enerWE tok en prat med Per Storm-Mathisen, informasjonssjef i E-CO Energi, om vannkraften og dens rolle i det norske kraftnettet.
– Vi har stor tro på fornybar kraft, og stor tro på vannkraft som fremtidens energikilde, sier Storm-Mathisen.
E-Co Energi eier helt eller delvis 50 kraftverk, og er ansvarlig for å drifte 28 av de.
Han tror på god lønnsomhet for vannkraften også i fremtiden, og trekker frem at vannkraft faktisk er en bedre miljømessig energikilde enn andre fornybare energikilder når man ser på hele livssyklusen.
– Hvis du ser på utslippene et kraftverk gir i dets levetid har vannkraft langt lavere utslipp enn andre fornybare energikilder som sol- og vindkraft, og selvfølgelig langt lavere enn gass og kull, sier Storm-Mathisen.
Sol- og vindkraft er selvsagt også 100 prosent fornybare når de produserer energi, men selve produksjonen fører til utslipp. Slik er det også for vannkraften, men den får en fordel ettersom vannkraftverkene står og går i ekstremt mange år når de først er bygget ut.
– Man snakker mindre om vannkraften enn om sol og vind. Det har med nyhetens interesse å gjøre. Vannkraften har vært her i over 100 år og kommer til å være her i hundre år til, sier Storm-Mathisen.
Blant de som jobber med de mange vannkraftverkene i Norge, er det til tider frustrerende å se at spesielt solenergien får mye av oppmerksomheten. Storm-Mathisen ser imidlertid at bransjen selv har noe av skylden for dette, ettersom de ikke har vært flinke nok til å fortelle hvor bra vannkraften faktisk er.
– Det vi ikke har vært flinke nok til å få frem er at den er klimavennlig og at den er lønnsom. Den er også regulerbar, så den spiller veldig godt sammen med sol og vind. Det er ikke noe motsetningsforhold. Alle er vi avhengige av vannkraften, sier Storm-Mathisen.
Se hele intervjuet i videoen øverst i artikkelen.
I dag, mandag 30. januar, åpner Forskningssenteret HydroCen i Trondheim. Dette er Norges nye storsatsing på vannkraftforskning.
– HydroCen er en storsatsing på vannkraftforskning. Vi skal levere kunnskap og innovative løsninger til norsk vannkraftsektor for å styrke Norges posisjon som en ledende vannkraftnasjon og sikre at norsk vannkraftsektor kan utnytte mulighetene i fremtidens fornybare energisystem, sier Hege Brende, senterleder for HydroCen, i en kommentar på HydroCen’s blogg.
Vannkraft bidrar nå med 96,1 prosent av all kraft til det norske strømnettet.
-Det er lett å ta vannkraften for gitt, fordi den alltid har vært der, men vannkraft er vår viktigste fornybare energikilde. I årene fremover vil det være behov for oppgraderinger og tilpasninger for at norsk vannkraftsektor skal kunne utnytte mulighetene i fremtidens fornybare energisystem. Her skal HydroCen bidra, sier Brende.
Ettersom vannkraften er fornybar betyr det at Norges kutt i klimautslipp må tas i andre sektorer. Sånn sett har Norge en markant anerledes utfordring enn resten av Europa som i stor grad fortsatt bruker kull og gass.
HydroCen skal forske på vannkraftkonstruksjoner, turbin og generator, marked og tjenester og miljødesign. NTNU er vertsinstitusjon og hovedforskningspartner i HydroCen sammen med SINTEF Energi og Norsk institutt for naturforskning (NINA). HydroCen har rundt 50 nasjonale og internasjonale partnere fra forskning, industri og forvaltning.
– Kombinasjonen av sterke og tverrfaglige kompetansemiljøer, tilgjengelig laboratorieinfrastruktur og erfarne industriaktører gir en unik plattform for å utvikle og posisjonere norsk vannkraft, sier Brende.
