Kategoriarkiv: Enerwekat

– Vi har investert 100.000.000 dollar for å muliggjøre feltutvikling du ikke kan gjøre med dagens teknologi

Like før jul intervjuet vi Borghild Lunde,leder for ABB sin olje- og gassvirksomhet i Norge i forbindelse med at de har gjort vellykket testing av undervanns frekvensomformere på havbunnsfabrikker. Vi ønsker å forstå mer av hva dette er, og besøker ABB. – Man kan sammenlikne det med å sette et sikringsskap i et hus på havbunnen, forteller Borghild Lunde til enerWE. Vi har bygget en ny type «sikringsskap» med komponenter som tåler vann og trykk. Forskningsrådet har gjennom DEMO 2000-programmet bidratt med støtte til prosjektet. I tillegg har også Statoil, Total og Chevron deltatt. – Dette er det mest omfattende utviklingsprosjektet vi har hatt i ABB noensinne, forteller hun. Vi har trukket på ekspertise i en rekke land og innenfor en rekke produktområder. Hun forteller at det gjenstår mye tester. – Det har vært et langt løp. Vi har bygget stein på stein og testet større og større deler. Mer enn 100 millioner dollar er investert i prosjektet. Dersom prosjektet lykkes i fullskala vil det bety mye for både norsk og internasjonal olje- og gassvirksomhet. – Det kan muliggjøre feltutvikling du ikke kan gjøre med dagens teknologi, og det kan gi billigere feltutvikling som du for så vidt kunne gjort i dag, men som ville blitt for dyrt. Teknologien kan også benyttes innen fiskeoppdrett, offshore vind og annet. – Det er en av grunnene til at vi i ABB er interessert i å kjøre dette prosjektet. Olje- og gass har en fremtid. Vi kommer til å jobbe med olje og gass i mange tiår fremover. Samtidig er det også andre applikasjoner som kan trenge samme type teknologi.

Solberg leder internasjonalt arbeid for bærekraftig havøkonomi

Statsminister Erna Solberg (H) og regjeringssjefer fra en rekke kyststater går sammen om et initiativ for bærekraftig bruk av havet. Solberg lanserte planene for et slikt internasjonalt høynivåpanel under det økonomiske toppmøtet i Davos torsdag. Panelet skal ledes av Solberg selv, og statsministeren og regjeringssjefer fra ulike verdenshjørner skal delta – inkludert politiske ledere fra utviklingsland. – Havet har et enormt potensial for å møte verdens ressursbehov og skaffe arbeidsplasser og økonomisk og sosial utvikling. Dette kan bare utløses gjennom bærekraftig vekst i havnæringene globalt, sier Solberg. Vil bruke norske erfaringer Arbeidet skal komme i gang i løpet av våren og vil løpe fram til 2020. Panelet skal jobbe tett med FN og sammen med andre internasjonale havinitiativ. Blant annet skal det levere en rapport om havøkonomiens betydning for bærekraftig utvikling. – Jeg ønsker å bruke de norske erfaringene med å kombinere vern og bruk. Norge kan hav, og det innebærer at vi har mye å bidra med. Vår kompetanse er etterspurt internasjonalt, sier Solberg. Bakgrunnen for initiativet er at befolkningsveksten betyr at verden trenger mer ressurser og tjenester fra havet, som mat, energi, medisiner, mineraler og transport. Solberg ønsker at panelets arbeid skal bidra til å skape økt forståelse for at bærekraftig bruk og god miljøstandard gir høy verdiskapning og kan dekke sentrale behov. Jobber mot bærekraftmål Statsministeren sier Norge med dette initiativet tar en internasjonal lederrolle og gir et konkret bidrag til oppnåelsen av FNs bærekraftmål. – Norge blir allerede sett på som en ledende aktør og en ettertraktet samarbeidspartner. Dette gjelder ikke minst i vårt internasjonale arbeid mot marin forsøpling, der FNs miljøforsamling, etter forslag fra Norge, før jul ble enig om en nullvisjon om utslipp av plast og mikroplast, sier hun. (©NTB)

