Industri Energi: - Petroleumstilsynet ser ikke sammenhengen mellom arbeidsvilkår og sikkerhet.
Innlegget Norsk olje og gass: – Ikke lovløse tilstander på norsk sokkel dukket først opp på Petro.no.
Saken er skrevet av Norsk olje – og gass.
I en ny rapport slår Petroleumstilsynet fast at regelverket for såkalte flerbruksfartøy på norsk sokkel ikke er uklart.
– Påstandene om at det eksisterer lovløse tilstander på norsk sokkel er ikke korrekt. Gjennom en grundig rapport bidrar Petroleumstilsynet her til å klargjøre et regelverk som kan virke komplisert, sier advokat Hanne Irene Bore i Norsk olje og gass.
Virksomheten på norsk sokkel er delt i to. Mens sentral petroleumsvirksomhet, som inkluderer faste innretninger, er omfattet av norske lover, følger hjelpeaktivitetene det maritime regelverket.
Bakgrunnen for at Petroleumstilsynet har sett nærmere på denne inndelingen, er at det er kommet påstander om at stadig mer arbeid på norsk sokkel utføres fra fartøy, som reguleres av det maritime regelverket, og i mindre grad fra faste petroleumsinnretninger. Disse påstandene avviser Petroleumstilsynet.
Folkeretten setter begrensninger for hvordan norske myndigheter kan regulere forsynings- og hjelpefartøy under fremmede flagg. Norges maritime strategi er å forholde seg til folkeretten.
– Det er ingen forhold ved bruken av disse fartøyene i dag som skiller seg vesentlig fra hvordan fartøyene er blitt brukt tidligere. Dette er forsynings- og hjelpefartøy som reguleres av maritimt regelverk på en fullt ut forsvarlig måte. Norsk olje og gass kjenner seg ikke igjen i de mange udokumenterte fremstillingene om sikkerheten på disse fartøyene, sier Bore.
– Ja, det er ille at så mange har mistet jobben, men det er ikke sånn at industrien har forsvunnet. Vi må bli optimistiske igjen, sier Eirik Vatne, økonomiprofessor ved Norges Handelshøyskole (NHH), til Norsk olje og gass. Kilde: Norsk olje og gass Etter nesten fem år med en stabil og høy oljepris, gjorde større […]
Innlegget Lys fremtid for norsk olje- og gassnæring dukket først opp på Petro.no.
Saken er skrevet av Norsk olje og gass.
For å møte utfordringene i olje- og gassbransjen gjennomførte Stavanger Offshore teknisk skole i fjor en ny utdanningsmodell. I år får dobbelt så mange elever sjansen.
Håvard Krokvik og Henrik Ramsland viser noe av det de har lært i trykkontrollrommet. De to besto fagprøven i boring etter et helt spesielt skoleår.
– Vi hadde et godt opplegg og fikk vært på mange bedriftsbesøk. Bransjen har hatt bedre tider, men jeg tenker det er en fin mulighet til å utdanne seg, og være klare når jobbene kommer tilbake, sier Ramsland til Norsk olje og gass.
– Det var veldig bra. Jeg trodde vi skulle ha mye teori, og var ganske skeptisk i starten, men allerede i de første ukene gikk vi i gang med kurs og praksis, sier Krokvik.
Viktig
Den norske fagopplæringsmodellen består av en kombinert opplæring i skole og bedrift. Modellen innebærer to år med opplæring i skole og to år i bedrift. I bedriften har elevene opplæring det første året, før de bidrar med verdiskaping på år nummer to. Deretter går elevene opp til fagprøve.
I perioder med lavt inntak av lærlinger skal opplæring i bedrift erstattes med en likeverdig opplæring i skole. Dette gjøres i såkalte VG3-klasser, som Stavanger Offshore teknisk skole i år tilbyr for andre år på rad.
– Det er svært viktig å ha trykk på utdanning av personell til bransjen. Derfor støtter vi opprettelser av VG3-klasser de neste to skoleårene, sier fagsjef kompetanse i Norsk olje og gass, Anne Beth Gilje Løland.
– Vi oppfordrer også våre medlemsbedrifter til å være vertskap for elevbesøk og praktisk opplæring, og vet at elevene setter stor pris på møter med bedriftene, sier hun.
Øker antall elever
Dette året skal skolen i Stavanger ha én klasse for boreoperatører, og én for mekaniske kabeloperasjoner. Til sammen 24 elever skal gå i de to klassene.
Det er en dobling av antall elever fra i fjor da Rogaland Fylkeskommune opprettet en VG3-klasse ved skolen. Det praktiske opplegget fikk avgjørende hjelp av olje- og gassbedriftene i området.
