Kategoriarkiv: NHO

Lederskap med rom for utvikling

To av tre tilbys styreverv etter å ha fullført NHOs karriereprogram for kvinner. Deltager Cristina Isla Peco deler sine tanker rundt Female Future og lederskap. Til daglig leder Cristina Isla Peco store prosjekter med mange involverte i sin jobb som Senior Project Manager i Aker Solutions. For å utvikle seg som leder har hun det siste året deltatt på NHOs Female Future-program. —I enkelte tilfeller kan jeg være “for mye”. Jeg har lært meg å delegere mer, og ikke å måtte kontrollere hver minste lille ting, forteller Cristina om hva hun tar med seg videre fra Female Future. Les også: Dobling av kvinnelige ledere i oljebransjen Kvinneprogrammet som i 2015 ble kåret av den internasjonale arbeidsorganisasjonen til ett av de ti beste tiltakene i verden for å fremme kvinnelig ledelse og styreverv har siden oppstart i 2003 hatt over 1500 deltagere. Kurset som består av 12 samlinger tar for seg alt fra selvutvikling til retorikk og styrekompetanse. I følge NHOs egne tall blir to av tre deltagere tilbudt styreverv i løpet av et halvt år etter endt program. Cristina forteller at hun gjennom kurset har lært seg selv bedre å kjenne, og at hun har blitt tryggere på det hun gjør. Hun peker spesielt på læringsgruppen som et verdifullt sted å møte kvinner fra andre bransjer med ulike perspektiver og idéer. — I læringsgruppen får man mulighet til å være kritisk og åpen med seg selv, og få tilbakemeldinger og nye perspektiver fra de andre deltakerne. Det er til stor hjelp å finne andre perspektiver på ting. Lederen som støtteapparat I tillegg til å ha jobbet som prosjektleder i Aker Solutions siden 2007 har Cristina arbeidserfaring fra Spania og Tyskland. På generelt grunnlag synes hun det er lettere å jobbe i Norge, og hun ser også store forskjeller mellom ledere i Norge og sørover i Europa. — Selv om jeg alltid har vært heldig med jobbene mine, synes jeg det er lettere å jobbe i Norge. Det er generelt et veldig godt arbeidsmiljø, og man trenger ikke være redd for å gjøre feil. Mens sjefer nedover i Europa må ha høy status er norske ledere tilstede som et støtteapparat, sier Cristina. Les også: Petro Ladies Club er ingen “sympatiklubb” For å kunne gi medarbeiderne mer rom og delegere ansvar, har Cristina funnet ut at god planlegging er nøkkelen. Og hun forklarer at de derfor sparker i gang ethvert prosjekt med å lage en overordnet plan som alle medarbeiderne deretter sørger for å følge. Så langt synes hun denne taktikken har fungert godt. Cristina mener en god leder hjelper til når det trengs, og gir de ansatte rom til å utvikle seg. Denne definisjonen prøver hun også å leve opp til i det daglige. — Jeg vil være der for å motivere og hjelpe til når kollegaene mine trenger meg, avslutter hun.

– Norge har nesten ikke grønn vekst

 Norge har knapt nok grønn vekst og er dårligst i den nordiske klassen, viser fersk studie. Torsdag arrangerer NHO-forbundene Abelia og Norsk Industri og Handelshøyskolen BI en konferanse om smart, grønn vekst. – Regjeringen snakker om grønn vekst, grønne jobber og omstilling, men gjør ikke det som skal til. Man kan si hva som helst og kalle det grønn vekst. Det kaller jeg vås, sier førstelektor Per Espen Stoknes ved Handelshøyskolen BI til NTB. Han har sett nærmere på tall for grønn vekst fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), og konklusjonen er nedslående. – Norge henger igjen i en «brun» vekstmodell fra 1900-tallet i en verden hvor våre naboland legger om. Det er særlig to sektorer som gjør at Norge ligger etter, nemlig offshore og transport, forklarer Stoknes. Det går knapt en dag uten at regjeringen snakker om omstilling eller grønt skifte. Bare i vår har regjeringen stått i spissen for to grønne omstillingskonferanser. 5 prosent årlig Forskerne definerer grønn vekst som økt verdiskapning med mindre samlet miljøbelastning. For å bryte ut av trenden med gammeldags og brun vekst må verdiskapningen økes vesentlig raskere enn forbruksveksten og CO2-utslippene – færre ressurser må brukes for å skape større verdier. Stoknes er klar på hva som kreves for å kunne nå målet om en halvering av globale utslipp innen 2050, når utgangspunktet er en gjennomsnittlig økonomisk vekst på 2-3 prosent årlig. – For både å kunne vokse og bli grønne må derfor alle land og virksomheter i snitt forbedre forholdet mellom verdiskapning og utslipp med mer enn 5 prosent per år fram til 2050, skriver han i en kronikk i Dagens Næringsliv onsdag. Dette vil sørge for mer velferd samtidig som utslippene går ned med minst 2 prosent hvert år. Dårligst i Norden Men SSB-tall viste nylig at de norske klimautslippene økte i fjor. Norge blir da også grundig slått av våre nordiske naboland i konkurransen om hvem som har den grønneste veksten. – Det forbauset meg at det var så tydelig, sier Stoknes. Siden 2001 blir Norge ikke bare slått av våre nordiske naboer, men ligger også klart under snittet for OECD-landene. Stoknes har flere konkrete forslag til hva norske myndigheter bør gjøre for å snu bildet. Han nevner grønnere krav til offentlige innkjøp på flere hundre milliarder kroner årlig, å vri investeringer fra fossil til fornybar energi og grønne stimuleringspakker til næringslivet, inkludert omsorg- og servicesektoren. – Godt rustet Norge et godt posisjonert for å bli en vinner i den grønne omstillingen, men har hittil ikke klart å utnytte potensialet, mener Abelia-leder Håkon Haugli. Abelia er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Haugli peker på at Norge har stor tilgang på råvarer, ikke bare olje og gass, men også skog, fisk og havressurser. Norge har dessuten en høyt utdannet befolkning. – Men det krever noe av både næringslivet og myndighetene for å ta den omdreiningen og for å nå de målene vi faktisk har satt, sier han til NTB. Haugli viser både til FNs bærekraftmål og klimaavtalen fra Paris. – Men bærekraft og butikk ikke er motsetninger, tvert imot, understreker han. Mangelen på grønn vekst tror han skyldes en kombinasjon av mangel på politisk vilje og at Norge har levd svært godt av en gedigen olje- og gassektor.

