Kommentar av Chul Christian Aamodt, Ansvarlig redaktør og daglig leder i enerWE AS. Kommentaren ble først publisert på vekst.media – vår søsteravis for bygg- og anleggsbransjen.
Arendalsuka er en årlig arena hvor nasjonale aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre og møter folk for debatt og utforming av politikk for nåtid og framtid.
Veidekke deltar på Arendalsuka og inviterer i dag til seminar der de skal debattere hvordan bygg- og anleggsbransjen skal sikre seg kompetente og motiverte medarbeidere i bygg- og anleggsbransjen. På seminaret skal de debattere om det er riktig å ansette fast eller basere seg på innleie av fagfolk?
På dagens seminar deltar blant andre LO-leder Gerd Kristiansen, leder for Byggenæringens landsforening Jon Sandnes, avdelingsdirektør Bettina Sandvin i Statens vegvesen og Veidekkes konsernsjef Arne Giske.
Les også: Arbeidstilsynet med sterk kritikk til Statens vegvesen.
Se også: Videointervju med Veidekkes konsernsjef Arne Giske fra selskapets kvartalspresentasjon.
Vanskelig for midlertidig ansatte å komme seg inn på boligmarkedet
Boligprisene fortsetter oppover. Korrigert for sesongvariasjoner steg prisene med 1,0 prosent fra forrige måned. Boligprisene i juli var 8,8 prosent høyere enn for 12 måneder siden.
For mange unge virker det nærmest umulig å komme seg inn på boligmarkedet. For de som er midlertidig ansatt og for personell utleid fra vikarbyråer er det enda vanskeligere. Bankene som tilbyr boliglån ser større risiko ved utlån til vikarer og midlertidig ansatte.
Mediebransjen outsourcer
Jeg jobber i mediebransjen. Vi ser en tydelig trend der mediehusene ønsker å outsource det som tidligere var ansett som kjernevirksomhet. På journalisten.no kan vi lese følgende:
Egmont Publishing har som første bedrift bevisst gått inn for “redaksjonsknusing” ved praktisk talt å fjerne redaksjonene og outsource den journalistiske produksjonen. Ansattes kompetanse, identitet og rettigheter kuttes brått og brutalt.
Misbruk er enkelt
Midlertidig ansatte, vikarer og innleid arbeidskraft kan lett misbrukes. Jeg kjenner til mange historier i alt fra oljeselskaper til høyskoler der man systematisk avslutter engasjementer innenfor de tidsfrister som gjelder for å unngå at personell er å anse som fast ansatt.
Det er også en realitet at noen aktører spekulerer og utnytter regler slik at det blir konkurransevridende og etisk uakseptabelt. På facebook-siden til Veidekkes arrangement skriver Helge Dieset, kommunikasjonssjef i Veidekke at sosial dumping dessverre ikke er et ubetydelig problem i flere bransjer, både i gode og dårlige tider, og at vi alle tjent med seriøsitet og langsiktig. Derfor mener han dette temaet svært viktig.
Endringer i regelverket – Økt makt til arbeidsgiver
Endringene i reglene om midlertidig ansettelse (2015) innebærer en ny, generell adgang til midlertidig ansettelse uten vilkår i inntil tolv måneder, kombinert med begrensninger, bl.a. karantene og kvote. Arbeidstaker skal ha krav på fast ansettelse etter tre år som midlertidig ansatt på generelt grunnlag og ved vikariater.
Hovedregelen er at arbeidstakere skal ansettes fast, uten tidsbegrensning. Det vil si at arbeidsforholdet består inntil en av partene sier det opp. På bestemte vilkår kan en arbeidstaker likevel ansettes midlertidig.
Arbeidsgivere kan dessuten leie inn arbeidstakere for en tidsbegrenset periode fra bemanningsforetak.
I forkant av regelendringen uttalte LO-leder Gerd Kristiansen at endringene vil bety økt makt for arbeidsgiverne over arbeidsfolks hverdag. Hun mente at endringene ville gjøre de ansattes og deres tillitsvalgtes innflytelse over arbeidslivet mindre. Naturlig nok var Anders Øwre-Johnsen, Konsernsjef i Adecco Norge sterkt uenig (se videointervju). Han mente blant annet at det nye lovforslaget ville gjøre det enklere for unge å komme seg inn på arbeidsmarkedet.
Derfor er det riktig å satse på innleie i oljebransjen
Til tross for at jeg ser store utfordringer med innleie og midlertidig arbeidkraft, så mener jeg at oljebransjen nå må bruke denne muligheten fullt ut.
Oppturen etter oljekrisen kommer først i 2018, og fram til da skal 50.000 jobber bort, ifølge en ny rapport fra bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass.
Aktørene i oljebransjen går gjennom tunge nedbemanningsprosesser. Når oppturen kommer, vil det for mange ledere sitte langt inne å starte rekruttering av faste ansatte. For å få folk raskt ut i arbeid igjen så mener jeg at det vil være hensiktsmessig i en periode å gå for innleie av arbeidskraft, eller midlertidig ansettelser.
For enerWE ville det vært helt feil å tilby fast ansettelse
enerWE – nettavisen for olje- og energibransjen hadde sitt første driftsår i 2014. Oljeprisen stupte, og mediebransjen var (og er) inne i en like dyp identitetskrise.
