Det ble produsert over 1,7 millioner fat olje i gjennomsnitt per dag på norsk sokkel i juli. Det er ti prosent mer enn det ble produsert på samme tid i fjor.
Oljeproduksjonen er 9 prosent høyere enn Oljedirektoratets prognose for juli, viser de foreløpige produksjonstallene, som ble presentert tirsdag.
Det ble produsert 322 000 flere fat olje per dag i juli enn i juni, noe som var ventet ettersom det er vanlig at oljefelt stenges for vedlikehold i juni.
Årsaken til den høye produksjonen i juli er at mange felt produserer over forventning, og at oljefeltet Goliat, som startet sin produksjon i mars, nå bidrar betydelig i oljeproduksjonen.
Den totale produksjonen av olje, naturgass og kondensat var på 2,1 millioner fat per dag i gjennomsnitt, og fordelte seg på 1,7 millioner fat olje, 375.000 fat naturgass og 33.000 fat kondensat.
Saken ble først publisert på vekst.media, vår søsteravis for bygg- og anleggsbransjen.
Nylig ble det kjent at Aibel og Eni Norge forlenger leieavtalene i hhv. Vestre Svanholmen 14 og 12 på Forus. Nå melder Seabrokers Eiendom om nok en storavtale.
Cegal er et av regionens ledende IT-selskaper, og de siste års vekst har medført behov for to lokasjoner på Forus. Nå samler Cegal virksomheten og flytter over 200 arbeidsplasser til Vestre Svanholmen 4. Leieavtalen gjelder fra 1. januar 2017, har en varighet på 10 år og omfatter 4300 kvm.
– Hva er bakgrunnen for at dere velger å flytte kontorer og signere for hele 10 år?
– Veksten gjennom 2013 og 2014 gjorde at vi i 2015 måtte leie mer areal på en annen lokasjon enn hovedkontoret vårt for å ha plass til alle medarbeidere, forteller Poul Erik Jensen, Regional Manager Nordic & Continental Europe i Cegal til vekst.media.
Følg vekst.media på Facebook.
Jensen forteller til vekst.media at Cegal over lengre tid vært på leting etter lokaler for å kunne samle alle ansatte, og dermed også selskapets fagmiljør under samme tak.
– Vi har vurdert flere alternativer, og er glade for å ha inngått avtale med Seabrokers og Vestre Svanholmen 4 fordi vi mener dette er den beste løsningen for Cegal. Her får vi samlokalisert aktivitetene i Stavanger, samtidig som vi får fleksibilitet for til fremtidig vekst. Avtalen er signert for ti år, og det har sin begrunnelse i at avtalen inneholder forskjellige elementer, blant annet varighet.
Cegal overtar lokalene den 1.1.2017 og har ambisjoner om å flytte inn så raskt som mulig etter det.
– Dere har tidligere uttalt følgende til vår søsteravis enerWE: “Det er vanskelig å lukte inn i fremtiden, men vi har en klar vekststrategi. De siste årene har vi vokst kraftig både organisk og inorganisk. For å vokse videre trenger vi flinke Cegalere, og så får tiden vise hvor mange, hvor og hvor fort.” Hvordan påvirker oljekrisen denne vekststrategien?
– Vi merker også endringene i markedet i liket med mange andre virksomheter i regionen vår. Likevel har vi fremdeles tro på strategien vi har valgt og vekstmålene vi har satt oss, men vi ser at det vil ta lenger tid. Så vekstambisjonene er de samme selv om 2016 blir nok ikke blir året vi vil vokse så mye organisk.
– I fjor kjøpte dere IT-selskapet Escape Business Technologies i Aberdeen. Planlegger dere nye oppkjøp nå som oljekrisen gir noe lavere pris på IT-selskap som er vektet mot olje?
– Vi vurderer forløpende flere oppkjøp, både i Norge og internasjonalt. Et eventuelt oppkjøp vil kunne være interessant dersom det vil styrke vår produktportefølje eller gi oss tilgang til nye markeder.
– Det er ikke lenger press på næringslokaler i Stavanger. Har prisene gått nye ned de siste årene?
– Det er ikke tvil om at det er et gunstig tidspunkt for oss å inngå ny leieavtale, avslutter han.
Seabrokers Eiendom er blant de største eiendomsaktørene på Forus og en av deltakerne i Forus-samarbeidet. Selskapet er blant annet utvikler og eier av mange ikoniske eiendommer ved golfbanen sentralt på Forus.
