Bringer et av Norges største solcelleanlegg til hovedstadens kjøpesentre og kontorbygg.
OBOS Forretningsbygg har signert kontrakt med Hafslund Varme som skal levere og installere OBOS’ første solceller i løpet av sommeren. Målet er at solcelleanleggene er i drift i løpet av høsten 2017. Til sammen vil de seks byggene produsere 1.000.000 kWh fornybar solstrøm i året og dekke 7400 kvadratmeter tak. Produksjonen av solstrøm tilsvarer energiforbruket til over 90 gjennomsnittlige Oslo-leiligheter. Installasjonen blir dermed den tredje største i Norge.
— Dette er et viktig ledd i OBOS’ satsning på grønn og bærekraftig energi. Vi har satt oss et ambisiøst mål om å være selvforsynt med bærekraftig energi innen 2021. I tillegg til en allerede større satsning innen vannkraft ruller vi med dette nå også ut solceller i stor skala, sier Daniel Kjørberg Siraj, Konsernsjef i OBOS.
Oslos største leveranse innen solceller på næringsbygg
Det var Hafslund Varme som vant oppdraget med solcelle-leveransen. Samlet er kontrakten Oslos hittil største leveranse innen installasjon av solceller på næringsbygg.
—Hafslund Varme leverte et tilbud som ivaretok våre ønsker. De har lagt opp til en løsning tilpasset norsk klima som produserer maksimalt med strøm, selv ved dårlige lysforhold, sier Daniel Kjørberg Siraj.
– Vi i Hafslund Varme er takknemlige for tilliten OBOS viser oss med denne avtalen. Dette er et svært spennende prosjekt og et viktig ledd i utviklingen av fleksible energiløsninger som tilfredsstiller kundens ønsker og behov, sier Eirik F. Tandberg, konserndirektør for Hafslund Varme.
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE AS.
Respons Analyse utførte nylig en undersøkelse på vegne av Framtiden i Våre Hender for å kartlegge nordmenns holdninger til fremtidig oljeutvinning og klimahensyn.
Alle deltagere ble konfrontert med påstanden «Norge burde ikke lete etter ny olje og gass grunnet klimahensyn».
62 prosent av mennene og 28 prosent av kvinnene sa seg helt uenige i denne påstanden.
Hvorfor er det et så stort skille mellom kvinner og menn? Det spørsmålet kommer jeg til å stille alle som besøker oss på hytta denne sommeren.
God sommer!
Seks av de sju mest kjøpte modeller er elbiler.
Elbil-markedet sikret seg en solid, historisk homerun i juni måned. For første gang i norsk bilhistorie ble det registrert flere elektriske biler enn biler med dieselmotor, bensinmotor, som ladehybrid eller som vanlig hybrid.
Nullutslippsbiler topper statistiskk for første gang
Det ble totalt registrert 3948 nye personbiler med nullutslipp. Det er 2042 flere (+107,1 %) enn i juni 2016. Hele 27.7 prosent av de nye bilene var batterieletriske. Legges ladehybridene til nådde de ladbare bilene et samlet volum på 42,2 prosent, det melder OFV (Opplysningsrådet for Veitrafikken AS)
Seks av sju mest populære biler er elektriske
Takket være store leveranser av elektrisk Golf, Tesla Model X og Opel Amepra-e, samt oppsiktsvekkende høyt salg av Renault Zoe, var også seks av de sju mest populære bilmodellene i juni en elbil. Det betyr at de mange prognoser ved inngangen til 2017 om at bilsalget kom til å gå ned i år, så langt er gjort ettertrykkelig til skamme, melder bilnorge.no.
– Det har aldri blitt registrert så mange elbiler i en enkeltmåned i Norge før, sier Solberg Thorsen. Og for første gang fikk elbilene en markedsandel som er høyere enn både diesel- og bensinbiler. Sammen med de nye personbilene med hybriddrift fikk bilene med alternative drivkilder en samlet markedsandel på 52,7 prosent i juni. Dette viser at nybilkjøperne tar stadig mer miljøbevisste valg, hevder direktøren i OFV i en pressemelding.