Vannmagasinene har mer vann enn på vinteren i fjor

Norge har høyt strømforbruk på vinteren, og vannmagasinene tappes fort på denne tiden av året. Den siste uken har fyllingsgraden på landsbasis gått ned med 3,3 prosentpoeng, og fyllingsgraden er nå nede i 63,0 prosent. Det er under maksimalnivået, men det er høyere enn mediannivået for denne tiden av året, og det er høyere enn i fjor da fyllingsgraden i uke 3 lå på 59,0 prosent. Fyllingsgraden i Nord-Norge, Midt-Norge og Sørvestlandet ligger likevel under mediannivået og fjorårets fyllingsgrad for denne tiden av året. Fyllingsgrad for hele landet. Den svarte linjen viser fyllingsgraden i 2017, mens den røde viser fyllingsgraden så langt i år. De blå bakgrunnsfargene viser historiske miniums-, median- og maksverdier. Fyllingsgrad for Vestlandet. Den svarte linjen viser fyllingsgraden i 2017, mens den røde viser fyllingsgraden så langt i år. De blå bakgrunnsfargene viser historiske miniums-, median- og maksverdier. Fyllingsgrad for Nord-Norge. Den svarte linjen viser fyllingsgraden i 2017, mens den røde viser fyllingsgraden så langt i år. De blå bakgrunnsfargene viser historiske miniums-, median- og maksverdier. Fyllingsgrad for Midt-Norge. Den svarte linjen viser fyllingsgraden i 2017, mens den røde viser fyllingsgraden så langt i år. De blå bakgrunnsfargene viser historiske miniums-, median- og maksverdier. Fyllingsgrad for sørvestlandet. Den svarte linjen viser fyllingsgraden i 2017, mens den røde viser fyllingsgraden så langt i år. De blå bakgrunnsfargene viser historiske miniums-, median- og maksverdier. Fyllingsgrad for østlandet. Den svarte linjen viser fyllingsgraden i 2017, mens den røde viser fyllingsgraden så langt i år. De blå bakgrunnsfargene viser historiske miniums-, median- og maksverdier.

SSB: Arbeidsledigheten på stedet hvil

4,1 prosent av arbeidsstyrken her i landet var uten arbeid i november, ifølge SSB. Dermed er arbeidsledigheten den samme som i august. Ifølge sesongjusterte tall fra SSBs arbeidskraftundersøkelse(AKU) var det 115.000 arbeidsledige i november (snitt oktober – desember). Fra august (snitt juli – september) gikk den sesongjusterte arbeidsledigheten opp med 1.000 personer, men dette er klart innenfor feilmarginen i AKU. Ledigheten har falt fra toppen på 4,9 prosent sommeren 2016 til det laveste nivået siden januar 2015. Yrkesaktiviteten, eller arbeidsstyrken i prosent av befolkningen i aldersgruppen 15 til 74 år, var på 69,4 prosent i fjerde kvartal 2017. Dette er en nedgang fra 69,8 prosent i samme kvartal i fjor. Tallet på arbeidsledige gikk ned med 15.000 i denne perioden, mens tallet på sysselsatte økte med 20.000. Samtidig var det en vekst i befolkningen på 28.000 personer i denne aldersgruppen. SSBs AKU-tall er ett av to sett som brukes for å måle ledigheten i Norge. Navs oversikt er den andre. Mens SSB baserer seg på en kvartalsvis intervjuundersøkelse, teller Nav antall registrerte ledige hos dem en gang i måneden. (©NTB)

Bensin- og dieselbiler kan bli forbudt i Oslo

Et forbud mot bensin- og dieselbiler i Oslo kan komme allerede om seks år. Byrådet utreder nå hvordan området innenfor Ring 3 kan bli fossilfritt i 2024. Byrådet har bedt Klimaetaten finne ut hvordan området innenfor Ring 3 kan bli fossilfritt i 2024. Utredningen er ett av flere tiltak i en ny handlingsplan for bedre luftkvalitet i Oslo, som byrådet legger fram torsdag. – I løpet av de siste to årene har byrådet levert på de fleste tiltakene i den gamle handlingsplanen, men selv om vi har gjort mye, viser de faglige utredningene at vi må gjøre mer for å få ned den farlige luftforurensningen, sier miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til NRK. Det er Miljødirektoratet som har pålagt Oslo kommune å revidere den gamle planen fra 2015 for å komme under grenseverdiene for helsefarlig NO2 innen 2020. Høyre kaller tiltaket ytterliggående. – Hvis byrådet virkelig vurderer et totalforbud mot bensin- og dieselbiler innenfor Ring 3, så er det et ytterliggående tiltak som vil skape enorme problemer i hverdagen for veldig mange, sier Høyres gruppeleder i Oslo bystyre, Eirik Lae Solberg. Han anbefaler byrådet å satse mindre på tvang og forbud og viser til at elbilene utgjorde 40 prosent av nybilsalget i Oslo i desember og at andelen er økende. (©NTB)

