Styret i vindkraftparken har brukt lang tid på å bestemme seg for å satse på det nye byggetrinnet. Med det tyske storselskapet i ryggen ble beslutningen endelig tatt. – Avgjørelsen viser at vi har tro på fremtiden for norsk vindkraft. Men det var en krevende avgjørelse. Fremdeles er kraftprisene lave, og markedet for salg av elsertifikater er dårlig, sier styreleder Kristin Ankile i Midtfjellet Vindkraft AS til Bergens Tidende. Styret la vekt på at mye av grunnlagsinvesteringene for et nytt byggetrinn allerede er tatt, noe som bedrer lønnsomheten i prosjektet. Kristin Ankile er involvert i en lang rekke vindkraftprosjekter i Norge, og er også styreleder i selskapet Zephyr AS, som er et av de største vindkraftselskapene med flere store prosjekter i Sør- og Midt-Norge. Prisen på elsertifikater er en subsidieordning for kraftprodusentene, og utgjør et ekstra påslag på prisen som selskapet får for å levere grønn energi. Fakta Forlenge Lukke 22. september 2012 ble den aller første vindmøll­en på Midtfjellet testet i drift. Til sammen er det nå 44 vindmøller i parken. Selskapet er eid av Aquila Capital (64,84 prosent), Østfold Energi Vind AS (18 prosent), Vardar Boreas AS (13,85 prosent) og Fitjar Kraftlag SA (3,3 prosent). Tre kilometer ny vei Allerede med dagens 44 turbiner er Midtfjellet Vindkraft en av Norges største vindkraftprodusenter. Nå har man startet arbeidet med en tre kilometer ny vei og grunnarbeider for å reise de nye vindmøllene. Etter planen skal turbinene være på plass neste vår, og være i full drift i desember 2018. Midtfjellet Vindkraft startet produksjonen i 2013. De første årene har vært mye motbakke. Brann i en turbin skapte problemer i fjor, i tillegg har satsingen slitt med et overmettet marked for fornybar energi og den generelle nedgangen i europeisk økonomi som har gitt lav etterspørsel. Med rekordlave kraftpriser og blytung gjeld, endte det med at det tyske investeringsfondet Aquila Capital overtok majoriteten i selskapet gjennom en emisjon i desember 2015. De tidligere eierne i Midtfjellet Vindkraft tok store tap: Energiselskapet Buskerud som nå har skiftet navn til Glitre Energi, tapte i underkant av 60 millioner kroner, Østfold Energi 100 millioner og energikonsernet Vardar 60 millioner. Fitjar kraftlag svidde også fingrene og tok et tap på 33 millioner kroner. Det tyske oppkjøpet falt inn i et mønster der store internasjonale investorer kjøper opp både norsk vindkraft og mindre vannkraftprosjekter. En langsiktig bransje Styreleder Kristin Ankile påpeker at det er Aquila Capital som har gjort det mulig å satse videre på Midtfjellet. – Vi har fått inn eiere med mye kapital, noe de tidligere eierne ikke hadde. Det gir oss muligheter, sier hun. Ankile legger vekt på at vindkraft må betraktes som en langsiktig bransje. – Vi tror at kraftprisene på lang sikt skal opp, og er også glad for at det er oppnådd enighet mellom Norge og Sverige om hvordan elsertifikatmarkedet skal videreføres etter 2021. Vi må tenke i lange perspektiver, sier Ankile. Elsertifikatmarkedet stopper i Norge etter 2021, mens det videreføres i Sverige med nye mål til 2030. Avtalen mellom Norge og Sverige slår fast at det skal være ett felles marked også etter 2020. Fullt utbygget kan Midtfjellet Vindkraft produsere 430 gigawatt. Det er nok strøm til rundt 22.000 husstander.