Båten vil ferdigstillast i desember 2018, og vil vere Båten er 43 meter lang, 11 meter brei og har ein lastekapasitet på 300 tonn. Det skriv Stord24.
– Me har valt å kontrahere båten utan fast avtale. Me har stor interesse for konseptet og trur at båten vil klare seg godt i ein spotmarknad, fortel Kjetil Tufteland i Napier i ei pressemelding.
Prosessbåten er designa slik at båten skal kunne lastast kvar dag, og vil vere utstyrt med eit eige blodreinseanlegg, skriv iLaks.
Napier er eigar av prosessbåten«Tauranga», og har utvikla konseptet under kontrakt med Marine Harvest. Arbeidet starta i 2006, og har vore i kontinuerleg utvikling sidan, heiter det i pressemeldinga.
Verdien av kontrakten er ikkje kjend. Det er berre eit par månadar sidan Fitjar Mekaniske Verkstad og Salt Ship Deisgn inngjekk samarbeid om levering av ein fisketrålar til ein verdi av 200 millionar kroner.
– Vi er svært godt tilfreds med utviklingen og ringvirkningene av næringen. Utviklingen har de siste årene forsterket fiskerinæringens betydning for nasjonen, sier leder Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag.
Onsdag presenterte SINTEF Ocean rapporten «Fiskeflåtens bidrag til samfunnsøkonomisk verdiskaping», som viser at næringen har styrket sin posisjon som bidragsyter til samfunnsøkonomisk verdiskapning de siste årene.
30 prosent mer verdiskapning
Tallene fra den nye undersøkelsen er basert på resultatene i næringen fra fjor. Forrige ringvirkningsanalyse ble gjort med tall fra 2014. Siden da har produksjonsverdien økt med 25 prosent.
Hver krone omsatt i 2014 skapte 3,5 ganger så stor verdi ellers i samfunnet, mens tallene nå viser at dette tallet har økt til 4,88.
Samlet verdiskaping inkludert ringvirkninger i fiskerinæringen var i 2016 på 35,1 milliarder kroner, en oppgang på 30 prosent fra 2014.
10.000 fiskere
Den fiskeribaserte verdikjeden representerer en sysselsetting på 27.280 årsverk. Det betyr at hvert årsverk som gjøres av en fisker skaper 2,14 øvrige årsverk.
Antallet fiskere har også økt noe de siste årene. Det er om lag 10.000 registrerte fiskere i Norge. I fjor produserte de tilsvarende 8.700 årsverk.
Analysen ble lagt fram under arrangementet «Norsk villfisk mot nye høyder» som Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd holdt under Arendalsuka onsdag.
Nyleg fekk dei løyve av Hordaland fylkeskommune til å auke produksjonen på lokaliteten på Skålvik i Fjell kommune. Søknaden gjaldt utviding av akvakulturløyve til produksjon av settefisk av laks og aure frå ein biomasseproduksjon på 100 tonn i året, til 1000 tonn i året.
– Me har generelle planar om å utvide settefiskproduksjonen. Me har fleire smoltanlegg og skal auke og sikre kapasiteten i smoltanlegga, fortel Øyvind Blom til iLaks.
Selskapet hans, som driv smoltproduksjon på Askøy og Sotra gjennom selskapa, høvesvis, Strømnes Akvakultur AS og Austefjorden Smolt AS, er nemlig i ei utbyggingsprosess kor dei skal få fart på smoltproduksjonen.
Pågåande prosess
– Me søkjer om å auke produksjonen på alle anlegga. Det er ein del av eit større smoltutbyggingsprosjekt me driv med, seier Blom vidare.
No held dei på og ruste opp anlegg, før dei skal setja ut større kar i hallane. – Det er ein pågåande prosess i alle anlegga, og me har i tillegg fått utvida konsesjonen på Askøy òg, held han fram.
Store investeringar
På Sotra-anlegget skal dei investera i om lag 25-30 millionar kroner, ifølgje Blom. Kor dyr satsinga blir totalt, på begge anlegga, vil han ikkje talfesta.
– Men me har betydelege investeringar i smoltanlegga, slår han fast.
Som ein del av satsinga vil dei òg få behov for arbeidskraft.
– Ja, det vil koma nytilsetjingar, seier Blom på spørsmål frå iLaks om det vil bli behov for fleire folk.
Ny teknologi
– Det viktigaste for oss no blir likevel å få både meir, og større, smolt. Me ønskjer å minimere tida i sjøvatn. Det er det viktigaste me held på med om dagen.