– Vestre Svanholmen 4 blir med dette et lokalt teknologisenter med flere anerkjente virksomheter. Vi har bevisst fokusert på teknologiselskaper i Vestre Svanholmen 4 for at de skal kunne utnytte hverandres kompetanse og innovative løsninger. Vi er svært fornøyde med å få Cegal inn i dette moderne landemerket på Forus, sier kontraktsansvarlig Rolf Aarthun i Seabrokers Eiendom i en pressemelding.
Forus-samarbeidet driver langsiktig omdømmebygging av området som landets viktigste næringsområde. I tillegg til Seabrokers Eiendom består samarbeidet av DNB Næringseiendom, FORTIN AS, Forus Parkering AS, 2020park, Høgevoll, NCC Property Development, Base Property, Kanalsletta Utvikling, Tjelta Eiendom, Tvedtsenteret, Norwegian Property, Forus Næringspark, IKM Eiendom, Trallfa Eiendom og Brødrene Kverneland Eiendom. Sammen representerer deltakerne eksisterende og planlagte næringseiendommer på ca 1,2 millioner kvm på Forus.
Faroe Petroleum annonserer at boringen har startet på letebrønnen Njord NF-2 (Nordflanken-2). Letebrønnen blir boret av Statoil som operatør i lisens PL107C og med partnere Faroe, Engie, DEA og VNG. Målet er å finne ytterligere ressurser og øke verdien av Njord Future prosjektet.
– Vi er veldig fornøyd med å være i gang med boringen på Njord North Flank-2. Brønnen ligger nær eksisterende infrastruktur, og ligger i et av Faroes kjerneområder på norsk sokkel. Hvis brønnen er en suksess ser vi muligheten for utbygging sammen med Njord og feltene rundt Njord, deriblant Snilehorn, sier Helge Hammer, COO i Faroe Petroleum, og sjef for selskapets norske virksomhet.
Faroe Petroleum var operatør for den vellykkede letebrønnen Brasse som ble boret tidligere i sommer, og som antas å inneholde 43 og 80 millioner fat oljeekvivalenter.
Regjeringen har fortsatt ikke lagt fram konkrete planer for hvordan en grønn omstilling skal skje i praksis, mener Greenpeace.
Klima og nødvendigheten av et grønt skifte er et av de store temaene når politikere og representanter for nærings- og samfunnsliv samles i Arendal denne uka.
Men hva en grønn omstilling innebærer konkret, er fortsatt i det blå, mener leder i Greenpeace Norge, Truls Gulowsen.
– I Nydalen-erklæringen var partilederne rørende enige om at man nå skulle få en grønn omstilling. Men hittil har det kommet så godt som ingenting ut av dette i form av konkret politikk, sier Gulowsen til NTB.
Tirsdag arrangerer NTB et eget debattmøte om klima i Arendal med tittelen «Europavei til et grønnere Norge», der både regjeringens klimamål og klimatiltak skal settes under lupen.
Fra problem til ressurs
I slutten av juli inngikk Norge et samarbeid med EU som forplikter oss til 40 prosent kutt i CO2-utslippene fram til 2030.Til nå har det vært innrettingen av skatter og avgifter som har dominert regjeringens grønne omstilling, men Gulowsen lister opp fire konkrete grep Greenpeace mener at regjeringen bør ta:
Legge til rette for grønne arbeidsplasser
Ikke lyse ut nye blokker for olje- og gassleting
Vri subsidier som i dag går til olje og gass, over på prosjekter innen fornybar energi
Gi oljeselskapene tilsvarende skattevilkår som på fastlandet.
– Vi ser ingen politikk på verken det ene eller det andre området. Men nå vil vi kort og godt vite helt konkret hva regjeringen tenker å gjøre, utfordrer Greenpeace-lederen.
Han peker blant annet på at arbeidsløse ingeniører fra oljenæringen må ses på som en ressurs, ikke et problem.
– Men da må man ha en politikk som sørger for at det finnes jobber til dem i andre næringer. Det er den politikken som mangler, slår Gulowsen fast og viser til Tyskland og tyskernes langsiktig satsing på fornybar energi.
– Ingen signaler
– Det er denne type signaler som overhodet ikke er på plass. I stedet pøses det ut nye stimuliordninger til olje- og gassnæringen, mens vi ikke har noe tilsvarende på andre områder, sier han.
Ifølge Eksportkreditt har norske selskaper en andel av eksportmarkedet til olje- og gassnæringen på nesten 8 prosent. Men når det gjelder leveranser til det internasjonale markedet på fornybar energi-området, et eksportmarked som er verdt 2.600 milliarder kroner, er andelen på fattige 0,3 prosent.
