I den siste kraftsituasjonsrapporten fra NVE kommer det frem at det var en nedgang i kraftproduksjonen i forrige uke som var større enn forbruksnedgangen. Det betyr at på tross av at strømforbruket falt med hele fem prosent som følge av høyere temperaturer og dermed mindre behov for oppvarming, så hadde Norge en nettoimport på hele 364GWh i forrige uke.
– Dette er den høyeste nettoimporten siden våren 2013, skriver NVE på sin hjemmeside.
NVE viser til at dette i stor grad skyldes den lave fyllingsgraden i de norske vannmagasinene. Det har ført til at strømprisene i Norge nå ligger på omtrent 40 øre/kWh. I tillegg kommer nettleien og elavgiften.
I en artikkel publisert tidligere i dag, har enerWE gått gjennom prisene i spotmarkedet for strøm, og der viser tallene at Norge ikke har Nordens laveste strømpriser i år.
Her kan du laste ned og lese kraftsituasjonsrapporten for uke 14.
Les også:
Norge har ikke Nordens billigste strøm i år
Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene
Slik tjener strømselskaper som Fjordkraft pengene sine
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Her er nettleien billigst og dyrest
Slik produseres og brukes strømmen i Norge
Så mye strøm bruker trikken og t-banen
Norge er en energinasjon, og vi produserer mer strøm enn vi forbruker. Ifølge de siste tallene fra SSB sto vannkraften for 96,3 prosent av strømproduksjonen i Norge i februar, og det er omtrent på dette nivået det ligger gjennom året.
Vannkraftproduksjonen er regulerbar og hvor mye strøm som kan produseres avhenger av fyllingsgraden i de norske vannmagasinene. I de siste tallene fra NVE ligger fyllingsgraden for Norge som helhet på 29,6 prosent. Dette er 8,8 prosentpoeng under normalnivået for denne tiden av året.
Norge er en del av et felles kraftnett med Sverige og Danmark, samt at vi har utenlandskabler til Nederland, Finland og Russland. Det er også nye kabler som er under utbygging til Tyskland og Storbritannia, samt at det foreligger en konsesjonssøknad om en strømkabel til Skottland.
Det er i praksis ikke mulig å kutte de kablene vi har, så debatten om utenlandskabler går på hvorvidt vi skal bygge flere eller ikke.
En gjennomgang av hvordan utvekslingen av strøm med utlandet påvirker fyllingsgraden i norske vannmagasiner er likevel interessant, selv om det selvsagt blir en analyse som preges av et høyst teoretisk utgangspunkt.
En fyllingsgrad på 29,6 prosent tilsvarer at norske vannmagasiner har en tilgjengelig kapasitet på 24.347 GWh av en total kapasitet på 82.224 GWh med strøm.
Hvis vi ser på importen og eksporten de siste 12 månedene (mars 2017 til februar 2018) så viser tallene fra SSB at vi eksporterte 21.748 GWh samtidig som vi importerte 6.056 GWh. Det ga oss et eksportoverskudd på 15.692 GWh.
Legger vi denne eksporten sammen med den tilgjengelige kapasiteten i vannmagasinene får vi 40.039 GWh. Det tilsvarer en fyllingsgrad på 48,7 prosent, altså hele 19,1 prosentpoeng mer.
Selv om det er markant høyere er det ikke mer enn at de norske vannmagasinene har hatt høyere nivåer enn det på denne tiden. I 2012 lå fyllingsgraden på 50,5 prosent i samme uke. Året før, i 2011, var den imidlertid helt nede på bunnoteringen 18,1 prosent.
Det er også verdt å merke seg at det også i år kan forandre seg raskt. Mars har vært en kald måned uten så mye snøsmelting, og i flere av ukene har Norge importert mer strøm enn vi eksporterte. Det kan derfor fort gi store utslag hvis vi gjør den samme regneøvelsen senere i år.
Les også:
Strømeksporten økte med 15,1 prosent i februar
Norge har importert mer strøm enn vi har eksportert 3 uker på rad
– Fyllingsgraden under normalt
Fredag la SSB frem oppdaterte tall for produksjon, forbruk, eksport og import av elektrisitet i Norge. De viser tallene frem til og med februar i år.
