Nordic Choice- sjef tror bunnen er nådd.
Hoteller i Stavanger har gått fra å være landets mest lønnsomme til en halvering av inntektene på et drøyt år.
– Ingen tjener penger der nå, sier konsernsjef Torgeir Silseth i Nordic Choice-kjeden til Dagens Næringsliv. Han legger til at de sannsynligvis er gjennom den verste perioden.
Les også: I desember i fjor sto tre av fire hotellrom tomme
– Jeg tror ikke vi får noen ny boom og får tilbake til de gode gamle tidene de neste 12 til 24 månedene, men vi tror bunnen er nådd.
Nye tall fra Benchmarking Alliance viser at alle byer i det såkalte oljebeltet har hatt en negativ utvikling det siste året. Oslo, Bodø og Lillehammer gjør det imidlertid bedre i år enn fjoråret, viser tallene.
I landet der man utvikler førerløse biler og de mest avanserte algoritmene, løses enkle oppgaver på svært komplekse måter. Det gir nye perspektiv på Norges digitale modenhet.
Skal man tro bransjeeksperter og ulike typer undersøkelser sover norske virksomheter i timen når det kommer til digitalisering. Jeg har selv berørt dette temaet nylig med innlegget digital treghet. Etter å ha vært en uke på ferie i USA har jeg fått noen nye perspektiv. USA er verdens viktigste teknologimarked og arnested til innovasjoner som preger verden. Min erfaring fra en kort ferieuke er at selv om amerikanerne er verdensledende på å utvikle ny teknologi, er de ikke like gode til å ta den i bruk.
Sjekkhefter i innovasjonens bakgård
For meg var det overraskende at man i USA fortsatt:
Har mange manuelle bomstasjoner der man betaler dollarsedler for å passere. Riktignok hadde de filer for de med abonnement, men det krevde flere typer avtaler med forskjellige tilbydere
Betaler med sjekkheftet for mat, strøm, internett, m.m.
Ikke har et utbredt og velfungerende system for bruk av chip på bankkort
Bruker mange mennesker for å utføre enkle manuelle oppgaver. Min venn som skulle ta amerikansk førerkort i midten av mai 2016 (enkel teoriprøve og ti minutters oppkjøring på bane) var i inngrep med enormt mange skjemaer og minst ti mennesker
Motsatsen er erfaringene fra Disney World der man kunne bruke smarte apper til å enkelt løse enormt mange behov, og jo flinkere man var med de, desto bedre ble parkopplevelsen.
Toppleder i front for digitalisering
Et grunnprinsipp for digitalisering er at keitete manuelle prosesser erstattes av smarte systemer. For å lykkes må mennesker sitte i førersetet. De store mulighetene gjør at det ikke overraskende er toppleder selv som styrer virksomhetens viktigste digitaliseringsprosjekt. Mange har innsett at det skal ikke mye til for å få gevinster fra treets lavest hengende frukter. I sin enkleste form behøver man en nettside som gjør det enklere å være kunde der selvbetjening brukes som virkemiddel for å forenkle prosesser. Besparelser og økt lønnsomhet kommer fordi man gjør det enklere internt og eksternt. Kunden blir mer happy fordi han/hun slipper å forholde seg til selgeren.
Endring med kommunikasjon
Siden mennesker styrer suksessen til digitaliseringsprosjektene, må virksomheter starte med å utdanne sine fagfolk før de tar i bruk avansert teknologi. I mange tilfeller kommer suksessene ved at man tenker enklere eller annerledes, og man må evne å forstå hvordan man kan gjøre tjenester og løsninger enda lettere for kundene. Digitalisering er en mental endring som ikke kan tas lett på. Det behøves en strategi og gjennomarbeidet plan for god endringshåndtering. Penger og tid må brukes på å skape aksept og forståelse for hvorfor det er viktig å ta grep. Jo flinkere man er til å samle virksomheten rundt et felles utgangspunkt, desto raskere og bedre går selve endringen. Kommunikasjon er og blir et lederansvar og et viktig styringsverktøy i denne prosessen, og jeg tror norske virksomheter har en kjempefordel i internasjonal målestokk fordi vi har:
En høyt utdannet arbeidsstyrke
Ledere som har innsett at verden er i enorm endring
En kultur for å søke ut av landets grenser
Tilgang til kapital og ressurser
Korte beslutningsveier
Media og publikum som heier frem de som satser
Politikere som har øret til bakken
Drevet av noe større
Virksomheter som vil lykkes med digitalisering må drives av noe mer enn kortsiktig profitt. De må forstå at de er en viktig del av samfunnet rundt seg, og lykkes med å engasjere sine ansatte i noe som har en mening. De må evne å kommunisere til hjertet hos både ansatte og kunder. Skal man vekke til liv dette engasjementet må man først fjerne motsatsen: Inngrodde prosesser og systemer som er unødvendige, tungrodde, keitete, kostbare og fordummende. Skal man lykkes å komme raskt ut av jungelen må hindringer fjernes med en skarp kniv.