Oljeprisen nådde 71 dollar fatet

Oljeprisen svinger kraftig, og den er notorisk vanskelig å spå. Fra en topp langt over 100 dollar fatet, var den nede i 27 dollar fatet. I 2017 tok den seg kraftig opp, og på slutten av året lå den like over 65 dollar fatet. 11. januar passerte den 70 dollar for første gang siden 2014, og i natt har den vært oppe i 71 dollar fatet før den falt litt ned igjen. I snitt holdt oljeprisen seg på 54,68 dollar fatet i fjor, og det ga en snittpris i norske kroner på 451 kroner fatet. Til sammenligning forventer statsbudsjettet en gjennomsnittlig oljepris på 438 kroner fatet. Med dagens oljepris på 71 dollar fatet og en dollarkurs på 7,72 tilsier det en pris på 548 norske kroner oljefatet. Det er hele 110 kroner mer enn det som ligger til grunn i statsbudsjettet. Hvis oljeprisen holder seg på 71 dollar fatet gjennom 2018 og dollarkursen holder seg noenlunde stabil vil det tilsi en ekstrainntekt til statsfinansene på hele 47,3 milliarder kroner utover det som allerede forventes. Les også: Nordea tror oljeprisen vil holde seg på 65-70 dollar fatet de neste to årene Høyeste oljepris siden 2014 Norge fikk mer enn forventet for oljen i 2017 Hvorfor er det så vanskelig å spå oljeprisen? Oljepris på 100 dollar er ikke så uvanlig som mange kanskje tror Norge har fått mer enn forventet for oljen i år Oljeprisen passerte 500 kroner fatet Norge trenger en oljepris på 56,92 dollar

1.500 strømløse på Sørlandet – og det kommer stadig nye brudd

Onsdag kveld var om lag 1.500 kunder uten strøm på Sørlandet. Stadig nye trefall over linjenettet gjør situasjonen vanskelig for strømselskapet. Antallet strømløse på Sørlandet har variert nesten fra time til time de siste dagene. Tirsdag var rundt 4.000 sørlendinger strømløse, onsdag morgen sank tallet til 62 for så å stige igjen utover dagen. Onsdag kveld var i underkant av 1.500 kunder strømløse som følge av åtte pågående stanser, ifølge Agder Energis nettsider. – Vi opplever stadig nye trefall over linjenettet. Det er snøtunge trær som tynger linjene, og så er det trær som retter seg opp igjen og tar med seg linjenettet, opplyser direktør for samfunnskontakt Unni Farestveit i Agder Energi til NTB. Det er uklart når kundene får strømmen tilbake. Selskapet melder at alt tilgjengelig mannskap er kalt ut. – Vi er i full beredskap. Alle tilgjengelige ressurser opprettholdes, og montører vil rette feil gjennom natten, sier Farestveit. Det er hovedsakelig mildvær etter kraftig snøfall som har ført til problemene. De åtte strømstansene onsdag kveld var jevnt fordelt mellom Vest- og Aust-Agder. – Det er veldig vanskelig å si noe om når dette er over. Det er veldig væravhengig. I dag har det regnet mye, men værmeldingen sier at det blir klarere torsdag. Vi har fire helikoptre klare som vil begynne å fly over nettet når det lysner, sier Farestveit. (©NTB)

Nordea tror oljeprisen vil holde seg på 65-70 dollar de neste to årene

I sin siste rapport Nordea Economic Outlook skriver analytikerne i Nordea at de tror oljeprisen vil ligge på mellom 65 og 70 dollar fatet i år og neste år. Det vil si at de forventer at prisen vil holde seg omtrent på samme nivå som den ligger nå. I skrivende stund omsettes den for rett under 70 dollar fatet. I en artikkel i rapporten skriver sjefsanalytiker Thina Saltvedt at OPECs produksjonskutt har dempet produksjonsveksten, men at det også har bidratt til store budjsettunderskudd. – Saudi-Arabia trenger fortsatt en oljepris på over 70 dollar fatet for å balansere sine budsjetter, skriver Saltvedt i rapporten. Saltvedt tror samtidig at oljetilbudet og -etterspørselen vil balansere seg i 2018, og at det vil gjøre det vanskelig for OPEC å oppnå reduserte oljelagre. Bankens analytikere tror også at store endringer i transportnæringen vil forandre oljeetterspørselen om ikke så lenge. – Snart vil produkter som hydrogen- og elbiler og eltrucker bli tilgjengelige for oss alle til konkurransedyktige priser, samtidig som 3D-printing, autonome skip og kjøretøy kan forårsake store endringer i etterspørselen etter olje, skriver Saltvedt i rapporten. Hun påpeker imidlertid at slike endringer ikke skjer over natten, og tror at det er strengere energieffektiviseringskrav som kan forventes å ha stor påvirking på oljeetterspørselen de neste fem årene. Her kan du laste ned og lese hele rapporten.

