Kategoriarkiv: Enerwekat

Samiske demonstranter blokkerte anleggsarbeidet til vindkraftprosjekt i Trøndelag

Demonstranter blokkerte tirsdag morgen anleggsarbeidet ved et vindparkprosjekt på Fosenhalvøya i Trøndelag. Demonstrantene anmelder nå den norske staten. – Vi anmelder Fosen Vind og den norske staten for brudd på menneskerettighetene, urfolks rettigheter og en rekke andre lovbrudd, sier Beaska Niilas, leder i Norske Samers Riksforbund, til NTB i etterkant av demonstrasjonen. Han bekrefter at politiet tirsdag som en del av forhandlingene om å avslutte demonstrasjonen utenfor Fosen Vinds anlegg, mottok anmeldelsen. Den kommer etter at staten i 2017 ga firmaet medhold i skjønnsrettssaken om utbyggingen på Storheia, ifølge NRK. Motsetter seg byggingen Avgjørelsen kom på tross av at prosjektets motstandere mente at det rammer naturen og et område dagens demonstranter beskriver som essensielt for det samiske folk. De mener også at vindparken truer reindriften på Fosen. – Vi krever at alt arbeid stilles i bero. Selv om saken fremdeles er til behandling i rettssystemet, har de begynt ødeleggelsene. Man kan ikke kjøre på med irreversible inngrep i sårbar natur, i hvert fall ikke når det er så klare brudd på lover, regler og konvensjoner, skrev Beaska Niilas i en pressemelding før tirsdagens demonstrasjon. Overfor NTB bekrefter Torbjørn Steen, kommunikasjonssjef i Fosen Vind, at firmaets ansatte og dets underentreprenør ikke kom inn på anleggsområdet tirsdag morgen grunnet demonstrasjonen. – Vi følger prosedyrene våre, og har bedt våre folk og vår entreprenør om å forholde seg rolig. Politiet har vært på stedet og snakket med aktivistene, sa Steen før demonstrasjonen ble avsluttet klokka 09.15. Tillatelse etter lang prosess Fosen Vind startet i 2016 prosjektet der de bygger seks vindparker i Trøndelag. Prosjektet på Storheia har et planområde i kommunene Åfjord og Bjugn og skal resultere i den største av de planlagte vindparkene. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2019. Steen understreker at hans firma har de nødvendige tillatelsene til å bygge vindparken. – Vi har fått tillatelser og konsesjoner etter en ti år lang prosess der alle innvendinger er blitt hørt. Påvirkningen på reindriftsnæringen er spesielt grundig behandlet. Norske myndigheter må veie ulemper mot fordeler, og vi kan ikke annet enn å forholde oss til myndighetene, sier Torbjørn Steen tirsdag. (©NTB)

Europa investerte nesten 500 milliarder kroner i vindkraft i 2017

Vindkraft vokser raskt i verden, og det satses også hardt i Norge. Frem til nå har vindkraften vært avhengig av subsidier for å tiltrekke seg investeringer, men vi står nå i brytningstiden der prosjekter planlegges med utgangspunkt i at subsidier ikke lengre blir nødvendig. Nå forteller den europeiske vindkraftforeningen WindEurope at det i fjor ble gjort investeringer i vindkraft på nærmere 500 milliarder kroner i fjor. – Europa investerte totalt 51,2 milliarder euro i vindkraft i 2017. Av det utgjorde nye vindkraftverk 22,3 milliarder euro, skriver WindEurope i en pressemelding. Det tilsvarer omtrent 493,6 milliarder kroner totalt, og omtrent 215 milliarder kroner i nye vindkraftverk. Det er altså snakk om store tall, og investeringene økte med 9 prosent fra 2016-tallene. Totalt gir investeringene i fjor 11,5 GW med ny vindkraftproduksjon WindEurope Chief Policy Officer Pierre Tardieu: – Med 51,2 milliarder euro utgjorde vindkraftinvesteringene mer enn halvparten av all investeringer i kraftnæringen i 2017, sier Pierre Tardieum, direktør for politikk i WindEurope. Vindkraften er i ferd med å bli en moden energiteknologi, og det gjør det lettere å få inn investorer og finansiering av prosjektene. Hele 20 forskjellige europeiske land har gjort investeringer i vindkraft, men det er Tyskland og Storbritannia som dominerer med omtrent halvparten av investeringene. WindEurope forteller også at Sør-Europa og Øst-Europa henger bak. Tilsammen står de bare for 16 prosent av fjorårets vindkraftinvesteringer. På tross av de store tallene, tror WindEurope på enda større investeringer i år. – Utsiktene for 2018 er gode og det forventes økte investeringer, sier Tardieu. De mener alt ser bra ut frem til 2020, men at det er mer usikkerhet knyttet til hva som skjer etter 2020.