Vi som startet enerWE satset tungt på å skape et nytt mediehus. For å lykkes måtte vi ha kontroll på risikoen. Vi valgte derfor å gå for en modell uten ansatte. Alle som jobbet i enerWE var innleid fra egne aksjeselskap eller enkeltpersonsforetak. Det gjaldt også meg som er daglig leder og ansvarlig redaktør.
…men nå tilbyr vi fast ansettelse
Vi har kommet oss gjennom de første årene, og vi har lært enormt mye. For oss ville det vært helt feil å tilby fast ansettelse de første årene. Nå har vi kommet oss gjennom oppstarten, og vi skal vokse videre. Vi har lansert nye aviser for flere bransjer (se vekst.media og havbruk.media), og i skrivende stund jobber vi med å rekruttere flere til vårt team. Teamet vi nå bygger blir fast ansatt.
Hva med bygg- og anleggsbransjen
Jeg innledet med å skrive at Veidekke i dag inviterer til seminar om dette teamet. Temaet er høyaktutelt. Både enerWE.no og vekst.media kommer til å følge denne diskusjonen tett i tiden fremover.
Dersom du har sterke meninger om temaet, så ta kontakt. Da ønsker vi et intervju.
– Chul Christian Aamodt, Ansvarlig redaktør og daglig leder, enerWE.no og vekst.media
Klikk her for å bli med i facebook-gruppen for bygg- og anleggsbransjen.
Klikk her for å bli med i facebook-gruppen for oljebransjen.
I denne artikkelen deler jeg erfaringer fra det å bli kledd naken i møterommet på grunn av mangelfulle ferdigheter i muntlig engelsk.
I studietiden fikk jeg god trening i engelsk
Jeg er utdannet sivilingeniør i Marin Teknikk. Gjennom studiet på NTNU så var hoveddelen av pensum og forelesninger på engelsk.
På NTNU fikk jeg også flere internasjonale venner som hadde deler av studiet sitt i Norge. Jeg fikk derfor god trening i det å praktisere engelsk språk.
…men det er med språk som med birken
Etter endt utdanning flyttet jeg fra Trondheim til Oslo, og i 2001 begynte jeg å jobbe i et lite norsk It-firma.
Arbeidsspråket i firmaet var norsk, og mine engelskferdigheter begynte å støve ned. Enkelte ganger jobbet vi med dokumenter på engelsk, men vi praktiserte sjelden engelsk muntlig i jobbsammenheng.
Jeg gikk ut med karakter 5 i engelsk muntlig og skriftlig fra videregående, men det er som med språk som med det å delta i birken. Man trenger trening.
Les mer om kurstilbudet til Berlitz
Fra kjellerbedrift til internasjonalt konsern
Det lille norske IT-firmaet jeg jobbet i begynte å vokse, og etterhvert fikk vi flere og flere internasjonale kunder. I 2006 gikk jeg inn i ledelsen av selskapet med ansvar for salg- og markedsføring.
Etter hvert bestemte vi oss for å satse internasjonalt, og jeg fikk en sentral rolle i dette arbeidet. Vi etablerte et datterselskap i Aberdeen i Skottland, og jeg reiste ofte dit for å støtte denne satsningen.
Les også: Solide engelskferdigheter styrker prosjektgjennomføringen
Jeg ble kledd naken i flere ulike situasjoner:
I interne strategimøter når diskusjonene gikk på engelsk fikk jeg kjenne språkets makt på kroppen, , fordi ordforrådet mitt var mye mer begrenset enn ordforrådet til de som hadde engelsk som morsmål, og det førte til at det var deres argumentasjon som ofte vant frem.
I eksterne salgsmøter i utlandet opplevde jeg ved flere anledninger at jeg ikke klarte å lukke salgene fordi jeg hadde for dårlig trening i engelsk muntlig.
I kontraktsforhandlinger har jeg flere ganger måttet gi motparten mer enn nødvendig fordi jeg i pressede situasjoner hadde et mindre ordforråd enn hva mine engelskspråklige motparter hadde.
Jeg ble invitert til å holde foredrag på internasjonale konferanser, men følte hver gang at jeg ikke leverte godt nok fordi jeg kom til kort med ordforrådet og mine muntlige engelskferdigheter.
Det er en tankevekker at bedrifter ofte investerer i salgskurs for selskapets selgere, men at de sjelden investerer i språkkurs selv om språket kan stå i veien for salg.
Heldigvis var vi et godt team
Nå kunne denne historien endt veldig dårlig, men heldigvis så var vi et stort team med mange dyktige mennesker som behersket engelsk muntlig mye bedre enn meg.
Følg Berlitz på Facebook
Vi lykkes godt med internasjonaliseringen, og selskapet har nå global forankring.
Vi har alle behov for kurs
Det er en tid for alt, og i 2014 gikk jeg videre og startet nettavisen enerWE. Vi er foreløpig kun representert i Norge, så min noe rustne engelskkunnskap hemmer meg ikke i nåværende jobb.
I enerWE er jeg daglig leder. Det er første gang jeg har ledet et selskap, og jeg hadde et behov for å friske opp min kompetanse innen økonomi. I fjor deltok jeg derfor på kurset Økonomiforståelse for ledere på Handelshøyskolen BI. Kurset er relativt kostbart (rundt 20.000,-), men investeringen har allerede tjent seg inn ved at jeg har fått bedre kontroll på økonomien i selskapet jeg nå bygger opp. Kurset var veldig godt tilpasset de utfordringene jeg står i som daglig leder.
