi med fartøy under 500 bruttotonn etablere, implementere og videreutvikle et dokumenterbart sikkerhetsstyringssystem.
Formålet er at rederiet lettere skal vurdere risiko og følge opp daglige kontrollrutiner, for å ivareta sikkerheten.
Veileder kan både lastes ned hos Sjøfartsdirektoratet og på www.yrkesfisker.no.
Enkel håndtering
Formålet er å ivareta sikkerheten til sjøs.
Fra nå gjelder kravet for laste- og fiskefartøy under 500 bruttotonn, mindre passasjer- og rorskip, samt utenlandske skip som opererer i norsk territorialfarvann.
– Før båten settes i operasjon må systemet på plass. Men dette skal være systemer tilpasset den enkelte båten. En liten sjark med en mann trenger ikke hyllemeter med permer. Dette skal være lett håndterbart.
Sjøfartsdirektoratet håper dette gir utslag i ulykkestatistikken.
– Det er fortsatt altfor mange ulykker blant sjøfolk. Spesielt på små fiskebåter. Dette vil vi til livs, og håper noen enkle knagger for økt sikkerhetsfokus fanger opp farer som kan unngås. Men vi er likevel spent på hvordan dette vil påvirke holdningen til sikkerhet om bord, påpeker Eikje.
Vil bistå
Dokumenteringen av rutiner skal hindre personskader, tap av menneskeliv og unngå skade på miljø og materielle verdier.
Rederiorganisasjonen Kystrederiene har lansert en pakkeløsning som skal hjelpe rederiene som seiler langs kysten. Også andre aktører som NTS Management har utviklet en pakke som inkluderer beredskap, opplæring, avviksbehandling og vedlikehold, som enkelt skal kunne implementeres.
Kystrederiene har 130 medlemsfartøyer som må forholde seg til nye regler, men henvender seg nå til alle små yrkesbåter.
– Noen har dette på plass allerede, mens andre ikke har det. Gjennom vårt datterselskap Nautilus Sjø har vi lang erfaring med implementering av sikkerhetsstyringsystem, så det blir spennende å se hvor mange som vil benytte seg av tilbudet, sier næringspolitisk rådgiver Kenneth Erdal i Kystrederiene.
– Vi har ikke opplevd noe rush enda.
Ifølge markedsrapporten fra offshoremeglerne i Westshore var spotmarkedet for forsyningskip så stramt på torsdag, at det smittet over på ankerhåndterings-etterspørselen.
Supply
I mangel på ledige forsyningsskip har Statoil måtte vende seg mot ankerhåndteringsfartøy. Flere spot-kontrakter har redusert tilbudet av supplyskip på britisk side, og i Norge er markedet tømt.
Operatøren har hanket inn både KL Sandefjord og et par andre for supplytjenester på norsk sokkel. Det er ikke kjent hvilken pris fartøyet får for å gjøre lastarbeid.
Se også: – Her er det fullt fokus for å holde posisjon
Havila -kontrakter
Torsdag kunne Havila også melde at rederiet tar nok et skip ut av opplag, for den mest lønnsomme supply-kontrakten selskapet har fått på lang tid.
Forsyningsfartøyet Havila Fortune skal jobbe minst to måneder for Mærsk Olie & Gas med å flytte folk til og fra ubemannede installasjoner for vedlikehold.
Da Havila Fortune i november i fjor ble sendt i opplag sammen med Havila Borg og Havila Mercury, måtte rederiet la 70 sjøfolk gå. Nå er alle tre fartøyene ute igjen på jobb, og med kontrakten vil antallet skip i opplag for Havila bli redusert til fem.
Havila var også en av de store vinnerne da Statoildrysset med lange supply-kontrakter haglet i går.
I slutten av mai klappet Siem Pilot til kai utenfor Stavanger etter å tjenestegjort i Middelhavet siden 2015 for EUs grensestyrke Frontex.
Deretter gikk turen videre til sørlandsverftet Simek i Flekkefjord. I rundt fire uker har supplyskipet, som ble bygget for å betjene oljeplattformer, blitt omstilt for å jobbe i offshore-bransjen igjen.
– I helga drar skipet rett til Canada for en flerårig kontrakt, sier driftsdirektør Tore Lillestø i Siem Offshore.
I løpet av juni har Siem Pilot blitt malt om og oppgradert. Foto: Simek
Klar for Canada
Nymalt i skutefargene til Secunda Canada, skal Siem Pilot jobbe for Siem Offshores heleide datterselskap. I mars tikket det inn fire nye kontrakts-år for en kanadisk kunde.
Fartøyet skal brukes til tauing av isfjell, standby-redningsoperasjoner og som forsyningsfartøy for oljerigger utenfor kysten av Newfoundland.
Fra operatøren er det krav om at skipet har en trekkraft på 70 tonn. På Sørlandet har Siem Pilot hatt bollarpull-test ute på fjorden for å sjekke at kravet oppfylles.
Rederiet ser for seg at Siem Pilot skal operere i Canada i mange år fremover.
– Vi har byttet til både kanadisk flagg og mannskap for denne kontrakten, sier Lillestø.