Totalt endte strømproduksjonen på 14.796 MWh i februar, noe som er en økning på 12,5 prosent fra samme måned i 2017. Vannkraften sto for 96,3 prosent av strømproduksjonen, mens varmekraft sto for 1,8 prosent og vindkraft sto for 1,9 prosent. Vindkraften økte dog med hele 33,6 prosent fra samme måned i fjor.
Totalt ble det forbrukt 12.460 MWh, noe som ga et kraftoverskudd på 2.336 MWh.
1.731 MWh ble eksportert til utlandet, samtidig som vi importerte 358 MWh. Eksporten økte forøvrig med hele 15,1 prosent sammenlignet med februar i 2017.
Vi skriver nå april måned, og SSB-tallene viser strømutviklingen i februar. Etter det har det skjedd en del på strømfronten. Blant annet har Norge hatt flere uker der vi har importert mer strøm enn vi har eksportert, noe som er veldig uvanlig.
Les også:
Norge har importert mer strøm enn vi har eksportert 3 uker på rad
– Fyllingsgraden under normalt
En kald vinter har gitt oppgang i strømprisene på lengre sikt og det ser ut til at kuldeperioden over Norden vil fortsette. Det blir noe varmere mot helgen, men det er meldt kaldere igjen i Påskeuken.
Vannmagasinene i Skandinavia har mindre fyllingsgrad enn normalt for årstiden. Tar vi med snøen i fjellet og tilsig fra elver og terreng er kraftmarkedet i en liten hydrologisk underskuddssituasjon.
På grunn av en kald værtype i vinter og spådommer om at det kalde været fortsetter forventes strømregningen å bli høyere i år sammenlignet med tidligere år. Vi må tilbake til 2011 for å finne tilsvarende år med høyere strømpris.
Se årskostnadene i stolpediagrammet under.
Årskostnaden fremkommer med å ta gjennomsnittlig spotpris over året pluss påslag til strømleverandør og mva. Årsforbruk 20 000 kWh. Året 2018 benytter faktiske strømpriser frem til dags dato. Videre fremover er prognose.
Spotprisene
Diagrammet under viser utviklingen i spotprisene for kunder bosatt i østlandsregionen. Kunder i resten av landet, har med få unntak, hatt samme prisnivå som kunder bosatt i Oslo og Østlandsområdet.
Mer om strømpriser engros finner du på Nordpool her.
Spotprisene representerer spotprisene til kundene inklusive påslag og mva.
Hvordan er situasjonen i øyeblikket?
Vi har i øyeblikket en normal hydrologisk balanse for Skandinavia. Fyllingsgraden i vannmagasinene er på 36,9 % mot normalt 41,5%. Det er mye mere snø i fjellet enn normalt.
Vannkraftprodusentene har produsert kraftig gjennom vinteren for å tappe mest mulig ut av magasinene for å gjøre klart for snøsmeltingen.
God kjernekraftproduksjon er viktig for prisnivået her hjemme. Man må ha i tankene at det hver dag settes en felles spotpris for Norge, Sverige, Danmark og Finland. Det betyr at all produksjon og forbruk i disse landene basert på tilbud og etterspørsel er bestemmende for spotprisene.
Det har vært god kjernekraftproduksjon i vinter. Hadde den sviktet ville vi ha sett betydelig høyere strømpriser i markedet.
Vi har også hatt en god termisk produksjonskapasitet i Skandinavia. Kull, gass og oljefyrte produksjonsenheter.
Produksjon og forbruk i Norden.
I følge diagrammet fra Thomson Reuters er forbruket i Norden 20.03.2018 på ca. 60 000 MW i høylasttimen.
Grønn kurve er produksjon fra vind, brun kjernekraft, gul termisk og blå vann. Vi ser at ca. halvparten av forbruket i Norden produseres fra vannkraftverk og den andre halvparten fra vind, kjerne og termiske produksjonsenheter.
Hva er spotpris?
Vet du forresten hva spotpris egentlig er og hvordan den beregnes? Denne beregnes hver dag, 7 dager i uka, av den nordiske kraftbørsen (Nord Pool ASA) på bakgrunn av aktørenes samlede kjøps- og salgsanmeldinger for neste døgn. Mer om hva spotpris faktisk er og hvordan beregningene gjøres kan du lese her.