HydroCen har et budsjett på nærmere 400 millioner over inntil ått år, som senteret varer. Halvparten av midlene kommer fra Forskningsrådet, 25 prosent fra senterets brukerpartnere innen næringsliv og forvaltning og 25 prosent fra forskningspartnerne.
Les også: – Vi har vært utslippsfrie fra dag en
Her er Gudbrandsdal Energi sin markedskommentar for mai og juni 2016. Vi har noe dårligere hydrologisk balanse enn vi hadde i fjor, men utsiktene viser at strømprisene ut til sluttbruker vil ligge på et mer normalt nivå fremover enn de var i fjor.
Vannkraft skattlegges mye hardere enn olje og gass, ifølge Energi Norge. I en ny undersøkelse får en slik skattlegging av vannkraften liten støtte blant de spurte.
I det årlige Klimabarometeret, som TNS Gallup står bak, sier bare 6 prosent av de spurte at de er enige i at produksjon av vannkraft bør skattlegges betydelig hardere enn utvinning av olje og gass.
Hele 70 prosent sier de er uenige i dette.
– Dette viser at det store flertallet av folket ser paradokset i at vannkraft skattlegges hardere enn olje og gass. Vi trenger mer levelige skatteforhold for vannkraften, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.
Han mener den høye skatten hemmer investeringer.
– Vi har eksempler på selskaper som må betale over 100 prosent av resultatet sitt i skatt. Da blir det ikke mye igjen til investeringer, sier Ulseth.
Vannkraftverk betaler en grunnrenteskatt til staten i tillegg til alminnelig skatt på overskuddet. For å unngå at dette rammer investeringer, er normalavkastningen skjermet fra beskatning. Energi Norge mener likevel at økt samlet skattetrykk kombinert med lave strømpriser i dag gjør det vanskelig for mange kraftselskaper å gjøre investeringene som trengs.
Begrunnelsen for skatten er at fortjenesten fra vannkraften skal komme hele samfunnet til gode.
Norsk vannkraft er særegen i det internasjonale markedet, nå vil Voith Hydro hente flere av arbeidsplassene hjem.
Lave kraftpriser setter bransjen for vannkraft under press i Norge, men en svak norsk krone gjør det mindre kostbart å kjøpe vannkraft for utenlandske aktører.
— Jeg er udelt positiv, men er betinget optimist for perioden 2018-2020. Vannkraften er og vil være der. Norge er helt unik og vil fortsette være i en særstilling. Rundt 96 prosent av landets el-produksjon stammer i dag fra vannkraft, sier Frode Moen til enerWE.
Han har blitt bedt om å dele selskapets tanker rundt markedsutsiktene for norske vannkraft fremover. Moen er administrerende direktør i Voith Hydro AS.
Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) legger til: — Vannkraften er ryggraden i det norske kraftsystemet, og vi må bygge mer vannkraft i Norge fremover.
Lien lister deretter opp positive effekter i det norske kraftmarkedet:
Vi har bygd et kraftsystem som både er stort i størrelse og effektivt.
Nettet er effektivt sammenlignet med alle andre land i verden, på grunn av vannkraftens regulerbarhet. Vannkraften er både fortids- og fremtidsteknologi i Norge. Vannkraften vil være viktig i 100 år til.
Vi vil få utfordringer i likhet med alle andre land fase inn vindkraft, men ikke i like stor grad som øvrige land. Mye roterende vannkraft i systemene vil forenkle innfasingen.
Det er effekt og ikke volum som etterspørres i Europa.
Fra sidelinjen opplyser Moen at virkningsgraden i vannkraftverkene er nærmest det dobbelte av vindkraftanleggene.
Voith Hydro i Oslo inviterte fredag olje- og energiminister Tord Lien på bedriftsbesøk. enerWE dekket seansen som de eneste inviterte fra pressen.
