På enerWE Communications Conference som ble arrangert hos DNV GL på Høvik utenfor Oslo holdt Anders Bjartnes fra Norski klimastiftelse et innlegg om hvordan de hadde jobbet for å sette sine saker på samfunnsagendaen.
Etter foredraget tok enerWE en prat med Bjartnes om hva han tenkte om Statoil og deres overgang fra å være et rent olje- og gasselskap til å bli energiselskapet Equinor.
– Det har skjedd veldig mye med Statoil de siste årene. En kjempestor endring i måten å tenke fra 2012-utgaven av Helge Lund til Eldar Sætre, sier Bjartnes.
Han er begeistret for det som har skjedd, men mener at jobben ikke er gjort og at vi fortsatt må se an hvor langt Statoil egentlig vil gå. Han tenker spesielt på hvor de gjør sine investeringer.
– Det Statoil bør bedømmes på over tid er på hvor stor andel av investeringene som går i retning av fornybar energi og nullutslipp og hvor stor andel som går til olje og gass, sier Bjartnes.
Statoil har tidligere sagt at de ser for seg omtrent 15 prosent av investeringene i fornybare energikilder, men at de i lang lang tid fremover fortsatt primært vil være et olje- og gasselskap. Det synes Bjartnes at ikke er ambisiøst nok.
– Jeg synes det er altfor dafft, sier Bjartnes.
Det flytende russiske atomkraftverket Akademik Lomonosov har lagt fra kai i St. Petersburg. Kraftverket skal fraktes forbi norskekysten og videre til Murmansk.
I Murmansk vil atombrensel bli tatt om bord, før ferden går videre til nordøstkysten av Sibir. Her skal atomkraftverket levere strøm til en havneby og flere oljerigger.
Norske myndigheter var i fjor sterkt kritiske til de russiske planene om å slepe atomkraftverket forbi norskekysten. Etter samtaler mellom norske og russiske myndigheter ble det enighet om at det ikke skulle tas atombrensel om bord på Akademik Lomonosov før kraftverket var framme i Murmansk.
Nyhetsbyrået AP meldte lørdag at fartøyet hadde lagt fra kai i St. Petersburg og at det skal slepes gjennom Østersjøen på vei mot norskekysten.
Tidligere har Aftenposten skrevet at norske myndigheter har fått forsikringer om at kraftverket ikke skal slepes, men fraktes med tungløftefartøy.
Etter å ha fått atombrensel om bord i Murmansk, skal kraftverket fraktes gjennom sårbare arktiske områder langs nordkysten av Sibir. Miljøbevegelsen har vært sterkt kritisk til prosjektet, og Greenpeace har kalt kraftverket «et flytende Tsjernobyl».
Denne uken presenterte SINTEF rapporten «Industrielle muligheter og arbeidsplasser ved CO2-håndtering».
Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra NHO, LO, Fellesforbundet, Norsk Industri, Norsk olje og gass og Industri Energi.
Se videointervjuer øverst i saken, og lytt til podcast nederst i saken.
Etter at olje- og energiminister Terje Søviknes holdt avslutningsforedraget på enerWE Communication Conference i forrige uke, tok vi en prat med ham for å høre hans syn på Acer-debatten og diskusjonen rundt utenlandskablene.
– Det er en debatt som krever at man er på banen, der kraftbransjen selv sammen med politikerne må formidle fakta, sier Søviknes.
Han trekker frem at Norges vannkraft er et gode som vi kan tjene gode penger på å tilby til resten av Europa.
– Det at vi har en regulerbar vannkraft passer perfekt til nye fornybare energikilder i Europa, sier Søviknes.
Han legger til at utenlandskablene også gjør det mulig for Norge å importere kraft når den er billig.
– Vi kan i praksis importere overskuddskraft billig, nesten gratis – og av og til gratis, gjennom kablene og eksportere regulerbar vannkraft når prisene i Europa er høye. Dermed blir det en vinn-vinn situasjon for det norske samfunnet og innbyggerne i landet, sier Søviknes.
Når det gjelder debatten rundt Acer og den tredje energipakken til EU, så mener olje- og energiministeren at bransjen må være mer aktive og komme på banen ved neste korsvei når den fjerde energipakken kommer.
– De må absolutt være på banen og synliggjøre verdiskapingen og de mulighetene som ligger i norsk fornybarnæring, sier Søviknes.
Søviknes mener vi har mye å være stolt av i den norske kraftbransjen, og at vi har et helt unikt utgangspunkt takket være vannkraften.
– Vi har alt å være stolt av med den historien vi har. Det er er ytterst få land som har overskudd av fornybar kraft. Vi har et helt annet startpunkt når det kommer til den store energitransformasjonen som nå skjer, sier Søviknes.
