Halvparten (49 prosent) av de spurte mente at næringens evne var utmerket eller veldig bra. Hele 82 prosent av de spurte svarte at næringens evne var god. Bare 5 prosent mente at næringens evne var for dårlig, ifølge en spørreundersøkelse foretatt av Kantar TNS, på oppdrag for Norsk olje og gass.
– Norsk olje- og gassnæring er den viktigste drivkraften for innovasjon og teknologiutvikling i det norske samfunnet. Vår petroleumsindustri har utviklet seg hele tiden gjennom de 50 årene virksomheten har drevet på norsk sokkel. Den er avansert, tilpasningsdyktig og framtidsrettet, sier administrerende direktør, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, i en pressemelding.
Rogalendinger mest positive
Inntrykket av næringens evne til innovasjon og teknologiutvikling er godt i hele landet. I Rogaland mener 86 prosent at den er god, og bare fire prosent mener den er for dårlig. Befolkningen i Oslo er mest kritisk, her mener 75 prosent at innovasjonsevnen er god og 8 prosent mener den er for dårlig, skriver Stavanger Aftenblad.
Petroleumsnæringen bidrar også med teknologioverføringer og kunnskap som har stor betydning for andre deler av samfunns- og arbeidslivet.
– I tillegg jobber vi for å finne nye løsninger og ny teknologi, slik at vi skal nå målene i Parisavtalen. Vi skal bidra til, og ta vår del av jobben for å realisere et lavutslippssamfunn. Fordi vi er, og vil være, en del av framtiden, sier Schjøtt-Pedersen videre i meldingen.
Undersøkelsen viser også at menn generelt har et mer positivt inntrykk av olje- og gassnæringens evne til innovasjon og nytenkning enn det kvinner har.
Undersøkelsen omfatter 5221 personer.
Norsk olje og gass er den viktigste interesseorganisasjon for olje- og gassindustrien i Norge, med store og sentrale virksomheter som medlemmer.
Organisasjonen har som mål å fremme medlemmenes interesser og få politisk gjennomslag. Dette arbeidet innebærer bl.a. utstrakt kontakt med medlemsbedriftene, myndighetsorganer, politiske partier og bransjeorganisasjoner på områder som næringspolitikk, HMS, klima- og miljøspørsmål, forskning, innovasjon og andre bransjerelaterte tema.
Til rollen som næringspolitisk rådgiver ser vi etter en person som har meget god samfunnsforståelse og erfaring fra media eller fra mediearbeid. Du har innsikt i næringspolitisk arbeid og det er en stor fordel at du kjenner sektoren. Du må være god til å se muligheter og nye løsninger og ha god relasjonsbyggende ferdigheter. Oppgavene vil være både av strategisk og operativ karakter.
Eventuelle spørsmål om stillingen kan rettes til Visindi ved Heidi Wiggen, tlf. 916 56 103 eller Siri Skauge, tlf. 900 91 224. Alle henvendelser behandles konfidensielt, om ønskelig også overfor oppdragsgiver. Søknad med CV mottas snarest.
Norsk olje og gass er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter knyttet til utforsking og produksjon av olje og gass på norsk kontinentalsokkel. Norsk olje og gass er en landsforening i NHO, Næringslivets Hovedorganisasjon.
Selv om det er variasjoner, er det flertall i alle aldersgrupper og alle landsdeler – og både blant menn og kvinner – for å beholde industrien, skriver Klassekampen. På landsbasis svarer 70 prosent ja på spørsmålet om «det er viktig å opprettholde olje- og gassindustrien i Norge». 16 prosent svarer nei, mens 13 prosent sier «vet ikke».
Kvinner er mer skeptiske enn menn og de yngre er mer skeptiske enn de eldre. Folk i Oslo og Akershus skiller seg ut som mer skeptiske, mens vestlendingene er de mest positive.
– Dette resultatet viser at det er et klart flertall som støtter næringen i alle deler av landet. For oss er dette veldig oppmuntrende, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass, som har bestilt undersøkelsen fra Kantar TNS. Han kaller målingen «en vitamininnsprøytning for de 200.000 menneskene som jobber i næringen».
I 2016 var samlet CO2-utslipp fra norsk sokkel om lag 13 millioner tonn – noe lavere enn utslippene i 2015. Hovedårsakene til at utslippene går ned er reduserte utslipp fra produksjonen og lavere leteaktivitet, det viser Miljørapport 2017 fra Norsk olje og gass.
