Kategoriarkiv: Enerwekat

ExxonMobil betalte 9,4 milliarder i skatt til Norge i 2017

Årsrapportene og dermed regnskapstallene for 2017 kommer fortløpende inn til Brønnøysundsregistrene, og når man tar en titt på de ser man nøkkeltall som er interessante også for de som ikke kjøper og selger aksjer i selskapene. Et av nøkkeltallene som er spesielt interessante for oljebransjen, er hvor mye selskapene betaler i skatt. På dette området står selvsagt det delvis statlig eide Statoil i en særstilling, men de andre oljeselskapene som opererer på norsk sokkel bidrar også med store beløp. Et eksempel på det er ExxonMobil Exploration and Production Norway AS. De eies av Exxon Mobil Corporation i USA, og har hovedkontoret sitt på Forus i Sandnes kommune. De er et av flere datterselskaper i Norge. I tillegg eier oljegiganten også Esso Norge og ExxonMobil Production Norway. Ifølge de nylig tilgjengelige regnskapstallene for selskapet bidro de med 9,4 milliarder kroner i skatt i 2017. Det betyr at ExxonMobil Exploration and Production alene betalte nok i skatt til å finansiere alt staten bruker på klima og miljø i løpet av et år. Selskapet hadde en omsetning på 31 milliarder kroner i fjor, og av det leverte de et driftsresultat på hele 15,3 milliarder kroner. Etter at finansielle inntekter og utgifter, samt skatten var betalt, ble de sittende igjen med et resultat etter skatt på 5,7 milliarder kroner. Les også: Statoil har allerede betalt 23,3 milliarder kroner i skatt

Ny klimastrategi vedtatt på Stortinget

Trass i motstand fra opposisjonen har regjeringens forslag til ny klimastrategi fram til 2030 fått tilslutning i Stortinget. Regjeringspartiene Høyre, Frp og Venstre hadde på forhånd sikret seg KrFs støtte og dermed flertall for meldingen, som ble vedtatt i Stortinget torsdag kveld. I forkant hadde opposisjonen kritisert klimameldingen for være for lite forpliktende og mangle nye grep. – Uten nye tiltak Ap er særlig skuffet over at stortingsflertallet ikke går inn for å fastsette et mål for norske utslippskutt, mens SV ønsket å tvinge regjeringen til å gjøre jobben på nytt. – For første gang har Stortinget vedtatt en klimamelding uten å komme med noen nye tiltak for å få ned utslippene på kort sikt, sier SVs stortingsrepresentant Lars Haltbrekken til NTB. Nei til tilleggsforslag Med 49 mot 51 stemmer sa Stortinget nei til forslaget fra Ap, Sp, SV og MDG om å be regjeringen utarbeide sektorvise handlingsplaner for hvordan utslippene skal reduseres fram mot 2030. Opposisjonen hadde lagt fram en lang rekke tilleggsforslag til klimameldingen. Nær samtlige av forslagene ble avvist, med unntak av MDGs forslag om å be regjeringen snarest mulig utrede et nasjonalt forbud mot heliumballonger, som ble enstemmig vedtatt, og SVs forslag om å stille krav om nullutslipp fra turisttrafikken i norske fjorder fra 2026. Tredje i rekken Både i 2008 og i 2012 samlet Stortinget seg om klimaforlik. De folkevalgte ble den gang enige om blant annet å fase ut oljefyring, skjerpe energikravene i byggesektoren og ha en målsetting om at kollektivtransport, sykkel og gange skal ta unna økningen av persontransport. (©NTB)

Enighet i oppgjøret for sokkelansatte

Sokkeloppgjøret kom i havn natt til fredag etter to dagers forhandlinger. Lønnsveksten blir på linje med rammen på 2,8 prosent som avtalt i det samordnede oppgjøret mellom NHO, YS og LO tidligere i vår, ifølge Norsk olje og gass. – Det har vært krevende forhandlinger underveis, men vi er fornøyd med å ha kommet i mål i tråd med det sentrale oppgjøret, sier forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass. Det er totalt 6.942 organiserte på sokkelavtalene med Industri Energi, Safe og Lederne, opplyses det. (©NTB)