Mest solgte biler i Norge, juni 2017
VW Golf: 1258
(av disse var 874 VW e-Golf)
Tesla Model X: 609
Renault Zoe: 428
4: BMW i3: 420
VW Passat: 393
Opel Ampera-e: 389
Nissan Leaf: 384
Skoda Octavia: 364
Mitsubishi Outlander: 358
Toyota RAV4: 350
Kilde: Opplysningsrådet for Veitrafikken
I dag vil Transocean Spitsbergen begynne på sin første brønn.
Statoil melder oppstart av sine leteboringer på britisk sokkel. I dag vil Transocean Spitsbergen, en halvt nedsenkbar rigg, begynne på den første brønnen.
Leteboringene vil teste tre forskjellige muligheter på britisk sokkel. Eventuelle funn vil på sikt bane vei for nye utbyggingsprosjekter på britisk sokkel, det annonseres i en pressemelding.
Boringen av den første brønnen, Mariner Segment 9, er forventet å vare i ca. 2-3 måneder og skal øke omfanget av Mariner-feltet.
Etter å ha fullført den første brønnen, planlagt til å ta mellom 15 og 25 dager, vil riggen seile til Jock Scott, et prospekt i marginen av Viking Graben som det har blitt lett lite i. Denne brønnen er forventet å fullføres på 20-40 dager.
Den siste brønnen i kampanjen vil være Verbier-brønnen i Moray Firth området. Denne brønnen er det forventet at det vil ta 30-70 dager å fullføre.
To dager etter produksjonsstart, måtte plattformens ansatte tilbringe kvelden ved livbåtene.
To dager etter at Statoil startet produksjonen på Gina Krog-feltet 30. juni, måtte de ansatte om bord møte ved livbåtene på grunn av en kondensatlekkasje, det melder NTB. Plattformen ba om assistanse søndag kveld etter at gassdetektorene hadde fanget opp en lekkasje, melder NRK. De omtrent 600 ansatte som var om bord, måtte mønstre ved livbåtene, klare til å evakuere.
Det skal ha dreid seg om en mindre lekkasje av kondensat, også kalt lett olje, og den var under kontroll etter 20 sekunder. Evakueringen ble derfor kansellert, og det var ikke behov for hjelp fra Hovedredningssentralen.
Det er Statoil som er operatør på Gina Krog-feltet. Selskapet opplyser at produksjonen på feltet var stengt av da lekkasjen skjedde.
– Selve hendelsen var udramatisk med tanke på at det var snakk om en halv desiliter lett olje. Men når det blir utslag på detektoren og alarmen går, så er det bare én instruks som gjelder, og det er å mønstre ved livbåtstasjonene, sier pressetalsmann Morten Eek i Statoil.
Statoil har gått gjennom systemene på plattformen, og produksjonen er nå tilbake i full drift.
Vi tok en prat med pressetalsmann i Statoil, Eskil Eriksen, for å være på den sikre siden.
Et storslått syn møtte lokalbefolkningen i Stord da de ble vitne til en flere-hundre meters lang gul metallstruktur som lå og duppet i vannflaten. Heldigvis var det ikke den futuristiske versjonen av Lochness-monsteret som forsøkte å krabbe seg i land, det var bare Statoil som var i gang med sitt nyeste prosjekt.
Aasta Hansteen-skroget skal forvandles til plattform
Statoil satte nylig i gang prosessen med å løfte Aasta Hansteen-skroget midt i fjorden like utenfor Stord. Vi tok en prat med pressetalsmann i Statoil, Eskil Eriksen for å høre hva som var i gjære.
– Ja, det er et fantastisk syn, men det er altså kun plattformunderstellet til Aasta Hansteen – eller skroget – som vi nå jobber med på Stord. Plattformdekket ankommer senere og skal sammenstilles med skroget på Stord i løpet av høsten. Aasta Hansteen-plattformen gjør det mulig for oss å produsere og eksportere gass fra Haklang og Snefrid Sør-funnene i Norskehavet. Gassen eksporteres til det europeiske markedet gjennom Polarled-rørledningen.
Hvorfor heves Aasta Hansteen-skroget?
-Aasta Hansteen-skroget bygges og transporteres liggende. I går tauet vi skroget til Klosterfjorden utenfor Stord, og startet prosessen med å snu det i stående stilling. Vi har nå fylt den nederste tanken i skroget med vann og skroget ligger da med en helning på 26 grader. Nå skal vi pumpe inn totalt 50 000 kubikkmeter vann, altså 50 millioner liter vann, inn i skroget, slik at det retter seg opp i stående stilling. Deretter tauer vi skroget inn til Digernessundet.