Jeg har erkjent verdien av det å ta kurs også i voksen alder. Russen fra St. Olav i Sarpsborg skal dette året feire 20-årsjubileum, så det er lenge siden jeg hadde min siste engelsktime på videregående. Det er en stund siden har hatt praktisk språktrening.
Les hvordan Berlitzmetoden benyttes til praktisk språktrening
Jeg har derfor bestemt meg for å friske opp mine engelskkunnskaper den dagen jeg igjen skal ut og jobbe i internasjonalt miljø. Berlitz sine kurs er veldig godt tilpasset min målgruppe, så når tiden er ikke kommer jeg til å klikke meg inn på deres nettsider og finne det kurstilbudet som passer meg best.
Les også: 10 fordeler med å beherske engelsk eller annet fremmedspråk svært godt – uansett arbeidsoppgave
Se videointervju: Derfor bør gründere satse på språk
Av Chul Christian Aamodt, i samarbeid med Berlitz.
Det opplyses om at Berlitz er medlem i TEAM enerWE.
Kommentar av Reidar Myrvang, Daglig leder og eier av konsulentselskapet Lederrådgivning AS
Denne artikkelen tar for seg hva som oppleves som viktig sett fra en karriererådgivers ståsted når personen som er «In Between Jobs» skal hjelpes videre i sitt karriereløp. Definisjonen på det å være In Between Jobs er når en person slutter frivillig eller ufrivillig i nåværende jobb, men ikke har en ny jobb å gå til. Kort oppsummert det å være i prosessen fra å ha avsluttet en jobb og frem til man finner den nye jobben.
Erfaringsmessig opplever vi at mange er flinke til å få sluttpakker som økonomisk sett er gode, men at man glemmer/går glipp av å avtale et karriererådgivningsprogram/outplacement i tillegg. En god start er å benytte en arbeidsrettsadvokat som ivaretar dine interesser på et best mulig vis og sikrer deg det du ikke nødvendigvis tenker på selv når det stormer som verst.
Les også: Ny lov endrer skatten til de som tar sluttpakker
Høsten 2015 hadde Lederrådgivning AS en artikkel på nettet til Enerwe.no som omhandlet vanlige menneskelige reaksjoner på omstillinger/endringer/nedbemanninger. Med bakgrunn i dette tar jeg en kort repetisjon på hva som er grunnen til at organisasjoner gjennomfører nedbemanninger.
En vanlig HR-policy bør bestå av elementene tiltrekke, utvikle, holde fast på samt endre/nedbemanne ved behov. En periode med nedbemanninger er ofte en periode som er preget av stor sårbarhet, den er følelsesladet og har stor grad av potensiale for konfliktutløsende situasjoner, derfor krever disse situasjonene grundighet og ryddighet fra organisasjonens side.
Nedbemanninger rører ikke bare ved de som skal forlate organisasjonen, men også de gjenværende ledere og medarbeidere. Har oppsigelsen/nedbemanningen foregått på en transparent og rettferdig måte er gjerne spørsmål som stilles i tillegg til om det eventuelt er meg neste gang som må gå og hvordan vil jeg bli ivaretatt.
Hvordan organisasjonen velger å gjennomføre nedbemanningen på sender sterke og tydelige signaler til gjenværende ledere og medarbeidere samt de eksterne samarbeidspartnere. Hvordan nedbemanningen gjennomføres signaliserer verdiene og menneskesynet som organisasjonen bygger på og ønsker å signalisere både innad og utad i organisasjonen. Ivaretar man ikke dette på et godt vis kan det ha både en høy økonomisk konsekvens, konsekvens for bedriftens rykte og attraktivitet samt det å beholde og tiltrekke seg nye medarbeidere.
Les også: Ikke uvanlig å gi ansatte munnkurv om sluttpakker
Nedbemanninger og oppsigelser er vanligvis knyttet til et av to forhold, det vil si:
Forhold relatert til virksomheten:
Forhold som ligger utenfor organisasjonens kontrollerbarhet, eksempelvis generelle konjunkturnedgang, svikt i ordrene med bakgrunn i etterspørsel, omgjøring av produksjon eller tjenesteytelsen, endret konkurransebilde med mer, eksempelvis oljebransjen samt flere andre bransjer som begynner å merke ringvirkningene av en endret oljepris, eksempelvis hotell, restauranter, bilforhandlere, luksusbutikker med mer.
Forhold relatert til person:
Eksempler på dette kan være manglende faglige kvalifikasjoner, samarbeidsvansker, det å etterleve jobbinstrukser med mer. Forhold relatert til personens atferd eller mangel på kompetanse som påvirker jobbutførelsen.
I tillegg skal det også bemerkes at mange bytter jobb frivillig i forbindelse med skifte av ledere, kollegaer som bytter arbeidsgiver, konflikter på jobb, ikke samsvar med henblikk på hva man ble lovet ved oppstart, underveis og hva som er realitetene. I tillegg elementer som berører det å ha tro på visjon, verdier, strategier samt utøvelsen av disse med mer.
Les også: Blir jobbsøkere ført bak lyset av hodejegere?