I verdenstoppen
Samtidig har den totale oljeproduksjonen på sokkelen økt. Dette er både på grunn av oppstart av nye felt som Goliat og Edvard Grieg samt økt produksjon på enkelte felt, det skriver Norsk olje og gass i en pressemelding. Utslippene fra nye felt er relativt sett lavere enn utslipp fra eldre felt. Lavere utslipp kombinert med økt produksjon fører til redusert utslipp av CO2 per produserte enhet (CO2-intensiteten) på norsk sokkel.
Tall fra International Association of Oil & Gas Producers (IOGP) har tidligere vist at CO2-utslipp per produserte enhet på norsk sokkel ligger på om lag halvparten av verdensgjennomsnittet. En ny rapport fra Rystad Energy bekrefter tallene: Norsk sokkel er i verdenstoppen når det kommer til lave klimagassutslipp.
Rapporterer alle utslipp
Hvert år legger Norsk olje- og gass frem sin miljørapport som viser detaljert rapportering av utslipp til luft og sjø fra olje- og gassnæringen.
– Denne rapporten er unik i verdenssammenheng. Vi mener at en åpen og troverdig rapportering av utslippstall er en forutsetning for å identifisere og gjennomføre de mest effektive tiltakene for å nå klimamålene Norge og verden har satt seg. Norske myndigheter bør bidra til å fremme bedre utslippsrapportering, for å styrke internasjonal statistikk over klimagassutslipp fra alle lands petroleumsaktivitet, sier Hildegunn T. Blindheim, direktør for miljø og klima i Norsk olje og gass.
Hun legger vekt på at norsk olje- og gassnæring er blant de aller beste i verden på å rapportere utslipp.
– Det er svært få oljeproduserende land som legger frem like helhetlige og detaljerte utslippstall. En slik åpenhet er avgjørende for å kunne måle utvikling og grad av måloppnåelse, sier Blindheim.
Reduserte utslipp til sjø
Også utslipp til sjø reduseres i 2016, som i hovedsak består av utslipp fra boring av brønner og produsert vann. Produsert vann er vann som kommer opp fra reservoarene sammen med oljen. Utslipp av produsert vann lå i 2007 på 160 millioner Sm3. I 2016 utgjorde det samlede utslippet 138 millioner Sm3.
Det samme gjelder totalt antall utilsiktede utslipp av olje, som generelt gått nedover de siste 20 årene, og har vist en tydelig nedadgående trend etter 2008. I 2016 var det 39 hendelser som medførte utslipp av råolje, mot 47 hendelser i 2015.
– Dette viser at det langsiktige sikkerhetsarbeidet på norsk sokkel virker, der forebyggende tiltak mot utilsiktede hendelser prioriteres høyt, sier Blindheim.
Her kan du lese hele Miljørapport 2017.
En firedel av de spurte sier Norge av klimahensyn ikke bør lete etter ny olje og gass på sokkelen.
En firedel av de spurte sier Norge av klimahensyn ikke bør lete etter ny olje og gass på sokkelen, det avdekkes i den nye undersøkelsen utført av Respons Analyse på oppdrag fra Framtiden i våre hender.
Kvinner mer kritisk til oljeutvinning
Kvinner er mer villige enn menn til å sette klimahensyn foran oljeutvinning, viser undersøkelsen som er utført av Respons Analyse på oppdrag fra Framtiden i våre hender, skriver Dagsavisen.
Hver tredje kvinne – 33 prosent – sier seg enig i utsagnet i at «Norge bør ikke lete etter ny olje og gass på norsk sokkel på grunn av klimahensyn». 16 prosent – eller en seksdel – av de spurte mennene mener det samme. Totalt stiller 24 prosent seg bak utsagnet.
Holdningsendring på gang?
– Vi mener dette viser at noe er på gang i den norske befolkningen. Stadig flere forstår at ny oljeleting verken er forenlig med klimamålene eller samfunnsøkonomisk fornuftig, sier konstituert leder Christoffer Ringnes Klyve i Framtiden i våre hender.