Hva er planen for Aasta Hansteen-plattformen videre?
– Når skroget er ferdig ballastert og fortøyd i Digernessundet, skal Kværner utføre en del arbeid på skroget på oppdrag fra Statoils leverandør for de marine operasjonene: Technip. Kværner skal eksempelvis teste at utstyr som er installert liggende også fungerer i stående stilling, samtidig som det gjøres forbedringer som ikke kan utføres når plattformen er i liggende posisjon. Senere skal vi sammenstille Aasta Hansteen-skroget og plattformdekket som nå ferdigstilles i Sør-Korea.
Hva er teknikken som brukes for å løfte skroget?
– Skrog-løftingen startet vi med i går, og løftingen skjer ved at skroget blir fylt med vann. Aasta Hansteen-skroget er et såkalt Spar-understell, og dette er standard metodikk for å snu denne typen plattformunderstell. Aasta Hansteen Spar er det første av denne type konsept på norsk sokkel, og vil være verdens største Spar-plattform.
Tiltrekker skroghevingen seg mye oppmerksomhet fra lokalmiljøet?
– Skroget er 200 meter langt og har en diameter på 50 meter. Det er klart at en slik storslagen struktur vekker oppsikt i lokalmiljøet. Akkurat nå har Statoil stor aktivitet på Stord generelt. På Kværner Stord bygger vi nemlig boligplattformen til Johan Sverdrup, samtidig som vi pusser opp Njord-plattformen for 20 nye år i produksjon. Pilotparken til Hywind er også under ferdigstillelse og snart ankommer de første rørledningene til Johan Sverdrup til Stord-basen.
*Gassproduksjonen fra Aasta Hansteen skal starte sent i 2018. Alle bilder i saken er tatt av Espen Rønnevik for Statoil.
Les mer om Aasta Hansteen-prosjektet på Statoils hjemmeside her.
Musk overleverer nøklene til de første 30 kjøperne på heftig fabrikk-fest.
– Modell 3 passerte alle krav til produksjon to uker før planen. Forventer å fullføre SN1 på fredag, skrev Musk på Twitter, og refererte til den første bilen som «serienummer 1.»
Produksjonen av den nye elbilen er rettet mot et bredere marked – med en pris på 35.000 dollar eller noe under 300.000 kroner. I august blir produksjonen på 100 kjøretøy og i september 1.500 eller mer.
Overleverer nøkeler til de første kundene på fest
Ifølge Musk vil de første 30 kjøperne få sin modell 3 fredag 28. juli. Det vil skje under en lanseringsfest på Teslas fabrikk i Fremont i California. Ifølge Musk ser det ut til at fabrikken kan nå 20.000 modell 3-biler per måned i desember. Tesla har som mål å produsere 10.000 kjøretøy av samme type i uken i 2018.
Øker produksjonen
Modellen, som ble presentert for første gang i mars fjor, er en viktig del av Musks ambisjoner om å forvandle Tesla til en stor bilprodusent. Det kan gjøre det mulig for selskapet, som startet opp i 2003, å lage rundt 500.000 biler i 2018 og 1 million innen 2020.
Tesla selger for tiden bare to luksuriøse elbiler. Model S, som er en sedan og Model X, som er en SUV. Grunnprisen starter på rundt 80.000 dollar. Tesla produserte bare 84.000 biler i 2016.
En firedel av de spurte sier Norge av klimahensyn ikke bør lete etter ny olje og gass på sokkelen.
En firedel av de spurte sier Norge av klimahensyn ikke bør lete etter ny olje og gass på sokkelen, det avdekkes i den nye undersøkelsen utført av Respons Analyse på oppdrag fra Framtiden i våre hender.
Kvinner mer kritisk til oljeutvinning
Kvinner er mer villige enn menn til å sette klimahensyn foran oljeutvinning, viser undersøkelsen som er utført av Respons Analyse på oppdrag fra Framtiden i våre hender, skriver Dagsavisen.
Hver tredje kvinne – 33 prosent – sier seg enig i utsagnet i at «Norge bør ikke lete etter ny olje og gass på norsk sokkel på grunn av klimahensyn». 16 prosent – eller en seksdel – av de spurte mennene mener det samme. Totalt stiller 24 prosent seg bak utsagnet.