Se intervju med Statkrafts Bente Engesland under ECC — Norsk vannkraft er i en særstilling
Globalt marked, lokal forankring
Voith Hydros administrerende direktør Frode Moen ledet Lien gjennom Voith-konsernets historie, siden oppstarten i 1867 i Tyskland til dagens Voith som 149 år senere består av 20.000 ansatte i 50 land. Det ble i tillegg gitt en oppdatering på eksisterende og nye prosjekter, samt ble selskapets markedsutsikter presentert.
Til tross for konsernets store størrelse er det fremdeles i familiens hender, og det er sterk lokal forankring som gjelder.
Voith Hydro er en av fire divisjoner i Voith-konsernet, og som navnet tilsier så er virksomheten vannkraft (jour.anm: hydro kommer av det greske ordet hydor som betyr, ja nettopp, vann). Divisjonen har på verdensbasis 5.258 ansatte fordelt i mer enn 20 land.
I Norge er det 193 ansatte fordelt på lokasjoner i Oslo, Trondheim og Fredrikstad.
– Må ta vare på kompetansen
Denne uken ble det sluppet tall fra Statistisk sentralbyrå som viste at 25.000 jobber har forduftet i oljekrisen, fra 232.000 i 2013 til 207.000 i 2015.
Burde oljeingeniører nå se seg om etter jobber i vannkraftindustrien?
— Oljenæringen representerer en betydelig kompetanse, som har vendt seg til å levere kvalitetsvarer, og jobbe systematisk og det kan brukes andre steder så lenge det ikke blir for dyrt. Kompetansen som begge industriene besitter må vi ta best mulig vare på, sier olje- og energiministeren til enerWE.
En stolt Moen kunne under presentasjonen vise til en solid vekst i søkermassen til ingeniørstillinger i selskapet.
Da Voith Hydro for to år tilbake søkte etter en mekanisk ingeniør tikket det inn mellom 12 og 15 søknader. En tilsvarende stilling ble nylig utlyst. Da var det hele 270 potensielle arbeidstakere å velge mellom i søkerbunken.
Flytter arbeidsplasser tilbake til Norge
Voith Hydros ledelse opplyste videre under Tord Liens bedriftsbesøk, at de nå tar arbeidsplasser knyttet til tilvirkning tilbake til Norge, nærmere bestemt til Sunnmøre. Det skyldes delvis ledig kapasitet og at en sterk euro har gjort investeringer i norske kroner mer attraktive.
Det gleder en engasjert Tord Lien som legger til: — Kraftprisen vil etter hvert stige– og da trenger vi kompetanse og kapasitet i industrien. Men vi må være forberedt på at kraftprisen vil være lav frem til 2020. Men når den kommer opp igjen trenger vi kompetanse og kapasitet i industrien for å oppjustere, vedlikeholde og bygge nytt. Det gjelder både produksjon, men også transmisjon.
Mens ECOHZ-sjef Tom Lindberg frykter det europeiske markedet vil vende norsk strøm ryggen, mener Norsk Industri at opprinnelsesgarantier undergraver “grønnheten” i norsk kraftproduksjon.
Lindberg er helt uenig med Norsk Industri som mener at opprinnelsesgarantier i kraftbranjsen, slik de nå er konstruert bør endres eller fjernes. Lindberg har tro på at hvis alle står sammen om det kan verdiene fra ordningen tidobles for Norge sin del.
Ole Børge Yttredal, Direktør for Norsk Industris energi- og miljøavdeling er kritisk til dagens praksis rundt bruk og markedsføring av opprinnelsesgarantier. På papiret kan det se ut som om norsk industri bruker strøm fra kontinentet. Fysikken viser at norsk kraftbruk er nær 100% grønn og produseres med vannkraft. Opprinnelsesgarantiene og NVEs varedeklarasjon bidrar til å skape forvirring rundt disse forholdene.
Selskaper i Europa kan ha kjøpt «rettighetene» til den fornybare strømmen selv om de i realiteten kanskje får strømmen sin fra et kullkraftverk. Yttredal vil ikke at norsk industri skal ha et rykte på seg for å bruke denne typen kraft når det ikke stemmer.
