Bergensselskapets 40 ansatte fakturerte salg, av laks og ørret, for snaue 4,4 milliarder kroner i 2017. Det holdt til et driftsresultat på 41,1 millioner kroner – og en driftsmargin på magre 0,9 prosent, skriver iLaks.no.
Det har blitt radikalt tøffere konkurranse i eksportørleddet de siste årene – og det slår ut i inntjeningen.
Les også: Nærmer seg oppkjøp av Florø-anlegg
Selv om Seaborn så salget øke med vel 13 prosent, falt altså resultatet tilbake fra året før.
Største aksjonær i Seaborn er oppdretter Alex Vassbotten gjennom selskapet Bru Eigedom, med 24,95 prosent av aksjene. Deretter følger viseadministrerende direktør Frank Yris holdingselskap Yri Invest med 13,8 prosent, foran en lang rekke oppdrettselskaper, herunder blant annet Osland Havbruk, Nordlaks, Nordfjord Laks, Eidsfjord Sjøfarm, Marø Havbruk og Mortenlaks.
Seaborn-aksjonærene sikres et utbytte på 16,2 millioner kroner etter fjoråret. Det er identisk med utbyttet for regnskapsåret 2016.
iLaks har ikke lyktes å få en kommentar til Seaborn-resultatet søndag.
I fjor produserte de fisk for 198 millioner kroner i de fem oppdrettsanleggene i Solund ytterst i Sognefjorden. Overskuddet ble 74 millioner kroner.
Eierne får et utbytte på 25 millioner kroner.
Produksjonen var likevel noe lavere enn året før, og daglig leder Michael Niesar forklarer det med sykdomssituasjonen i et av anleggene.
– Her hadde vi PD (pancreas disease) og hjelleinfeksjon. Det gjorde at vi utsatte slaktingen i denne merden, sier Niesar.
Selskapet har oppnådd priser på mellom 45 kroner og 80 kroner kiloet for laksen som ble solgt i fjor.
Sulefisk AS
2017
2016
Driftsinntekter
198 021 000
221 589 000
Driftsresultat
72 572 000
95 614 000
Resultat før skatt
73 845 000
91 661 000
Termisk avlusning blir stadig mer brukt for å fjerne lakselus. I 2014 ble det foretatt tre termiske behandlinger, mens det i fjor ble foretatt 1.308 behandlinger. Metoden er i dag den vanligste formen for ikke-medikamentell behandling av laks og regnbueørret mot lakselus.
Ved termisk avlusning holdes fisken i vann på 28–34 grader i 30 sekunder, men i en ny fagartikkel i Norsk veterinærtidsskrift kommer det fram at laksen kan ta skade av denne behandlingen.
Les også: Slår fast at lakselus og rømt fisk er de største miljøproblemene
– Økt dødelighet forekommer etter slik behandling, sier Trygve T. Poppe, som er en av forfatterne av artikkelen, i en pressemelding.
Artikkelen dokumenterer at det forekommer alvorlige skader på fisken etter at den har vært utsatt for termisk avlusing. Sannsynligheten er også høy for at metoden er smertefull for fisken, ifølge forfatterne.
Les også: Alt du trenger å vite om lakselus
I en trading update offentliggjort mandag morgen, opplyser Marine Harvest å ha tjent om lag 155 millioner euro (1,5 milliarder kroner) i operasjonell EBIT i første kvartal 2018. Det er en nedgang fra 220 millioner euro i samme kvartal i 2017.
Slaktevolumet på 81.000 tonn i Q1 fordelte seg slik:
Norge 51.000 tonn
Skottland 8.500 tonn
Canada 6.500 tonn
Chile 12.500 tonn
Irland 1.500 tonn
Færøyene: 1.000 tonn
Totalt: 81.000 tonn
Marine Harvest opplyser samtidig om følgende inntjening per kilo (i euro) per produksjonsregion:
Norge 2,25
Skottland 1,85
Canada 1,10
Chile 1,35
Irland 4,35
Færøyene 1,20
Marine Harvests netto rentebærende gjeld var omlag 860 millioner euro ved utgangen av kvartalet.
Fullstendig rapport for første kvartal 2018 vil bli offentliggjort 9.mai.
Ifølge tall fra Norges sjømatråd og norsk eksportindustri skaper norske råstoffer cirka 21.000 arbeidsplasser i EU. Nær halvparten av disse kommer fra sjømat, skriver Klassekampen.