Kontrollkomiteen vil ikke åpne sak mot oljeministeren

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) slipper å svare kontrollkomiteen om regnefeil som ble gjort da Barentshavet sørøst ble åpnet for oljevirksomhet. Miljøpartiet De Grønne (MDG) mener statsråden har feilinformert Stortinget og ba kontroll- og konstitusjonskomiteen om å åpne sak. I fjor ble det avdekket at Oljedirektoratet i konsekvensutredningen feilberegnet prognosene for framtidige inntekter fra Barentshavet Sørøst med over 100 milliarder kroner. Beslutningen om å gi tillatelse til oljeleting i området ble tatt av Stortinget i 2013, da de rødgrønne hadde flertall. MDG mener imidlertid Søviknes har ansvar for ikke å ha rettet opp i manglene i konsekvensutredningen og sørget for korrekt informasjon til Stortinget. Sendes til fagkomiteen Men kontrollkomiteen mener saken hører naturlig hjemme hos energi- og miljøkomiteen, som har til behandling en sak om utbygging og drift av Johan Castberg-feltet. – Komiteen kan eventuelt følge opp saken i etterkant av behandlingen i komiteen, skriver kontrollkomiteens leder Dag Terje Andersen (Ap) i et brev til MDGs stortingsrepresentant Per Espen Stoknes. Stoknes mener beslutningen stinker av «oljekameratskap» og anklager komiteen for ansvarsfraskrivelse. – Her har trolig både Arbeiderpartiet og Senterpartiet sett at dette potensielt kan ramme deres egne folk, som tross alt åpnet Barentshavet Sør-øst med daværende oljeminister Ola Borten Moe. Dette til tross for at kontrollsaken går på Søviknes, som ikke har løftet en finger for å rette opp i feilene fra den forrige regjeringen. – Styrer på feil grunnlag Stoknes mener det ikke gir mening å behandle saken sammen med stortingsmeldingen om Johan Castberg-feltet, etter som dette ligger vest i Barentshavet. – Dette gir i prinsippet blankofullmakt til fremtidige statsråder om at det er greit å styre landet på feilaktig faktagrunnlag. Hvordan skal innbyggerne kunne stole på politiske vedtak da? spør MDG-representanten. (©NTB)

Rekordeksport av norsk gass til Europa

Regjeringen skriver i dag på sin hjemmeside at det i 2017 ble eksportert om lag 122 mrd. standardkubikkmeter (Sm3) gass fra norsk sokkel. Det er ny rekord, og gassen ble i hovedsak solgt til land i Europa for totalt litt over 200 milliarder kroner. Historisk sett har Norge vært en oljenasjon, men de siste årene har det svingt i retningen av at gasseksporten har blitt større enn oljeeksporten. – Storbritannia reduserte CO2-utslippene fra strømproduksjon med 25 millioner tonn CO2 i 2016 ved å erstatte kull med gass – det er like mye som rundt halvparten av Norges totale CO2-utslipp, skriver Olje- og energidepartementet. De argumenterer for at gass er en energikilde som bidrar til bedre miljø ved at den erstatter den langt mer forurensende kullenergien. – Å erstatte kull med gass i strømproduksjonen er et enkelt, effektivt og billig grep for å kutte klimagassutslipp og bedre luftkvaliteten raskt, skriver departementet. Gasseksporten vil kunne brukes til å produsere strøm tilsvarende ti ganger Norges vanlige strømproduksjon. Den norske gassen dekker totalt en fjerdedel av hele Europas gassforbruk. – Norge er en stabil, sikker og langsiktig gassleverandør, og norsk gass er viktig for energiforsyningen, energisikkerheten og energiomleggingen i Europa, skriver departementet.