Holdningsendring på gang?
– Vi mener dette viser at noe er på gang i den norske befolkningen. Stadig flere forstår at ny oljeleting verken er forenlig med klimamålene eller samfunnsøkonomisk fornuftig, sier konstituert leder Christoffer Ringnes Klyve i Framtiden i våre hender.
45 prosent stiller seg fortsatt bak nye oljeplattformer
45 prosent svarer at de er uenige i påstanden og støtter dermed fortsatt leting etter nye olje- og gassforekomster. Det tilsier at hele 31 prosent ikke har noen tydelig mening om spørsmålet.
Regjeringen lyste nylig ut 102 nye leteblokker, de fleste av dem i Barentshavet.
– Nytt leteareal er helt avgjørende for langsiktig aktivitet, verdiskapning og lønnsom sysselsetting i petroleumsnæringen over hele landet, sa olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) da.
30. juni klokken 17.02 startet Statoil produksjonen på olje- og gassfeltet Gina Krog i Nordsjøen, skriver Statoil i en pressemelding.
Statoil og partnerne investerer totalt om lag 31 milliarder kroner i utbyggingen av Gina Krog-feltet.
– Vi er stolte av å ha levert Gina Krog med gode HMS-resultater og på linje med kostnadsestimatet i plan for utbygging, sier Margareth Øvrum, konserndirektør for Teknologi,
Prosjekter og Boring i Statoil, og retter samtidig en takk til leverandører og partnere for godt samarbeid i prosjektet.
Siden august i fjor har mer enn 600 personer jobbet kontinuerlig ute på Gina Krog-feltet med å gjøre plattformen klar for produksjon.
Gina Krog er et globalt prosjekt med store norske leveranser. For eksempel er boligkvarteret bygget på Stord, mer enn halvparten av utstyrspakkene kommer fra Norge og alle bore- og brønntjenester utføres av norske leverandører.
Gina Krog-plattformen knyttes opp til Sleipner A og bruker både prosesskapasitet på plattformen og eksisterende rørledninger for å sende gassen videre til markedet i Europa.
– Dette viser hvordan vi kan maksimere verdiskapning og realisere nye prosjekter på norsk sokkel ved å dra nytte av eksisterende infrastruktur, sier Øvrum.
Oljen fra feltet blir transportert via et lagerskip som skal ligge på feltet.
I utgangspunktet var Gina Krog et mindre gassfunn fra 1974. I 2007 og 2008 ble det også funnet olje, noe som viser hvor viktig det er å lete nær plattformer i produksjon.
– Vi mener at det er mulig å opprettholde et høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel til 2030 og videre. Vi har en svært god infrastruktur tilgjengelig og denne skal vi bruke for å skape verdier for Statoil og samfunnet i lang tid fremover, sier Statoils konserndirektør for Utvikling og Produksjon, Arne Sigve Nylund og legger til:
– Feltet skal driftes fra Statoils kontorer i Stavanger mens helikopter- og basetjenestene vil gå fra Sola og Dusavika.
Gina Krog vil gi arbeidsplasser både på land og til havs i 15-20 år framover. I tillegg bidrar Gina Krog til å forlenge levetiden og arbeidsplassene på Sleipner A og på Kårstø.
Statoil og partnerselskapene Eni og Petoro har gjort et olje- og gassfunn i Kayak-prospektet i nærheten av Johan Castberg i Barentshavet.
Funnet er på mellom fire og åtte millioner standard kubikkmeter utvinnbar olje, noe som tilsvarer mellom 25 og 50 millioner utvinnbare fat, skriver Statoil i en pressemelding.
– Vi er veldig fornøyd med å ha gjort et godt funn i vår første ferdigstilte brønn i Barentshavet i år. Vi er spesielt fornøyd med å ha påvist ressurser i en type letemål som ikke tidligere har vært undersøkt. Det åpner for flere interessante muligheter, sier Jez Averty, letedirektør for Norge og Storbritannia.
Selskapet opplyser at funnet vil bli vurdert for utbygging mot Johan Castberg-feltet. Statoil vil fortsette letingen etter oljeressurser i området, og boreriggen beveger seg tilbake til Blåmann-brønnen før den starter boringen på Gemini Nord allerede fra 10. juli.
I alt har oljeselskapene planlagt å bore hele 13 letebrønner i det omstridte området i 2017.