Forskning viser at opptil 50 % av alle ledere som går, forlater sine stillinger ufrivillig. Mange selskaper har stort fokus på å tilby «omstillingspakker» for medarbeidere, mens det er betydelig færre aktører som spesialiserer seg på ledere.
Første møte med karriererådgiver/veileder:
Første møte med veileder/rådgiver begynner som regel med å bli bedre kjent med hverandre. Hva er historien til personen, hva er bakgrunnen for nåværende situasjon, hvordan ble prosessen gjennomført, opplevelsen av rettferdighet rundt utfallet, hva kunne man eventuelt gjort annerledes samt ta del i hvordan «avslutningssamtalen» forløp. Er det noe uoppgjort som bør løftes opp til bordet for å nullstille og komme seg videre jobbsøkerprosess? I tillegg er det avgjørende å avstemme forventninger til samarbeidet. Tillit, kjemi og respekt i møtene er avgjørende for at fundamentet for et godt samarbeid skal være på plass for jobben som skal gjøres fremover.
Første møte består gjerne av å gi en introduksjon til selve programmet. Avklare mer om de ulike fasene og hvordan det er tenkt gjennomført inkludert et tidsskjema, hvem, hva og når skal de ulike aktivitetene gjennomføres og hva ønsker man mer og mindre rådgivning innenfor.
Første fase i det å bli kjent med personen omhandler gjerne følgende aktiviteter: Beskrive hvordan endrings/omstillingsprosesser innvirker på en – hva som er naturlige reaksjoner og ufarliggjøring av disse.
Reaksjonene kan være svært forskjellige. Følelsesregisteret er stort; skam, sinne, bitterhet, sorg utilstrekkelighet, lav selvfølelse, depresjon, angst og ensomhet setter seg. Når mennesker opplever dramatisk endring med jobben, får mange problemer både med sosial status og økonomisk situasjoner. Noen får fysiske reaksjoner som problemer med søvn, dårlig appetitt, problemer med fordøyelsen, rastløshet med mer.
For å skape fremdrift er man nødt til å legge fortiden bak seg for å se fremover. Flere ulike leverandører av karriererådgivning/veiledning innehar ikke dette, men med bakgrunn i forskning og med mellommenneskelig innsikt vet man at det er veldig viktig å akseptere og nullstille for å komme fremover. Vi mennesker gjennomgår ulike former for endringer og en dyktig karriererådgiver/veileder vil gjerne ha innsikt og kunnskap om hvordan vi mennesker påvirkes av endringer psykologisk sett og hva som er de vanlige reaksjonsmønstrene. I tillegg er vi bare mennesker på godt og vondt og som kjent på seg selv kjenner man ingen andre, men det er en god start å ha en stor grad av selvforståelse.
Les også: Julenissen og aktører med offentlig eierskap deler ut flest (slutt)pakker
Det å ha en tjeneste som er skreddersydd ut ifra sitt behov er avgjørende for å komme fort i aktivitet og ikke bruke unødvendig tid på det som ikke vil bidra til noe positivt.
Fase 2 Jobbsøk – hvordan finne jobben?
Etter å har sortert tanker og følelser og blitt ferdig med gammelt ”tankegods” har tiden kommet for å åpne opp og se på mulighetene som ligger i fremtiden.
Første del handler om kompetansekartlegging av seg selv, hvilke roller har man hatt eventuelt tatt på seg både formelt og uformelt. Hvilke arbeidsoppgaver har man ivaretatt helt fra sin første jobb og frem til sin siste jobb? Dette handler mye om bevisstgjøring av personen samt bygge opp under mestringsfølelsen som gjerne kan melde seg av og på underveis i prosessen. Erfaringsmessig vet vi at dette kan ta tid, men det er viktig å hele tiden navigere seg fremover og diskutere konstruktivt for å belyse hva man faktisk har bidratt med i de respektive organisasjoner som man har jobbet for.
Kompetansekartlegging – Skrive ned alle konkrete arbeidsoppgaver man har utført i sine forskjellige jobber. Konkret hva man brukte arbeidsdagene på for å oppnå en bevisstgjøring rundt hva man har gjort og bidratt med.
Neste fase omhandler beskrivelsen av sin drømmejobb – hva skal «drømmejobben» til kandidat inneholde samt en rangering av hvor viktig er dette for kandidaten.
Tilleggsmomenter som gjerne gjør seg gjeldende på dette tidspunktet er avdekking av hva var man fornøyd med og hva var man ikke fornøyd med. Med bakgrunn i dette kan man sammen med personen begynne å lose seg inn på bransje og hvilke type jobber som ”trigger” personen til å være den beste utgaven av seg selv. Denne fasen er gjerne en bevisstgjøring av hva man eventuelt ikke ønsker seg tilbake til samt hvilke arbeidsoppgaver man ikke trivdes med. Mange prøver å gi inntrykk av at alt var perfekt, men graver man litt vil man se at det også var mye som ikke var perfekt i de ulike jobbene og som man ikke vil tilbake til.
Når man er ferdig med å reflektere over arbeidsoppgaver man har ivaretatt og bidratt på er tiden komme for å utarbeide sin CV. Alle har sine egne meninger om hvordan en CV bør se ut, men det viktigste er at man selv har eierskap til sin CV og at den gjenspeiler det som er gjort i løpet av et langt liv. I tillegg er profilering på sosiale medier, for eksempel LinkedIn, viktig for å markedsføre/profilere seg selv. Her er det mange myter ute og går samtidig som det også er store kulturelle forskjeller, et eksempel er Norge og USA på hva som er et bra antall godkjennelser på en profil.