Maersk brøt regelverket da 43-åring døde i Nordsjøen

Petroleumstilsynet har gransket ulykken der en mann døde på riggen Maersk Interceptor i Nordsjøen i fjor og har funnet flere brudd på regelverket. Ulykken skjedde 7. desember i fjor. Maersk Interceptor var da i arbeid for Aker BP på Tambarfeltet. Ulykken skjedde i forbindelse med løfting og installasjon av en råvannspumpe, der fire personer deltok i arbeidet. En ståltaustropp røk, og en strømkabel ble dratt med. Den traff to personer som befant seg i nærheten. Den ene av dem falt over bord og døde. Petroleumstilsynet påpeker at flere menneskeliv kunne gått tapt i ulykken. Tilsynet har funnet ut at stroppen røk på grunn av overbelastning. Petroleumstilsynet har i granskingen avdekket flere brudd på regelverket. Dette omfatter blant annet planleggingen av arbeidsprosessen, utformingen av løfteutstyret, opplæring, bruk av løfteinnretningene og bruk av sperringer og hindringer. Maersk har fått frist til 31. mai med å redegjøre for hvordan avvikene vil bli håndtert. (©NTB)

Forskningsrådet jakter på bedrifter med gode ideer

Forskningsrådet lyser ut 1 milliard kroner til innovasjonsprosjekter i næringslivet. – Norge har mange smarte bedrifter. Vi trenger at enda flere av dem utvikler nye og bedre varer, tjenester og løsninger. En sterk satsing på forskning og utvikling skal skape et mer konkurransedyktig næringsliv og flere grønne, smarte og nyskapende jobber, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i en pressemelding.  Søknadsfristen er 10. oktober for å få tildelt pengene Forskningsrådet skal dele ut til store og små bedrifter. I 2018 brukes det mer enn 4,5 milliarder kroner mer til næringsrettet forskning og innovasjon enn i 2013, opplyses det. – Hvis Norge skal ha et konkurransedyktig næringsliv, trenger vi et kunnskapsintensivt næringsliv. Med disse midlene ønsker regjeringen å bidra til at flere bedrifter tar i bruk forskning i sitt innovasjonsarbeid, sier utdanningsminister Iselin Nybø (V). (©NTB)

Så langt i år har Norge fått nesten 100 kroner mer enn forventet for hvert oljefat

Høy oljepris gir Norge mange ekstra kjærkomne kroner til oljefondet. Så langt i år ligger den i snitt på 68,34 dollar fatet. Den har vært nede i 62,59 dollar fatet, og har vært oppe i 74,74 dollar fatet. Omregnet til norske kroner har oljeprisen svingt mellom 495,02 og 598,20 kroner fatet, med et snitt på 535,78 kroner. Ettersom statsbudsjettet legger til grunn en forventet oljepris på 438 kroner fatet betyr det at Norge ligger an til en ekstrainntekt på 42 milliarder kroner i år. For å sette det i perspektiv, så tilsvarer det beløpet Norge bruker på sykepenger hvert år. Ekstrainntekten kommer godt med i en tid der oljefondet har hatt en negativ avkastning på 171 milliarder kroner i årets første kvartal. Som enerWE tidligere har rapportert hentet Norge for første gang mer penger fra oljefondet enn fra selve oljebransjen i 2016. I normale perioder, samt over tid, ligger det an til at det vil fortsette slik i hvert eneste år fremover. Oljeprisen har løftet seg kraftig den siste tiden. Dollarkursen svinger som alltid, men ikke så kraftig i år. Oljeprisen holder seg godt over prisnivået som ligger til grunn for statsbudsjettet. Les også: Oljefondet fikk en avkastning på minus 171 milliarder kroner Nå tjener Norge mer på oljefondet enn på oljebransjen

Hver fjerde nye bil er elbil

Bilsalget økte med 24 prosent fra april i fjor til samme måned i år. Nå utgjør nullutslippsbilene en firedel av alle nye personbiler. Til sammen ble det registrert 14.055 nye personbiler forrige måned. Men også bruktbilsalget og bruktimporten økte betydelig. 40.210 biler skiftet eier i april – en oppgang på hele 28,6 prosent fra samme måned i fjor, mens 1.723 biler ble bruktimportert – en økning på 25,1 prosent. Samtidig viser tallene fra Opplysningsrådet for Veitrafikken at det gjennomsnittlige CO2-utslippet for alle førstegangsregistrerte nye personbiler på ett år har falt med 14 gram per kilometer til 79 gram. Andelen nye dieselbiler har falt kraftig, fra 29,5 prosent i april i fjor til 19,3 prosent i år. For biler med bensinmotor falt markedsandelen fra 28,3 til 26,1 prosent. Samtidig ble det solgt over 1.000 flere nye biler med hybriddrift, opp 32,4 prosent. For rene nullutslippsbiler var det mer enn en fordobling – fra en oppgang i nyregistreringer med 111,3 prosent – fra 1.687 i april i fjor til 3.566 forrige måned. Bilene som ikke slipper ut CO2 har nå en markedsandel på 25,4 prosent. (©NTB)