– Her ligger det et enormt potensial. Det kan være bygging av vindmøller, levering av styringssystemer, konsulenttjenester og så videre, sier Gulowsen, som etterlyser nærings- og skattespesifikke tiltak for å få til en slik omlegging. I tillegg bør det satses langt mer på elektrifisering av veinettet og solenergi, mener han.
– Vi får ikke til noen omstilling så lenge det fortsatt er attraktivt å satse på det gamle, nemlig oljen, slår han fast.
Omfattende dokumentasjonskrav gir en ekstrakostnad på over 50 milliarder kroner i året for leveranser til norsk sokkel, viser en ny rapport. Kravene kan føre til dårligere sikkerhet, ifølge en produsent.
Kostnadsnivået for leveranser av produkter til norsk sokkel er mellom 20 og 30 prosent høyere enn identiske leveranser til andre selskaper i olje- og gassnæringen, viser en rapport fra konsulentbyrået Menon, skriver Dagens Næringsliv.
Menon hevder analysen viser at spesifikasjons- og dokumentasjonskrav ikke nødvendigvis bedrer sikkerheten: «Standardene er i stor grad overlappende og har ulike tekniske kravspesifikasjoner. Ulike kravspesifikasjoner om fysiske forhold som høyde, vekt og farge på en bestemt komponent, medfører at det er fysisk umulig å tilfredsstille alle krav til kontrakten samtidig», heter det i rapporten.
– En sak er at kravene er ekstremt kostnadsdrivende og at det dermed ikke er rart at norske prosjekter går sky-high i pris. Men leveransene kan i mange tilfeller føre til dårligere sikkerhet rett og slett på grunn av frustrasjon, uoversiktlighet og overlappende krav, sier administrerende direktør Tor Henning Ramfjord i boreutstyrsprodusenten National Oilwell Varcos norske virksomhet til avisen.
Det mislykkede Yme-prosjektet har ligget ubrukt i fire år – og nå skal skandaleplattformen fjernes fra Nordsjøen.
Løfteskipet Pioneering Spirit er på vei fra Rotterdam for å fjerne plattformen, skriver Stavanger Aftenblad. Yme blir fjernet i slutten av august eller begynnelsen av september, ifølge skipseier Allseas.
Opprinnelig hadde Repsol Norge, som overtok plattformen Yme etter oppkjøpet av Talisman i 2014, frist ut 2015 med å fjerne den ubrukte plattformen, men Olje- og energidepartementet har forlenget fristen til ut oktober i år.
Plattformen kom på plass på Yme-feltet i 2011, og allerede året etter ble 140 personer evakuert da det ble oppdaget sprekker i bærestrukturen. Samme år ble det klart at den skal skrotes. Forventede investeringer var 4,8 milliarder kroner, men kostnadene økte til over 14 milliarder kroner
AUFs viktigste kampsak overfor moderpartiet er å få Arbeiderpartiet til å droppe alle planer om en konsekvensutredning av oljeutvinning i Lofoten, ifølge AUFs leder Mani Hussaini.
De åtte stortingspartienes ungdomsledere møttes mandag kveld i en fartsfylt og livlig debatt på første dag av politikeruken i Arendal.
– AUF kommer til å jobbe for at Arbeiderpartiet en gang for alle sier nei til konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja, sa Hussaini, til stor applaus fra salen.
Han mener et slikt utfall i saken ville bety en lykkelig slutt på det norske oljeeventyret våren 2017.
Ikke overraskende fikk Husseini med seg de andre partiene, men ikke Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom, på sitt krav.
På Stortinget har som kjent Ap, Høyre og Frp flertall for å sette i gang en slik konsekvensutredning, men Venstre og KrF har i samarbeidsavtalen med regjeringen satt en stopper for dette i denne stortingsperioden.
Ellers sto det grønne skiftet, herunder bilavgifter, flypassasjeravgift og skattepolitikk mer generelt, sentralt i debatten.
Ungdomslederne ble også utfordret på hvor de ville kuttet i de offentlig utgiftene hvis de ble nødt til det.
Norge eksporterte i juli råolje for 16,5 milliarder kroner. Det er årets hittil høyeste månedsverdi.
Norge eksporterte 6,7 millioner flere fat råolje i juli i år enn i juli i fjor, men på grunn av lavere oljepris er eksportverdien 1,8 prosent lavere enn i juli i fjor, ifølge Statistisk sentralbyrås tall for utenrikshandel.