Da skipet seilte i Middelhavet hadde Stavanger-rederiet O. H. Meling driftsansvaret. De to rederiene eide Siem Pilot og Siddis Mariner i felleskap. Nå har Siem Offshore overtatt skip og drift av Siem Pilot, mens O.H. Meling i Stavanger har tatt over Siddis mariner.
– Av mannskapet som var på Siem Pilot er noen omplassert i flåten og noen måtte vi si opp, sier Olav Meling i Stavanger-rederiet.
– Heldigvis er det flere som har fått seg ny jobb i andre rederier. Det synes jeg er positivt.
Oppgradert
Siem Pilot er oppgradert for å tilfredstille kunden, og det er installert mer utstyr for den nye jobben.
Den største jobben har vært installering av brannslukkingsutstyr, så kalt “Fi-Fi”-kanon, og montering av en plattform med davit til en ekstra MOB-båt.
Snart er Siem Pilot seilingsklar.
– Etter planen skal vi være ferdig med vårt arbeid senest torsdag formiddag denne uken. Deretter skal rederiet teste alle skipets sikkerhetssystemer. Det vil ta alt fra 20 til 40 timer, sier Kenneth Hansen, prosjektdirektør på Simek.
Jobb kontra opplag
Det er to år siden Siem Pilot forlot offshorebransjen sist.
Skipet ble valgt ut blant 48 skip til å bidra i EUs rednings- og grensepatruljearbeid. Med et tøft offshoremarked som bakteppe priset rederiet jobben til 99.000 kroner dagen, og i fjor ble oppdraget som flyktningskip forlenget.
Sammen med den norske redningsskøyten Peter Henry von Koss har Siem Pilot reddet over 60.000 flyktninger og migranter.
I Middelhavet erstattes Siem Pilot nå av konstruksjonsskipet Olympic Commander etter at Olympic vant Justis- og beredskapsdepartementets nye anbud. Mens Siem Pilot snart er klar for langt kaldere oppdrag.
Spillet om offshore-flåten
Da det stormet som verst rundt Havila, truet Njål Sævik med å slå familieselskapet konkurs. Det slapp han. Havila er skadeskutt, men rederiet med base i Fosnavåg består. Hva har prisen vært, for å holde livsverket flytende? Hva har han lært? Og hvorfor er ikke Havila en del av den nye rederigiganten Solstad Farstad?
Møt blant andre Njål Sævik i samtale med vår journalist Gerhard Flaaten. Meld deg på Sysla Live i Ålesund, onsdag 20. september nå. (lenke: https://btevents.hoopla.no/sales/sysla.no)
De 50 første plassene går til lavkonjunkturpris, kun kr 1500. Førstemann til mølla.
Slik så det ut da det femte ankerhåndteringsfartøyet, bygg 386, til danske Maersk Supply Service ble satt sammen. På to minutter.
Skroget ble sjøsatt tirsdag.
– Bygg 386 ble sjøsatt som planlagt, og vil bli ferdig utrustet etter plan for levering neste år, sier Klevens kommunikasjonssjef Ellen Kvalsund.
I midten av juni i år kom meldingen at offshorerederiet utsetter leveringen av de siste ankerhåndteringsfartøyene danskene har bestilt fra Kleven.
Storbestilling
Storkontrakten på seks offshorefartøy ramlet inn oktober 2014, med opsjon på bygging av ytterligere fire søsterskip til Maersk.
Tøffe tider har etterpå sendt flere av rederiets fartøy i opplagsbøyene. I 2015 ble det kjent at danskene ikke helt uventet stopper på seks nybygg, og for snart et år siden annonserte rederigiganten at 400 ansatte sies opp og inntil 20 eldre skip selges.
Det var rett etter at det aller første nybygget ble sjøsatt fra beddingen i Ulsteinvik, og som i mars i år ble overlevert fra Kleven.
Opprinnelig skulle alle seks stått klar før året var slutt.
Fartøy nummer to, bygg 383, er snart ferdigstilt.
– Bygg 383 er på prøvetur og skal leveres i løpet av noen dager, sier Kvalsund.
Det tredje og fjerde fartøyet ligger ved kai og er under arbeid, mens det sjette og foreløpig siste fartøyet er i modulstadiet.
Fra full trøkk til permittering
Etter den nye avtalen skal de tre neste søsterskipene til Maersk leveres i løpet av 2018, og det siste i begynnelsen av 2019.
Dermed blir det likevel roligere på verftet i en tid fremover. Det har de siste årene vært full trøkk med rekordhøy bemanning.
Skipsbyggerne leverte i desember sin andre luksusyacht til milliardæren Graeme Hart. I april stod det 140 meter lange kabelleggingsfartøyet NKT Victoria ferdig. Ordren som Kleven sikret seg høsten 2015 er et av de største skipene verftet har bygget.
På trappene står blant annet byggingen av to nye hurtigruteskip, pelagisk tråler og hybridferger, men med Maersk-utsettelsen vil det periodevis bli permitteringer i enkelte avdelinger hos Kleven.
I mars kunne Deepsea Stavanger forlate varmt opplag for å starte boring på Maria-feltet i Norskehavet.