Statoil gjør en rekke endringer i konsernledelsen og selskapets struktur, skriver NTB. Lars Christian Bacher overtar som konserndirektør for økonomi og finans.
Bacher har vært konserndirektør for Utvikling og produksjon internasjonalt (DPI) og overtar etter Hans Jakob Hegge, som på sin side blir direktør for Statoils globale landbaserte ukonvensjonelle virksomhet.
Statoil opplyser at de mange endringene selskapet nå gjennomfører – både i ledelsen og i selskapsstrukturen, skjer for å sikre fornyelse og bredere erfaring i ledelsen, samt for å ytterligere styrke tilveksten av lederkandidater i selskapet. Alle endringene planlegges å tre i kraft mellom 1. mai og 15. oktober.
– Endringene i ledelsen og konsernstrukturen vil sette oss enda bedre i stand til å levere på vår strategi for sikker drift, høy verdiskapning og lave karbonutslipp, og styrke vår utvikling som et bredt energiselskap. Flere ledere vil gå inn i nye posisjoner der deres kompetanse kan benyttes på strategiske områder for Statoil, samtidig som de får bredere erfaring. Dette gir oss også anledning til å ta inn nye medlemmer med sterk kommersiell og driftsrelatert erfaring i konsernledelsen, sier konsernsjef Eldar Sætre i en pressemelding.
Nytt forretningsområde i Brasil
Torgrim Reitan, som i dag er konserndirektør for Utvikling og produksjon USA – det såkalte DPUSA, blir konserndirektør for et omstrukturert DPI, som også vil omfatte virksomheten som i dag eorganisert i DPUSA.
Samtidig blir dagens konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring (TPD), Margareth Øvrum, ny konserndirektør for det nye forretningsområdet for virksomheten i Brasil – Utvikling og produksjon Brasil (DPB).
– Brasil er et nytt kjerneområde for Statoil, med lovende olje- og gassområder og en betydelig ressursbase, og vi etablerer derfor Brasil som et eget forretningsområde. Dette gir oss anledningen til å følge opp Brasil enda tettere i en viktig oppbyggingsfase, sier Sætre.
Nye fjes i konsernledelsen
Konserndirektøren for Nye energiløsninger (NES), Irene Rummelhoff, etterfølger nå Jens Økland som konserndirektør for Markedsføring, midtstrøm og prosessering. Økland blir på sin side direktør for forretningsutvikling i NES.
Anders Opedal trer inn i konsernledelsen og går fra nåværende stilling som landsjef og direktør i Brasil for å etterfølge Øvrum som konserndirektør for TPD. Direktøren for anskaffelser i TPD, Pål Eitrheim, overtar på sin side etter Rummelhoff som konserndirektør for NES, og blir dermed medlem av konsernledelsen.
Direktøren for driftsteknologi og partneropererte lisenser i DPI, Al Cook, etterfølger John Knight som konserndirektør for Global strategi og forretningsutvikling (GSB) i konsernledelsen. Cook har tidligere besluttet at han ikke forlenger sin kontrakt med Statoil og trer ut av konsernledelsen 1. mai.
Lav kvinneandel i ledelsen av energiselskapet
På spørsmål fra enerWE om Statoil er fornøyde med kun tre kvinner i konsernledelsen, svarer Bård Glad Pedersen, Vice President Media Relations at det er et mål å øke kvinneandelen, og også mangfoldet når det gjelder bakgrunn, nasjonalitet og utdannelse, i selskapet og på alle ledernivåer i Statoil.
– Med tre kvinnelige konserndirektører har vi en kvinneandel på 30% på dette nivået. Margareth, Irene og Janniche fortsetter alle i konsernledelsen etter disse endringene, så kvinneandelen opprettholdes.
– Vi annonserer for øvrig i dag at Peggy Krantz-Underland vil ta over etter Pål Eitrheim som anskaffelsesdirektør og at Carri Lockhart vil etterfølge Al Cook som direktør for DPI OTP. I tillegg utnevnes Ana Serrano Oñate som direktør for Exploration Excellence.
Statoil har et spesielt ansvar
Dag Vevatne er partner i Visindi, Norges største selskap innen lederutvelgelse. Han forteller at de er markant over landsgjennomsnittet når det gjelder å bidra til at det rekrutteres kvinner til ledende stillinger.
– Vi tenker at de beste ledergruppene har en sammensetning av kvinner og menn med forskjellige kompetanse og personlighet. Statoil som selskap har et spesielt ansvar for å få frem dyktige kvinner i lederposisjoner, forteller Vevatne til enerWE.