Oppsummering
I øyeblikket har vi et høyere strømprisnivå enn normalt for årstiden. Vi har et lite underskudd i ressurssituasjonen når vi summerer vannet i magasinene, snøen i fjellet og tilsig fra elver og terreng. Det er spådd en kjølig værtype fremover. Det betyr at strømprisene vil holde seg relativt høye i tiden fremover inntil vi får omslag i været og snøsmeltingen starter opp. Det gjør at kundene har fått høyere strømregninger enn normalt. Årsaken er ikke bare strømprisene men også kundens forbruk som øker på i kaldt vær.
For priser ut til kunder, kan du se våre kraftavtaler her.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Strømselkapene er populære
Norske strømforbrukere er jevnt over ganske godt fornøyde. Forbrukertilfredsheten stiger ytterligere fra i fjor, og er på sitt høyeste nivå siden 2010. Om vi sammenligner resultatene med tilsvarende tall for Sverige, så er det tydelig at de norske strømleverandørene er bedre på å tilfredsstille sine kunder enn de svenske strømleverandørene. En av hovedforskjellene som kommer frem er at norske kunder opplever at strømavtalene de har er mer konkurransedyktig på pris enn hva tilfellet er i Sverige.
Privatmarkedet
Kundetilfredsheten ligger på et godt nivå, og nordmenn er mer tilfredse med strømselskapene sine enn med for eksempel mobilselskapene, bredbåndleverandørene eller bankene. Sammenlignet med tilsvarende studie i fjor, så tyder tilbakemeldingene på at utvalget av strømavtaler både har blitt bedre og mer oversiktlig, og at kundene i større grad enn før har en mer riktig strømavtale i forhold til behovene.
Det fortsatt er slik at en stor andel av strømforbrukerne er usikre på hvilken type strømavtale de har, men av de som vet det så er det spotprisavtalen som er mest utbredt. Det er dog strømkundene med en innkjøpsprisavtale som samlet sett er de mest tilfredse.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Topp skår for Gudbrandsdal Energi
EPSI Rating har via Norstat fått gjennomført nesten 2000 telefonintervjuer med strømkunder rundt om i Norge, og denne målingen presenterer tall for 10 av de største strømselskapene. Målingen viser at det nok en gang er kundene til Gudbrandsdal Energi som er mest fornøyde. En skår på 81 er særdeles sterkt, og vitner om at kundene er begeistret. LOS får også en meget god tilbakemelding og med en skår på 76 så har også de en meget høy kundetilfredshet.
Blant de andre leverandørene så er det noen mindre forskjeller. Hafslund Strøm, som kunne vise til en solid fremgang i fjor, faller noe tilbake i år og kommer dårligst ut i denne målingen.
Svekket lojalitet – men kundefordeler er populære
Til tross for at tilfredsheten stiger så viser målingen at kundenes lojalitet overfor strømleverandørene er svekket sammenlignet med i fjor. Hver tiende strømkunde sier at han/hun antakeligvis kommer til å bytte strømleverandør i løpet av det neste året, mens 2 av 10 svarer at de ville ha valgt en annen strømleverandør i dag dersom de skulle velge på nytt. Videre så forteller studien at så mange som 60% av strømkundene i løpet av det siste halvåret har blitt kontaktet av andre strømleverandører som vil selge dem en ny strømavtale. Dette i kombinasjon med at 4 ut av 5 kunder mener det er relativt enkelt å bytte strømleverandør, bør bety at en del kunder vil bytte leverandør det neste året.
I intervjuet så spørres det også om strømleverandørene tilbyr kundefordeler. Over halvparten av kundene svarte «ja». Ut av disse så svarte cirka en tredjedel at de benytter seg av disse fordelene. Det at strømselskapene tilbyr kundefordeler oppleves som positivt, og analysen viser at de strømkundene som benytter seg av disse fordelene uttrykker en svært høy lojalitet overfor sitt strømselskap.
Hvem er de mest tilfredse kundene?