Brudd i tarifforhandlingene i riggnæringen

SAFE mener en tariffavtale ikke kan basere seg på den nåværende situasjonen i markedet. Norges Rederiforbund kom ikke til enighet med Industri Energi og SAFE i årets hovedoppgjør for riggarbeidere. Alle parter oppgir at der er skuffet over at forhandlingene dem imellom ikke førte fram. — I et særdeles krevende riggmarked med kraftig fall i aktivitetsnivå, kansellering av riggkontrakter, rigger i opplag og hvor arbeidsplasser forsvinner, er det svært skuffende å oppleve at arbeidstakerne fremmer krav som er frikoblet fra den situasjonen næringen befinner seg i, sier forhandlingsleder Jakob Korsgaard i Norges Rederiforbund. Til mekling Antall rigger i opplag vil ifølge forbundet fortsette å øke i løpet av 2016 og 2017. Innen utgangen av juni er det forventet at 23 rigger vil ligge i opplag. —I dagens situasjon kan vi simpelthen ikke pådra oss økte lønnskostnader i en næring som allerede har svært gode lønns- og arbeidsvilkår, sier Korsgaard. Industri Energi har over 5.000 medlemmer og SAFE nesten 3.000 medlemmer som er omfattet av tariffavtalene for ansatte på flyterigger og visse andre installasjoner på norsk sokkel. Etter to dagers forhandlinger går nå oppgjøret til mekling hos Riksmekleren i Oslo. Dato er ennå ikke fastsatt. Frontfag Industri Energi har lagt frontfagsoppgjøret mellom LO og NHO til grunn for oppgjøret, og oppgir at de var innstilt på et moderat og tilnærmet kostnadsnøytralt oppgjør. — Vi har forsøkt så godt vi har kunnet å være løsningsorienterte og skape god dialog med motparten gjennom forhandlingene, men arbeidsgiverne kom oss aldri i møte, sier organisasjonens forhandlingsleder Asle Reime som oppgir at bruddet kom klokka 23.20 tirsdag kveld. – Umulig å godta SAFE-leder Hilde-Marit Rysst opplyser at hennes forbund krevde at medlemmene skulle opprettholde kjøpekraften. —Men Rederiforbundets tilbud ville betydd en betydelig reallønnsnedgang. Kravene våre var moderate og ansvarlige, og tok i høyeste grad hensyn til den vanskelige situasjonen for bransjen akkurat nå, sier hun. Rysst viser til at en tariffavtale løper i to år, og mener den derfor ikke bare kan basere seg på en nåsituasjon. – Og når arbeidsgiverne i forhandlingene også går til angrep på våre allerede opparbeidede rettigheter, sier det seg selv at det var umulig for oss å godta dette, sier Rysst.

NHO-barometer: Økt behov for ingeniører i oljebransjen om få år

Det siste året har fallende oljepris og manglende investeringer ført til oppsigelser i stort monn i bransjen. Likevel sier hele 80 prosent av bedriftene i Norsk olje og gass at de ser behov for mer ingeniørfaglig kompetanse når de ser fem år fram i tid, viser NHOs kompetansebarometer. Innlegget NHO-barometer: Økt behov for ingeniører i oljebransjen om få år dukket først opp på Petro.no.

Norsk oljeindustri treffes fra tre fronter!

Her er det også potensielt en betydelig utfordring for landets viktigste økonomiske parameter på lang sikt – handelsbalansen, selv om det selvsagt også er en svært viktig og relativt personellintensiv næring. Innlegget Norsk oljeindustri treffes fra tre fronter! dukket først opp på Petro.no.