På Askøy-anlegget skal dei utvikla RAS-teknologi (Recirculating Aquaculture Systems), kor vatnet vert resirkulert og nytta fleire gongar.
«Det er planlagt å bruke sjøvatn i produksjonen, noko som vil redusere ferskvassuttaket. I tørre periodar kan fisken kjørast på reint sjøvatn», heiter det i søknaden iLaks har fått innsyn i. Løyvet vart innvilga 4. august, medan søknaden vart send alt i oktober i fjor.
Dataangrepet som tidligere i sommer rammet A.P. Møller-Mærsk, har kostet konsernet og spesielt Mærsk Line, APM Terminals og Damco dyrt.
E24 melder onsdag at selskapets kvartalsresultat i tredje kvartal forventes å rammes med et tap på 200-300 millioner dollar som følge av angrepet, som blant annet påvirket handelsvolumet til selskapet i flere uker.
Fikk ikke booke plass
Angrepet gjorde at kunder av Mærsk ikke kunne booke plass på selskapets skip. Flere havner ble stengt, og skip lastet manuelt, som førte til store forsinkelser og problemer. Blant annet ble Göteborg havn, som er Nordens største, rammet, skriver E24.
– Jeg kan ikke huske noe som kan komme i nærheten av dette. Det er meget stort, sier Vincent Clerc, kommersiell direktør Maersk Line til E24 i slutten av juni, da problemene pågikk for fullt.
Deler av konsernets IT-systemer var da stengt ned for å forsøke å stoppe angrepet. Det medførte imidlertid andre problemer for selskapet: De kunne ikke ta inn nye ordre.
Krevde løsepenger
Dataangrepet som rammet flere av Europas industribedrifter var et såkalt “ransomware“-angrep, noe som innbærer at inntrengere sikrer seg data fra offeret. Det kreves tradisjonelt deretter løsepenger for at disse dataene skal frigis igjen.
Shipping-sektoren har i det siste gått gjennom en omfattende digitalisering. Som Sysla har skrevet, har flere eksperter advart mot at trusselen fra hackere vil øke i takt med denne digitaliseringen.
Havila shipping la tirsdag ettermiddag frem sitt kvartalsresultat for andre kvartal. Fosnavåg-rederiet fortsatt med et svakt fraktmarked for offshore serviceskip, skriver Finansavisen.
Ved inngangen til kvartalet hadde Havila Shipping syv fartøyer; fem plattformforsynings- og to ankerhåndteringsskip, i opplag. I tillegg ble et subseafartøy markedsført for nye oppdrag. To plattformforsyningsskip ble tatt ut av opplag i løpet av kvartalet.
Administrerende direktør Njål Sævik i Havila Shipping ASA mener at aktivitetsnivået har passert bunnen, men mange fartøy i opplag gjør det usikkert hvor raskt økt aktivitet gir positivt utslag i inntjeningen.
– Vi er i samme båt som andre offshore-rederier. Tallene etter første halvår forteller helt klart at dette ikke er en lønnsom bransje for tiden. Jeg har tro på at det vil endre seg. Jeg er sånn sett fornøyd med at vi fikk på plass en refinansiering ved årsskiftet, som gir oss fast grunn under føttene, sier Sævik i en pressemelding.
I rapporten kommer det frem at driftsinntektene endte på 143 millioner for rederiet, ned fra 260 millioner i samme kvartal i fjor. Resultatet før avskrivninger (EBITDA) er på 10,5 millioner kroner mot 110,6 i andre kvartal i fjor.
Resultatet før skatt ender på minus 105 millioner. Også det er en nedgang siden samme periode i fjor, da selskapet noterte seg for -86,7 millioner kroner.
Det slår professor Trond Bjørndal ved NTNU Ålesund og Samfunns- og næringslivsforskning ved NHH fast ovanfor Dagens Næringsliv, skriv iLaks.
Saman med forskningsassistent Amalie Tusvik har han forfatta ein fersk rapport som konkluderer med at landbasert oppdrett kan bli meir lukrativt enn tradisjonell lakseoppdrett, dersom fisken skal transporterast med fly til USA eller Kina.
Ifølgje avisa anslår forskarane at kostnaden per kilo laks i sjøen ligg på 28,50 kroner – før kostnadar til fraktebåt, slakt, pakking og transport. Til samanlikning vil det kosta om lag 39 kroner per kilo i eit landbasert anlegg.