Riggen som hadde ligget på CCB på Ågotnes siden sommeren i fjor, skal bore brønner for Wintershall. I mai var riggen godt i gang med på feltet. Hele operasjonen ligger foran skjema, og det kan bety oppstart allerede i første halvdel av 2018.
Trent i forkant
For å forberede crewet på Maria-boringen har Wintershall blant annet hentet inn tidligere piloter fra USA.
En stor del av dette er teknisk trening, men også de menneskelige faktorene er sterkt vektlagt.
– Det å samkjøre alle som skal om bord er utrolig viktig for oss. Vi må jobbe sammen som et lag, uttalte Nils Petter Norheim, leder av boreoperasjonen på Maria til Sysla Offshore i vinter.
Drar sørover
I mars sikret Odfjell Drillig en ny kontrakt på 55 millioner dollar for riggen.
Deepsea Stavanger skal seile sørover, og bore en brønn i Sør-Afrika. Jobben er ventet å ta mellom 60 til 80 dager.
Politikerne har brukt fire år på å bli enige om å utrede hva som skjer hvis vi krever norske lønns- og arbeidsvilkår for alle sjøfolk i norske farvann.
Nå mangler bare én viktig avklaring om midlet før vi igjen kan konsentrere oss om målet.
Målet er en verdensledende norsk maritim næring, med norske sjøfolk som drivkraft.
Middelet er et tre-partssammensatt utvalg som skal avlive myter og finne fakta om hvilke muligheter Norge som kyststat har til å iverksette tiltak som sikrer likeverdige konkurransevilkår.
Endelig flertall
De rødgrønne partiene har lenge ønsket å sikre norske vilkår for alle sjøfolk på skip som seiler på norsk kontinentalsokkel og i norske farvann.
Etter tidligere å ha stemt mot dette i Stortinget, fremmet Frp tilsvarende forslag for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Nylig kom endelig også Høyre på banen og erklærte at de vil støtte forslaget om å utrede mulighetene for å kreve norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel.
Det er svært gledelig at vi endelig har politisk flertall for å få fakta på bordet. Dette har vært et langt lerret å bleke.
Det er 10 år siden Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund fikk utarbeidet FAFO-rapporten “Hvem kan seile sin egen sjø“, som omhandler statlige reguleringer av lønns- og arbeidsvilkår i norsk innenriksfart. At kravet om en politisk oppfølging av dette nå materialiserer seg, er veldig positivt.
Nå må politisk ideologi settes til side, slik at man kan samles om å trygge den norske sjømanns konkurransekraft.
Må utredes i fellesskap
I alle år har rederne hardnakket hevdet at norsk skipsfart over hele verden blir rammet hvis vi innfører kabotasjetiltak på norskekysten.
Sjømannsorganisasjonene mener på sin side at norske sjøfolk er utrydningstruet hvis vi ikke vedtar tiltak som forutsetter norske lønns- og arbeidsvilkår på sokkelen. Politikerne har stått på hver sine fløyer, uten å kunne enes om hvordan man skal gå videre.
ITF-gruppen «Seafarers Right International” har undersøkt 136 lands praksis knyttet til cabotage. Av disse var det 45 som ikke hadde noen som helst beskyttelsestiltak i egne farvann. Norge er blant disse.
Alle andre store sjøfartsnasjoner har en eller annen form for begrensninger for andre skip og sjøfolk i nasjonale farvann.
Det er seks begrunnelser som går igjen:
1) Ønsket om likeverdige konkurransevilkår 2) behovet for å bevare maritim kompetanse og erfaringsoverføring 3) muligheten for å rekruttere nasjonale sjøfolk 4) promotering av maritimt næringsliv nasjonalt 5) opprettholdelse av sikre skip og beskyttelse av miljø, og 6) nasjonal sikkerhet.
Alt dette må vi utrede og ta stilling til.
Det må vi gjøre sammen, og det må vi gjøre grundig. Tiden er allerede i ferd med å løpe fra oss.
Vi har ikke tid til mer tautrekking. Vi i næringen må våge å utfordre etablerte myter og sannheter.
De politiske fløyer må være villige til å se bort fra politisk tilhørighet og jobbe sammen for saken.
Vi ber alle politiske partier enes om å følge opp sin beslutning om utredning med å nedsette et trepartsutvalg med et klart mandat. Vi ser frem til å delta.
Onsdag 14. juni fikk Fiskeridirektoratet melding fra Sjøtroll Havbruk AS om at selskapet hadde hatt en rømming av settefisk fra anlegget i Sunndal i Kvinnherad.
Selskapet regnet med at rundt 1000 regnbueørret hadde rømt i forbindelse med sortering.
Etter varsel fra Fiskeridirektoratet er selskapet igang med gjenfangst. Fiskeridirektoratet var på tilsyn etter hendelsen på settefiskanlegget tett ved Bondhuselva i Maurangerfjorden
Den rømte fisken er i størrelse 18-25 gram og er ikke klar for sjøvann.
Så langt er det gjenfanget rundt 700 individer, og det skal utføres en ny runde med gjenfangst når vannføringen går ned, melder Fiskeridirektoratet.