45 prosent stiller seg fortsatt bak nye oljeplattformer
45 prosent svarer at de er uenige i påstanden og støtter dermed fortsatt leting etter nye olje- og gassforekomster. Det tilsier at hele 31 prosent ikke har noen tydelig mening om spørsmålet.
Regjeringen lyste nylig ut 102 nye leteblokker, de fleste av dem i Barentshavet.
– Nytt leteareal er helt avgjørende for langsiktig aktivitet, verdiskapning og lønnsom sysselsetting i petroleumsnæringen over hele landet, sa olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) da.
Fagforeningen Lederne og Norsk olje og gass er blitt enige om sokkeloppgjøret.
Partene kom til enighet klokken 2.15 natt til lørdag, opplyser Norsk olje og gass i en pressemelding.
– Det har vært krevende forhandlinger. Vi er fornøyd med at vi kom til enighet og dermed unngikk streik, sier forhandlingsleder Jan Hodneland.
Økonomien i avtalen blir den samme som for Industri Energi og Safe og er i tråd med rammen på 2,4 prosent i vårens sentrale oppgjør mellom NHO, YS og LO.
– Jeg er fornøyd med at vi gjennom konstruktive samtaler klarte å finne gode løsninger, sier Ledernes forbundsleder Audun Ingvartsen i en pressemelding.
Spørsmål om skiftkompensasjon og ordninger med tap av helseattest, skal tas videre i avtalte utvalgsarbeider. Det legges til grunn at dette arbeidet blir ferdig i løpet av den inneværende tariffperioden.
– Dette er en vinn-vinn situasjon for alle parter, sier Ingvartsen.
– Vannkraften brakte oss ut av fattigdommen, men oljen brakte oss inn i rikdommen, sa Schjøtt-Pedersen da han innledet bransjeforeningens årskonferanse i Oslo på torsdag.
Ifølge bransjeforeningen har Norge så langt tjent 13.000 milliarder kroner fra oljenæringen, skriver Stavanger Aftenblad.
Tema for årets konferanse er veivalg.
– Vi har valgt å ta mulighetene i bruk. Så gjenstår det store nye muligheter for Norge. Vi kan velge å gripe disse mulighetene, eller ikke. Skal vi akseptere et velstandsnivå som er lavere enn i dag? Eller skal Norge være det Norge kan være?
Omstilling
Schjøtt-Pedersen mener at debatten i det siste har handlet om hva vi skal gjøre framover.
– Vi har noe som andre ikke har. Fisken, tømmeret og vannkraften vil være her alltid. Og halvparten av olje- og gassressursene ligger igjen. Vi har sett mye motstand mot dette. Det er stor oppslutning om bruk av oljepengene, men ikke om å finne dem.
Mindre olje og gass
I forbindelse med årets konferanse har Norsk Olje og Gass får analyseselskapet Oslo Economics til å utarbeide en rekke analyser over gevinstene oljenæringen har for norsk økonomi. Ola Grytten, professor ved NHH har vært med på å skrive rapporten.
Hver oljeansatt bidrar med 7,6 millioner kroner til norsk økonomi. Det skal godt gjøres å slå olje og gass, sa Grytten fra scenen.
Men han sa også at han tror olje- og gassnæringen vil bli mindre i årene som kommer.
– Det er vanskeligere å få opp oljen, og det er priskomponenten som gjør at vi ikke får det til.
– Utfordringen må derfor være det som går på kostnadseffektivitet, globalisering og renest mulig næring.
Det er en resolusjon om EUs Arktis-politikk som har fått varsellampene til å blinke rødt i Norge.
Teksten skal opp til avstemning i plenum i EU-parlamentet tirsdag 14. mars. I ett av punktene heter det at EU-parlamentet oppfordrer EU-kommisjonen og medlemsstatene til å “arbeide i internasjonale fora for et framtidig totalforbud mot utvinning av arktisk olje og gass”.
– Det er veldig alvorlig for Norge, sier Anniken Huitfeldt (Ap), som leder Stortingets utenriks- og forsvarskomité.
Hun var selv i samtaler med flere EU-parlamentarikere om saken da hun besøkte Brussel denne uka.
Øverste prioritet
Saken har stått øverst på EU-delegasjonens prioriteringsliste, opplyser europaminister Frank Bakke-Jensen (H).
– Delegasjonen har jobbet systematisk og bredt med å fremme våre synspunkter i Brussel. Vi håper å se resultatet av denne innsatsen når saken nå skal behandles, sier Bakke-Jensen.