Ny fylles vannmagasinene igjen

Fyllingsgraden økte med 1,4 prosentpoeng i forrige uke, og dermed endte fyllingsgraden på 27,2 prosent. Alle elspotområdene utenom elspotområde 4 (Nord-Norge) økte i forrige uke. Hele landet Fyllingsgraden i hele landet er nå 27,2 prosent. Uken før lå fyllingsgraden på 25,8 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 29,5 prosent. Totalt har hele landet en kapasitet på 82.224 GWH og vannreservene tilsvarer nå 22.371 GWh. Hele landet Elspotområde 1 – Østlandet Elspotområde 1 omfatter den østlige delen av østlandet fra Buskerud og nordover (bortsett frå den del av Oppland som ligg vest og nord for Vågåmo). Magasinkapasitet er 5.787 GWh. Fyllingsgraden i elspotområde 1 er nå 16,8 prosent. Det er 5,9 prosentpoeng mer enn fyllingsgraden uken før da den lå på 10,9 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 12,6 prosent. elspotområde 1 har en kapasitet på 5.787 GWh og med en fyllingsgrad på 16,8 prosent tilsvarer det 970 GWh. Østlandet Elspotområde 2 – Sørvestlandet Elspotområde 2 omfatter den sørlige delen av Buskerud, mesteparten av Vestfold, Telemark, Agder-fylka, Rogaland og sørlig del av Hordaland. Magasinkapasitet er 32.725 GWh. Vannmagasinene i elspotområde 2 er nå 39,2 prosent fulle. Det er 1,8 prosentpoeng mer enn fyllingsgraden uken før da den lå på 37,4 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 38,2 prosent. Totalt har elspotområde 2 en kapasitet på 32.725 GWH og vannreservene tilsvarer nå 12.842 GWh. Sørvestlandet Elspotområde 3 – Midt-Norge Elspotområde 3 omfatter nordre og vestlig del av Sogn og Fjordane, den delen av Oppland som ligg vest og nord for Vågåmo, Møre og Romsdal og Trøndelag til Tunnsjødal. Magasinkapasitet 7.809 GWh. For en uke siden var vannmagasinene 17,7 prosent fulle. Det er 2,9 prosentpoeng mer enn fyllingsgraden uken før da den lå på 14,8 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 18,6 prosent. elspotområde 3 har en kapasitet på 7.809 GWh og med en fyllingsgrad på 17,7 prosent tilsvarer det 1.384 GWh. Midt-Norge Elspotområde 4 – Nord-Norge Elspotområde 4 omfatter resten av Trøndelag og Nord-Norge. Magasinkapasitet er 19.367 GWh. Fyllingsgraden i elspotområde 4 er nå 24,2 prosent. Uken før lå fyllingsgraden på 24,9 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 35,3 prosent. elspotområde 4 har en kapasitet på 19.367 GWh og med en fyllingsgrad på 24,2 prosent tilsvarer det 4.687 GWh. Nord-Norge Elspotområde 5 – Vestlandet Elspotområde 5 omfatter midtre og nordlig del av Hordaland, Sogn og Fjordane sør for Sognefjorden og Indre Sogn, og vestlig del av Buskerud og Oppland. Magasinkapasitet er 16.536 GWh. Tallene viser at fyllingsgraden lå på 15,0 prosent i forrige uke. Uken før lå fyllingsgraden på 14,3 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 16,3 prosent. Totalt har elspotområde 5 en kapasitet på 16.536 GWH og vannreservene tilsvarer nå 2.488 GWh. Vestlandet Artikkelen er skrevet av en automatisert robot. Feil kan forekomme.