Klassen fikk opplæring ved en av COSLs rigger på Ågotnes, utplassering på Ullrigg på Ullandhaug utenfor Stavanger og tid til å jobbe på X-rig på Ålgård. I tillegg til verkstedsbesøk hos flere bedrifter.
– Dette året har gitt oss ro til å gå gjennom alle prosedyrer og alt utstyr på en veldig grundig måte. I utgangspunktet var det skepsis fra bedriftene til å slippe til elever uten praktisk erfaring på utstyret, men vi fikk det til. Og det ble veldig bra, sier lærer Børge Harestad til Norsk olje og gass.
Han fulgte kullet til fagprøve i sommer. Samtlige besto med vurderingen meget godt.
På bildet: Håvard Krokvik (nærmest) sjekker at alt er som det skal være ved Stavanger Offshore teknisk skole. Bak følger lærer Børge Harestad (til venstre) og medelev Henrik Ramsland nøye med. Foto: Øyvind Knoph Askeland, Norsk olje og gass
“Uten naturgass fra Norge, vil ikke Europa kunne nå klimamålene satt i Paris.” Det sier Hildegunn T. Blindheim, klimadirektør i Norsk olje og gass, i en pressemelding. Norsk olje og gass legger under Arendalsuka frem en rapport om gassens rolle i Europa.
Det er EU-landene selv som ser på naturgass som en nøkkel i energisystemet som gradvis skal gå over til å bli fornybart.
– Dette fordi gass fungerer som en ideell partner til fornybar energi, når kraftsektoren skal omstilles til lavutslippssamfunnet, sier Blindheim.
Her kan du lese rapporten som lanseres på Arendalsuka klokken 14 i dag.
Fornybar kraftproduksjon er væravhengig, uregelmessig og uforutsigbar. Inntil det utvikles utslippsfrie alternativer, vil gasskraft spille en viktig rolle for å sikre tilstrekkelig kraftproduksjon, og en sikker kilde til nødvendig fleksibilitet og back-up-kapasitet i kraftsystemet. Det eksisterer få gode alternativer til gasskraft”, står det i rapporten. Fornybarindustrien er enige i dette. I et felles brev fra fornybarorganisasjonene og til EUs politikere understreker også de at naturgass vil spille en stor rolle i et moderne og dynamisk kraftmarked som på best mulig måte skal legge til rette for en massiv innfasing av fornybar energi i Europa.
Avgjørende for samarbeidet med Europa
Blant dem som stiller seg bak rapporten, er EU- og EØS-minister Elisabeth Aspaker.
– Rapporten bekrefter inntrykket jeg har etter mine møter med EU, og samtaler med europeiske partnere, at naturgass er en viktig energikilde i Europa i dag, og det vil være det i lang tid framover. Norge leverer over 20 prosent av denne gassen. Men fortsatt er det mer lønnsomt å bruke kull enn gass i de fleste land i Europa. Vi må derfor opprettholde en tett politisk dialog med EU om gassens betydning for å nå felles energi- og klimamål. Dette står høyt på agendaen i mine møter med europeiske kolleger, sier Aspaker.
– Energisikkerhet står svært høyt på den politiske agendaen i Europa. Det handler om å sikre borgere tilgang til bærekraftig energi på en kostnadseffektiv og pålitelig måte. Som stor energinasjon, innen olje og gass så vel som fornybar energi, forsøker Norge å være en god partner for EU i dette
I dag er alternativet kull
– Gasskraftverk er langt mer fleksible enn kullkraftverk, og enda viktigere er det at gasskraftverk slipper ut halvparten av klimagasser enn de beste kullkraftverkene. Stabil leveranse av gass fra norsk sokkel som produseres med lavest utslipp av klimagasser i verden er definitivt å foretrekke framfor kull, sier Blindheim.
– Hvis all norsk gass som eksporteres til Europa blir erstattet av kull, vil utslippene øke med flere ganger Norges totale utslipp.
Fakta om gass i Europa:
Det er mest kjent at gass brukes til gasskraftverk som produserer strøm, men denne bruken av naturgass utgjør omtrent en fjerdedel av naturgassen som brukes i Europa.
Omtrent en tredjedel av naturgassen i Europa brukes direkte i husholdningene. Naturgass er en svært effektiv energikilde til direkte oppvarming, varmtvann og matlaging på gasskomfyrer i de europeiske hjem.