— Ordningen med opprinnelsesgarantier er ikke attraktiv for industrien. Slik systemet er i dag bidrar det til å undergrave «grønnheten» i norsk kraftproduksjon. Vi vil at praksisen aller helst blir fjernet, i hvert fall at det ryddes opp, sier Yttredal.
Opprinnelsesgarantier fungerer per i dag som en ekstra skatt for forbrukerne. Skatten er ikke øremerket. Yttredal mener skatten ikke gir noen klimagevinst.
— Vi vil i første omgang at praksisen endres slik at kun den fysiske produksjonsstatistikken legges til grunn for varedeklarasjonen, slik regjeringen legger opp til i Energimeldingen, sier Yttredal.
Helt uenig
Lindberg har en helt annen holdning enn Norsk Industri. Han mener at hvis ordningen blir fjernet vil det være veldig dumt for norske kraftselskaper. Lindberg mener at ordningen med opprinnelsesgarantier får inn rundt 500 millioner ekstra til landet hvert år.
Ser man på land som Nederland der folk, bedrifter og regjeringen støtter ordningen og er stolte av å levere vindkraft har prisen på deres på strøm blitt høyt verdsatt. Lindberg mener at hvis Norge gjør det samme kan ordningen tjene inn omtrent 5 milliarder kroner ekstra hvert år. Siden norske kraftselskaper stort sett er eid av det offentlige vil dette gå til det offentlige. Denne enigheten om at ordningen er bra har vi ikke her i landet.
— Norge blir de eneste som snur ryggen til, mens alle andre retter nesa mot dette og går inn, sier Lindberg. Han hevder at ingen i Europa vil kjøpe norsk strøm hvis man avskaffer systemet.
Tom Lindberg er administrende driektør i ECOHZ og styremedlem i RECS International. ECOHZ er blant Europas største leverandør av opprinnelsesgarantier. RECS International er en bransjeorganisasjon for firmaer som leverer nettopp dette. Ordningen med garantiene er vedtatt av EU og gjelder for Norge gjennom EØS-avtalen. Den ble opprettet blant annet fordi forbrukerne da kunne ta et valg.
Det Europeiske strømnettet
Yttredal mener media har bidratt til å skape forvirring. Han mener ingen i Norge skal føle skyld eller fremstå som klimaverstinger for å ikke ha kjøpt opprinnselsesgarantier, fordi strømmen vi får her er fornybar. Han mener en endring i ordningen kan rydde opp i dette.
Lindberg hevder at vi ikke med 100% sikkerhet kan si at strømmen vi får i Norge er fornybar siden vi er bundet til det Europeiske strømnettet. Det kan man derimot hvis man bruker opprinnelsesgarantier. Det kan igjen gjøre strømmen mer kostbar.
— Det et er et sterkt fundament som krever dokumentasjon for handlinger på alle felt. Sporing, transparens og dokumentasjon har blitt en viktig del av mange næringer. Bedrifter vil ta et aktivt valg. Det er ikke mulig å ta bedre betalt for strømmen uten et system som opprinnelsesgarantier. Man kan hevde hva man vil, men man får ikke aksept for det med mindre det er dokumentert. Industrien vil unngå å betale ekstra. For dem handler det om Norge, Norge og Norge sier Lindberg.
Norsk vannkraft er i en særstilling.
Bente Engesland, kommunikasjonsdirektør i Statkraft tok seg tid til å oppklare noen myter knyttet til “det grønne skiftet” på enerWE Communication Conference.
Engesland understreket at det grønne skiftet handler om mye mer enn persilledyrking og sykling til jobben, og at næringslivet står fremfor en formiddabel omstilling.
Om mytene rundt “det grønne skiftet”, fortalte Engesland at det i Norge er en utbredt myte at bare man pøser på med mest mulig produksjon av fornybar energi så vil vi lykkes.
— I Norge er det jo faktisk sånn at vi har nesten hundre prosent fornybar energiproduksjon gjennom vannkraften, så vi er i en unik posisjon, sier Engesland.