Dersom laksen skal transporterast til USA eller Kina, om lag 14 kroner per kilo, vert det meir lønsamt å etablera anlegg på land i desse marknadane, ifølgje rapporten.
– Utfordringa er at det førebels ikkje finst nokre landbaserte anlegg for atlantisk laks som produserer 5000-10.000 tonn i året. Det er framleis nokre utfordringar som må løysast før teknologien fungerer perfekt. Men det vil skje før eller seinare, og då vil utviklinga skyte fart, meiner Bjørndal.
Det er Møre & Romsdal fylkeskommune som har finansiert rapporten «Land based farming of salmon: Economic analysis».
Softwareselskapet eDrilling som leverer programvare til boresimuleringer, melder tirsdag at de har inngått partnerskap med malaysiske Salcon Petroleum Services (SPS).
– Dette partnerskapet er ikke bare gunstig for oss og SPS, men først og fremst til våre felles kunder i Malaysia, sier Derek Nadhan i eDrilling i en pressemelding.
Fakta
EDRILLING
Etablert i 2008
Hovedkontor på Forus i Rogaland
Har også kontor i Bergen, Singapore og Houston
Leverer software til boresimulatorer
14 ansatte
Eies av HitecVision (75 prosent) og ansatte (25 prosent)
To år gammelt selskap
Selskapene ser på samarbeidet som svært viktig for veien fremover for begge parter.
– Digitaliseringsbølgen reduserer kostnadene i hele bransjen, driver opp effektivitet og hjelper til med å unngå hendelser. Vi er forpliktet til å hjelpe våre kunder med å finne, implementere og utlede de beste løsningene som finnes, sier Thomas A. Sjøberg, administrerende direktør i Salcon Petroleum Services.
Oljeserviceselskapet fra 2015 er ledende innen brønn- og boreløsninger, med hovedfokus på kostnadsbesparelse, sikkerhet og effektivitet.
Trener på boring
eDrilling ble etablert i 2008. Grunnlaget ble lagt etter en teknologidag hos ConocoPhillips i 2004. Da selskapet inngikk en rammeavtale med Statoil i 2010, begynte ting for alvor å skje. Statoil trengte en simulator for å kunne trene realistisk på brønnboring.
Flere bekymringsmeldinger og ulykker i oljeindustrien har gjort at selskapet merker økt pågang etter et tungt år i 2016. En «all time high» i 2015 ble etterfulgt av plutselig bråstopp i markedet i fjor. Likevel har selskapet flere store internasjonale oljeaktører på kundelisten, blant annet Chevron i USA og CNOOC i Kina.
I Norge har eDrilling et tett samarbeid med Oiltec og Maersk Training. Sammen har de tre selskapene to simulatorer for trening. Hele borecrew kommer til selskapet for å øve på det som skal skje offshore.
Neste veke startar ei rettssak i Sunnhordland tingrett som er planlagt å gå i ei heil veke. Det er konkursbuet til selskapet Eide Marine Design AS som går til rettssak mot Georg Eide, skriv Stord24.
Men no kjempar buet til dotterselskapet Eide Marine Design AS om rettane til Eide Flex Design, som er eit design for eit nedsøkkbart skrog. Dei ønskjer å selje rettane slik at designet kan kome tilbake på marknaden.
– Det denne saka dreier seg om er spørsmålet om buet har høve til å selje rettane til Eide Flex Design, som er design for eit nedsenkbart skrog, fortel advokat Knut Ro, som styrar buet til Eide Marine Design AS til Stord24.
Vil ha tilbake designet
Han viser til at både Georg Eide og designselskapet har vore involvert i utviklinga av designet.
– Det var Georg Eide som hadde ideen til designet, og så har det vore utvikla av Marine Services AS før det gjekk ut på marknaden. Georg Eide meiner designet skal tilbake til han, medan me vil at buet skal ha rettane slik at det kan takast tilbake til marknaden.
Eide Flex Design har hausta viktige kontraktar etter at det vart utvikla. Mellom anna i 2014, då ein Eide Flex Rigg fekk kontrakt med det brasilianske oljeselskapet Petrobrás.
– Kor store verdiar er det snakk om her?
– Det er vanskeleg å seie, men det er avhengig av marknaden. Meir ønskjer eg ikkje å seie, då me ikkje ønskjer å førehandsprosedere saka.