Elvestuen på jakt etter lovlige biodrivstofftiltak

For å unngå biodrivstoff basert på palmeolje leter nå klimaminister Ola Elvestuen (V) etter nasjonale tiltak som ikke strider mot EUs regelverk på området. Fremtidige mål for bruk av biodrivstoff vil bli svært ødeleggende for regnskogene, med mindre man unngår å fylle palmeolje på tanken, viste en rapport fra Regnskogfondet tirsdag. SVs Lars Haltbrekken er ikke i tvil om at bruk av palmeolje for å produsere biodrivstoff ødelegger regnskogen og øker utslippene av klimagasser. – Det er på høy tid at regjeringen setter i verk tiltak for å stanse bruken av palmeolje i biodrivstoff som omsettes i Norge, slik Stortinget har bedt om, sier han til NTB. – Vi kommer til å be regjeringen redegjøre for når det kommer et forbud mot bruk av palmeoljebasert biodrivstoff i offentlige anbud. Han stiller nå Elvestuen et skriftlig spørsmål i Stortinget om når denne forskriften kommer på plass. – Ingen garanti Den norske satsingen er omstridt, fordi økt innblanding av biodrivstoff i veitransporten har ført til økt bruk av palmeolje – og dermed trolig et negativt klimaregnskap globalt. Kritikken til tross: Regjeringen vil i sin ferske plattform øke andelen biodrivstoff i veitransporten til 40 prosent innen 2030. Dagens krav er 20 prosent biodrivstoff innen 2020. – Per i dag kan vi ikke garantere at økt innblanding av biodrivstoff ikke innebærer bruk av palmeolje. Vårt regelverk på dette området er basert på EUs bærekraftskriterier som gjelder i Norge gjennom EØS-avtalen, sier statsråd Elvestuen til NTB. 39 prosent av biodrivstoffet som ble omsatt i Norge i 2016, var basert på palmeolje eller biprodukt fra palmeoljeproduksjon. Ser på tiltak Elvestuen jobber nå med å finne ut om det er handlingsrom for nasjonale tiltak rettet mot palmeolje som går lengre enn det som følger av EØS-avtalens krav til bærekraftig biodrivstoff. – Rapporten vil foreligge om ikke lang tid. Som en del av oppfølgingen av dette vil regjeringen se på tiltak som kan redusere omsetning av palmeolje til biodrivstoff i Norge, sier han. Venstre-nestlederen viser til at den blågrønne regjeringen jobber aktivt for å skjerpe bærekraftskriteriene og øke bruken av såkalt avansert biodrivstoff, produsert av rester, avfall og skogsmateriale. – Dermed reduseres andelen konvensjonelt bærekraftig biodrivstoff som kan være produsert fra palmeolje. Det er også dobbelttelling av avansert biodrivstoff innenfor omsetningskravet. Det betyr at 1 liter teller som 2 liter ved oppfyllelse av omsetningskravet. Dreie avgift Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet viser til at Stortinget allerede har vedtatt at regjeringen må se på avgiftene for biodrivstoff. – Nå som Venstre er kommet inn i regjeringen, håper vi på fortgang i dette arbeidet. Det mest effektive tiltaket vil være å sikre at palmeoljebasert drivstoff ilegges en avgift på linje med fossilt drivstoff, og ikke unntas avgift, slik situasjonen er i dag, sier han til NTB. Regnskogfondets vurdering er at dette ikke vil være i strid med EUs regelverk. Hvis det ikke settes inn tiltak for å unngå bruk av palmeolje i biodrivstoff, vil de globale målene for framtidig bruk av biodrivstoff mer enn seksdoble etterspørselen etter det omstridte råstoffet. Det vil føre til katastrofal ødeleggelse av regnskogene, ifølge Regnskogfondets rapport. (©NTB)