Skatteinntektene fra olje- og gassutvinningen er så langt hele 62,7 prosent høyere enn i fjor

I løpet av de tre første månedene av 2018 har det blitt innbetalt 249 milliarder i skatt, en økning på 5,6 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. I rene tall viser skatteregnskapet at de samlede skatteinnbetalingene så langt i år har økt med 13 milliarder sammenlignet med samme periode i fjor, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB). Til sammenligning økte innbetalt skatt med 2,1 prosent fra første kvartal 2016 til første kvartal 2017. Av de totalt 249 innbetalte skattemilliardene hittil i år, har personlige skattytere betalt 202 milliarder, en økning på 2,4 prosent fra fjoråret. Nesten halvparten har gått til medlemspremier og arbeidsgiveravgift til folketrygden. Upersonlige skattytere, eksempelvis aksjeselskap og institusjoner, bidro med 32 skattemilliarder første kvartal, en økning på 22,4 prosent. Skatt til kommuneforvaltningen har økt med 2 milliarder kroner siden i fjor, og utgjør ved utgangen av mars 56 milliarder. Alle fylker utenom Vest-Agder har så langt opplevd en økning i innbetalingene sammenlignet med i fjor, og i prosent er økningen størst i Sogn og Fjordane. Skattleggingen av olje- og gassutvinningen på norsk sokkel utgjorde 15 milliarder kroner. Det er hele 62,7 prosent mer enn på samme tid i fjor. Da hadde disse skattene dratt inn «bare» 9 milliarder kroner. Året før det igjen, i 2016, hadde oljeskattene bidratt med 11 milliarder kroner etter årets tre første måneder.

Oslo-pendling med elbil kan koste 71 kroner innen 2025

I Oslo opphører bompengefritaket for elbiler neste år. Ifølge NRK kan det innen 2025 koste 71 kroner å reise mellom Bærum til Oslo. NRK skriver at den aktuelle reisen vil koste 30 kroner per dag til neste år, 45 kroner i 2020, før avgiften stiger til 71 kroner om sju år. Regnestykket er basert på at Oslo øker sitt antall bomstasjoner i Oslo fra 29 til 83. Samtidig blir det også satt opp bommer på bygrensa fra Romerike og Follo, slik det lenge har vært i retning Bærum. – Jeg tror det kommer til å gjøre at veldig mange velger andre transportmidler. Det er kanskje også en del av målet, men gjør at vi må stille spørsmål ved om denne finansieringsløsningen er bærekraftig, sier generalsekretær Christina Bu i Elbilforeningen til NRK. Tiltaket Bu omtaler er en del av Oslopakke 3-forliket , en overordnet plan for finansiering av store prosjekter som Bjørvikaprosjektet på E18. Myndighetene har hatt et ønske om å spre bompengebelastningen på en større andel av dem som reiser mellom Oslo og nabokommunene. Fylkesordfører i Akershus, Anette Solli (H), mener at innføring av elbilbomavgifter er nødvendig. – Før eller siden er alle enige om at elbilfordelene må nedskaleres etter hvert som det kommer veldig mange elbiler, sier fylkesordfører i Akershus, Anette Solli (H), til NRK. (©NTB)

Aker avslutter boring av letebrønn i Nordsjøen

Aker BP har avsluttet boringen av en brønn sørvest for Knarr-feltet i Nordsjøen, ettersom brønnen er konstater tørr. Brønnen er boret om lag 6 kilometer sørvest for Knarr-feltet og 20 kilometer nord for Visund-feltet. Den er nå klassifisert som tørr, med spor av petroleum, og permanent plugget igjen, skriver Oljedirektoratet. Brønnen var første letebrønn i utvinningstillatelse 790, som ble tildelt Dette er første letebrønn i utvinningstillatelse 790. Tillatelsen ble tildelt i TFO 2014. (©NTB)

Økende dieselpriser presser bøndenes inntekt ned

Dieselprisen har økt med 2,07 kroner per liter siden 2016, en vekst på nær 29 prosent, ifølge Budsjettnemnda for jordbruket. Det får konsekvenser for bøndene. Prishoppet gir ifølge Nationen landbrukssektoren en samlet kostnadsøkning på 253 millioner kroner, nær 5.900 kroner per årsverk. I tillegg har prisen på strøm og annen energi økt, skriver avisen. – Det er en kostnadsvekst som slår rett inn i økonomien til den enkelte bonde. Sterkest utslag blir det for bønder med plante- og fôrproduksjon, der diesel og energi utgjør en relativt stor del av de samlede kostnadene, sier Anders Huus, som sitter i Budsjettnemnda for Norges Bondelag, til Nationen. Dette ønsker flere bondetopper kompensasjon for i årets jordbruksoppgjør, og Småbrukarlaget mener regjeringen må ta ansvar. Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag kaller prisøkningen alarmerende og kaller landbruks- og matminister Jon Georg Dales (Frp) tiltak mot overproduksjon et bomskudd. – Når vi ser alle faktorene som gir bonden redusert inntekt, så er det et bomskudd. Regjeringen har absolutt et medansvar for kostnadsveksten. Han prøver seg, men bommer med bortforklaringer. Regjeringen må ta ansvar selv, sier Furuberg. Dale var ikke tilgjengelig for kommentar da avisen kontaktet ham mandag. (©NTB) Les også: Dieselprisene har aldri vært høyere enn i år Slik blir de nye bensin- og dieselavgiftene Norge har verdens nest høyeste bensinpris Norge har dyrest bensin i Europa selv om vi ikke har høyest avgift Nå utgjør avgiftene mellom 56 og 68 prosent av bensinprisen Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus En stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler Derfor faller bensinsalget