Naturgass og olje brukes i industri som produserer varer og produkter som vi alle etterspør. Varer som mobiltelefoner, pc’er, medisinsk utstyr og bygningsmaterialer. Naturgass brukes også til å framstille farmasøytiske produkter og kunstgjødsel.
Oljebransjen ber staten om 5,5 milliarder kroner over de neste ti årene. Pengene skal gå til et spleiselag for å utvikle teknologi som gir lavere CO2-utslipp.
Det er flere av partene i samarbeidsorganet KonKraft som under et seminar i Arendal onsdag vil presentere klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) en plan for nye klimakutt i regi av bransjen.
Målet med det nye «veikartet» er å oppnå en årlig reduksjon på 2,5 millioner tonn CO2 i klimautslippene fra oljeindustrien i 2030, og å utvikle teknologi for ytterligere kutt fram mot 2050.
Forutsetningen er at oljeproduksjonen fortsetter som i dag. Forslaget betyr med andre ord ikke netto kutt, men reduksjoner sammenlignet med utslippsnivået i dagens produksjon.
– Både for oljenæringa og Norge som nasjon er det viktig at vi driver virksomheten på en måte som gir legitimitet. Hvis vi klarer å redusere utslippene slik at de fortsatt er betydelig lavere enn i andre land, vil det være et konkurransefortrinn, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i bransjeforeningen Norsk olje og gass, til NTB.
– Historisk løft
Kuttene kommer på toppen av tiltak som oljenæringen fra før av har påtatt seg, og som skal føre til CO2-reduksjoner på 1,4 millioner tonn innen 2020.
– Dette er historisk og et kjempeløft. Vi er den første oljenæringa i verden som påtar seg klimakutt langt ut over det myndighetene har pålagt oss, sier han.
11 milliarder
Men det koster. Totalt foreslås 11 milliarder kroner fordelt over de neste ti årene, ifølge direktør for klima og miljø i Norsk olje og gass, Hildegunn T. Blindheim.
Hun forklarer at en samlet olje- og gassnæring er beredt på å legge 100 millioner kroner på bordet neste år til utvikling av ny teknologi, forutsatt at staten bidrar med like mye. Deretter trappes satsingen opp med nye 100 millioner kroner fra begge parter de kommende ni årene, ifølge forslaget.
Gir inntekter
I tillegg til Norsk olje- og gass står Norsk Industri, Norges Rederiforbund, LO, Industri Energi og Fellesforbundet bak forslaget. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen understreker at utslippskuttene de foreslår fra en framtidig oljeproduksjon, ikke er teknisk mulig å få til i dag.
– Vi må utvikle ny teknologi. I mange år har vi hatt et nært samarbeid med myndighetene for å få til en teknologiutvikling som både er bra for bransjen og gir betydelige eksportinntekter. Derfor utfordrer vi myndighetene til en felles dugnad for å få dette til, sier Schjøtt-Pedersen.
Ambisiøst
Han understreker at dette er en ambisiøs ambisjon, eksklusivt på norsk sokkel, og som myndighetene bør kunne bidra til.
– Jeg oppfatter at det er et sterkt politisk ønske om å klare de ambisjonene vi har i utgangspunktet. Regjeringa har i årets budsjett styrket bevilgningene til forskning. I sitt industriprogram legger også Arbeiderpartiet opp til å utvikle den type lavutslippsteknologi vi snakker om her, sier Schjøtt-Pedersen.
Norsk olje og gass deltar også i år på Arendalsuka.
– Blant annet skal vi sammen med en samlet oljenæring skrive et nytt kapittel i oljehistorien når vi lanserer et klimaveikart for norsk sokkel, skriver organisasjonen i en pressemelding.
Hildegunn T. Blindheim, klimadirektør for Norsk olje og gass ser frem til Arendalsuka.
– En samlet norsk oljenæring skriver nå et nytt kapittel i oljehistorien, sier Blindheim.
Norsk olje og gass har sammen med Norsk Industri, LO, Fellesforbundet, Industri Energi og Norges Rederiforbund blitt enige om et veikart for norsk sokkel fram mot 2030 og 2050.
Les også: – CO2 kan ikke være hovedårsaken til klimaendringene
– Veikartet lanseres på onsdag i Arendal. Vi ønsker et taktskifte i lavutslippsteknologiutvikling, og har satt oss et meget ambisiøst mål om å gjennomføre CO2-reduserende tiltak i årene som kommer. Dette løftet går langt utover de forpliktelsene som den norske oljeindustrien er pålagt av myndighetene, uttaler Blindheim.