Nettverkslister og nettverksarbeid er kanskje den ”enkleste” måten å komme i jobbposisjon. Her konkurrerer man ikke åpent med alle andre, men får et fortrinn i form av sine relasjoner som går gode for en. Fra Danmark kjenner vi til 5/15/80 regelen, den innebærer at 5 % av alle stillinger annonseres i media eller på nettet eller i kombinasjon. 15 % diskret gjennom såkalte ”headhuntere” og rekrutteringsfirmaer. 80 % via direktører, ulike ledere, styreledere og medarbeidere med mer kommer aldri ut på det åpne markedet. Er det noen grunn til at disse forholdene skal være annerledes i Norge?
Stillingsanalyse og søknader, hva er grunnelementene i en god stillingsanalyse, hva bør man legge vekt på i søknader, hvordan skille seg positivt ut fra andre søkere? Mange spørsmål som man bør være bevisst på i jobbsøkerprosessen og som skiller en ut fra den gemene hop av søkere. Det å fokusere på egne styrker og vise til hvilke resultater man har fra tidligere kan være avgjørende for å lande ønsket jobb. Ferdigheter fra tidligere jobber som kan overføres til ny jobb er av avgjørende betydning å være bevisst på når man gjerne skal konkurrere med opp til 100 andre søkere og gjerne flere.
I tillegg er det viktig å tenke kreativt når man ordlegger seg, et eksempel er hvis rollen før var å besvare telefoner, kan man omformulere dette til for eksempel, responderte på opp til 200 service telefoner hver dag på en hjelpsom og profesjonell måte.
Den dag man sitter i ny jobb bør også en del oppstartaktiviteter ha vært ivaretatt, slik som det å overta et team hvis det er tilfelle, ha laget en plan for det å bli kjent med kollegaer/medarbeidere/ledere, utarbeidet en plan for de første 90 dager samt gjennomgang og trening på oppstartaktiviteter.
Det å ha en plan for oppstart og innfasing i ny rolle er «syretesten» for både ny medarbeider og for organisasjonen. Blir det her brudd på den psykologiske jobbkontrakten, samsvar mellom forventninger og forpliktelser en har til hverandre så kan veien være kort for begge parter med henblikk på fremtiden.
Oppsummering
Denne artikkelen har kort beskrevet hvordan en karriererådgiver/veileder tenker rundt det å hjelpe mennesker ut i nytt arbeid. Som beskrevet i artikkelen er det mange tanker og følelser som gjerne gjør seg gjeldende når man slutter. Når man har lagt bak seg dette kan man fokusere mer på det å komme ut i jobb. I prosessen med å finne ønsket jobb er nettverk og relasjoner av stor betydning, samt eksponering på sosiale medier hvis man ønsker. Fordelen med sosiale medier er at man når mange samtidig som man bygger opp sin egen personlige merkevare. En stor forskjell er at nå skal man selge sin egen kunnskap og ikke et konkret produkt.
Veien til jobb består gjerne av mange opp og nedturer. Det som er avgjørende er å ikke gi opp, brette opp ermene og ha mye aktivitet samt jobbe smart. I Lederrådgivning AS vil vi ivareta deg på en best mulig måte. Samarbeid med arbeidsrettsadvokater rundt sluttpakker, rådgivning i forbindelse med profilering på sosiale medier, hjelp intervjutrening/sparring blant mye annet er noe av det som kan nevnes. I tillegg er muligheten for å jobbe interim eller ta på seg et tidsmessig oppdrag noe som bør synliggjøres mer enn det som er tilfelle i dag og som bidrar til at «hullet» i cv blir betydelig mindre.
Som en avslutning kan det også bemerkes at man bør benytte et firma som også er der i morgen, som har kompetanse på karriererådgivning og som har hovedfokuset på personen og prosessen og ikke nødvendigvis statistikker, rapporteringer og lignende som gjerne går utover kvaliteten på tjenesten. I tillegg kan det være vel anvendt tid å ta uforpliktende samtaler med et par aktører for å sammenligne tilbud og ikke minst kjemi. Det at man tidligere har vært «headhunter» eller rekrutteringsrådgiver som lener seg på gammel erfaring i forbindelse med karriererådgivning er ingen garanti for at man får den beste tjenesten.
Det å søke jobb er gjerne en ensom jobb og ikke minst en tøff jobb. Mer man er sammen med andre og bygger hverandre opp, bedre blir det gjerne i form av kunnskapsdeling og utveksling av nettverk til glede for alle. Det å være In Between Jobs handler mye om aktivitet og det å eie sin egen prosess samt være synlig og pleie sitt nettverk samtidig som man bygger relasjoner til flere utenfor sitt nettverk som igjen kan gi nye muligheter.
Alle får en jobb før eller siden, det som er synd at man ikke vet når og hvilken jobb man får når man står i de ulike prosessene!
Reidar Myrvang er daglig leder og eier av konsulentselskapet Lederrådgivning AS som jobber blant annet med karriererådgivning i form av tjenesten «In Between Jobs». I tillegg er han foredragsholder rundt tematikken lederstiler og hva som skaper de beste resultatene. Et annet tema som Reidar holder foredrag om er hvordan vi kan gjennomføre endringer og nedbemanninger i organisasjoner på et best mulig vis og hvordan vi ivaretar de menneskelige aspektene under prosessene slik at man kommer styrket ut etter endringene.