Huitfeldt forteller at hun måtte tegne og forklare da hun besøkte Brussel.
– Når folk lenger sør hører Arktis, ser de for seg is og isbjørner, sier Huitfeldt.
– Det var viktig for meg å forklare forskjellen på isfrie områdene langs norskekysten og Alaska. Det krever en del å fortelle hva som er realitetene langs norskekysten sammenlignet med andre deler av Arktis, sier hun.
Overrasket Norge
Resolusjonsteksten så lenge nokså uproblematisk ut for Norge. Men helt mot slutten av komitébehandlingen ble et sett med radikale nye forslag lagt på bordet, blant annet av den populistiske Femstjernersbevegelsen.
Målet om full stans i oljeboringen i nord gjentas to steder i resolusjonen.
USA og Canada stanser leteboring i Arktis
De nye forslagene skled igjennom med bredt flertall da komitéinnstillingen ble vedtatt 31. januar og skal ha kommet som en overraskelse både på observatører og mange parlamentarikere.
– Jeg tror nok det hos mange av representantene er en erkjennelse av at det er gjort en feil her, og at den må rettes opp, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass.
Lobbykampanje
Ifølge Schjøtt-Pedersen har Norsk olje og gass har vært i kontakt med flere folkevalgte i EU-parlamentet for å forsøke å få dem på andre tanker.
Også Nord-Norges Europa-kontor har spilt en aktiv rolle i lobbykampanjen, og saken har vært tema for en rekke møter mellom EU-parlamentarikere og norske politikere og diplomater.
Han vil finne ut hvordan man skal overleve i Arktis
Schjøtt-Pedersen påpeker at full oljestans nord for polarsirkelen også ville rammet leveransene til EU hardt.
– Hvis man legger til grunn at det ikke skal være oljeaktivitet i Arktis i det hele tatt, så snakker man om et område fra Mo i Rana og nordover, sier han.
Ikke bindende
Resolusjonen ikke er bindende. Det betyr at den kun er som en meningsytring å regne. Den er ikke et uttrykk for EUs offisielle politikk.
Huitfeldt sier hun likevel er urolig. Hun frykter at resolusjonen kan bli fulgt opp av EU-kommisjonen og EUs medlemsland.
– Slike tekster får betydning i andre forhandlinger, sier hun.
Etter det NTB forstår, skal det mye til for å få enkeltelementer i resolusjoner endret i plenum. Teksten skal i utgangspunktet vedtas i sin helhet.
Norge dårlig på samarbeid sammenliknet med resten av Europa
Denne uken arrangerte Norsk olje og gass et annerledes lunsjmøte der representanter fra både miljøorganisasjoner, solenergi, gassindustri og politikere møttes for debatt.
– Klimadebatten i Norge er veldig polarisert, forteller Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Administrerende direktør i Norsk olje og gass til enerWE.no. Det er enten fornybar energi eller gass. I Europa er debatten mer nyansert, og det er et mye bedre samarbeid mellom industrien som leverer gass og industrien som leverer fornybar energi. For å nå klimamålene må vi få ned bruken av kull, og da er gass og fornybar energi det som må erstatte kull.
Sol og gass går hånd i hånd
Schjøtt-Pedersen mener også at fornybar energi er avhengig av gass.
– Jo mer fornybar energi vi bruker, jo mer avhengig blir vi av gass. Sola skinner i perioder, og i andre perioder skinner den ikke. Vi er avhengig av energi også når sola ikke skinner og vinden ikke blåser. Da har vi to alternativer, enten energi fra kull eller energi fra gass. Gass forurenser bare halvparten av det kull gjør, og derfor er det lurt å få til en kombinasjon.
Schjøtt-Pedersen ønsker samarbeid fremfor krig
– Hvordan opplever du samarbeidsklimaet mellom Norsk olje og gass og miljøvernorganisasjonene?
– Debatten er veldig polarisert. Det som inspirerer oss er å se at energinæringen i Europa har større grad av samarbeid. Det er ikke slik at fornybar energi i Europa sier at de vil ha bort gass. Tvert i mot ser de at det er nødvendig av å få til et samarbeid. Derfor burde man også i den norske debatten få til en større grad av erkjennelse av at vi er to sider av samme sak. Vi må samarbeide istedenfor å krige mot hverandre.