Nær halvparten av alle privatkundene er å anse som meget godt fornøyde med sine strømleverandører, mens hver femte kunde svarer at han/hun er utilfreds med sitt strømselskap. De godt tilfredse kundene er gjerne de som har vært kunde i samme strømselskap i mer enn 5 år, de opplever å ha en god avtale i forhold til deres bruk, og har tilgang på kundefordeler hos sin strømleverandør. De utilfredse kundene er noe vanskeligere å definere, men det viser seg at mange av dem har vært kunde hos sitt strømselskap i relativt kort tid, og de opplever å ha gått inn på en feil strømavtale eller en avtale de egentlig ikke har ønsket seg. I en del tilfeller så har de tatt over en avtale som allerede var i boligen, eller de har blitt kunde p.g.a. masete inn-salg eller rabatt ordninger.
Om strømstudien 2017
Feltarbeidet er gjort av Norstat i perioden fra 9. oktober til 21. november. Totalt er det gjennomført over 1900 telefonintervjuer av privatkunder i alderen 18 – 79 år. I bedriftsegmentet er det gjennomført nesten 700 intervjuer med bedrifter med én ansatt eller flere. Spørreskjemaene inneholder ca 70 spørsmål, og flertallet av spørsmålene besvares på en skala fra 1-10 der 1 er dårligst og 10 er best. Gjennomsnittlig intervju-tid for studien var ca 13 minutter. Tilsvarende studie er gjennomført i Sverige, Finland, og Danmark.
Generelt sett så har bransjer og bedrifter med en kundetilfredshetsskår under 60 store vanskeligheter med å motivere kundene til å bli, mens resultater over 75 peker på en sterk relasjon mellom leverandør og kunde. Videre så kan man si at forskjeller på 2,5 indekspoeng eller mer er signifikante. EPSI bruker 95 % signifikansnivå som standard.
Om EPSI Rating
EPSI Rating er en leverandør av uavhengige kundetilfredshetsanalyser og er en ekstern revisor av kundemassen. EPSI samler inn, analyserer og formidler informasjon om kunders forventninger, opplevd kvalitet og verdivurdering av produkter og tjenester. Det norske selskapet er en del av EPSI Rating Group som gjennomfører kundetilfredshetsstudier i hele Norden og i flere andre europeiske land. I Sverige jobber vi under navnet Svenskt Kvalitetsindex – SKI.
Hvordan beregnes kundetilfredsheten?
EPSI studiene er erfaringsbaserte målinger der de faktiske kundene intervjues angående deres kundeopplevelse. EPSIs modellanalyse, som er utviklet ved Handelshøgskolen i Stockholm, ligger til grunn for målingen. Modellanalysen henter frem informasjon og innsikt i forhold til hvem som er tilfredse eller utilfredse, og hva som skal til for å opprettholde og styrke kundetilfredsheten.
Den helhetlige analysen av brukeropplevelsen presenteres i en bransjerapport og i tilhørende presentasjoner for bedrifter som ønsker det. I tillegg til kundetilfredshet og kundelojalitet så måler EPSI også fem andre områder (aspekter) som bidrar til å forklare hva som gjør kunder tilfredse og lojale. Hvert aspekt består av et antall underliggende spørsmål. Figuren nedenfor viser de aspekter som EPSI-modellen bygger på
Følg oss på Facebook
– Med nye regulatoriske endringer fra myndighetene kan en se for seg at vi som selskap vil stimulere til at man fordeler belastningen på nettet gjennom prising, sier digitaliseringsdirektør i BKK, Svein Kåre Grønås.
Endringer i kraftbransjen som følge av den teknologiske utviklingen var tema under Sysla Live i Bergen i høst.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Per Sanderud fra NVE og Svein Kåre Grønås fra BKK gjester.
På scenen diskuterte Grønås og NVE-direktør Per Sanderud blant annet hvilke muligheter som ligger i den automatiske strømmåleren (AMS) som alle norske husstander skal ha installert innen 1. januar 2019.
AMS gir nye muligheter
Måleren gjør det mulig å hente ut forbruksdata i en helt annen utstrekning enn i dag, hvor nettsselskapene i stor grad baserer seg på det forbruket kunden selv rapporterer en gang i måneden.
Svein Kåre Grønås fra BKK og Per Sanderud fra NVE under Sysla Live Foto: Adrian Søgnen
– Denne digitaliseringen gir ekstreme muligheter til hvert nettselskap, og en helt ny verden av oversikt blir tilgjengelig. Kanskje et av de viktigste fortrinnene er at selskapene kan sette helt andre priser på strømmen, for å redusere forbruket når det brukes mest strøm. Det er disse toppene som belaster nettet mest, og dermed også koster, sier Sanderud.