Nedgangen i offshorebransjen gjør at rundt 100 fast ansatte mister jobben i Kongsberg Maritime. Siden oktober i fjor har omtrent like mange måttet gå.
De ansatte ble informert om avgjørelsen under et allmøte torsdag, skriver Laagendalsposten.
– Nedbemanningen vil berøre flere lokasjoner, men med hovedvekt i Kongsberg, sier kommunikasjonsdirektør Ronny Lie i Kongsberg Gruppen.
– Det er beklagelig at det er behov for bemanningsreduksjoner, men justeringene er nødvendige markedstilpasninger som sikrer konkurransekraft i et krevende offshoremarked, fortsetter han.
Om enerWE
enerWE er et friskt pust i en bransje i stor endring, og nå ser vi etter deg som ønsker å bli med på en reise utenom det vanlige.
Vi har fulltegnet en emisjon på tre millioner i frisk kapital som skal benyttes for vekst, og vi jobber med å sette sammen et nytt lederteam i selskapet.
Gründer og daglig leder Chul Christian Aamodt leder selskapet (i midten på bildet).
Per-Tore Meiholm begynner som salgsdirektør begynner 1. September (til høyre på bildet).
Anders Brenna begynner som Ansvarlig redaktør begynner 1. Oktober (til venstre på bildet).
Hvem blir vår byråleder?
Våre kunder
Vi jobber både for internasjonale børsnoterte selskap og for små startups. I vår kundeportefølje er blant annet DNB, Deltek, AAK, Berlitz, Essenticon, Fourphase, Mintra Trainingportal, Gudbrandsdal Energi, ITEO, Langset Rope Access, Marine Safety, Pilotech, Meltwater, RS Sjøredningsskolen, INTEK Engineering og TOOLS.
Våre nettaviser
enerWE.no er rettet mot olje- og energibransjen. Nettavisen ble etablert i 2014.
VEKST.media er rettet mot bygg- og anleggsbransjen. Nettavis etablert i juni 2016.
HAVBRUK.media er rettet mot fiskeri- og havbruksbransjen. Nettavis etablert i juni 2016.
Inntektskilder
Vi tilbyr våre kunder muligheten for medlemskap i TEAM enerWE.
Vi har tre inntektskilder:
Selvpublisering – Medlemmer i TEAM enerWE kan selvpublisere innhold (native ads) på våre nettaviser.
Byrå – Vi bistår våre medlemmer med historiefortelling i form at tekst, bilde, animasjoner og video.
Arrangementer – Vi samler mennesker på ulike arenaer for erfaringsdeling og nettverksbygging.
Arbeidsoppgaver
Byrålederen har ansvaret for at medlemmene i TEAM enerWE får stor verdi for sitt medlemskap.
Byrålederen skal bidra til økt salg for medlemmer i TEAM enerWE gjennom å:
hjelpe og motivere medlemmene til å selvpublisere gode og engasjerende historier.
produsere engasjerende og relevant innhold.
koordinerende freelancere og underleverandører.
styre sosiale medier for betalt innhold.
styre sosiale medier på vegne av medlemmer i TEAM enerWE.
gjøre mersalg til eksisterende medlemmer i TEAM enerWE.
Byrålederen vil få en sentral rolle i selskapets ledergruppe med ansvar for å videreutvikle byråsatsningen som en strategisk del av nettavisens inntektskilder.
Kvalifikasjoner
Vi ser etter en over gjennomsnittet engasjert person som brenner for å skape verdi for medlemmer i TEAM enerWE.
Flink til å selge
Strukturert, profesjonell og flink til å organisere
Dyktig til å skrive så det selger
Erfaring med å filme og redigere enkel video
Svært god muntlig og skriftlig fremstillingsevne
Over gjennomsnittet interessert i målrettet bruk av sosiale medier
Glad i å lede andre og motivere andre til gode resultater
Tilfører positiv energi i møte med kolleger, kunder og samarbeidspartnere
Ærlig
Arbeidssted
Vi holder til i Storgata 1 i Oslo. Reising må påberegnes.
Ansettelse
Vi tilbyr fast stilling med muligheter for medeierskap i selskapet.
Søknad
Søknadsfristen er 10. august 2016.
Søknad sendes: chul@enerWE.no og merkes “Søknad byråleder”.
Ta kontakt for spørsmål: Telefon 913 76 478
I serien sommerprat blir vi kjent med våre lesere, medlemmer i TEAM enerWE og de som jobber i enerWE. I dag har vi tatt en sommerprat med en nyutdannet sivilingeniør.
Navn: Eivind B. Thorsteinsen
Utdanning: Nettopp ferdig på sivilingeniørstudiet ved NTNU, Industriell kjemi og bioteknologi.
Familiesituasjon: Singel
– Hva er egentlig industriell kjemi og bioteknologi?
– Det er mye forskjellig. Det er alt fra grunnleggende kjemi til min spesialitet som er materialteknologi.
– Hvordan har studietiden i Trondheim vært?
– Den har vært helt fantastisk. Jeg slenger meg på den bølgen at studietiden er den beste tiden i livet. Jeg anbefaler Trondheim for alle som skal studere.