Bransjeorganisasjonen Sjømat Norge er fornøyd med utviklingen innen videreforedlingen innenlands, der det blant annet produseres lakseburgere og sushibiter, men administrerende direktør Geir Ove Ystmark ønsker seg mer.
– Hadde foredlingen av norsk laks som nå skjer i EU blitt gjort her hjemme, ville vi hatt minst 10.000 nye arbeidsplasser over hele landet, sier han og tilføyer at dette blant annet ville vært ingeniørjobber.
Importtollen er 2 prosent på ubehandlet fisk, og 20 prosent på røkt fisk. Sjømat Norge og Norges Fiskarlag mener regjeringen må være mer aktive overfor EU for å redusere eksportbarrierene.
– Regjeringen må til Brussel og spørre hvilken pris EU setter for en frihandelsavtale, sier Geir Ove Ystmark til avisen.
Han synes også at eksporten av bearbeidet sjømat bør økes til de land vi har frihandelsavtale med, blant dem Tyrkia, Canada og Sør-Korea.
Det sier daglig leder Jan Erik Kyrkjebø til Sysla.
På havbrukkonferansen Aqkva merket han mye interesse rundt modellen av merden de nå har testet ut.
– Det går godt nå. Det siste halvåret har interessen rundt denne teknologien økt. Næringen er opptatt av å kutte tiden i åpen sjø, sier
Teknologien Kyrkjebø snakker om er Ecomerdens levebrød – en teknologi hvor man setter smolt i lukkede merder og lar dem vokse til de har blitt et kilo store. Den konvensjonelle metoden er å sette smolten ut i åpen sjø ved 100 grams vekt, sier Kyrkjebø.
– Vi gir laksen en god start i livet ved å gå i lukket merd, med et stabilt miljø i første fase.
Jan Erik Kyrkjebø hos Ecomerden. Foto: Adrian Nyhammer OIsen
Reduserer dødelighet
Statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Roy Angelvik (Frp), sa på Aqkva-konferansen torsdag at oppdrettsnæringen har for høyt svinn. 56 millioner laks døde i oppdrettsmerdene i 2016, skriver Bergens Tidende.
På anlegget i Solund i Sogn har Ecomerden nå sammenlignet dødeligheten mot den konvensjonelle måten å arbeide på.
Resultatene er oppløftende: Gjennom hele fasen frem til slaktevekt, har de en dødelighet på under fem prosent, sier Kyrkjebø. Gjennomsnittlig er dødeligheten på laks i Norge opp mot 20 prosent før slakting.
Resultatet er at man kan produsere langt flere individer.
Nå går den vesle bedriften så godt at de skal bemanne opp. Under seg får Jan Erik Kyrkjebø en doblet stab.
– Vi skal styrke både på marked og på prosjekt, sier Kyrkjebø.
Stor konferanse
Kyrkjebø er ikke den eneste i Bergen sør som smiler torsdag.
Det er en næring preget av optimisme, som samlet seg på Clarion Edvard Grieg. Havbrukskonferansen Aqkva har blitt så stor at de i år måtte flytte konferansen fra Stord til Bergen.
Med nærheten til Flesland viste det seg at flere hadde mulighet til å komme, noe som gjorde at 565 tolk turen. Det er en smadring av den forrige rekorden på 350.
Are Nyland, professor ved institutt for biovitenskap ved Universitet i Bergen, inntok scenen på havbrukskonferanse Aqkva til en småklein introduksjon med sang fra konferansieren. Det var derimot et langt mer alvorlig foredrag enn de tidligere på den store mingledagen på Sandsli i Bergen.
ILA står for infeksiøs lakseanemi, og er en alvorlig, dødelig sykdom hos laks og ørret. I 2017 opplevde norsk lakseoppdrett ti utbrudd av viruset, spredt over hele kysten. Viruset er ikke farlig for mennesker, og handler om fiskehelse og ikke matsikkerhet.
Selv om utbruddene er små, frykter Nyland at viruset kan få storpolitiske konsekvenser.
Med faren for ILA-smittet fisk, kan det brukes som et påskudd fra Kina eller Russland for å stoppe en import fra Norge.
– Dette er et virus som kan brukes som argument for å innføre handelsblokader. Ikke fordi de er redd for viruset i seg selv, men fordi vil hindre import av norsk fisk, sier Nyland.