Miljø for nytenkning
Fordelen med avanserte markeder som Norge er at ledere forstår at det er mennesker, ikke systemer, som driver innovasjon. Genial teknologi er null verdt uten smarte mennesker. Brukervennlighet er dermed blitt rettesnoren for løsninger som nå kommer til markedet. Disse er utviklet av geniale mennesker som er drevet av nysgjerrighet og som har ballene til å utfordre normen. De utfordrer og våger. Dette kan mange virksomheter lære av. Man kan ikke alltid høre på de som stritter i mot bare fordi ”ingen har gjort det før”. Suksess kommer ikke uten at man har gått kraftig på trynet, noe forretningskulturen i USA bærer kraftig preg av. Går man konk i Norge er man idiot. Tryner man i USA får man et klapp på ryggen og oppmuntringer om at man skal prøve seg igjen og igjen til man lykkes. Man lærer av å feile, som kollega Madeleine så klokt har påpekt.
Suksess med samhandling
Kollega Varg skrev nylig et flott innlegg om hvordan salg og markedsføring må jobbe tettere sammen((http://www.iteo.no/markedsfolk-venus-selgere-mars/)). Skal man lykkes med å skape den smarte digitaliserte virksomheten må samhandling utgjøre selve ryggraden i virksomheten. Det krever tett samarbeid fra første idé er på tegnebordet til den ferdige løsningen skal sikre betydelige markedsandeler. Når markedsførere inkluderes tidlig i utviklingen bringer de målgruppetenking til bordet – og ”P-ene”. Selgernes perspektiv er at produktet må levere høy verdi, som raske løsninger på utbredte problem. Begge roller er voldsomt viktige når man skal overbevise skeptiske kunden når løsningen er klar for markedet. Kulturen internt er derfor viktigste forutsetning for å lykkes. Utsagnet om ”happy wife, happy life” kan enkelt overføres til arbeidsplassen.
Løsninger for mennesker
Nyskapende teknologi kan løfte virksomheten til steder man aldri tidligere turte å drømme om. Stikkord er selvbetjeningsløsninger, analysedrevet salg, tingenes internett, m.m. Dermed må man bryte med normen der man først utvikler teknologien og så tenker på menneskene, men heller tenke på hva mennesker behøver og ønsker, og deretter komme opp med den beste løsningen. Det er ikke alltid det beste produktet som vinner, men nær alltid det som gir kunden de riktige følelsene. Dette er igjen nok et argument for å utdanne egne ansatte og trene opp deres digitale magefølelse. Kundene snakker med deg i alle mulige kanaler, du må være der kunden er og til rett tid. Og det er der så mange feiler, de tror den nye teknologiplattformen løser alle problemer, men glemmer å sikre at de rette menneskene med riktige ferdigheter står ved roret.
Ta gjerne kontakt om du ønsker en uforpliktende kreativ sesjon om hvordan vi i Iteo kan hjelpe deg digitalisere deler av din virksomhet
Statens eierskap i olje- og gassindustrien er verdsatt til 810 milliarder kroner – drøyt 400 milliarder mindre enn for bare to år siden.
Det er Rystad Energy som har vurdert Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) per 1. januar 2016. Verdivurderingen er utført på oppdrag fra Olje- og energidepartementet.
Så sent som i 2014 ble SDØE-porteføljen vurdert til 1.234 milliarder kroner. En antakelse om lavere gasspriser er den største enkeltårsaken til nedgangen i porteføljeverdien fra 2014 til 2016.
– Statens andeler på norsk sokkel blir som resten av næringen påvirket av lavere priser. Olje- og gassindustrien har vært og er i en krevende periode, men dette er en langsiktig industri. Som rapporten viser, vil Norge nyte godt av en betydelig kontantstrøm fra SDØE-porteføljen i mange år fremover, sier olje- og energiminister Tord Lien (Frp).