– Men du er altså ikke fra Trondheim. Hvor har du vokst opp?
– Jeg har vokst opp i Oslo.
– Du søker nå jobb. Hvem er din drømmearbeidsgiver?
– Det er den arbeidsgiveren som kan gi meg en jobb innen det jeg har utdannet meg innen, som er korrosjon og metaller. Det er alltid spennende å få litt ansvar og få være med på utvikling.
– Er du en forskertype?
– Da jeg skrev masteroppgaven ble jeg mer glad i forskning enn det jeg trodde jeg var, men jeg ser for meg at jeg kommer til å jobbe i industrien der jeg kan bruke utdannelsen min i praktisk arbeid.
– Hva skal du i sommer?
– Jeg skal ta meg en vel fortjent ferie, slappe av og senke skuldrene. Jeg skal hvile litt ut før jeg skal begynne å arbeide.
– Hva gir deg max sommerstemning?
– Å bade. Jeg bader så ofte jeg kan.
– Hvem ferierer du med i år?
– I sommer skal jeg feriere med venner og familie.
– Hvor er du om fem år?
– Om fem år…det er litt sånn halvveis tidsrom. Kanskje jeg er i en lederstilling. Samtidig så ønsker jeg jobbe med fagfeltet mitt, så det kan være at det går noen flere år før jeg går inn som leder.
– Søker du jobber aktivt nå?
– Ja, jeg søker aktivt jobber nå. Planen er å få et vikariat på videregående skole for å undervise litt samtidig som jeg søker jobber. Jeg ser lyst på fremtiden og er sikker på at jeg kommer til å få brukt utdannelsen min i en spennende jobb. Jeg gleder meg!
Telenors tidligere finansdirektør Richard Olav Aa blir i høst finansdirektør i Fred. Olsen & Co.
Holdingselskapet Bonheur opplyser at Aa vil tiltre stillingen 1. oktober, skriver Dagens Næringsliv.
Det var tidligere i år at Aa forlot Telenor etter en fratredelsesavtale mellom Aa og selskapet. Dette skjedde etter at Telenor i november 2015 midlertidig fristilte Aa og tre andre Telenor-ledere fra deres arbeidsoppgaver i forbindelse med granskningen av eierskapet i mobilselskapet Vimpelcom.
Kommentar fra Hilde-Marit Rysst, leder i SAFE
SAFE-leder Hilde-Marit Rysst er lettere oppgitt over den beske kritikken Leif Sande i Industri Energi retter mot SAFE etter meklingen på Brønnserviceavtalen mellom SAFE og Norsk olje og gass.
– Det er trist å måtte konstatere at fagforeningskamp åpenbart er viktigere enn å slåss for medlemmenes arbeidsvilkår, sier Rysst.
Uttalelsen kommer etter at Industri Energi torsdag sendte ut pressemelding med krass kritikk av SAFE for å ha meklet seg fram til enighet på Brønnserviceavtalen.
– Kritikken er like uforståelig som den er uriktig. SAFE har fått et oppgjør på brønnserviceområdet der rammen ligger over frontfaget. For SAFE framstår angrepet fra Industri Energi som et uttrykk for den frustrasjonen som må ha oppstått internt da det ble klart at Industri Energis strategi i dette oppgjøret gjorde at de spilte seg selv utover sidelinjen, sier Rysst.
Rysst minner om at dersom Industri Energi virkelig hadde medlemmenes lønnsutvikling for øye foran årets lønnsoppgjør, hadde det vært klokt å samarbeide.
– SAFE inviterte tidlig til et slikt samarbeid foran årets oppgjør, men Industri Energi ønsket intet samarbeid, noe som ble gjentatt også under meklingen på Sokkel-oppgjøret. Var det ett år der samarbeid ville vært naturlig, var det i år, med de massive angrepene på avtalene vi opplevde. Men SAFE står med løftet hode og rak rygg etter dette oppgjøret: Vi har slått tilbake alle angrep, sier Rysst.
Dette er faktaene som kler av kritikken fra Industri Energi:
Ansatte på Brønnserviceavtalen som går på lønnstabellen fikk i gjennomsnitt 10.544 kroner. Dette beløpet regnes inn i rammen for lønnsoppgjøret. Nå så rammer settes i tråd med frontfaget, så landet man i meklingen på 3.100 kroner i generelt tillegg, pluss 1 krone på nattillegget.
I NR-oppgjøret ble det kun et generelt tillegg på 0,5 %, og ikke noe økning på nattillegg. På Sokkeloverenskomsten var ansiennitetsutviklingen dårligere enn Brønnserviceavtalen. Derav fikk de medlemmer på Sokkeloverenskomsten et høyere generelt tillegg og 1,5 kroner på natttillegget.
– SAFE hadde i år første prioritert på å tilbakevise alle motkrav fra NOG som angrep tariffavtalen . Det lyktes vi med på alle tre avtalene. Når SAFE nå har egen Brønnserviceavtale, jobber vi iherdig med å utvikle avtalen i retning NR- og Sokkelavtalen. Rammene for årets oppgjør er høyest på Brønnsevice, framholder Rysst.
SAFE-lederen understreker videre at individuelt avlønnede som det forhandles for lokalt altså har 10544 + 3100 + I kr pr time på et eventuelt nattillegg som utgangspunkt for lokale forhandlinger. Dette er realiteten fra lønnsoppgjøret.
