Nedbørs- og varmerekordene som ble satt globalt og lokalt i Norge i 2016, viser at klimaet er i endring. Kloden varmes opp, fastslår forskere. Meteorologisk institutt har gjort opp værstatus for 2016, og torsdag presenterte de funnene sine. Globalt ble 2016 et år med nye varmerekorder. Norge ble preget av nye nedbørsrekorder, uvanlige tropenetter i nord, mens stormen Tor førte med seg den høyeste middelvinden som noen gang er målt her til lands. På Svalbard fikk man tidenes varmeste og våteste år. – De nye rekordene viser at klimaet er i endring, og de samsvarer med det klimamodellene viser, sier seniorforsker og leder Inger Hanssen-Bauer ved Norsk Klimaservicesenter Rekordene fortsetter Dersom det ikke var snakk om klimaendringer, ville rekordene bli mindre hyppige etter de første målingene. – Slik er det ikke. Varmerekordene globalt sett forekommer mye hyppigere, understreker hun. I fjor opplevde vi værfenomenet El Niño. Det fører naturlig til at temperaturene øker. – Det er en naturlig variasjon. Men poenger er at El Niño kommer på toppen av den trenden vi ser med økte temperaturer. Og den trenden klarer vi ikke å forklare med annet enn menneskeskapte endringer, sier Hanssen-Bauer. Globalt ble altså 2016 det varmeste året siden målinger startet i 1880. Norge I Norge lå årsmiddeltemperaturen 1,5 grad over normalen. – Det er ikke det varmeste året vi har hatt, 2016 er nummer 10 i serien. Lokalt vil man alltid få variasjon, likevel bekrefter utviklingen i Norge i fjor trenden med global oppvarming. Varmerekordene er hyppigere. Motsatt er det med kulderekordene, de kommer sjeldnere, sier Hanssen-Bauer. Fra 1900, da serien med middeltemperatur for Norge starter og fram til i dag, teller hun 10 varmerekorder på årsbasis, mens kulderekordene bare utgjør 3. Vi ser et lignende mønster når vi summerer opp antall månedlige rekorder på stasjonene våre. I 2016 ble det målt 151 varmerekorder og 8 kulderekorder på norske stasjoner med fartstid 10 år eller mer. Også nedbørsmessig er det klar økning i rekorder. Fra 1900 og fram til i dag teller vi på årsbasis 10 våte rekorder, mens vi bare finner 4 tørre rekorder for landet som helhet, sier hun. Norske værhendelser Statsmeteorolog Bente Whal har sett på spesielle værhendelser i Norge i fjor. Hun trekker spesielt fram stormene Urd, som herjet nå i romjula og stormen Tor, som traff Hordaland og Nordland 29. januar. – Det spesielle med Tor var den sterke vinden. Aldri før har vi målt så sterk middelvind, den kom opp i 48, 9 meter per sekund, forteller Whal. – Jeg tror også de fleste husker det kraftige regnværet som traff Bygdøy og Asker 6. august. På Bygdøy falt det like mye regn på to timer som det er vanlig på to uker. Også Asker satte døgnrekord for nedbør, minnes Whal. Ellers var våren og høsten fin over det ganske land. Men sommeren ble rekordvåt på Vestlandet. Det er aldri målt så mye nedbør i juli og august som på Vestlandet i fjor. Nord-Norge fikk en knallvår og forsommer, Tromsø fikk rekordhøy temperatur med 17 grader i april. Kautokeino hadde sin varmeste mai som er målt noen gang. – Den første tropenatten ble målt i Nordland 27. juni. Det er uvanlig, sier Whal. Hun trekker likevel fram Svalbard som det absolutt mest ekstreme. – På Svalbard ser man effekten av klimaendringene ekstra sterkt, understreker hun. (©NTB) Les også: – Til syvende og sist er det kun å stoppe tildelinger av nye konsesjoner som vil monne Oljebransjen: – Vi støtter FNs klimapanels konklusjoner Inviterte til samarbeid mellom gass og fornybart – ble kontant avvist Olje og gass er den store norske CO2-synderen Fornybar-entusiastene må smøre seg med tålmodighet Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet? – CO2 kan ikke være hovedårsaken til klimaendringene Derfor tar klimaskeptikeren feil

Det må betydelige omstillinger til for å nå klimamålene i sektorene som ikke er en del av kvotesystemet, advarer statsminister Erna Solberg (H). – La meg være tydelig med dere: Dette blir tøft, sa statsministeren i sin tale til NHOs årskonferanse torsdag. Mye av talen handlet om hva Parisavtalen og klimasamarbeidet med EU vil bety for norsk næringsliv. Skillet mellom sektorene som er omfattet av systemet for klimakvoter og de som ikke er det, vil bli enda viktigere fremover, påpeker hun. Utfordringen – Vi må være forberedt på at det meste av kuttet på 40 prosent i ikke-kvotepliktige utslipp må tas her hjemme, sier Solberg, som minner om at mange av de billigste klimatiltakene allerede er gjennomført i Norge. Ikke-kvotepliktig sektor omfatter transport og jordbruk, samt bygg og avfall. Det blir en utfordring å møte klimamålene og samtidig skape verdier, erkjenner statsministeren, men hun advarer om at næringslivet ikke kan basere seg på subsidier for å få til dette. – Jeg mottar stadig gode ideer som krever finansiering over statsbudsjettet. Jeg får ikke like mange forslag som innebærer at penger kommer inn, sa hun. Kvotepliktig sektor er i hovedsak industrien, og her må næringslivet regne med økt konkurranse om kvotene ettersom kvotene blir færre. Norsk grønn merkevare Statsministeren lanserte dessuten et initiativ for å lage en merkevare av norske klima- og miljøløsninger. Innovasjon Norge får i oppdrag å samarbeide med næringslivet om forskning, utvikling og ny næringsvirksomhet på dette området. – Satsingen skal bidra til å markedsføre norske løsninger som kan ta verden og Norge mot lavutslippssamfunnet. Målet er å inspirere og motivere næringsliv hjemme og ute til å investere i norske løsninger, sier statsminister Erna Solberg. Satsingen er inspirert av det danske initiativet «State of Green». (©NTB)