SDØE er statens direkte eide andeler i norsk olje- og gassvirksomhet. Statens andeler i lisenser og andre partnerskap forvaltes av det statlige aksjeselskapet Petoro. Siden Petoro ble etablert i 2001 har selskapet overført rundt 100 milliarder kroner til den norske staten hvert eneste år. Denne pengestrømmen utgjør i sin tur en av tre hovedkilder til oppbyggingen av det såkalte oljefondet – Statens pensjonsfond utland.
Selskapet stuper på børs.
Riggselskapet Seadrill bytter gjeld med aksjer og faller mest av alle på Oslo Børs torsdag. Etter en drøy halvtime ligger hovedindeksen på 616,03 poeng, en nedgang på 1,1 prosent.
Seadrill – der John Fredriksen er den største eieren – kunngjorde ifølge E24 før børsåpning at selskapet skal utstede 7.500.000 nye aksjer i bytte mot gjeld på 50 millioner dollar. I enbørsmelding vil avtalen gjelde fra 13. juni år. Seadrill-aksjen ble sendt rett ned på børsen, og hadde etter en halvtime falt 7,5 prosent, mest av alle på hovedindeksen.
Statoil er som vanlig dagens mest omsatte selskap, og aksjen faller 0,5 prosent, mens Telenor-aksjen svekkes 2,6 prosent. To andre Fredriksen-selskaper, Marine Harvest og Frontline, styrker seg henholdsvis 0,1 og 0,5 prosent. Også DNB (+0,2) og DNO (+0,2) bidrar i positiv retning.
Også ellers i Europa er det nedgang å se. Ved børsene i London, Paris og Frankfurt faller hovedindeksene mellom 0,7 og 1 prosent.
Nordsjøolje omsettes torsdag formiddag for 52,39 dollar fatet, noe som er 0,6 prosent høyere enn onsdag.
Utbytte fra Statoil: kr 15,7 milliarder. Utbytte fra Statkraft: kr 0
Staten mottok i fjor 29,9 milliarder kroner i utbytte fra eierskapet i 70 selskaper. Det er 5,7 milliarder kroner mindre enn i 2014.
Det går fram av statens eierberetning for 2015. Statens utbytte fra Statoil i fjor var på 15,7 milliarder kroner. Det er det samme som i 2014. Statkraft ga ingenting i utbytte i fjor, mot 6 milliarder året før.
Den samlede verdien på statens forretningsmessige eierskap i norske selskaper anslås til om lag 644 milliarder kroner ved utgangen av 2015. Dette er 16,7 milliarder kroner mindre enn året før.
Staten har direkte eierandeler i åtte selskaper som er notert på Oslo Børs. Verdien av statens aksjer i de børsnoterte selskapene gikk ned med 19 milliarder kroner til 523 milliarder kroner i fjor.
Verdien av statens eierandel på 67 prosent i Statoil gikk ned med 16 milliarder kroner. Avkastningen fra de børsnoterte selskapene var på 1,3 prosent i fjor, mot 5,6 prosent i 2014.
Forventer lavere inntekt som følge av oljeprisen.
Da Goliat-feltet som endelig kom i produksjon denne våren, var det to år etter opprinnelig planlagt. Den forsinkede oppstarten preger 2015-regnskapet Eni Norge nå har levert til myndighetene.
I følge Sysla ble Goliat-feltet nedskrevet med 6,6 milliarder, noe som førte til at operatørselskapets driftsresultat endte i rødt, på minus 3,2 milliarder kroner. Driftsresultatet før avskrivninger og nedskrivninger endte på 7,4 milliarder i 2015, mot 11,6 milliarder året før.
Før produksjonsstart var Goliat preget av en rekke problemer og en budsjettsprekk på om lag 50 prosent, og flere har tidligere hevdet at Goliat er avhengig av en langt høyere oljepris enn i dag for at det skal være lønnsomt.
– Hovedbakgrunnen er den lave oljeprisen. Vi forventer lavere inntekter fra feltet enn det vi tidligere har lagt til grunn, og dermed skrives verdien ned, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge til Sysla.
Wulff sier videre til Sysla at selskapet forventer at prosjektet vil bli lønnsomt i løpet av feltets levetid og at produksjonen så langt har gått som forventet. Han legger sågar til at det er indikasjoner på at det finnes mer olje enn tidligere antatt på feltet.