Søviknes ber EU om pengehjelp til CO2-rensing

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) håper på økonomisk støtte fra EU til fangst og lagring av CO2. Søviknes deltar denne uka på en stor energikonferanse i Berlin. Der hadde han mandag kveld et eget møte med EUs energikommissær Maros Sefcovic. De to diskuterte både den videre utviklingen av energisamarbeidet i EU og vinterens heftige debatt i Norge om norsk deltakelse i EUs energibyrå Acer. Men hovedtemaet på møtet var arbeidet for å få på plass et fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2, såkalt CCS. Søviknes er tydelig på at pengehjelp fra EU vil gjøre det lettere å få realisert prosjektet. – Dette er et tungt løft for ett land. Det var mitt hovedbudskap til Sefcovic i dag, sier olje- og energiministeren på telefon til NTB. Han tolker signalene fra Sefcovic som positive. – Vi ser muligheter for å få EU-støtte til hele eller deler av fullskalaprosjektet, sier Søviknes. CO2-lagring under havbunnen på norsk sokkel ble allerede i vinter blinket ut som prioritert prosjekt i EU. Det kan gjøre det enklere å få hjelp fra EUs pengekasse. Samtidig har mulige samarbeid med Norge vært oppe til diskusjon både i Nederland og i Storbritannia. I mai legger Søviknes fram en egen sak for Stortinget om veien videre for CO2-rensing i Norge. Anbefalingen kommer samtidig med revidert nasjonalbudsjett. (©NTB)

Norge eksporterte råolje for 21,3 milliarder kroner i mars

Den norske vareeksporten var på 78,2 milliarder kroner i mars, noe som er 2,6 prosent mer enn i samme måned i fjor. Høyere oljepris trakk veksten opp. Eksportverdien av råolje var i mars på 21,3 milliarder kroner. Det tilsvarer en økning på 24 prosent i forhold til samme måned i fjor, viser foreløpige tall Statistisk sentralbyrå. Gjennomsnittsprisen på et fat olje var på 492 kroner, som er 78 kroner mer enn for 12 måneder siden. Det bidro til å trekke veksten i eksportverdien opp. Totalt eksporterte Norge varer for 78,2 milliarder kroner, noe som er 2,6 prosent mer enn i mars i for. Hittil i år har eksportverdien av norske varer økt med 5,6 prosent sammenlignet med i fjor. Importen var på 63,3 milliarder kroner, og dermed ble handelsoverskuddet på 15 milliarder kroner i mars. (©NTB)

Dieselprisene har aldri vært høyere enn i år

Hver måned legger SSB frem tall med gjennomsnittlige priser på bensin og diesel, samt hvor mye som selges. De siste tallene for mars i år viser at en liter bensin nå i snitt koster 14,93 kroner, en økning på 2,2 prosent fra mars i fjor. Samtidig koster dieselen 14,12 kroner literen i snitt, mens den kostet 13,50 kroner i mars i fjor. Dette er relativt høye tall i historisk sammenheng, og stort sett har prisene på bensin og diesel gått opp fra år til år. I april 2012 var bensinprisen på sitt høyeste med 15,45 kroner literen. Dieselen satte derimot sin rekordnotering i år med 14,45 kroner literen, og marsprisen er samtidig den nest dyreste dieselprisen. Bensin- og dieselprisene stiger relativt jevnt og trutt fra år til år. Over tid har bensinsalget falt jevnt og trutt mens dieselsalget har steget, hvis man ser bort fra sesongmessige svingninger. I mars økte imidlertid salget av både bensin og diesel. Det ble solgt 88 millioner liter bensin og 248 millioner liter autodiesel i mars. Dette er økninger på henholdsvis 2,3 og 2,5 prosent fra mars i fjor. Les også: Slik blir de nye bensin- og dieselavgiftene Norge har verdens nest høyeste bensinpris Norge har dyrest bensin i Europa selv om vi ikke har høyest avgift Nå utgjør avgiftene mellom 56 og 68 prosent av bensinprisen Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus En stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler Derfor faller bensinsalget

Odfjell varsler Statoil-kontrakt på 1,25 milliarder

Rederiselskapet Odfjell Drilling varsler at de vil inngå en kontrakt med Statoil på 1,25 milliarder kroner. Det kommer fram i en børsmelding mandag morgen. Selskapet melder at de har fått en såkalt «letter of intent» om en borekontrakt med Deepsea Atlantic for seks brønner, skriver E24. Kontrakten vil vare i 18 måneder. – Kontrakten er nok en viktig milepæl for Odfjell Drilling i å opprettholde et godt og nært forhold med en av våre viktigste kunder, sier toppsjef Simen Lieungh i Odfjell. Etter planen skal arbeidet starte i første kvartal av 2019. (©NTB)