Ikke veldig imponert
Heidi Aven er initiativtaker She, leder og seriegründer. She som er et nettverk for å øke antall kvinnelige gründere, ledere og investorer. De står blant annet bak She INDEX powered by EY, som blant annet måler antall kvinnelige ledere i ASA-selskaper.
– SHE ser at det er stadig større fokus på å jevne ut kjønnsbalansen i ledelsen. 3 av 15 er imidlertid ikke veldig imponerende, forteller hun til enerWE. Ved omorganisering kunne dette vært endret på. DnB er en av de som går foran som et godt eksempel i sin bransje vi oppfordrer Statoil også til å gjøre dette.
Det er en kraftig vekst i antall installerte solanlegg i Norge. I privatmarkedet ble det i fjor installert 539 nye solanlegg på norske tak, og det er omtrent tre ganger så mange som året før.
I utgangspunktet skal det være uproblematisk å installere solpanel på takene, men det pågår en diskusjon om hvorvidt det gir økt brannfare eller ikke.
Nå har to rådgivere i Sweco skrevet en artikkel i fagtidsskriftet Brann og Sikkerhet der hevder at regelverket for brannsikkerhet i forbindelse med solcelleinstallasjoner er mangelfullt, og de ber myndighetene komme på banen.
Senioringeniør brannsikkerhet Johan Hereid og ingeniør fornybar energi Asbjørn Orheim Stoveland viser til at flere internasjonale utredninger viser at solcelleanlegg har vært årsak til branner. De er imidlertid ikke bare opptatt av brannfaren ved selve solanlegget, men også hvordan de påvirker situasjonen og slokningsarbeidet når brannen starter et annet sted i bygget. Det går for eksempel på plassering og utforming.
I Norge har det vært en større brann relatert til solanlegg, og det er ASKO-brannen i Vestby i april i fjor. Der hevdet brannvesenet at solcellene kompliserte slokkingen.
I et innlegg på Solenergidagen som ble arrangert omtrent en måned etter brannen, tok imidlertid Thor Christian Tuv fra solenergiselskapet FUSen for seg brannen og hvilken påvirkning solpanelene og solanlegget hadde på brannen og slukningsarbeidet. Hans konklusjon var at solanlegget ikke hadde noen påvirkning på selve brannen.
Solanlegget startet ikke brannen
Solanlegget påvirket ikke utbredelsen
Solanlegget påvirket ikke slukkingen
Solanlegget påvirket ikke oppryddingen
Han anerkjente imidlertid at solanlegg kan skape usikkerhet hos innsattslederen fra brannvesenet.
– Brann og sol er selvfølgelig et stort tema. Hvis innsatsleder føler stor usikkerhet så må det adresseres, sier Tuv.
Den gangen var det blant annet knyttet usikkerhet til hvorvidt strømanlegget var påslått og om det kunne skape farlige situasjoner for brannmennene som jobbet med slokkingen.
SWECO-rådgiverne poengterer at bransjen mener at solcelleanlegg ikke er farligere enn andre elektriske lavspenningsinstallasjoner, men de påpeker et par momenter som tilsier at dette er et område som bør få økt oppmerksomhet:
Større solcelleinstallasjoner er et relativ nytt fenomen i Norge.
Risiko ved solceller er forskjellig fra ordinære elektriske installasjoner i bygg.
Brannstatistikk over livsløpet for ulike komponenter i et solcelleanlegg er mangelfullt.
Byggverk har en vesentlig større andel elektrotekniske installasjoner i dag enn for bare fem til ti år siden.
Må være føre var
Hereid og Stoveland mener at Direktoratet for byggkvalitet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap må komme på banen og få oversikt over branner relatert til solcelleanlegg, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes dersom statistikken viser en signifikant økning.
I tillegg ber de om at brannmannskaper får mer opplæring slik at de får bedre kunnskap om hvordan solanleggene fungerer og dermed står bedre rustet til å håndtere branner i solanlegg. De anbefaler følgende tiltak:
Prosjekteringskrav: Tilfredsstillende merking av vitale komponenter, merking og oversiktsplan for DC-kabling og tilfredsstillende tilkomstveier ved slokkingsarbeid.
Brannvesenets innsats: Prosedyrer og instrukser for innsats ved brann i solcelleanlegg, slokketaktikk og tilfredsstillende bekledning og utstyr.
Sikkerhetsmekanismer: Vurdere behov for avstengingsbryter, vern mot jordfeil og lysbuevern.
Les også:
– Nei, solpanelene og solanlegget påvirket ikke brannen
539 installerte solpanel på taket i 2017