– Vi vil offentliggjøre tall knyttet til dette på et senere tidspunkt, men foreløpige analyser viser at det finnes mer olje på feltet enn tidligere anslag, sier Wulff til Sysla.
Statsminister Erna Solberg (H) vil ikke gjennomgå de gunstige fradrags- og refusjonsordningene for petroleumssektoren.
– Vi er negative til å sette i gang store prosesser som skaper uro rundt rammebetingelsene for oljebransjen. Det ville være veldig feil timing, sa Solberg i Stortinget onsdag.
Venstre etterlyser en slik gjennomgang i etterkant av Parisavtalen og målet om at den globale oppvarmingen skal være på maksimalt 1,5 grader.
– Det er nok mange andre bransjer som kunne tenke seg en ordning der staten dekker 78 prosent av kostnadene uavhengig av om en tjener penger, og en ordning med kontantutbetaling når man avslutter driften med underskudd, sier Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik.
Han mener det er en gåte hvorfor regjeringen ikke vil bruke skattesystemet til å hjelpe industrien til omstillingen som Parisavtalen må føre til.
Dagens Næringsliv skrev tirsdag om selskapet Talisman, som fikk 3,4 milliarder kroner da det la ned driften etter et mislykket prosjekt i Nordsjøen. Til sammen har staten tatt en regning på 11 milliarder kroner fordi selskapet, i tråd med norske regler, kan trekke fra letekostnader fra inntektene. Ideen bak ordningen er at staten dekker 78 prosent av underskudd, den samme prosentsatsen som staten tar i skatteinntekter fra overskudd.
Solberg mener ordningen sikrer mangfold på norsk sokkel og sier norsk gass er viktig for et skifte fra bruk av kull i Europa.
Yngve Slyngstad medgir at Oljefondet kan ta større risiko enn det fondet hittil har gjort.
– Det er riktig at vi hadde hatt mulighet til å ta større risiko. Historisk sett har vi bare brukt 1/3-del av risikorammen. Vår vurdering er at vi trenger den i krisesituasjoner; da er det alltid fint å ha noe ekstra å gå på, sier Yngve Slyngstad til VG/E24.
Han er øverste sjef i Statens pensjonsfond utland som på folkemunne blir omtalt som Oljefondet.
Men, sier han:
– Det er mulig vi bør ta investeringsbeslutninger hvor vi i større grad konsentrerer investeringene og eksempelvis øker eierandelene mer, i stedet for å spre de utover i 9.500 selskaper.
57 milliarder kroner i 2016
Eksperter VG har vært i kontakt med sier at dersom risikoutnyttelsen hadde vært på en prosent, mot dagens 0,32 prosent, ville det gitt hele 40 milliarder kroner mer.
Dersom grensen økes i år til øverste risikoprosent (1,25 prosent) kan Oljefondet dermed dra inn hele 57 milliarder kroner.
Danske Dong Energy børsnoteres.
Dong Energy verdsettes til opptil 105 milliarder danske kroner når det statlige danske kraftselskapet børsnoteres i sommer.
Etter flere år med spekulasjoner ble det torsdag klart at kraftselskapet skal på børsen i midten av juni.
Samtidig opplyser Dong at 17,4 prosent av aksjene i selskapet skal selges til investoren, til en anslått pris på mellom 200 og 255 kroner per aksje. Etter salget vil staten stå igjen med en eierandel på 50,01 prosent av aksjene.
Det betyr at Danmarks største kraftselskap verdsettes til mellom 83,5 og 106,5 milliarder danske kroner (mellom 104 og 133 milliarder norske kroner).
– Børsnoteringen er en viktig milepæl i utviklingen av Dong Energy, sier Danmarks finansminister Claus Hjort Frederiksen.
– Selskapet har utviklet seg fra primært å være en dansk forsyningsvirksomhet til å bli et voksende internasjonalt selskap med en ledende posisjon innenfor havvind, tilføyer han.
Selskapet har slitt med enorme nedskrivninger på verdien av olje- og gassvirksomheten. Dongs vei til børsen startet i 2014, da staten solgte store deler av aksjeposten til investeringsbanken Goldman Sachs. Den gang var Dong verdsatt til 45 milliarder danske kroner, men salget var svært omstridt i Danmark.