Einar Wilhelmsen er fagansvarlig fornybar i miljøvernorganisasjonen Zero. Han er ikke helt enig med Schjøtt-Pedersen.
– Du sier at det ikke er sort-hvitt, men grått. Hva mener du med det?
– Dersom vi brenner mye gass så når vi ikke klimamålene våre, sier Wilhelmsen til enerWE.no. Når vi ser på klimamålene som både Norge og EU har satt seg, så er det ikke rom for å slippe ut CO2 fra energisektoren i det hele tatt. Her er det enten eller. Sort og hvitt sammen er grått, og da når vi ikke klimamålene.
Samtidig så er Wilhelmsen glad for å bli invitert med i debatten.
– Det er spennende at Norsk olje og gass har begynt å diskutere hvordan man skal nå klimamålene. Samtidig har ikke Norsk olje og gass tatt helt inn over seg at ingen skal ha produktene deres lenger. Men det viser i hver fall at klimapolitikken virker, for de må nå også på banen.
Bekymret for global oppvarming
Per Rune Henriksen fra Arbeiderpartiet forteller til enerWE.no at han er bekymret for global oppvarming.
– Men vi har også et sett med 17 mål for bærekraftig utvikling som ble vedtatt av FN sin generalforsamling i fjor, og det er mål som i sum fører til at energiforbruket øker. Da må vi se hva vi kan gjør for at økningen i energiforbruket skjer med fornybar energi.
Henriksen mener debatten i Norge er særnorsk.
– Det blir særnorsk siden vi bruker lite gass i Norge. Hvordan man bruker gass avgjøres ute i Europa. Vi diskuterer dette først og fremst fra leverandørsiden. Men jeg tror det er viktig at vi som nordmenn også har en forståelse for kompleksiteten i det europeiske energimarkedet og hvordan gassen blir brukt i Europa.
Francois-Régis Mouton er styreleder i Gas Naturally. Også han er bekymret for klimaendringene.
– Ja, jeg har fire barn som jeg bryr meg om, forteller han til enerWE.no.
Mouton peker på migrasjon som den største utfordringen til klimaendringene.
– Det handler ikke kun om krig, men også om mennesker som lever i områder der det blir varmere og tørrere. Vi må være bekymret.
– Hva er den største misforståelsen i klimadebatten?
– Den største misforståelsen er at man tror at man kan hente all energi fra fornybare kilder allerede i morgen. Vi trenger å utvikle nye energikilder, men vi trenger også stabile energikilder for å møte etterspørselen, og her er gass viktig.
Mouton understreker at det egentlig ikke er noen konkurranse mellom gass og fornybar energi. Han mener det er et stort behov for begge deler.
– Hvor stort behov er det for norsk gass i fremtiden?
Stort behov for norsk gass
– Andelen av gass i energimiksen vil forbli stabil frem til 2030-2035, forteller Mouton. Norsk gass er det beste alternativet for Europa. Vi har jo gass fra Russland og andre land, men Norge er det mest naturlige valget. Norsk gass er mer enn velkommen i Europa!
Per Rune Henriksen løfter også frem Russland som en ustabil leverandør av gass sammenliknet med Norge.
– Det er all grunn for europeiske ledere til å bekymre seg over det faktum at en så stor del av en samfunnskritisk ressurs som gassen er i det Europeiske energisystemet kommer fra et land som har et politisk styre som i beste fall kan sies å være uforutsigbart.
Sol vokser i rakettfart
Wilhelmsen er entusiastisk når han forteller om utviklingen innen solenergi.
– Sol vokser i rakettfart, forteller han. Solutbyggingen som vi så i fjor overgår alt hva noen noengang hadde trodd, og veksten fortsetter.
– Kan man få en bærekraftig produksjon av solenergi i Norge?
– Ja, men solenergi er prisgitt været, forteller Wilhelmsen.
– Hva betyr det grønne skiftet for folk flest? Vil vi få dårligere råd?
– Det betyr i hvert fall for oss som bor i Norge at vi må tenke nøye gjennom hvor vi putter pengene våre nå. Skal vi investere i olje- og gassfelt som skal produsere etter 2015?