Hun stiller seg også undrende til Industri Energis forsøk på å stanse meklingen mellom SAFE og NOG – midt i meklingen.
– SAFE er på trygg juridisk grunn, og har støtte for dette synet i vår hovedorganisasjon, YS. At Industri Energi saksøker NOG i Arbeidsretten, tar jeg til etterretning. Nå er ikke SAFE part i en slik sak, men SAFE ser utfallet av den ubekymret i møte, sier Rysst.
Kommentar fra Leif Sande, Forbundsleder i Industri Energi.
Med SAFE sitt oppgjør vil avstanden mellom oljeservice og boring/forpleining øke til henholdsvis til 34.100 i gjennomsnittslønn og til 30.241 i topp fagarbeiderlønn.
Er du enig eller uenig? Diskuter saken i Facebook-gruppen “Oljebransjen”
Før oppgjøret ligger lønna til boring/forpleining på 618.216 og til oljeservice på 592.690 (begge basert på 1460 timer). En forskjell på 25.000.
Topplønnsatsen for en fagarbeider i oljeservice f.eks brønntekniker er før oppgjøret 619.558, mens den for en mekaniker eller kokk i innen boring/forpleining er 640.899 begge tallene basert på 1460 arbeidsår. Det vil si en forskjell på 21.341,-.
Med SAFE sitt oppgjør vil disse avstanden øke til henholdsvis til 34.100 i gjennomsnittslønn og til 30.241 i topp fagarbeiderlønn
I tillegg økes differansen i nattillegg som alltid har vært de samme. Og tillitsvalgtsbestemmelsen som vi forhandlet oss frem til i oppgjøret for operatør, boring og forpleining kom ikke med.
Oppå dette er de blitt enige om å sette ned et utvalg som «skal drøfte kostnadsdrivende elementer i tariffavtale med tanke på å øke bedriftens fleksibilitet» Jeg vet ikke om en eneste tariffavtale som har så mye fleksibilitet som oljeserviceavtalen og den vil de øke. Skjønner overhode ikke hvordan de tenker.
Bransjen tar HMS på alvor. Skal du på Høydekonferansen? (Reklame)
Det aller verste er at de prøver å bløffe om resultatet. De skriver på sine sider: “Safe-lederen understreker videre at individuelt avlønnede som det forhandles for lokalt altså har 10544 +3100 + 1 kr. pr time på et eventuelt nattillegg som utgangspunkt for lokale forhandlinger. Dette er realiteten i oppgjøret.»
Dette er jo bare tøys. Selvsagt kan man lokalt argumentere om at en annen gruppe fikk 10.544,- i ansiennitetsopprykk ved årsskiftet, men hvor forpliktende er det. Det eneste som har betydning for individuelt avlønnede er de 3.100 kroner for de øker minstelønnssatsen som er lik topplønnsatsen i tabellen, men dette er jo mye for lavt.
SAFE har også brukt mye tid og krefter på å skulle slå tilbake arbeidsgivernes beinharde krav, hevder de. De senere årene har arbeidsgiverne startet med å stille krav. I alle oppgjørene jeg har hatt i år har de komt med krav på samme måten som i offshoreforhandlingene. Jeg har enda ikke opplevd at noen av disse, verken i år eller tidligere, er blitt innfridd uten at vi har vært enig, og heller aldri opplevd at de har gått til lockout for å sloss for dem.
De vet at de vil få samme lønnsnemnda som oss om de skulle finne på noe slikt. Derfor: arbeidsgivernes krav er kun skremselspropaganda for å gjøre oss usikre.
Så til alle som mener at vi ikke skal påpeke SAFE sine tabber fordi det skaper et dårligere samarbeidsklima. Vel jeg gjør det og håper jeg vi skal kunne oppnå et bedre resultat enn dette.
Leif Sande, Forbundsleder i Industri Energi.
De ansatte som mistet jobben i riggselskapet COSL i fjor sommer har fått rettens medhold i at oppsigelse per e-post ikke er tillatt.
De ansatte fikk eposten med oppsigelse 30. juni i fjor, få dager etter at riggen COSL Pioneer mistet en kontrakt med Statoil. Noen dager senere fikk de rekommandert brev med samme beskjed. Nå har de vunnet fram med at det er den andre oppsigelsen som gjelder, skriver Stavanger Aftenblad.
39 av de 229 som mistet jobben, gikk til sak mot selskapet for måten de ble informert om oppsigelsen. Seieren i Jæren tingrett gir ikke de ansatte jobben tilbake, men fordi de to beskjedene kom på hver sin side av månedsskiftet, innebærer dommen at de får lønn for en måned mer, ettersom oppsigelsen gjelder fra utløpet av juli i fjor, ikke juni.
Fagforeningen Safe ser på dommen som prinsipielt viktig. Safe-advokat Elisabeth Bjelland er fornøyd med utfallet.
– Oppsigelser per e-post har vi aldri sett før, men når ser vi faktisk at det begynner å komme i flere saker. Vi ønsker ikke at oppsigelser skal foregå på den måten, sier hun. Advokaten ser ikke bort fra at flere enn de 39 som gikk til sak, nå vil kontakte selskapet for å prøve å få ut mer lønn.
Avisen har ikke lyktes med å få en kommentar fra advokaten som førte saken for Norges Rederiforbund, som representerte arbeidsgiversiden.