I debatten tok også Sanderud til orde for at det høye antallet kraftselskaper i Norge kan føre til lavere innovasjonsgrad.(LENKE INN HER.)
Bruker 4-5 ganger mer enn andre
– Nøyaktig hvordan dette blir er vanskelig å spå, for vi vet ikke hvor raskt forbrukerne vil gå over til løsninger hvor man blir mer selvforsynt av strøm, sier Grønås i BKK. Han legger til at hans selskap akkurat nå jobber mye med å forstå hva kundene ønsker fremover.
Ifølge Sanderud er belastningen av strømnettet en særlig utfordring i nettet, fordi nordmenn i utgangspunktet bruker såpass mye strøm sammenlignet med andre land.
– En husholdning i Norge bruker mye strøm og mer enn i andre land. En norsk husholdning bruker nesten 4-5 ganger mye strøm som en dansk eller belgisk husholdning, sier Sanderud.
– Mer rettferdig fordeling
De er begge enig om at hvis nettleie øker på de tidspunktene hvor det er mest kø i nettet vil den gjennomsnittlige nettleie øke mindre enn det den ellers ville gjort.
– Poenget er at om du velger å lade elbilen, skru opp gulvvarmen, bruke induksjonsplaten på kjøkkenet på fullt; altså mange strømkrevende enheter samtidig, så kommer du dårligere ut. Det er litt av hensikten med dette at systemet blir slik at de som belaster strømnettet mest, også skal betale mest, sier Sanderud.
I en pressemelding sendt ut av NVE noen dager etter Sysla Live, utdyper avdelingsdirektør i NVE, Ove Flataker, bakgrunnen for denne tankegangen.
– Vi ønsker at nettleien skal motivere deg til å redusere strømforbruket i perioder der belastningen på nettet er høy. Ny teknologi legger til rette for at du kan jevne ut strømforbruket ditt uten at det går ut over komfort eller brukervennlighet, sier avdelingsdirektør Ove Flataker i NVE i pressemeldingen.
Publikum under Sysla Live 5. oktober. Foto: Adrian Søgnen
– Vi har et av verdens beste kraftsystem i Norge, men vi ser stadig at det europeiske toget er i ferd med å ta oss igjen. Avstanden vi har hatt til resten av verden er i ferd med å minke, sier NVE-direktør Per Sanderud.
Sammen med digitaliseringsdirektør i BKK, Svein Kåre Grønås, gjestet han Sysla Live under vårt arrangement i Bergen tidligere i høst.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Per Sanderud fra NVE og Svein Kåre Grønås fra BKK gjester.
På spørsmål om det høye antallet kraftselskaper i Norge, nærmere 130 i tallet ifølge NVE, svarer direktøren at mange småselskaper kan føre til til lavere innovasjonsgrad.
– Vi tror det hadde blitt mer innovasjonskraft hvis det hadde blitt færre og større kraftselskaper, sier NVE-direktør Per Sanderud.
– Handler om arbeidsplasser
BKK har lenge jobbet for å få til strukturendringer i bransjen gjennom samarbeid med andre, sier digitaliseringsdirektør i BKK, Svein Kåre Grønås. Men at prosessene er utfordrende, legger han ikke skjul på.
– Det er noen faktorer som gjøre det krevende å få til. Det handler, i hvert fall til en viss grad, om politikk og arbeidsplasser. Vi mener imidlertid at digitalisering kan bidra til å opprettholde og også skape nye arbeidsplasser, sier han.
Sanderud mener det ikke ligger regulatoriske rammer i veien for at kraftselskapene kan slå seg sammen og bli større.
– Det er ingen hindringer i så måte. Det er opp til styrene i hvert enkelt kraftselskap å finne ut av dette. Vi prøver likevel å skru dette slik at vi bidrar til å legge til rette for konsolidering, blant annet ved å gi mindre økonomiske fordeler ved å være små, sier Sanderud.
BKK i gang
Grønås mener de store teknologiske fremskrittene som akkurat nå foregår innenfor kraftbransjen, gjør det viktigere enn noen gang å holde innovasjonstakten høy.