Wilhelmsen stiller spørsmål til om det erklokt nåå bruke penger på investeringer i Barentshavet som skal produsere produsere gass etter 2050 etter at vi har sagt at vi skal være et lavutslippssamfunn.
– Vi ser jo allerede i landene rundt oss at utbygging av fornybart gjør at gassforbruket synker.
Han forteller også at gassforbruket faller i kraftmarkedet, men mer alvorlig er det at det også faller i oppvarmingsmarkedet.
– Europeerne isolerer husene sine og kjøper fornybar varme. De bruker mindre og mindre gass til oppvarming. Vi selger mer gass til oppvarming enn til å produsere strøm, så endringene i bygningsmassene i Europa får mye å si for hvor mye gass de trenger i fremtiden.
– Tror du Donald Trump vil bidra til et skifte i klimadebatten?
– Ja, jeg er litt redd for et tilbakefall, sier Wilhelsen til enerWE.no.
Også Ingrid Lomelde, leder for klima og energi i WWF Norge deltok på debatten i regi av Norsk olje og gass. Hun er også bekymret, men synes det var oppmuntrende at norske forskere kom på banen da Carl I. Hagen prøvde å dra frem klimaskepsis en gang til.
– Nå vet vi at menneskeskapte klimaendringer er reelle, forteller hun. Og så synes jeg at den eneste som Donald Trump har valgt som en del av sitt kabinett som tror på klimaendringene er den nye energiministeren som er ex-sjef i ExxonMobil. Alle som jobber med energi er i hvert fall klar over at klimaendringene er menneskeskapt.
– Hvordan skal vi klare å nå 2-gradersmålet.
– 90 % av menneskapte klimaendringer kommer fra produksjon og forbruk av fossil energi. og vi er nødt til å komme over til en 100 % fornybar energimiks i 2050.
– IEA mener vi vil ha 30 % energi fra fossilt i 2050. Tror du vi vil klare å 0 %?
– Jeg tror vi vil klare å ha null, sier Lomelde. Akkurat som IEA tror at det grå ann å ha 30 %, så finnes det også mange scenarier som mener det går an å ha null. Det FNs klimapanel forteller oss er at vi er nødt til å komme over i en helt utslippsfri energimiks dersom vi skal klare å nå målene fra Parisavtalen.
Lomelde er forøvrig enig med Mouton om at den største misforståelsen i klimadebatten er at vi skal gjøre alle endringene i dag.
– Dersom vi begynner å se på perspektivet som FNs klimapanel viser oss, at vi er nødt til å gjøre en omlegging frem mot 2050 så er det mye vi kan gjøre for å forbedre våre egne liv, få bedre luftkvalitet, bedre helse og bedre byer å bo i samtidig som vi skaper ny verdiskapning og da trenger det ikke å bli en så veldig vanskelig og kostbar endring.
Hun er glad for invitasjonen fra Norsk olje og gass
– Det er viktig at vi møtes på arenaer og bryner våre meninger. Vi har ulike forutsetninger for å gå inn i diskusjonene. Det er viktig at vi blir invitert, og at vi bidrar til å opplyse samtalen.
Godt fornøyd med debatten
Schjøtt-Pedersen er godt fornøyd med debatten.
– Ja, jeg er veldig fornøyd, sier Schjøtt-Pedersen til enerWE.no. Det er inspirerende å høre de fremste representanter fra solenergi i Europa og gassindustri i Europa stå sammen og si at de ser behovet og at de samarbeider veldig godt. Samtidig er det frustrerende at miljøorganisasjonene her hjemme fortsatt stå på det samme og si at det ikke er et realistisk samarbeid. Her er det ikke enten, eller. Fornybar energi trenger gass for å kunne utvikle seg videre. Uten gass er det ikke mulig å bygge mer fornybar energi rett og slett fordi man må levere også i perioder når sola ikke skinner og vinden ikke blåser.
Arbeidet med å redusere næringens kostnadsnivå virker. Fallet i investeringene på norsk sokkel nærmer seg bunnen og ventes å øke igjen etter 2018. – Basert på en politikk som skal nå togradersmålet fra Parisavtalen, vil det i 2040 være stort behov for olje og gass for å dekke verdens energibehov. Dette bekrefter olje- og gassnæringens […]
Innlegget Forventer investeringer innen olje og gass på 140 milliarder NOK i året etter 2018 dukket først opp på Petro.no.