Det er ikkje så vanleg at så lange rettssakar går for Sunnhordland tingrett. Knut Ro viser til at det er ei komplisert sak med fleire vitne.
– Det er ein del vitne, og Georg Eide kjem til å ha ein lang forklaring. Eg trur ikkje me vil bruke heile veka, og retten er oppteken av å ikkje ha for dårleg tid til saka.
Ingen kommentar
Georg Eide sin advokat ønskjer ikkje å kommentere saka.
– Me ønskjer ikkje å prosedere denne saka i pressa, fortel advokat Christian Hausvik.
Det var i fjor haust at ei rekkje av selskapa til Georg Eide på Halsnøy gjekk konkurs. Det låg an til at 90 personar ville miste jobbane sine, men så kom fiskeoppdrettar Gerhard Alsaker på banen som kjøpte deler av buet.
Saken oppdateres
Songa Offshore og Transocean melder tirsdag at partene har blitt enige om å fullføre en virksomhetssammenslutning. Avtalen innebærer at Transocean tar over hele aksjekapitalen i Songa Offshore.
Prisen skal ligge på 47,50 kroner per Songa Offshore-aksje. Virksomhetsverdi er ifølge børsmeldingen på omkring 26 milliarder kroner.
– Hensikten med sammenslåingen er å etablere et miljøsenter i Norge for å tjene Nordsjøen og andre eksterne markeder, heter det i meldingen fra selskapene.
– Kombinasjonen av Songa Offshore og Transocean er en strategisk match. Det kombinerte selskapet vil få en enestående ordrereserve støttet av sterke motparter. Ved å legge til Songa Offshores fire Cat-D-rigger til Transoceans flåte for tøft klima, vil det kombinerte selskapet bli ledende i dette segmentet som viser tegn på forbedring, sier Frederik W. Mohn, styreleder av Songa Offshore.
Administrerende direktør i Transocean, Jeremy Thigpen, mener sammenslåingen vil styrke selskapets posisjon som ledende i offshoreindustrien.
– Vi forventer at transaksjonen gir økende inntjening for Transocean umiddelbart. Selskapets kombinerte flåte vil nå være på 53 rigger og 9000 ansatte, sier Thigpen.
Da Sunnmørsrederen Per Sævig kjøpte Fjord1 av fylkeskommunen i Sogn og Fjordane i fjor, ble hele selskapet verdsatt til 1,6 milliarder kroner.
Da han i vår solgte videre nær halve selskapet, var prisen økt til 2,9 milliarder kroner. Noen bedre handel er neppe blitt gjort på Vestlandet siste året.
Fra kommunalt til helprivat
Fra og med tirsdag vil alle kunne følge verdien på Fjord1. Klokken ni vil konsernsjef Dagfinn Neteland ringe med bjellen på Oslo Børs. Det markerer at det tradisjonsrike fergeselskapet er notert på hovedlisten til Oslo Børs.
Noen vil kalle det galskap. Finansdirektør i rederiet, Anne-Mari Sundal Bøe opplever det som positivt.
–? På en måte markerer det den endelige overgangen fra å være et fylkeskommunalt eid selskap til et privateid selskap – i et marked der rammebetingelsene er preget av anbud og sterk konkurranse, sier Sundal Bøe.
Frederik Mohn nest størst
Sogn og Fjordane fylkeskommune er ikke lenger å finne på eierlisten til fergerederiet. I handelen med fylkeskommunen klarte Sævig å skaffe seg alle deres aksjer og atskillige millioner på kjøpet.
Sunnmøringen har ikke solgt mer enn at han har kontroll med Norges største fergeselskap, gjennom Havilafjord som har 51,5 prosent av aksjene i Fjord1. Den nest største eieren er Frederik Mohn som gjennom investeringsselskapet Perestroika, eier 9,2 prosent av Fjord1.
Har fortsatt å stige
For Mohn og de øvrige minoritets-eierne, ble aksjene i mai notert til i underkant av 32 kroner pr. aksje, og selskapet har totalt 100 millioner aksjer.
Fergeaksjen har allerede vært omsatt på en markedsplass på Oslo Børs for mindre selskaper – Merkur Market.
– Fjord1 er egentlig for stor for denne markedsplassen, men det har vært en slags forberedelse til notering på hovedlisten, sier finansdirektøren.
På Merkur Market ble Fjord1-aksjen notert til 34,20 kroner like før helgen. Det betyr at prisen på Fjord1, like før bjellen ringer, har økt ytterligere siden i fjor.