Svein Kåre Grønås, digitaliseringsdirektør i BKK. Foto: Adrian Søgnen
– Det er noen strømninger som fører til at de tradisjonelle kraftselskapene må endre seg i tiden som kommer. Vi jobber mye med å kartlegge kundenes behov i en ny energihverdag, men dette må helt klart løftes høyere på agendaen, sier Grønås.
– Ekstreme muligheter
Akkurat nå foregår det som omtales som den største oppgraderingen av strømnettet i Norge på over 100 år. Innen 1. januar 2019 skal alle norske husstander ha installert en automatisk strømmåler (AMS).
NVE-direktøren trekker frem mulighetene som dette gir som et eksempel på hvorfor innovasjonen må holdes oppe.
– Det ligger ekstreme muligheter for digitalisering ved riktig bruk av AMS. En av de største utfordringen vi ser er at de mindre selskapene vil ha mindre muligheter til å utnytte dette potensialet enn de store selskapene vil ha, sier Sanderud.
Grønås og Sanderud på scenen under Sysla Live, 5. oktober. Foto: Adrian Søgnen
Men la oss først ta en kikk på systemprisen i Norden, som landet på 31,59 €/MWh i september. Intet spektakulært tall: Dette er kun 7 prosent lavere enn gjennomsnittet de siste ti årene, og må sies å være helt «på normalen». Vi noterer oss likevel tidvis store prisvariasjoner mellom de tolv prisområdene som det nordiske kraftmarkedet er delt inn i, som i september hadde opp til 35 prosent forskjell mellom de billigste og dyreste områdene.
Nord-Norge har hatt de laveste områdeprisene gjennom september, mens Finland har måtte betale de høyeste.
Vannkraft på normalen, kjernekraft ute
De normale prisene er støttet av vannmagasiner som ligger akkurat der de pleier å ligge på denne tiden av året, og et vær som heller ikke har avveket noe særlig fra normale høsttilstander.
Det som derimot kan sies å være unormalt med september, er den lave kjernekraftproduksjonen Norden har hatt gjennom måneden. I Sverige har mange av reaktorene vært ute av drift for å gjøre de årlige revisjonene av anleggene. Ergo har nesten to tredjedeler av produksjonen vært ute av drift, og dét er mot normalt: Vanligvis pleier ikke en så stor del av kjernekraften å være ute samtidig i september.
Nye toppnoteringer i fremtidsmarkedet
Flere noteringer er godt unna normalen. Det ser vi på fremtidsprisene (terminprisene) i kraftmarkedet. Disse har nådd nye høyder denne måneden. Vi må helt tilbake til 2014 for å se en høyere pris på 2018-kontrakten.
Prisen for å sikre kraftprisen for 2018, har i september blitt omsatt helt opp i 29,65 €/MWh på kraftbørsen. Hvorfor kom denne rekorden akkurat nå?
Svarene ligger flere steder, ikke minst i kombinasjonen av dyrere kull og en økning i prisen på CO2-utslipp, som bidrar til at prisen på kullkraft ryker til værs. Høyere priser på kullkraft trekker dermed opp kraftprisen i Europa, som igjen trekker opp kraftprisene i Norden – den mekanismen kjenner vi godt fra før.
Lyse utsikter driver prisene opp
Løfter vi blikket til verdensøkonomien, ser vi at det ikke bare er energiprisene som er på en stigende trend om dagen. Oslo Børs har satt nye toppnoteringer, og det samme har aksjemarkedene i både USA og Japan. Råvareprisene på for eksempel olje og aluminium holder seg også sterke.
Selv om hvert av disse markedene har flere ulike faktorer som påvirker prisen, er det fristende å se de oppadgående kurvene i lys av de gode makrotallene vi har sett de siste månedene, ikke minst fra arbeidsmarkedet.
Verdensøkonomien har lenge vært i en hengemyr, og har slitt med å finne fotfeste for ny vekst, på tross av historiske stimuli-pakker fra verdens sentralbanker. Nå ser vi omsider at veksttallene er på vei opp, arbeidsledigheten synker og optimismen er virkelig på vei opp igjen. Denne optimismen må utvilsomt også være en del av forklaringen bak de økte energiprisene vi nå ser – både i Norden og i verden forøvrig.