Veikart for norsk sokkel
Til lanseringen kommer blant annet klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen for å motta veikartet. Senere på onsdag skal administrerende direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen møte CICERO-direktør Kristin Halvorsen til debatt. De to tidligere finansministrene skal diskutere produksjon og salg av norsk olje og gass i lys av klimamålene fra Paris. Kjetil Alstadheim fra Dagens Næringsliv leder debatten.
Gassens rolle i Europa
– På torsdag legger vi frem rapporten Gassens rolle i Europa, skriver organisasjonen i pressemeldingen. Rapporten som er Thema Consulting Group, tar for seg rollen naturgass spiller i det Europeiske energimarkedet. Vi inviterer til interessant innledninger samt en debatt om naturgassens rolle i kampen mot klimaendringene, ledet av Aslak Bonde. EØS- og EU-minister Elisabeth Aspaker er blant paneldeltakerne.
Sammen med oljeturistene om bord på Edda Fides, drar Norsk olje og gass på riggspotting i Nordsjøen og Norskehavet.
Skipet Edda Fides seiler fra Haugesund via Stavanger og ut i Nordsjøen tirsdag 19. juli. På norsk sokkel venter Edvard Grieg-plattformen, Johan Sverdrup-feltet, Balder, Ringhorne, Oseberg, Troll og Gjøa.
Norsk olje og gass vil følge turen allerede idet Edda Fides legger fra kai i Stavanger. Med direktesendinger, bilder og tekst på Facebook, Instagram, Twitter og LinkedIn, kan du bli med på verdens aller første riggspotting.
Under emneknaggene #riggspotting og #offshoresommer får du med deg alt som skjer på seilasen.
Vi vil gå inn i historien til plattformene, feltene og oljeselskapene, i tillegg til å se på veien videre for produksjonen i Nordsjøen. Dessuten vil vi gjøre intervjuer med skipets eksperter på området.
Tre dager etter avreise Stavanger, ankommer Edda Fides Molde. Samme dag, fredag 22. juli, forlater det igjen havnen og drar ut i Norskehavet. Der skal oljeturistene seile forbi Nyhamna før de besøker Draugen, Kristin, Åsgård, Heidrun, Skarv og Norne. Seilasen i Norskehavet ender i Svolvær den 25. juli.
Også i Norskehavet blir det fakta om plattformene, selskapene som driver dem og feltene vi besøker.
Innspill eller tips?
Informasjonssjef i Norsk olje og gass, Øyvind Knoph Askeland, e-post oa@norog.no eller telefon 922 32 639.
Fakta om Edda Fides:
Edda Fides er et spesiallaget hotellskip for olje- og gassnæringen til havs. Skipet har en kapasitet på 600 sengeplasser fordelt på 330 lugarer. I tillegg tilbyr flotellet fasiliteter som restaurant, treningsrom, sauna, kino og konferanserom.
Skipet er 130 meter fra baugspiss til akterende, og er et unikt skip i internasjonal sammenheng. Edda Fides har høstet lovord for sine prestasjoner under krevende arbeidsforhold. Skipet er konstruert for å kunne krysse klodens barskeste farvann, men også ligge helt i ro når uværet herjer.
Industri Energi har varslet Norsk olje og gass at de bryter forhandlingene på oljeserviceavtalen. Det skriver Norsk olje og gass i en pressemelding.
Industri Energi valgte å utsette forhandlingene, som pågikk tidlig i juni, til etter at sokkeloppgjøret var ferdig. Norsk olje og gass fortsatte derfor forhandlingene med Industri Energi tirsdag 5. juli.
I dag har Norsk olje og gass mottatt melding fra Industri Energi om at de har valgt å bryte forhandlingene. Dermed skal oppgjøret normalt gå til mekling. Når dette eventuelt skjer er uvisst.
I etterkant har Industri Energi gått ut i mediene og hevdet at meklingsresultatet med Safe var ulovlig.
– Vi kan ikke se at avtalen er ulovlig. Safe brøt forhandlingene 7. juni og meddelte plassoppsigelser til riksmekleren på ordinært vis. Når plassoppsigelsene er mottatt av riksmekleren, er riksmekleren pliktig til å innkalle partene til mekling. Safe begjærte meklingen avsluttet onsdag 6. juli klokken 24. Arbeidsgiver har da plikt til å møte og delta i meklingen, sier forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass.
Han legger til at begge organisasjonene er tilbudt samme avtale, en avtale som er i tråd med frontfagets rammer.
Mener Norsk olje og gass har inngått en avvikende avtale på oljeserviceområdet med Safe.
Innlegget Industri Energi saksøker Norsk olje og gass dukket først opp på Petro.no.