I 2014 stoppet Kina import av hel norsk laks, fordi kinesisk mattilsyn krevde ILA-garantier som Mattilsynet ikke kunne gi.
Les også: Slaktet 170.000 fisk etter mistanke om laksesykdom
Fakta
Infeksiøs lakseanemi (ILA)
Forårsakes av et virus som sannsynligvis er av samme familie som influensavirus.
Viruset fører til sykdom på laks men har ingen betydning for folkehelsen.
ILA regnes som en alvorlig smittsom sykdom i Norge.
ILA-utbrudd forekommer nesten bare hos atlantisk laks i sjøvannsoppdrett, og ble første gang påvist i Norge i 1984.
Antall ILA-utbrudd per år hadde en topp i 1990 med mer enn 80 utbrudd.
På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet innførte norske myndigheter en rekke tiltak for å bekjempe sykdommen.
Flyttet virus fra Norge til Chile
Da Norge eksporterte lakseegg til Chile mellom 1995 og 2008, ble det påvist virus på laksen i det søramerikanske kystlandet.
Prøver viste at viruset var identisk med dem i norske oppdrett. Nyland konkluderte med at norske stamfiskselskap hadde sendt smittede egg til Chile.
– Dette viruset er flyttet fra Norge til Chile. Med mindre du tror at Gud satte ut to identiske virus på to steder. Men forskning opererer ikke med Gud, sier Nyland.
Les også: Kina stopper import av hel norsk laks
– En kostnad næringen må ta
Nyland mener å ha påvist at viruset smitter nedover i generasjoner, der det tidligere var en utbredt holdning at smittet kun ble ført horisontalt. Funnet åpner for en løsning, mener Nyland, og sier at bransjen selv må ta tak.
– Dette er det muligheter til å få gjort noe med, ved å gå inn og screene viruset ut av stamfisken. Smittepotensialet av norsk fisk skal være minimalt, sier Nyland.
– Her har næringen mulighet til å gå inn og jobbe med stamfisken. Vi må sørge for at stamfisken er fri for smitte. Det er en kostnad næringen må ta.
På Aqkva-konferansen på Sandsli i Bergen torsdag, møttes en havbruksnæring som prøver å løse problemene med rømming og lakselus. Giganten Centre for Aquaculture Competence (CAC) snakket om sistnevnte.
Av en rekke eksperimenter er de nå i gang med undervannsfôring.
De plasserer fôrsprederen på syv meters dyp, med et rør som ender i åtte forskjellige utganger. herfra er det også belysning, som vil “lure” fisken til å holde seg så langt under overflaten.
Foto: CAC
Mest lus nær overflaten
Lusen liker seg nemlig ved overflaten av merdene.
– Vi gjør dette for å unngå at fisken er i øvre vannlag der det er mest lus, sier global produktsjef Sissel Susort i Skretting på Aqkva-konferansen på Sandsli i Bergen.
Mellom desember og april vil de bruke antikjønnsmodningslys, og et annet lys mellom mai og november.
Forskningsselskapet basert på Hjelmeland i Rogaland er eid av Marine Harvest, Skretting og AKVAGroup. De har Norges største forskningstillatelse, og har forsøk i fullskala.
Sissel Susort i Skretting. Foto: Adrian Nyhammer Olsen
Ikke blitt færre lusbehandlinger
Resultatet så langt er færre påslag på lus. Samtidig har de derimot ikke hatt færre behandlinger. Susort tror årsaken kan være lite representative prøver.
– Det er krevende å drive forsøk i felt, og det er vanskelig å måle. Det kan være smitte mellom merdene for eksempel, sier hun til Sysla.
Fakta
Forlenge
Lukke
Centre of Aquaculture Competence
Forskningsselskapet basert på Hjelmeland i Rogaland.
Eid av Marine Harvest, Skretting og AKVAGroup.
Har Norges største forskningstillatelse, og har forsøk i fullskala.
123 millioner i omsetning i 2016. 556.000 i resultat før skatt.
Kilde: Havforskningsinstituttet
I arbeidet med forsøket merket de at temperaturen kan være mer gunstig syv meter under enn ved overflaten.
– Veksten er bedre når det er kaldt ved overflaten og varmere under, sier Susort.
– Det er interessant, selv om det gjelder mer produksjonsoptimalisering enn lusforebygging.