Eksporten av naturgass var på 12 milliarder kroner i juli, en nedgang på 6,2 milliarder kroner fra i fjor. Hovedårsaken er lavere priser.
Norges handelsoverskudd var i juli på 14 milliarder kroner. Det er en nedgang på 44,5 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.
Eksporten har sunket med 15,2 prosent fra samme måned i fjor og endte på 59,1 milliarder kroner. Importen har steget med 1,2 prosent til 45,2 milliarder.
Fiskeeksporten økte med hele 17,4 prosent fra juli i fjor til juli i år og beløp seg til 6,4 milliarder kroner.
Det skyldes særlig at prisen på fersk hel laks har økt til 66 kroner, én krone mer enn den tidligere rekordprisen i juni.
Blant andre varer kan det nevnes at personbilimporten har gått ned 8,7 prosent til 3 milliarder kroner. Det skyldes at importen av elbiler er halvert sammenlignet med fjoråret.
Roxel AS vant tilbuet på elektroinstallasjonane i E39 Eiganestunnelen og rv. 13 Ryfylketunnelen, skriver Samferdsel & Infrastruktur.
De tre gründerne bak elektrobedriften Roxel AS, Sigve Sandvik, Dag Øyvind Meling og Trond Ferkingstad har alle bakgrunn fra oljeindustrien.
Da de i 2010 startet selskapet så var offshoreindustrien målgruppen. Nå har selskapet fått langt flere bein å stå på. Roxel har i følge Samferdsel og Infrastruktur gått fra 70 prosent offshore-kontrakter til en overvekt av landbaserte oppdrag.
Espen Warland er kunderådgiver i Klyngeteamet i Innovasjon Norge. Han forteller at oljekompetanse er verdifull nettopp i forbindelse med arbeid med tunneler.
– Vi fokuserer på klyngeprosjekter som gir ekstra uttelling, fortalte Warland til vekst.media i juni 2016.
Norwegian Tunnel Safety Cluster holder til i Rogaland. Klyngen består blant annet av oljeleverandørbedrifter som har funnet nye markedsområder.
Følg vekst.media på Facebook
– Formålet er å utvikle en innovativ og bærekraftig klynge for å kommersialisere eksisterende og nye løsninger for bedre tunnelsikkerhet på det nasjonale og internasjonale markedet, forteller Warland til vekst.media.
Norsk olje og gass deltar også i år på Arendalsuka.
– Blant annet skal vi sammen med en samlet oljenæring skrive et nytt kapittel i oljehistorien når vi lanserer et klimaveikart for norsk sokkel, skriver organisasjonen i en pressemelding.
Hildegunn T. Blindheim, klimadirektør for Norsk olje og gass ser frem til Arendalsuka.
– En samlet norsk oljenæring skriver nå et nytt kapittel i oljehistorien, sier Blindheim.
Norsk olje og gass har sammen med Norsk Industri, LO, Fellesforbundet, Industri Energi og Norges Rederiforbund blitt enige om et veikart for norsk sokkel fram mot 2030 og 2050.
Les også: – CO2 kan ikke være hovedårsaken til klimaendringene
– Veikartet lanseres på onsdag i Arendal. Vi ønsker et taktskifte i lavutslippsteknologiutvikling, og har satt oss et meget ambisiøst mål om å gjennomføre CO2-reduserende tiltak i årene som kommer. Dette løftet går langt utover de forpliktelsene som den norske oljeindustrien er pålagt av myndighetene, uttaler Blindheim.
Veikart for norsk sokkel
Til lanseringen kommer blant annet klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen for å motta veikartet. Senere på onsdag skal administrerende direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen møte CICERO-direktør Kristin Halvorsen til debatt. De to tidligere finansministrene skal diskutere produksjon og salg av norsk olje og gass i lys av klimamålene fra Paris. Kjetil Alstadheim fra Dagens Næringsliv leder debatten.
Gassens rolle i Europa
– På torsdag legger vi frem rapporten Gassens rolle i Europa, skriver organisasjonen i pressemeldingen. Rapporten som er Thema Consulting Group, tar for seg rollen naturgass spiller i det Europeiske energimarkedet. Vi inviterer til interessant innledninger samt en debatt om naturgassens rolle i kampen mot klimaendringene, ledet av Aslak Bonde. EØS- og EU-minister Elisabeth Aspaker er blant paneldeltakerne.