Ragnar Nystøyl, avtroppende daglig leder i Kontali Analyse, sparket i gang NSL-arrangementet Sjømatdagene på Scandic Hell tirsdag formiddag. Nystøyl hadde, som vanlig, med seg glasskulen – vel forberedt for å spå for det kommende lakseåret.
Den viktigste konklusjonen var at analyseselskapet fra Kristiansund forventer en global tilbudsvekst for atlantisk laks på syv prosent fra 2017 til 2018.
Høy vekst
– Vi forventer 100.000 tonn, syv prosent opp, for Europas lakseproduksjon i år. Den samme relative vekst, syv prosent, venter vi for Americas også, men volumene er bare halvparten, sa Nystøyl til iLaks.no.
– Det er størrelser som vi må gå tilbake en del år for å finne maken til, la han til.
Så mange år er det imidlertid ikke. Syv prosent produksjonsvekst er den høyeste siden 2014. Da steg verdensproduksjonen med ti prosent.
– 2018 blir et annerledes år enn de foregående to, basert på inntjening.
Prissensitiv
Selv om fjoråret var preget av fallende laksepriser, var de samlet sett på nærmest samme nivå som 2016.
– Lakseprisen har aldri falt så mye i kroner gjennom året, den falt mer i prosent i 2011, men vi anslår et resultat før skatt nærmere 24 milliarder versus et estimat på 23 milliarder for 2016, sa Nystøyl.
Det høye prisnivået slo hardt inn på prissensitive deler av totalmarkedet. Laksekonsumet i sentrale markeder som EU, Russland, Kina og Japan falt alle volummessig tilbake i 2017.
– USA dro lasset – hele lasset – i fjor, påpekte Nystøyl.
Det tilsvarer en økning på 3 milliarder kroner, og en volumøkning på 7 prosent fra 2016.
– 2017 var nok et fantastisk år for norsk sjømateksport. Eksportverdien økte med 3 prosent, og vi ser en vekst i verdi og volum til oversjøiske markeder i Asia og USA. Samtidig var eksporten til EU uforandret fra 2016, sier Renate Larsen, administrerende direktør i Norges sjømatråd.
Norge har eksportert én million tonn fisk fra havbruk for 67,7 milliarder kroner i 2017. Det er en økning på 3,6 prosent fra 2016. Fra fiskeri har Norge eksportert 1,6 millioner tonn sjømat for 26,8 milliarder kroner, som er en økning på 2,4 prosent.
Laksen ga største verdier
Laks var langt vei den viktigste arten for norsk sjømateksport i 2017, og sto for 68 prosent av den totale eksportverdien. Det tilsvarer over 64 millioner kroner.
Økte priser på laks for forbrukere har hatt innvirkning på eksporten, og redusert etterspørselen etter laks i Europa.
– Siden Europa er det dominerende markedet for norsk laks, får en reduksjon i laksesalget stor innvirkning på eksportprisen. Dette har bidratt til lavere laksepriser i andre halvår, sier Larsen.
Også torsk og makrell var viktige for eksporten. Ørret bidro derimot til å trekke ned volumet, og eksport fra havbruk blir dermed uendret fra 2016.
Færre norske produsenter som satser på ørret, samt bortfall av det russiske markedet er noen av grunnene til nedgangen.
– For hvitfisk ser vi at økt verdi skyldes økt eksportvolum, men det er forskjell mellom artene. Norske eksportører fikk blant annet bedre betalt for de fleste produkter av torsk i 2017 sammenlignet med 2016, sier Larsen.
Viktige markeder
USA, Kina og Vietnam er de største vekstmarkedene i 2017. Norge har eksportert 539.000 tonn sjømat for 18,7 milliarder kroner til Asia i 2017, en økning på 8 prosent fra året før.
– Økt sjømatkonsum i Asia er drevet av økt kjøpekraft i en voksende middelklasse og forbedret distribusjon. Vi forventer at veksten vil fortsette å øke fremover og et eksempel er potensialet til Kina, sier Sjømatrådets fiskeriutsending i Kina, Sigmund Bjørgo.
Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) er fornøyd med resultatet.
– Sjømatnæringen er en av Norges viktigste eksportnæringer. Og årets eksportrekord befester næringens posisjon. Regjeringens ambisjon er at sjømatnæringen skal vokse og skape flere arbeidsplasser, sier han.
